Gå til innhold
Hundesonen.no

turid rugaas


lise og bajas

Recommended Posts

Jeg har ikke møtt selve Rugaas, men vi gikk på valpekurs med ei dame som hadde tatt instruktørutdannelsen hennes og som trente sånn. Jeg er veldig negativ til så å si hele opplegget, og det gav oss absolutt ingenting. Vi lærte ingenting, spesielt ikke hunden. Jeg har ikke tro på metoden, og de dempende signalene har jeg heller ikke tro på, eller erfaring med, at er bra for oss mennesker å vise hunden i hytt og pine. Hadde jeg skullet gi et terningkast for treningsmetoden og store deler av filosofien, hadde det blitt 1.

Så nei, jeg har ikke trent hunden min sånn siden valpestadiet av, selv om vi begynte litt i den gata, men som sagt fungerte det ikke i det hele tatt. Hunden lærte seg heller unoter, fordi man alltid skal avlede med en smattelyd idet hunden skal til å gjøre noe forbudt, få den til å følge deg og gi alternativ kommando. Dette er totalt umulig å kombinere med klikkertrening, som jo er mye mer effektivt og ikke så "kosemoseoverdose"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P

Jeg har ikke møtt selve Rugaas, men vi gikk på valpekurs med ei dame som hadde tatt instruktørutdannelsen hennes og som trente sånn. Jeg er veldig negativ til så å si hele opplegget, og det gav oss absolutt ingenting. Vi lærte ingenting, spesielt ikke hunden. Jeg har ikke tro på metoden, og de dempende signalene har jeg heller ikke tro på, eller erfaring med, at er bra for oss mennesker å vise hunden i hytt og pine. Hadde jeg skullet gi et terningkast for treningsmetoden og store deler av filosofien, hadde det blitt 1.

Så nei, jeg har ikke trent hunden min sånn siden valpestadiet av, selv om vi begynte litt i den gata, men som sagt fungerte det ikke i det hele tatt. Hunden lærte seg heller unoter, fordi man alltid skal avlede med en smattelyd idet hunden skal til å gjøre noe forbudt, få den til å følge deg og gi alternativ kommando. Dette er totalt umulig å kombinere med klikkertrening, som jo er mye mer effektivt og ikke så "kosemoseoverdose"..

;) skjønner hva du mener ja.

vært morro å hørt om noen har oppnådd gode mål med denne metoden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P

;) skjønner hva du mener ja.

vært morro å hørt om noen har oppnådd gode mål med denne metoden.

Du kan jo høre med Anne Lill Kvam. Hun driver Troll Hundeskole og hun står ihvertfall på lista over anbefalte trenere fra TR.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vært på kurs med Turid Rugaas eller en som er tilhenger av henne? Det kan kanskje være en viss forskjell?

Nå har vel ikke TR sin egen metode, sånn a-la klikker, men det er vel det å lese hunden hun er mest opptatt av?

Hadde jeg fått sjansen, så tror jeg at jeg hadde gått kurs hos damen selv. For jeg tror hun kan mye om hund. Om hun ikke akkurat trener frem lydighetschampioner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke tro på metoden, og de dempende signalene har jeg heller ikke tro på,

Fokuset på dempende signaler og hundens språk er i mine øyne det Rugaas absolutt bidrar med. Men jeg kunne tenke meg å høre hvordan du tolker de handlingene Rugaas kaller "dempende signaler".

Så nei, jeg har ikke trent hunden min sånn siden valpestadiet av, selv om vi begynte litt i den gata, men som sagt fungerte det ikke i det hele tatt. Hunden lærte seg heller unoter, fordi man alltid skal avlede med en smattelyd idet hunden skal til å gjøre noe forbudt, få den til å følge deg og gi alternativ kommando. Dette er totalt umulig å kombinere med klikkertrening, som jo er mye mer effektivt og ikke så "kosemoseoverdose"..

De fleste såkalte "klikkertrenere" jeg har møtt bruker da masse avledning. Hva gjør du når hunden gjør noe forbudt, om du ikke avleder?

Jeg brukte forøvrig avledning veldig mye selv i opplæringa. Om jeg godkjennes som en som trener etter "Rugaas-metoden" vet jeg ikke, men hunden min ville vært en het kandidat til lydighetschampionat om jeg hadde konkurrert med den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vært på kurs med Turid Rugaas eller en som er tilhenger av henne? Det kan kanskje være en viss forskjell?

Nå har vel ikke TR sin egen metode, sånn a-la klikker, men det er vel det å lese hunden hun er mest opptatt av?

