Gå til innhold
Hundesonen.no

turid rugaas


lise og bajas

Recommended Posts

Jeg har ikke møtt selve Rugaas, men vi gikk på valpekurs med ei dame som hadde tatt instruktørutdannelsen hennes og som trente sånn. Jeg er veldig negativ til så å si hele opplegget, og det gav oss absolutt ingenting. Vi lærte ingenting, spesielt ikke hunden. Jeg har ikke tro på metoden, og de dempende signalene har jeg heller ikke tro på, eller erfaring med, at er bra for oss mennesker å vise hunden i hytt og pine. Hadde jeg skullet gi et terningkast for treningsmetoden og store deler av filosofien, hadde det blitt 1.

Så nei, jeg har ikke trent hunden min sånn siden valpestadiet av, selv om vi begynte litt i den gata, men som sagt fungerte det ikke i det hele tatt. Hunden lærte seg heller unoter, fordi man alltid skal avlede med en smattelyd idet hunden skal til å gjøre noe forbudt, få den til å følge deg og gi alternativ kommando. Dette er totalt umulig å kombinere med klikkertrening, som jo er mye mer effektivt og ikke så "kosemoseoverdose"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P

Jeg har ikke møtt selve Rugaas, men vi gikk på valpekurs med ei dame som hadde tatt instruktørutdannelsen hennes og som trente sånn. Jeg er veldig negativ til så å si hele opplegget, og det gav oss absolutt ingenting. Vi lærte ingenting, spesielt ikke hunden. Jeg har ikke tro på metoden, og de dempende signalene har jeg heller ikke tro på, eller erfaring med, at er bra for oss mennesker å vise hunden i hytt og pine. Hadde jeg skullet gi et terningkast for treningsmetoden og store deler av filosofien, hadde det blitt 1.

Så nei, jeg har ikke trent hunden min sånn siden valpestadiet av, selv om vi begynte litt i den gata, men som sagt fungerte det ikke i det hele tatt. Hunden lærte seg heller unoter, fordi man alltid skal avlede med en smattelyd idet hunden skal til å gjøre noe forbudt, få den til å følge deg og gi alternativ kommando. Dette er totalt umulig å kombinere med klikkertrening, som jo er mye mer effektivt og ikke så "kosemoseoverdose"..

;) skjønner hva du mener ja.

vært morro å hørt om noen har oppnådd gode mål med denne metoden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P

;) skjønner hva du mener ja.

vært morro å hørt om noen har oppnådd gode mål med denne metoden.

Du kan jo høre med Anne Lill Kvam. Hun driver Troll Hundeskole og hun står ihvertfall på lista over anbefalte trenere fra TR.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vært på kurs med Turid Rugaas eller en som er tilhenger av henne? Det kan kanskje være en viss forskjell?

Nå har vel ikke TR sin egen metode, sånn a-la klikker, men det er vel det å lese hunden hun er mest opptatt av?

Hadde jeg fått sjansen, så tror jeg at jeg hadde gått kurs hos damen selv. For jeg tror hun kan mye om hund. Om hun ikke akkurat trener frem lydighetschampioner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke tro på metoden, og de dempende signalene har jeg heller ikke tro på,

Fokuset på dempende signaler og hundens språk er i mine øyne det Rugaas absolutt bidrar med. Men jeg kunne tenke meg å høre hvordan du tolker de handlingene Rugaas kaller "dempende signaler".

Så nei, jeg har ikke trent hunden min sånn siden valpestadiet av, selv om vi begynte litt i den gata, men som sagt fungerte det ikke i det hele tatt. Hunden lærte seg heller unoter, fordi man alltid skal avlede med en smattelyd idet hunden skal til å gjøre noe forbudt, få den til å følge deg og gi alternativ kommando. Dette er totalt umulig å kombinere med klikkertrening, som jo er mye mer effektivt og ikke så "kosemoseoverdose"..

De fleste såkalte "klikkertrenere" jeg har møtt bruker da masse avledning. Hva gjør du når hunden gjør noe forbudt, om du ikke avleder?

Jeg brukte forøvrig avledning veldig mye selv i opplæringa. Om jeg godkjennes som en som trener etter "Rugaas-metoden" vet jeg ikke, men hunden min ville vært en het kandidat til lydighetschampionat om jeg hadde konkurrert med den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vært på kurs med Turid Rugaas eller en som er tilhenger av henne? Det kan kanskje være en viss forskjell?

Nå har vel ikke TR sin egen metode, sånn a-la klikker, men det er vel det å lese hunden hun er mest opptatt av?

