Gå til innhold
Hundesonen.no

To tisper


Karina+cathy

Recommended Posts

Dårlig med bra atferdskonsulenter her,har vært hos noen med veldig dårlig resultat,ja jeg har jo snart brukt 2 år på å prøve å forandre henne å det har jo gitt resultater heldigvis:)men skjønner vi har forsatt en lang vei å gå

Kanskje jeg bør la vær å sette henne i situasjoner der hun føler for å passe på?hun har ingen interesse i å leke med andre hunder,det blir mer bjeffing og skal fikse å ordne fra hennes side så kanskje bare la være å dra henne med for ikke å stresse henne mer?

Har funne drømme hjemmet til to av kattene og vist jeg ønsker,for det er ikke bare hundene som blir stresset kattene har vel mer eller mindre bodd i en kjeller i snart 1 år pga henne

Jeg skal ta til meg alle råd som er kommet å jobbe med det med en gang:)

Tusen hjertlig takk:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje jeg bør la vær å sette henne i situasjoner der hun føler for å passe på?hun har ingen interesse i å leke med andre hunder,det blir mer bjeffing og skal fikse å ordne fra hennes side så kanskje bare la være å dra henne med for ikke å stresse henne mer?

Hvis du klarer å identifisere hvilke situasjoner hun føler at hun vil passe på så begyner du kanskje å nærme deg en løsning. Hvis du klarer å skjerme henne fra disse situasjonene så er det veldig bra. Jeg tør vedde på at du ikke klarer å isolere henne fra alle, for isåfall dømmer du hunden din til evig isolat.

Du må aktivisere hunden med øvelser som krever konsentrasjon (som nevnt tidligere), trene på å være ro. Du må finne en balansegang mellom ro og aktivitet. De situasjonene hun prøver å kontrollere, må du begynne å kontrollere, ta fra henne ansvaret og muligheten til å kontrollere. Be henne legge seg ned og slappe av, ikke vimse rundt. Ta henne i bånd.Dette handler også om tillit. Hunden din må etter hvert erfare at "mor har kontroll og jeg kan ta livet med ro".

Når det gjelder samspillet mellomde to hundene bør du kanskje begynne å utvikle øyne i nakken? :lol: Du må lære deg å lese adferdene hundene i mellom, slik at du etter hvert kan forutse når det kan smelle og stoppe det hele før det har begynt. Du må også klare å lese phalenen så godt at du kan forutse når hun i nærmeste fremtid vil være til irritasjon for den andre hunden og fjerne henne. Tenker feks på den jokkingen. Jeg foreslår at du skjermer de to hundene fra hverandre så godt det lar seg gjøre når de er innendørs. Kan en valpegrind være løsningen i enkelte situasjoner?

Har funne drømme hjemmet til to av kattene og vist jeg ønsker,for det er ikke bare hundene som blir stresset kattene har vel mer eller mindre bodd i en kjeller i snart 1 år pga henne

Det kan hjelpe. Situasjonen høres ikke bra ut for kattene heller,nei.

Tusen hjertlig takk:)

Bare hyggelig! Kjekt å kunne hjelpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Situasjonen er blitt nå værre,måtte til vet sist uke med bitt skader på den lille,heldigvis så så det værre ut en det det var

Det kan virke som BB er igjennom en hormonell atferdsendring da det ble sånn når hun fikk løpetid og nå kan det virke som hun har litt innbilt svangerskap,og jeg er helt knust igjen,mine hunder skal ikke gjøre sånn..

Ungene er redde og den lille hun prøver å ikke provosere den store på noe vis lenger

Huff mye klaging,men måtte bare lufte litt og håpe noen kom med ett super råd som løste alle værdens problemer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke føler at du klarer dette, kanskje en av dem har det best i et nytt hjem hvor den ikke må leve så tett med flere hunder (av samme kjønn?)

Ja det er to tisper,du har nok kanskje rett i det,men jeg vil så gjerne at det skal gå...føler meg også som værdens dummeste hundeeier som ikke har fått det til og det nederlaget er utrolig tungt å svelge

Men jeg har nå fått time hos Gry Løberg 8 mai,så vil prøve det først sånn at vist jeg må ta ett valg senere så vet jeg innerst inne at jeg har virkelig prøvd alt for at det skal gå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt vanskelig å se hele bildet her, for å si det slik. Men er det den store boerboelen som nå har bitt den lille, phalenen, din?

Ja, det kan ha med løpetid og hormonsvingninger å gjøre - hunder kan få kortere lunte i visse faser. Men det kan jo også ha med å gjøre at boerboelen din nå begynner å bli eldre, og ikke gidder maset fra den lille stressede lenger - og skal si fra en gang for alle, eller den blir irritert og smeller til.

