Gå til innhold
Hundesonen.no

Blod i avføring..


Zoey

Recommended Posts

Jeg har hørt litt snakk om blod i avføring i det siste, og lurer bare litt på noen tilg ang dette..

Er jo lett å se hvis det er friskt blod, da er det jo rødt mot bajse, men har hørt at det også kan være mørkt, nesten svart, men hvordan ser man det da hvis hunden har mørk avføring fra før av..?

Er det lett å oppdage, eller er det sånn som må "graves" i for å se om det er noe?

Hmm.. Kanskj merkelig å spørre om, men er nysgjerrig, så da må man jo bare spørre da;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Gammelt" blod i avføringen er ikke bra, og kan være vanskelig å se. Hatt det en gang på en hund med skikkelig matforgifting. Til slutt kom det kun "svart" blod ut når hun skulle på do, og hadde vi venta noen timer lenger med å dra til vet. hadde vi mista henne. Ikke direkte på grunn av blodet, men fordi hun var så syk

Friskt blod er sjelden noe å bry seg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frisk blod kan være parasitter eller tarmsykdom, men da vil man gjerne merke mer. F.eks. at hunden mister matlyst. Ellers kan frisk blod skyldes mye av det samme som hos mennesker. Hemmorider osv...

Mørkt blod stammer oftest fra lenger opp i tarmen og faktisk helt opp til mage. Mørkt blod vil ofte merkes i avføringen som en "svart" kake. Det er rett og slett blod som har størknet. For å si det slik, når det er blod, så vil du ikke være i tvil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har oppdaget blod i Buddys avføring flere ganger, men bestandig i forbindelse med diare, oppkast og dårlig matlyst. Blodet har vært rødt og friskt, men har vært hos dyrelegen en gang pga det. Da sa dyrelegen at det er ganske vanlig at hundene begynner å blø når de har mye diare.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har oppdaget blod i Buddys avføring flere ganger, men bestandig i forbindelse med diare, oppkast og dårlig matlyst. Blodet har vært rødt og friskt, men har vært hos dyrelegen en gang pga det. Da sa dyrelegen at det er ganske vanlig at hundene begynner å blø når de har mye diare.. :)

Det er rett og slett tarmen som får sår pga diarèen; hard belastning kan man si! Har merket det hos Tulla også, så hvis hun har diarè (med eller uten blod) går jeg ikke til dyrlegen (varer den veldig lenge til tross for tiltak blir jo saken en annen). Gikk til dyrlegen med det noen ganger før, men til slutt trodde jo dyrlegen hun hadde et større problem enn bare diarè (som kunne forklares veldig naturlig, siden hun hadde spist råtten siloball :rolleyes: )..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...