Hadde jeg fått sjansen, så tror jeg at jeg hadde gått kurs hos damen selv. For jeg tror hun kan mye om hund. Om hun ikke akkurat trener frem lydighetschampioner.

vært på kurs hos en tilhenger av henne...

skulle gjerne vært på kurs hos henne jeg også.

er nysgjerrig på deres mening om metoden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Turid Rugaas har selv uttalt at hun ikke kan noe som helst om lydighet, men at hun er flink til å lære hunder å være bedre hunder (sånn omtrentlig). Det er jo kurant - det er jo akkurat det samme som at gode lydighetsinstruktører ikke behøver å ha særlig peiling på hvordan jobbe med atferd.

Men at hun skal ha en egen "metode"? En svært stor del av hennes egen praksis går jo på å jobbe med såkalte problemhunder, altså å jobbe med ulik problematisk atferd - avvenning og ikke nyinnlæring....

Hun tok tak i dette med "dempende signaler" i sin tid på en måte som folkeliggjorde dette, og fikk flere "vanlige hundeeiere" til å bli oppmerksom på hunders språk - selv om en hærskare lesere til å tro at bare DE viser nok dempende signaler, så vil det fikse enhver hund....? :P

Men hun er LANGT fra den første til å ta tak i emnet, for å si det sånn. Hun har tidligere blitt kritisert på klikkerfora i USA for ikke å oppgi kilder eller annet materiale som skal ligge til grunns og underbygge ymse påstander - dermed blir det, mer formelt, bare "synsing".

Rugaas har vært en god geriljakriger for sitt synspunkt, på en måte som har nådd ut - ja. Men det at hun samtidig er FULLSTENDIG - og da mener jeg fullstendig, slik jeg har fått beskjed om av henne sjøl - imot enhver form for konkurranse, brukstrening, og (enda verre) mentaltesting av ENHVER hund (det vil skade deres sarte sjeler)... dét er kritikkverdig og beklagelig.

Hun later til å være overfokusert på stress, og ser stress inn i enhver situasjon. Jeg har selv vært der på konsultasjon, og blitt frarådet å gå på sporkurs og bare unngå det meste. Den som derimot fikk satt fingeren på hvordan jeg burde opptre i forhold til denne hunden, er så langt fra Rugaas-leiren som man kan komme - fordi vedkommende kan sine brukshunder og hva de har i seg.

Jeg tror neppe det synet deles av alle hennes elever? Nevnte Kvam er jo dyktig og resultatorientert i tillegg til å trene positivt, og arrangerer jo forøvrig noe så vederstyggelig som kurs ;):P

Jeg er grinete nå!! Det skal jeg gladelig innrømme. Og det skyldes Rugaas' utrolig sterke utsagn i siste Hundesport om at norske hunder er "overstimulert" og trenger "MER ro". Det er så langt ute på tur at jeg nesten blir stum - men bare nesten. Dermed har hun for mitt vedkommende forlengst utspilt sin rolle.

Anders Hallgren laget jo i sin tid en undersøkelse som viste at det stikk MOTSATTE var tilfelle (samt at understimulering økte sjansene for problematferd), og det er en hundefaglig kapasitet som har vel så mye å vise til. Jeg tror neppe det er blitt så mye bedre på årene som har gått? Det er jo forøvrig ganske alment oppfattet at hunder med ymse atferdsproblemer blir lettere å nå inn til med ANNEN trening når de også får mer fysisk aktivitet - Victoria Stillwell bruker det i "SOS Hundehjelpen", Jean Donaldson er inne på dette i sin bok "Fight", Anders Hallgren som sagt etc.

Og hva gjør man med vanskelige ungdommer og narkomane? Man setter dem ikke akkurat på stua med beskjed om å roe seg ned og slappe av, det er ut i naturen, opp i fjellveggen etc.... og SÅ kan man begynne å ta fatt i ting.

Klikkertrening i ordets rette forstand er noe helt annet, og der kan du gå inn på ymse blogger, lærerik er for eksempel Morten Egtvedts egen - og se hvordan det funker. Der er jo Huldra inne på noe også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på et ukeskurs med henne for ca hundre år siden, før hun ble kjempe populær. Hehe fant en bitteliten annonse i aftenposten, sånn havnet jeg på det kurset :P

Ihvertfall, hadde da et stk super stressa Schäfer som mente at å legge seg ned var for pyser, det var mye bedre å bare vandre rundt hele tiden.. Stakkars.. Etter kurset hos Turid klarte hun å slappe av mer, hun ble roligere og vi skjønte mer av hverandre.