Hadde jeg fått sjansen, så tror jeg at jeg hadde gått kurs hos damen selv. For jeg tror hun kan mye om hund. Om hun ikke akkurat trener frem lydighetschampioner.

vært på kurs hos en tilhenger av henne...

skulle gjerne vært på kurs hos henne jeg også.

er nysgjerrig på deres mening om metoden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Turid Rugaas har selv uttalt at hun ikke kan noe som helst om lydighet, men at hun er flink til å lære hunder å være bedre hunder (sånn omtrentlig). Det er jo kurant - det er jo akkurat det samme som at gode lydighetsinstruktører ikke behøver å ha særlig peiling på hvordan jobbe med atferd.

Men at hun skal ha en egen "metode"? En svært stor del av hennes egen praksis går jo på å jobbe med såkalte problemhunder, altså å jobbe med ulik problematisk atferd - avvenning og ikke nyinnlæring....

Hun tok tak i dette med "dempende signaler" i sin tid på en måte som folkeliggjorde dette, og fikk flere "vanlige hundeeiere" til å bli oppmerksom på hunders språk - selv om en hærskare lesere til å tro at bare DE viser nok dempende signaler, så vil det fikse enhver hund....? :P

Men hun er LANGT fra den første til å ta tak i emnet, for å si det sånn. Hun har tidligere blitt kritisert på klikkerfora i USA for ikke å oppgi kilder eller annet materiale som skal ligge til grunns og underbygge ymse påstander - dermed blir det, mer formelt, bare "synsing".

Rugaas har vært en god geriljakriger for sitt synspunkt, på en måte som har nådd ut - ja. Men det at hun samtidig er FULLSTENDIG - og da mener jeg fullstendig, slik jeg har fått beskjed om av henne sjøl - imot enhver form for konkurranse, brukstrening, og (enda verre) mentaltesting av ENHVER hund (det vil skade deres sarte sjeler)... dét er kritikkverdig og beklagelig.

Hun later til å være overfokusert på stress, og ser stress inn i enhver situasjon. Jeg har selv vært der på konsultasjon, og blitt frarådet å gå på sporkurs og bare unngå det meste. Den som derimot fikk satt fingeren på hvordan jeg burde opptre i forhold til denne hunden, er så langt fra Rugaas-leiren som man kan komme - fordi vedkommende kan sine brukshunder og hva de har i seg.

Jeg tror neppe det synet deles av alle hennes elever? Nevnte Kvam er jo dyktig og resultatorientert i tillegg til å trene positivt, og arrangerer jo forøvrig noe så vederstyggelig som kurs ;):P

Jeg er grinete nå!! Det skal jeg gladelig innrømme. Og det skyldes Rugaas' utrolig sterke utsagn i siste Hundesport om at norske hunder er "overstimulert" og trenger "MER ro". Det er så langt ute på tur at jeg nesten blir stum - men bare nesten. Dermed har hun for mitt vedkommende forlengst utspilt sin rolle.

Anders Hallgren laget jo i sin tid en undersøkelse som viste at det stikk MOTSATTE var tilfelle (samt at understimulering økte sjansene for problematferd), og det er en hundefaglig kapasitet som har vel så mye å vise til. Jeg tror neppe det er blitt så mye bedre på årene som har gått? Det er jo forøvrig ganske alment oppfattet at hunder med ymse atferdsproblemer blir lettere å nå inn til med ANNEN trening når de også får mer fysisk aktivitet - Victoria Stillwell bruker det i "SOS Hundehjelpen", Jean Donaldson er inne på dette i sin bok "Fight", Anders Hallgren som sagt etc.

Og hva gjør man med vanskelige ungdommer og narkomane? Man setter dem ikke akkurat på stua med beskjed om å roe seg ned og slappe av, det er ut i naturen, opp i fjellveggen etc.... og SÅ kan man begynne å ta fatt i ting.

Klikkertrening i ordets rette forstand er noe helt annet, og der kan du gå inn på ymse blogger, lærerik er for eksempel Morten Egtvedts egen - og se hvordan det funker. Der er jo Huldra inne på noe også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på et ukeskurs med henne for ca hundre år siden, før hun ble kjempe populær. Hehe fant en bitteliten annonse i aftenposten, sånn havnet jeg på det kurset :P

Ihvertfall, hadde da et stk super stressa Schäfer som mente at å legge seg ned var for pyser, det var mye bedre å bare vandre rundt hele tiden.. Stakkars.. Etter kurset hos Turid klarte hun å slappe av mer, hun ble roligere og vi skjønte mer av hverandre.

