Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemmekoselig lite hundepensjonat


Turnip

Recommended Posts

Skrevet

Det er mulig jeg skal bort 2 dager i påsken, og må da sette bort Mike et par dager.

Har sett litt rundt på nettet på hundepensjonater/kennel, men alt virker så stort og lite hjemmekoselig. Vil ikke sette han i en kennel hvor han må sitte i bur adskilt fra mennesker i store deler av dagen, da han har seperasjonsangst og jeg tvielr sterkt på at han vil like det.

Mike er jo en litt sart sjel, noe skeptisk på om han vil han takle det å være i pensjonat. Han er ikke så avhengi av meg lenger som han var og finner roen fortere med nye mennesker nå. Burde jeg heller se etter noen som kanskje kan passe han i 2 dager? Har pratet med oppdretteren min, men han kunne dessverre ikke...

Silje

Skrevet

Tja, med tanke på hvordan Mike er og de "problemene" han har hatt, ville det kanskje være best om en privatperson kunne passe han de 2 dagene? Det er kanskje bedre for han å få være i "sentrum", fremfor å ta sjansen på at hans tidligere problemer skal blusse opp igjen... Det sier seg jo selv at det er vanskeligere å gi hver enkelt hund nok oppmerksomhet på et pensjonat, og med en hund som sliter med seperasjonsangst er det neppe beste løsning.

Skrevet

Du har helt rett der!

Er bare ikke så lett å finne noen som kan passe han i 2 dager, da jeg ikke kjenner så mange "hundefolk"

Edit; Han har ikke noe problem å være alene hjemme hvis det er andre hunder han har selskap av, men han er avhengi av endel kontakt med mennesker og være i "sentrum" som du sa.

Skrevet

Du er vel litt seint ute for å få plass på de mest hjemmekoselige kanskje, siden de er små? Men jeg har hørt - ikke prøvd - dette Trofast Dyrepensjonat http://www.trofast-dyrepensjonat.no/

Ellers hadde jeg en bekjent med noen ganske sære hunder, som engang ble syk og måtte få pass. Tre havnet på kennel, en i et privat hjem hos folk den kjente. Sistnevnte slet mest, den måtte tilpasse seg nye omgivelser, nye rutiner, der de andre på kennelen bare "ble oppbevart" og ingen krevde noe som helst av dem.

Men hvis du føler at kennel blir for stort, så er det vel noen som tar hunder inn i eget hus også? Har hørt om et par slike, så kanskje noen har noen anbefalinger.

Skrevet

Har tittet litt på den linken, men det kvier meg å sette Mike i en sånn "bås". Er ganske sikker på at han ikke vil like det.

Han er ikke noen problem hund lenger, og han er utrolig fin og rolig om dagen. Så ville tro at han helt fint klarer å være borte 2 dager. Men kan høre litt rundt om det er mulighet for at han kan være med inn i eget hus. Men det beste hadde kanskje vært om jeg fikk en til å passe han...

Skrevet

Min erfaring er at de fleste hunder utmerket godt tåler en slik "bås"... med mindre de ikke er veldig ute å kjøre mentalt. Er det hyggelige folk, og de samme oppholdet gjennom og kanskje det neste, og hunden får med seg litt tepper hjemmefra, så har det gått veldig greit med alle mine hunder. Jeg vil faktisk heller ha dem på en rolig kennel enn hjemme hos noen som skal "dille og dalle" og trøste dem.

En venninne blir nesten "fornærmet" over at hundene mine ikke vil være særlig "kosete" når hun har prøvd å passe dem; de legger seg bare i gangen og venter på meg - og hun har nok prøvd å lokke og mase litt på dem, uten å skjønne at det er best å la dem være. På kennelen jeg bruker fast til mine, er innehaver derimot rolig og lar hundene selv komme, så koses det rolig og "frivillig" - så nå hopper de faktisk glade ut av bilen og går i forveien opp. Og de er nærtagende eierjunkies... for å si det sånn. Men jeg styrer unna de store, travle og ståkete stedene da.

Skrevet
Leter du etter privat persjon?

Det er sikkert noen søte personer her inne som kan passe ham?

Ja, jeg tror faktisk det ville vært det beste for han. Han er veldig grei å ha med å gjøre, så håper virkelig jeg finner noen :lol:

Skrevet

Nå har heldigvis problemet løst seg, er en veldig VELDIG snill sonis her inne som kunne passe han. Så hvis han faller i smak, noe han selfølgelig gjør :) Så passer hun han de 2 dagene! Takk snille sonis :P

Skrevet

Sånn til en annen gang. Fibi Stortrives på Trofast i sommer, men brukte noen dager på å finne seg til rette. Derfor vil gjerne Merete at hundene er litt mer enn en helg, sånn første gangen. (Ikke noe must selvflgelig, men det kan være lurt for hunden sin del.) Neste gang vi trengte kennelpass, var da vi hentet Scilos i januar. Da var Trofast stengt og hun fikk plass på Bærum Kennel. Større sted, men Fibi slo seg til ro meg èn gang. Det var ikke noe problem å generalisere erfaringen fra i sommer, tydeligvis. Det er uaktuellt for meg å sette bort hunne privat, men kennel - livet mestrer hun med glans! :) Det er faste rutiner og en passe blanding av turer i flokk og å hvile i fred. Så en hund med ganske spesielle behov, sånn til hverdags, kan ha det helt fint på dyrepensjonat. De ligger jo gjerne avsides til, så joggere, unger, syklister eller skumle, gamle damer med rullatorer eksisterer gjerne ikke der! :P

Skrevet

Ok, grunnen til at jeg vil unngå pensjonater og kennel er kanskje fordi jeg har hørt så mange skrekkhistorier med kennel opphold. Mike har vært passet av privatpersoner flere ganger før, og det har gått utrolig bra. Og han er fornøyd og gla når jeg henter han og han har oppført seg eksemplarisk!

Jeg tror Mike vil få det veldig bra hos den sonisen som evt skal passe han :closedeyes: Jeg føler meg kanskje litt tryggere når en privatperson passer han, enn en kennel. Så jeg tror dette vil gå veldig bra!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...