Når jeg kom tilbake til klubben etter kurset mente mange at jeg dillet med henne, men det hører vel kanskje med til historien at det eneste som gjalt for dem har hardbarka Nordenstam...? ;)

Jeg er ihvertfall veldig glad for at jeg har tatt kurs hos henne og ville ikke vært det foruten..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er det ikke normalt for alle hunde eiere å lese hunden sin?

lese reaksjoner og handle på grunnlag av dette?

jeg tror faktisk ikke at min hund blir en rolig og vell dressert hund om jeg ikke kan si hverken "nei " eller bare overse dårlig adferd.

tror han trenger gode grenser.

men å lese hundens kroppspråk er jo en normal ting for meg hvertfall.

men om en har en hund som må avlæres eller har adferdsproblemer kan det jo være noe i det selvfølgelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er interessant, er jo at Turid Rugaas er veldig opptatt av stress - som hun ser hos problemhunder. Som en barnepsykiater som skrev bok poengterte om sine observasjoner: Til ham kom bare problembarna, så han medgav å ha et muligens nokså skjevt syn på saker og ting!

Men samtidig er Rugaas for ekstrem ro for valper - samtidig som det vel er vitenskapelig bevist at ungdyr trenger å utsettes for et visst stress for å lære stressmestring til senere bruk - dessuten er hun også svært imot enhver form for mentaltesting, som kan luke ut dyr som sliter med å avreagere og roe seg...

Hmm.... :rolleyes:

Til LiseogBajas, gode grenser kan læres inn på flere måter - og det finnes solide variasjoner over temaet et sted andre steder i klikkerleiren, der alt ikke handler om å unngå og dempe, men også om å konkurrere og prestere - enten det er til hverdags eller konkurranse.

Grensesetting kan skje positivt, men det krever et visst overblikk. Les mer på Mortens blog http://hundetrening.blogspot.com/, der det vel også er linket til mange andre interessante blogger og bøker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er interessant, er jo at Turid Rugaas er veldig opptatt av stress - som hun ser hos problemhunder. Som en barnepsykiater som skrev bok poengterte om sine observasjoner: Til ham kom bare problembarna, så han medgav å ha et muligens nokså skjevt syn på saker og ting!

Men samtidig er Rugaas for ekstrem ro for valper - samtidig som det vel er vitenskapelig bevist at ungdyr trenger å utsettes for et visst stress for å lære stressmestring til senere bruk - dessuten er hun også svært imot enhver form for mentaltesting, som kan luke ut dyr som sliter med å avreagere og roe seg...

Hmm.... :rolleyes:

Til LiseogBajas, gode grenser kan læres inn på flere måter - og det finnes solide variasjoner over temaet et sted andre steder i klikkerleiren, der alt ikke handler om å unngå og dempe, men også om å konkurrere og prestere - enten det er til hverdags eller konkurranse.

Grensesetting kan skje positivt, men det krever et visst overblikk. Les mer på Mortens blog http://hundetrening.blogspot.com/, der det vel også er linket til mange andre interessante blogger og bøker.

thank you akela :P

så langt er min valp meget behagelig og uten alt for mange uvaner og unoter. han er en trygg og sosial valp med gode manerer. jeg har ikke brukt rugaasmetoden noe spesielt men hatt den i bakhodet når belønning gies i forskjellige situasjoner.

kommer nok til å fortsette hos en annen trener etter endt kurs. :rolleyes:

men sliter litt med alenetreningen da...men men

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fokuset på dempende signaler og hundens språk er i mine øyne det Rugaas absolutt bidrar med. Men jeg kunne tenke meg å høre hvordan du tolker de handlingene Rugaas kaller "dempende signaler".