Når jeg kom tilbake til klubben etter kurset mente mange at jeg dillet med henne, men det hører vel kanskje med til historien at det eneste som gjalt for dem har hardbarka Nordenstam...? ;)

Jeg er ihvertfall veldig glad for at jeg har tatt kurs hos henne og ville ikke vært det foruten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er det ikke normalt for alle hunde eiere å lese hunden sin?

lese reaksjoner og handle på grunnlag av dette?

jeg tror faktisk ikke at min hund blir en rolig og vell dressert hund om jeg ikke kan si hverken "nei " eller bare overse dårlig adferd.

tror han trenger gode grenser.

men å lese hundens kroppspråk er jo en normal ting for meg hvertfall.

men om en har en hund som må avlæres eller har adferdsproblemer kan det jo være noe i det selvfølgelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er interessant, er jo at Turid Rugaas er veldig opptatt av stress - som hun ser hos problemhunder. Som en barnepsykiater som skrev bok poengterte om sine observasjoner: Til ham kom bare problembarna, så han medgav å ha et muligens nokså skjevt syn på saker og ting!

Men samtidig er Rugaas for ekstrem ro for valper - samtidig som det vel er vitenskapelig bevist at ungdyr trenger å utsettes for et visst stress for å lære stressmestring til senere bruk - dessuten er hun også svært imot enhver form for mentaltesting, som kan luke ut dyr som sliter med å avreagere og roe seg...

Hmm.... :rolleyes:

Til LiseogBajas, gode grenser kan læres inn på flere måter - og det finnes solide variasjoner over temaet et sted andre steder i klikkerleiren, der alt ikke handler om å unngå og dempe, men også om å konkurrere og prestere - enten det er til hverdags eller konkurranse.

Grensesetting kan skje positivt, men det krever et visst overblikk. Les mer på Mortens blog http://hundetrening.blogspot.com/, der det vel også er linket til mange andre interessante blogger og bøker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er interessant, er jo at Turid Rugaas er veldig opptatt av stress - som hun ser hos problemhunder. Som en barnepsykiater som skrev bok poengterte om sine observasjoner: Til ham kom bare problembarna, så han medgav å ha et muligens nokså skjevt syn på saker og ting!

Men samtidig er Rugaas for ekstrem ro for valper - samtidig som det vel er vitenskapelig bevist at ungdyr trenger å utsettes for et visst stress for å lære stressmestring til senere bruk - dessuten er hun også svært imot enhver form for mentaltesting, som kan luke ut dyr som sliter med å avreagere og roe seg...

Hmm.... :rolleyes:

Til LiseogBajas, gode grenser kan læres inn på flere måter - og det finnes solide variasjoner over temaet et sted andre steder i klikkerleiren, der alt ikke handler om å unngå og dempe, men også om å konkurrere og prestere - enten det er til hverdags eller konkurranse.

Grensesetting kan skje positivt, men det krever et visst overblikk. Les mer på Mortens blog http://hundetrening.blogspot.com/, der det vel også er linket til mange andre interessante blogger og bøker.

thank you akela :P

så langt er min valp meget behagelig og uten alt for mange uvaner og unoter. han er en trygg og sosial valp med gode manerer. jeg har ikke brukt rugaasmetoden noe spesielt men hatt den i bakhodet når belønning gies i forskjellige situasjoner.

kommer nok til å fortsette hos en annen trener etter endt kurs. :rolleyes:

men sliter litt med alenetreningen da...men men

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fokuset på dempende signaler og hundens språk er i mine øyne det Rugaas absolutt bidrar med. Men jeg kunne tenke meg å høre hvordan du tolker de handlingene Rugaas kaller "dempende signaler".

