Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemmekoselig lite hundepensjonat


Turnip

Recommended Posts

Skrevet

Det er mulig jeg skal bort 2 dager i påsken, og må da sette bort Mike et par dager.

Har sett litt rundt på nettet på hundepensjonater/kennel, men alt virker så stort og lite hjemmekoselig. Vil ikke sette han i en kennel hvor han må sitte i bur adskilt fra mennesker i store deler av dagen, da han har seperasjonsangst og jeg tvielr sterkt på at han vil like det.

Mike er jo en litt sart sjel, noe skeptisk på om han vil han takle det å være i pensjonat. Han er ikke så avhengi av meg lenger som han var og finner roen fortere med nye mennesker nå. Burde jeg heller se etter noen som kanskje kan passe han i 2 dager? Har pratet med oppdretteren min, men han kunne dessverre ikke...

Silje

Skrevet

Tja, med tanke på hvordan Mike er og de "problemene" han har hatt, ville det kanskje være best om en privatperson kunne passe han de 2 dagene? Det er kanskje bedre for han å få være i "sentrum", fremfor å ta sjansen på at hans tidligere problemer skal blusse opp igjen... Det sier seg jo selv at det er vanskeligere å gi hver enkelt hund nok oppmerksomhet på et pensjonat, og med en hund som sliter med seperasjonsangst er det neppe beste løsning.

Skrevet

Du har helt rett der!

Er bare ikke så lett å finne noen som kan passe han i 2 dager, da jeg ikke kjenner så mange "hundefolk"

Edit; Han har ikke noe problem å være alene hjemme hvis det er andre hunder han har selskap av, men han er avhengi av endel kontakt med mennesker og være i "sentrum" som du sa.

Skrevet

Du er vel litt seint ute for å få plass på de mest hjemmekoselige kanskje, siden de er små? Men jeg har hørt - ikke prøvd - dette Trofast Dyrepensjonat http://www.trofast-dyrepensjonat.no/

Ellers hadde jeg en bekjent med noen ganske sære hunder, som engang ble syk og måtte få pass. Tre havnet på kennel, en i et privat hjem hos folk den kjente. Sistnevnte slet mest, den måtte tilpasse seg nye omgivelser, nye rutiner, der de andre på kennelen bare "ble oppbevart" og ingen krevde noe som helst av dem.

Men hvis du føler at kennel blir for stort, så er det vel noen som tar hunder inn i eget hus også? Har hørt om et par slike, så kanskje noen har noen anbefalinger.

Skrevet

Har tittet litt på den linken, men det kvier meg å sette Mike i en sånn "bås". Er ganske sikker på at han ikke vil like det.

Han er ikke noen problem hund lenger, og han er utrolig fin og rolig om dagen. Så ville tro at han helt fint klarer å være borte 2 dager. Men kan høre litt rundt om det er mulighet for at han kan være med inn i eget hus. Men det beste hadde kanskje vært om jeg fikk en til å passe han...

Skrevet

Min erfaring er at de fleste hunder utmerket godt tåler en slik "bås"... med mindre de ikke er veldig ute å kjøre mentalt. Er det hyggelige folk, og de samme oppholdet gjennom og kanskje det neste, og hunden får med seg litt tepper hjemmefra, så har det gått veldig greit med alle mine hunder. Jeg vil faktisk heller ha dem på en rolig kennel enn hjemme hos noen som skal "dille og dalle" og trøste dem.

En venninne blir nesten "fornærmet" over at hundene mine ikke vil være særlig "kosete" når hun har prøvd å passe dem; de legger seg bare i gangen og venter på meg - og hun har nok prøvd å lokke og mase litt på dem, uten å skjønne at det er best å la dem være. På kennelen jeg bruker fast til mine, er innehaver derimot rolig og lar hundene selv komme, så koses det rolig og "frivillig" - så nå hopper de faktisk glade ut av bilen og går i forveien opp. Og de er nærtagende eierjunkies... for å si det sånn. Men jeg styrer unna de store, travle og ståkete stedene da.

Skrevet
Leter du etter privat persjon?

Det er sikkert noen søte personer her inne som kan passe ham?

Ja, jeg tror faktisk det ville vært det beste for han. Han er veldig grei å ha med å gjøre, så håper virkelig jeg finner noen :lol:

Skrevet

Nå har heldigvis problemet løst seg, er en veldig VELDIG snill sonis her inne som kunne passe han. Så hvis han faller i smak, noe han selfølgelig gjør :) Så passer hun han de 2 dagene! Takk snille sonis :P

Skrevet

Sånn til en annen gang. Fibi Stortrives på Trofast i sommer, men brukte noen dager på å finne seg til rette. Derfor vil gjerne Merete at hundene er litt mer enn en helg, sånn første gangen. (Ikke noe must selvflgelig, men det kan være lurt for hunden sin del.) Neste gang vi trengte kennelpass, var da vi hentet Scilos i januar. Da var Trofast stengt og hun fikk plass på Bærum Kennel. Større sted, men Fibi slo seg til ro meg èn gang. Det var ikke noe problem å generalisere erfaringen fra i sommer, tydeligvis. Det er uaktuellt for meg å sette bort hunne privat, men kennel - livet mestrer hun med glans! :) Det er faste rutiner og en passe blanding av turer i flokk og å hvile i fred. Så en hund med ganske spesielle behov, sånn til hverdags, kan ha det helt fint på dyrepensjonat. De ligger jo gjerne avsides til, så joggere, unger, syklister eller skumle, gamle damer med rullatorer eksisterer gjerne ikke der! :P

Skrevet

Ok, grunnen til at jeg vil unngå pensjonater og kennel er kanskje fordi jeg har hørt så mange skrekkhistorier med kennel opphold. Mike har vært passet av privatpersoner flere ganger før, og det har gått utrolig bra. Og han er fornøyd og gla når jeg henter han og han har oppført seg eksemplarisk!

Jeg tror Mike vil få det veldig bra hos den sonisen som evt skal passe han :closedeyes: Jeg føler meg kanskje litt tryggere når en privatperson passer han, enn en kennel. Så jeg tror dette vil gå veldig bra!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
    • Beklager først innlegg, trolig en hang up. Ja vet det er avtalebrudd, men oppdrettere har mye makt. Har selv vært ute for det selv. Og kjøpte valp derfra. Prisen sto der, og jeg bare nevnte at det var en høyere pris en retrieverklubben hadde. Fikk da beskjed om at ho hadde masse på venteliste så jeg fikk betale eller miste valpen... 
    • Har ikke vært borti det selv personlig, men har hørt om andre som har det; og som da har betalt 'ekstra'. Dette har vært blandingsrase i tillegg.   Men som Simira skriver, avtalebrudd ja.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...