Men problemet da blir vel at den lille hunden din høres ikke ut til å være "mentalt kapabel" til å takle dette - er den så stresset som du beskriver, kan den bare bli reddere og reddere. Det høres jo ikke ut som noen ålreit situasjon, og kanskje må du gjøre et valg - det er du som har bragt to hunder inn i samme hus, og ingen av dem kan "velge" å flytte selv. Se på katter i samme situasjon... der er det jo i blant en som bare drar sin kos, når bestandes økes, hvis de ikke går overens. De er jo ikke flokkdyr på samme måte som hunder, men samtidig er jo disse to hundene dine kanskje også hver sin ytterlighet.

Å ha "krig" i huset mellom to firbeinte beboere er ikke noe ålreit. Du skriver at ungene ble redde? Fordi hundene slåss da, eller?

Men det høres ikke noe ålreit med en så stor hund som velger å lage skader. Ja, hun kunne drept den lille dersom hun hadde ønsket - men hun kunne også bare latt være å lage en eneste skade på den. Har sett en virkelig stor hund med solid gemytt og god bitthemning sette på plass noe smått og hissig, og det ble ikke et merke - men veldig tydelig for det.

Kanskje det bare blir to FOR forskjellige personligheter, kanskje den eldste, lille hunden bare ble for tung å tolerere - og at boerboelen din er litt skarpere i så måte, enn kanskje andre raser ville vært. Noen ganger passer bare ikke noen "kombinasjoner" sammen, og kanskje har man tatt seg vann over hodet. Det som er bra, er at du jo prøver å finne hjelp nå - selv om det er et stykke unna. Lykke til, og jeg håper du finner ut av det - også om du bare bør ha en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du har kontaktet riktig dame, hun er utrolig flink med slike ting har jeg skjønt. :lol:

Men du er jo ikke verdens verste hundeeier. Du gjør jo det du kan for å prøve å få ting til å kunne fungere. Noen hunder passer nok best som alenehunder, andre passer godt i store familier med flere hunder mens andre trives godt med en hundekompis så lenge den er av motsatt kjønn. Hunder er så forskjellige, men man må jo huske på at det er dyr. Det er ikke alltid at hunder er bestekompiser med hverandre selv om de bor sammen. Det er neppe din feil som hundeeier liksom :lol: Kanskje er det den yngste hunden din som er full av hormoner og ikke klarer og styre seg helt nå i den perioden hun er i eller så er det kanskje et eller annet med den eldste. Uansett prøver du jo.

Skjønner godt at du er fortvilt da, i de værste stundene blir jeg fortvilt jeg også skal jeg si deg. Min største skrekk er jo at hundene mine ikke blir å fungere sammen, men jeg blir å gjøre alt jeg kan for at de skal kunne leve under samme tak. Slik som du gjør :D Men om det alikevel ikke hadde gått, så må man kanskje prøve å tenke på hundene og finne ut om en av de kanskje hadde hatt en bedre og enklere hverdag hvis den hadde sluppet å måtte dele hjem med flere hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange kloke ord midt oppi alt kaoset å det hørs veldig fornuftig ut alt sammen,det er boerboelen som tar phalene,hun har jo tatt henne henne før men ikke så alvorlig som denne gangen,denne gangen hadde phalenen bitt skader på hals og nese,blodet hadde sprutet på veggen og phalenen hadde i tillegg tisset på seg av smerte mest sansynlig

Dette var min største skrekk og har hatt ute utallige tanker for og imot før jeg skaffet med ny hund av samme kjønn...Men etter denne erfaringen jeg har fått nå så en ting er sikkert,skulle jeg ha to hunder igjen noen gang så blir det aldri to av samme kjønn igjen :lol:

Akela du har så rett i alt du skriver om hundene mine, og det er sånn som du beskriver at den store er av ett skarpt kaliber,mens den lille ikke er mentalt sterk nok til å takle dette og at den blir reddere og redder

Ja ungene blir redde når hundene sloss og redde for hva som kan skje neste gang,men nå har jeg hundene avskilt i huset så får vi ha det slik fremover til vi kan finne en løsning på det,men det er ikke noe stas å ha en krig i huset det er helt sikkert

Men gleder meg nå til å se om kanskje gry kan løse dette,jeg har stor tro på henne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får ha lykke til! Det er bestandig så fælt når hundene sloss.

Vi hadde ei tispe til (tibbe det også), og hun måtte vi bare gi tilbake, de gikk ikke sammen i det hele tatt.

Først var det greit, senere sloss de, og hun som fikk banken tisset på seg.

Maja reagerer fremdeles på tisper, strekere enn hun gjør på hannhunder, men det er spesielt viltre, klynkete tisper hun prøver å "ta" ...

