Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemmekoselig lite hundepensjonat


Turnip

Recommended Posts

Det er mulig jeg skal bort 2 dager i påsken, og må da sette bort Mike et par dager.

Har sett litt rundt på nettet på hundepensjonater/kennel, men alt virker så stort og lite hjemmekoselig. Vil ikke sette han i en kennel hvor han må sitte i bur adskilt fra mennesker i store deler av dagen, da han har seperasjonsangst og jeg tvielr sterkt på at han vil like det.

Mike er jo en litt sart sjel, noe skeptisk på om han vil han takle det å være i pensjonat. Han er ikke så avhengi av meg lenger som han var og finner roen fortere med nye mennesker nå. Burde jeg heller se etter noen som kanskje kan passe han i 2 dager? Har pratet med oppdretteren min, men han kunne dessverre ikke...

Silje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, med tanke på hvordan Mike er og de "problemene" han har hatt, ville det kanskje være best om en privatperson kunne passe han de 2 dagene? Det er kanskje bedre for han å få være i "sentrum", fremfor å ta sjansen på at hans tidligere problemer skal blusse opp igjen... Det sier seg jo selv at det er vanskeligere å gi hver enkelt hund nok oppmerksomhet på et pensjonat, og med en hund som sliter med seperasjonsangst er det neppe beste løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har helt rett der!

Er bare ikke så lett å finne noen som kan passe han i 2 dager, da jeg ikke kjenner så mange "hundefolk"

Edit; Han har ikke noe problem å være alene hjemme hvis det er andre hunder han har selskap av, men han er avhengi av endel kontakt med mennesker og være i "sentrum" som du sa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er vel litt seint ute for å få plass på de mest hjemmekoselige kanskje, siden de er små? Men jeg har hørt - ikke prøvd - dette Trofast Dyrepensjonat http://www.trofast-dyrepensjonat.no/

Ellers hadde jeg en bekjent med noen ganske sære hunder, som engang ble syk og måtte få pass. Tre havnet på kennel, en i et privat hjem hos folk den kjente. Sistnevnte slet mest, den måtte tilpasse seg nye omgivelser, nye rutiner, der de andre på kennelen bare "ble oppbevart" og ingen krevde noe som helst av dem.

Men hvis du føler at kennel blir for stort, så er det vel noen som tar hunder inn i eget hus også? Har hørt om et par slike, så kanskje noen har noen anbefalinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tittet litt på den linken, men det kvier meg å sette Mike i en sånn "bås". Er ganske sikker på at han ikke vil like det.

Han er ikke noen problem hund lenger, og han er utrolig fin og rolig om dagen. Så ville tro at han helt fint klarer å være borte 2 dager. Men kan høre litt rundt om det er mulighet for at han kan være med inn i eget hus. Men det beste hadde kanskje vært om jeg fikk en til å passe han...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at de fleste hunder utmerket godt tåler en slik "bås"... med mindre de ikke er veldig ute å kjøre mentalt. Er det hyggelige folk, og de samme oppholdet gjennom og kanskje det neste, og hunden får med seg litt tepper hjemmefra, så har det gått veldig greit med alle mine hunder. Jeg vil faktisk heller ha dem på en rolig kennel enn hjemme hos noen som skal "dille og dalle" og trøste dem.

En venninne blir nesten "fornærmet" over at hundene mine ikke vil være særlig "kosete" når hun har prøvd å passe dem; de legger seg bare i gangen og venter på meg - og hun har nok prøvd å lokke og mase litt på dem, uten å skjønne at det er best å la dem være. På kennelen jeg bruker fast til mine, er innehaver derimot rolig og lar hundene selv komme, så koses det rolig og "frivillig" - så nå hopper de faktisk glade ut av bilen og går i forveien opp. Og de er nærtagende eierjunkies... for å si det sånn. Men jeg styrer unna de store, travle og ståkete stedene da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn til en annen gang. Fibi Stortrives på Trofast i sommer, men brukte noen dager på å finne seg til rette. Derfor vil gjerne Merete at hundene er litt mer enn en helg, sånn første gangen. (Ikke noe must selvflgelig, men det kan være lurt for hunden sin del.) Neste gang vi trengte kennelpass, var da vi hentet Scilos i januar. Da var Trofast stengt og hun fikk plass på Bærum Kennel. Større sted, men Fibi slo seg til ro meg èn gang. Det var ikke noe problem å generalisere erfaringen fra i sommer, tydeligvis. Det er uaktuellt for meg å sette bort hunne privat, men kennel - livet mestrer hun med glans! :) Det er faste rutiner og en passe blanding av turer i flokk og å hvile i fred. Så en hund med ganske spesielle behov, sånn til hverdags, kan ha det helt fint på dyrepensjonat. De ligger jo gjerne avsides til, så joggere, unger, syklister eller skumle, gamle damer med rullatorer eksisterer gjerne ikke der! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, grunnen til at jeg vil unngå pensjonater og kennel er kanskje fordi jeg har hørt så mange skrekkhistorier med kennel opphold. Mike har vært passet av privatpersoner flere ganger før, og det har gått utrolig bra. Og han er fornøyd og gla når jeg henter han og han har oppført seg eksemplarisk!

Jeg tror Mike vil få det veldig bra hos den sonisen som evt skal passe han :closedeyes: Jeg føler meg kanskje litt tryggere når en privatperson passer han, enn en kennel. Så jeg tror dette vil gå veldig bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...