Jeg har som sagt vært på kurs hos ei som har instruktørutdannelsen sin fra TR, og slik vi trente der, er også beskrevet i boken av TR ang hvordan hunden kan lære seg å gå pent i bånd. Det meste av avlæringen, men også noe innlæring (bla gå pent i bånd, innkalling, ikke stjele mat, inkl flere forbud av ting, osv) fungerer sånn: hunden er på vei til å gjøre noe "galt" (dra i båndet, løpe for langt vekk, stjele mat fra bordet), da lager man en smattelyd som hunden skal reagere på. Når hunden snur seg og ser på deg, flytter du deg raskt fra hunden sånn at den får lyst til å følge etter. Når hunden har tatt deg igjen etter noen meter, sier du sitt og belønner med pølse. Man trenger ikke si sitt hver gang, noen ganger holder det at hunden fx går pent i bånd, eller bare kommer nær deg, litt avhengig av hva du trener på. Grunnen til at dette ikke er forenelig med klikkertrening, er fordi hunden raskt vil oppfatte smattet som et klikk, noe som fører til at det man prøver å få hunden til å slutte å gjøre (stjele mat, løpe langt vekk, dra i båndet), blir en baklengskjede. Hunden vil derfor aktivt oppsøke situasjoner hvor eier pleier å smatte, for deretter å komme til eier og få godis. Hunder er ikke så dumme som vi tror.. Hunden min, som liten valp, brukte aktivt det å snurre rundt etter egen hale som et middel for å få meg til å smatte, og be henne sitte. Tanken er at hunden skal ha glemt at den spant rundt, og heller huske at den fikk godis for å sitte. Men min lille valp sluttet raskt å spinne da jeg bare overså atferden. Ble det for ille tok jeg heller henne opp i fanget og tvangsroet henne; holdt henne rolig, men bestemt og vennlig fast. Da hadde vi trent med denne flotte avledningstreningen i flere uker, og etter noen dager med overseing/tvangsroing, var det slutt på tullet. Som jo også var et stress-symptom! Som akela nevner; jeg blir kvalm av å lese om hunder som skal holdes mer i ro (siste Hundesport)!

De fleste såkalte "klikkertrenere" jeg har møtt bruker da masse avledning. Hva gjør du når hunden gjør noe forbudt, om du ikke avleder?

Jeg brukte forøvrig avledning veldig mye selv i opplæringa. Om jeg godkjennes som en som trener etter "Rugaas-metoden" vet jeg ikke, men hunden min ville vært en het kandidat til lydighetschampionat om jeg hadde konkurrert med den.

Jeg bruker slett ikke avledning i form av smatting, nei. Og det er spesielt denne smattingen jeg reagerer på. Det blir et voldsomt fokus på negativ atferd; atferd vi ikke vil ha. I motsetning til klikker, hvor man fokuserer på å fange den positive atferden vi vil se mer av.

Jeg reagerer som sagt veldig på dette "stress-fokuset". TR har noen poenger, men evner ikke å få de frem på fornuftig vis. Hun hadde fint kunnet sagt at folk burde stimulere hundene sine mer mentalt, og helt utelatt dette med at de kunne droppet dden fysiske mosjonen. Syns det er ekstra kjipt, siden hun sitter der med en schäfer, som jo er en veldig aktiv rase som trenger "sitt", BÅDE av mental og fysisk aktivisering.

Jeg hadde også privattimer med denne damen som vi var på kurs hos, og det var som sagt veldig fokus på stress. Valper skulle ikke ut og gå tur, de skulle være i ro mest mulig. Da hun kom hjem til oss, fikk jeg beskjed om å plassere valpen i bur, siden hun var så "vill", dvs hoppet opp på henne og ville hilse og lekebite. Den eldste hunden var også veldig stresset, og ble satt på beroligende urteblanding.

Og ang hundespråk: jeg mener at jo, TR har gitt hundenorge (verden) en fin leksjon i hvordan hunder kommuniserer MED HVERANDRE. Jeg tror derimot ikke at hunder har godt av at vi mennesker går rundt og demper de i hytt og gevær. Jeg tror det fører til usikre hunder, men det er bare min påstand, helt uvitenskapelig selvsagt. Det kan være nyttig å vite at hunder kommuniserer sånn med oss også, sånn at vi kjenner igjen en litt (!) dempende hund når vi ser en. De små tegnene (unnvikende blikk, forsiktig logring, gjesping...) er ting som mange ikke ser, og som kan være nyttige å vite om. Da kommer det ikke som et sjokk den dagen hunden plutselig gjør noe mer enn bare å vike med blikket. Vi kan gå inn og allerede da moderere vår atferd slik at hunden ikke opplever situasjonen så truende. Hvis vi ser det nødvendig, og hvis vi ser at dette er noe hunden slett ikke takler, eller mest sannsynlig ikke kommer til å takle senere.. Ta utstilling; min hund kan finne på å dempe dommeren på utstilling. I stedet for å be dommeren sette seg ned og gjespe og blunke og se bort, kan jeg trene hunden min til å takle det bedre.. DET er en vesentlig forskjell fra hvordan TR praktiserer det. Da handler det ikke om at hunden må tilpasse seg, men hele verden må tilpasse seg. Og går ikke det, så må vi unngå verden.. (noe som selvsagt er umulig). Hadde egentlig tenkt å skrive om denne "filosofien" i bloggen min, men nå får jeg visst utløp for mye her! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...