Jeg har veldig lyst på en hund til, men det kan aldri bli ei tispe.. :lol: (i allefall ikke mens vi har Maja...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn apropos generelt - så tror jeg det handler mer om gode hunder enn det gjør om kjønn.

I vår familie hadde vi aldri en hannhund innenfor dørene på noe mer enn kortvarig besøk - der var det tett befolket med firbeinte frøkener, tre-fire av gangen. Men det som kanskje var felles, var at dette var gode, stabile hunder uten noen "greier" med seg, og at det var strikt utvelgelse på hundene som "flyttet inn".

Jeg har alltid hatt mange "venner med hunder", og på det "verste" tror jeg vi gikk tur med sju-åtte-ni tisper som også kunne omgås innendørs helt fint. Jeg vil gjerne ha flere tisper sammen igjen, siden jeg synes det er mer styrete med flere hannhunder ikke minst i forhold til andre hunder når gutta har sin konfronterende hormonperiode.

Derimot vil jeg IKKE ha en av hvert kjønn, fordi jeg bor slik til at dette med løpetid gjør det kinkig - og jeg er sterkt imot kastrering av slike "lettvinte" årsaker som at man skal "slippe" å måtte velge hardt ut på både individ og rase og også sørge for grenser som fungerer.

Ulike hunderaser går ulikt sammen, er min lille teori... og kanskje disse to fikk frem "det verste" i hverandre - rett og slett. Jeg ser det på folk jeg kjenner som har bare hannhunder også; den ene som er litt "feil" og ikke så bra kan tippe hele husholdets hundehold vekk fra freden og roen. Det samme kan sikkert den "gale" tispen også.

Nå kjenner jeg ikke boerboeler annet enn av mer tilfeldige møter. Men vi møtte en tispe i parken, som var fin - men som var nærmest "overdrevet" voldsom i kroppspråket, og snakket veldig høylydt når hun først "snakket"... også med kropp og kjeft. Det var ikke så "galt", hun gjorde det i "riktige" situasjoner og alt det der, det var bare "too much" ut fra det jeg er vant til fra andre hunder. Unghannen her var veldig begeistret og alt annet enn redd, men fikk ikke fortsette kurtisen etter at hun nærmest slengte ham rundt... fysisk. Kom bare til å tenke på dette nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja kanskje,jeg er nok litt forvirra i hodet mitt for nå å prøve å finne en løsning på dette,di går heldigvis fint sammen ute eller di går fint sammen inne og så lenge jeg er å passer på dem...Men nå har jeg som sagt time hos Gry Løberg+ at jeg har meldt meg på seminar om hunde aggresjon med henne samme dagen...Gleder meg kjempe masse til dette å håper virkelig jeg få løst alt,for hver for seg så er di to helt utrolige hunder på hver sin måte og det å måtte ta ett valg for hvem som evt skulle måtte reise vil være utrolig tøfft...

Men takker nok en gang for fantastiske gode råd og synspunkter

Ang min boerboel og lek så lager hun ingen lyd,hun er så godt som lydløs i di fleste situasjonene bortsett fra når hun er aggresiv/irritert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg leser denne tråden er det noen ting jeg lurer på: Det er kanskje mulig å få hundene til å akseptere hverandre hvis man jobber med problemene, men er det mulig å få to hunder som har hatt et slikt forhold til å faktisk trives sammen igjen? Og kan man som eier noen gang slappe helt av, uten å være bekymret for at det skal oppstå et eller annet som trigger en ny konflikt?

Jeg blir mer og mer skeptisk til dette med at man skal jobbe med og trene bort alt mulig. Jeg skjønner godt at dette er vanskelig for deg og at du er glad i dem begge, men tror du innerst inne at de kommer til å ha noe utbytte av å fortsette å bo sammen, eller vil du beholde begge fordi det ville være vanskelig for deg å kvitte deg med en av dem?

Ja det er to tisper,du har nok kanskje rett i det,men jeg vil så gjerne at det skal gå...føler meg også som værdens dummeste hundeeier som ikke har fått det til og det nederlaget er utrolig tungt å svelge

Noen hunder går bare ikke sammen, og det behøver ikke nødvendigvis å være fordi eieren har sviktet. Jeg syns at det i mange sammenhenger blir fokusert for mye på at det liksom ikke finnes vanskelige hunder og at "alt er opp til eieren". Du har en boerboel - som ikke er verdens enkleste rase - og en usikker phalene som du ikke kjenner hele bakgrunnen til. Man trenger ikke akkurat å være "værdens dummeste hundeeier" for ikke å få til den kombinasjonen. Det er kanskje mer naivt å tro at dette er noe enhver hundeeier burde kunne få til? Det står større respekt av en eier som innser når nok er nok, og som sørger for at begge hundene kan få leve livene sine i omgivelser hvor de føler seg trygge.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...