Jeg har som sagt vært på kurs hos ei som har instruktørutdannelsen sin fra TR, og slik vi trente der, er også beskrevet i boken av TR ang hvordan hunden kan lære seg å gå pent i bånd. Det meste av avlæringen, men også noe innlæring (bla gå pent i bånd, innkalling, ikke stjele mat, inkl flere forbud av ting, osv) fungerer sånn: hunden er på vei til å gjøre noe "galt" (dra i båndet, løpe for langt vekk, stjele mat fra bordet), da lager man en smattelyd som hunden skal reagere på. Når hunden snur seg og ser på deg, flytter du deg raskt fra hunden sånn at den får lyst til å følge etter. Når hunden har tatt deg igjen etter noen meter, sier du sitt og belønner med pølse. Man trenger ikke si sitt hver gang, noen ganger holder det at hunden fx går pent i bånd, eller bare kommer nær deg, litt avhengig av hva du trener på. Grunnen til at dette ikke er forenelig med klikkertrening, er fordi hunden raskt vil oppfatte smattet som et klikk, noe som fører til at det man prøver å få hunden til å slutte å gjøre (stjele mat, løpe langt vekk, dra i båndet), blir en baklengskjede. Hunden vil derfor aktivt oppsøke situasjoner hvor eier pleier å smatte, for deretter å komme til eier og få godis. Hunder er ikke så dumme som vi tror.. Hunden min, som liten valp, brukte aktivt det å snurre rundt etter egen hale som et middel for å få meg til å smatte, og be henne sitte. Tanken er at hunden skal ha glemt at den spant rundt, og heller huske at den fikk godis for å sitte. Men min lille valp sluttet raskt å spinne da jeg bare overså atferden. Ble det for ille tok jeg heller henne opp i fanget og tvangsroet henne; holdt henne rolig, men bestemt og vennlig fast. Da hadde vi trent med denne flotte avledningstreningen i flere uker, og etter noen dager med overseing/tvangsroing, var det slutt på tullet. Som jo også var et stress-symptom! Som akela nevner; jeg blir kvalm av å lese om hunder som skal holdes mer i ro (siste Hundesport)!

De fleste såkalte "klikkertrenere" jeg har møtt bruker da masse avledning. Hva gjør du når hunden gjør noe forbudt, om du ikke avleder?

Jeg brukte forøvrig avledning veldig mye selv i opplæringa. Om jeg godkjennes som en som trener etter "Rugaas-metoden" vet jeg ikke, men hunden min ville vært en het kandidat til lydighetschampionat om jeg hadde konkurrert med den.

Jeg bruker slett ikke avledning i form av smatting, nei. Og det er spesielt denne smattingen jeg reagerer på. Det blir et voldsomt fokus på negativ atferd; atferd vi ikke vil ha. I motsetning til klikker, hvor man fokuserer på å fange den positive atferden vi vil se mer av.

Jeg reagerer som sagt veldig på dette "stress-fokuset". TR har noen poenger, men evner ikke å få de frem på fornuftig vis. Hun hadde fint kunnet sagt at folk burde stimulere hundene sine mer mentalt, og helt utelatt dette med at de kunne droppet dden fysiske mosjonen. Syns det er ekstra kjipt, siden hun sitter der med en schäfer, som jo er en veldig aktiv rase som trenger "sitt", BÅDE av mental og fysisk aktivisering.

Jeg hadde også privattimer med denne damen som vi var på kurs hos, og det var som sagt veldig fokus på stress. Valper skulle ikke ut og gå tur, de skulle være i ro mest mulig. Da hun kom hjem til oss, fikk jeg beskjed om å plassere valpen i bur, siden hun var så "vill", dvs hoppet opp på henne og ville hilse og lekebite. Den eldste hunden var også veldig stresset, og ble satt på beroligende urteblanding.

Og ang hundespråk: jeg mener at jo, TR har gitt hundenorge (verden) en fin leksjon i hvordan hunder kommuniserer MED HVERANDRE. Jeg tror derimot ikke at hunder har godt av at vi mennesker går rundt og demper de i hytt og gevær. Jeg tror det fører til usikre hunder, men det er bare min påstand, helt uvitenskapelig selvsagt. Det kan være nyttig å vite at hunder kommuniserer sånn med oss også, sånn at vi kjenner igjen en litt (!) dempende hund når vi ser en. De små tegnene (unnvikende blikk, forsiktig logring, gjesping...) er ting som mange ikke ser, og som kan være nyttige å vite om. Da kommer det ikke som et sjokk den dagen hunden plutselig gjør noe mer enn bare å vike med blikket. Vi kan gå inn og allerede da moderere vår atferd slik at hunden ikke opplever situasjonen så truende. Hvis vi ser det nødvendig, og hvis vi ser at dette er noe hunden slett ikke takler, eller mest sannsynlig ikke kommer til å takle senere.. Ta utstilling; min hund kan finne på å dempe dommeren på utstilling. I stedet for å be dommeren sette seg ned og gjespe og blunke og se bort, kan jeg trene hunden min til å takle det bedre.. DET er en vesentlig forskjell fra hvordan TR praktiserer det. Da handler det ikke om at hunden må tilpasse seg, men hele verden må tilpasse seg. Og går ikke det, så må vi unngå verden.. (noe som selvsagt er umulig). Hadde egentlig tenkt å skrive om denne "filosofien" i bloggen min, men nå får jeg visst utløp for mye her! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...