Gå til innhold
Hundesonen.no

To tisper


Karina+cathy

Recommended Posts

Skrevet

Dårlig med bra atferdskonsulenter her,har vært hos noen med veldig dårlig resultat,ja jeg har jo snart brukt 2 år på å prøve å forandre henne å det har jo gitt resultater heldigvis:)men skjønner vi har forsatt en lang vei å gå

Kanskje jeg bør la vær å sette henne i situasjoner der hun føler for å passe på?hun har ingen interesse i å leke med andre hunder,det blir mer bjeffing og skal fikse å ordne fra hennes side så kanskje bare la være å dra henne med for ikke å stresse henne mer?

Har funne drømme hjemmet til to av kattene og vist jeg ønsker,for det er ikke bare hundene som blir stresset kattene har vel mer eller mindre bodd i en kjeller i snart 1 år pga henne

Jeg skal ta til meg alle råd som er kommet å jobbe med det med en gang:)

Tusen hjertlig takk:)

Skrevet
Kanskje jeg bør la vær å sette henne i situasjoner der hun føler for å passe på?hun har ingen interesse i å leke med andre hunder,det blir mer bjeffing og skal fikse å ordne fra hennes side så kanskje bare la være å dra henne med for ikke å stresse henne mer?

Hvis du klarer å identifisere hvilke situasjoner hun føler at hun vil passe på så begyner du kanskje å nærme deg en løsning. Hvis du klarer å skjerme henne fra disse situasjonene så er det veldig bra. Jeg tør vedde på at du ikke klarer å isolere henne fra alle, for isåfall dømmer du hunden din til evig isolat.

Du må aktivisere hunden med øvelser som krever konsentrasjon (som nevnt tidligere), trene på å være ro. Du må finne en balansegang mellom ro og aktivitet. De situasjonene hun prøver å kontrollere, må du begynne å kontrollere, ta fra henne ansvaret og muligheten til å kontrollere. Be henne legge seg ned og slappe av, ikke vimse rundt. Ta henne i bånd.Dette handler også om tillit. Hunden din må etter hvert erfare at "mor har kontroll og jeg kan ta livet med ro".

Når det gjelder samspillet mellomde to hundene bør du kanskje begynne å utvikle øyne i nakken? :lol: Du må lære deg å lese adferdene hundene i mellom, slik at du etter hvert kan forutse når det kan smelle og stoppe det hele før det har begynt. Du må også klare å lese phalenen så godt at du kan forutse når hun i nærmeste fremtid vil være til irritasjon for den andre hunden og fjerne henne. Tenker feks på den jokkingen. Jeg foreslår at du skjermer de to hundene fra hverandre så godt det lar seg gjøre når de er innendørs. Kan en valpegrind være løsningen i enkelte situasjoner?

Har funne drømme hjemmet til to av kattene og vist jeg ønsker,for det er ikke bare hundene som blir stresset kattene har vel mer eller mindre bodd i en kjeller i snart 1 år pga henne

Det kan hjelpe. Situasjonen høres ikke bra ut for kattene heller,nei.

Tusen hjertlig takk:)

Bare hyggelig! Kjekt å kunne hjelpe.

  • 1 month later...
Skrevet

Situasjonen er blitt nå værre,måtte til vet sist uke med bitt skader på den lille,heldigvis så så det værre ut en det det var

Det kan virke som BB er igjennom en hormonell atferdsendring da det ble sånn når hun fikk løpetid og nå kan det virke som hun har litt innbilt svangerskap,og jeg er helt knust igjen,mine hunder skal ikke gjøre sånn..

Ungene er redde og den lille hun prøver å ikke provosere den store på noe vis lenger

Huff mye klaging,men måtte bare lufte litt og håpe noen kom med ett super råd som løste alle værdens problemer

Skrevet

Hvis du ikke føler at du klarer dette, kanskje en av dem har det best i et nytt hjem hvor den ikke må leve så tett med flere hunder (av samme kjønn?)

Skrevet
Hvis du ikke føler at du klarer dette, kanskje en av dem har det best i et nytt hjem hvor den ikke må leve så tett med flere hunder (av samme kjønn?)

Ja det er to tisper,du har nok kanskje rett i det,men jeg vil så gjerne at det skal gå...føler meg også som værdens dummeste hundeeier som ikke har fått det til og det nederlaget er utrolig tungt å svelge

Men jeg har nå fått time hos Gry Løberg 8 mai,så vil prøve det først sånn at vist jeg må ta ett valg senere så vet jeg innerst inne at jeg har virkelig prøvd alt for at det skal gå...

Skrevet

Jeg synes det er litt vanskelig å se hele bildet her, for å si det slik. Men er det den store boerboelen som nå har bitt den lille, phalenen, din?

Ja, det kan ha med løpetid og hormonsvingninger å gjøre - hunder kan få kortere lunte i visse faser. Men det kan jo også ha med å gjøre at boerboelen din nå begynner å bli eldre, og ikke gidder maset fra den lille stressede lenger - og skal si fra en gang for alle, eller den blir irritert og smeller til.

Men problemet da blir vel at den lille hunden din høres ikke ut til å være "mentalt kapabel" til å takle dette - er den så stresset som du beskriver, kan den bare bli reddere og reddere. Det høres jo ikke ut som noen ålreit situasjon, og kanskje må du gjøre et valg - det er du som har bragt to hunder inn i samme hus, og ingen av dem kan "velge" å flytte selv. Se på katter i samme situasjon... der er det jo i blant en som bare drar sin kos, når bestandes økes, hvis de ikke går overens. De er jo ikke flokkdyr på samme måte som hunder, men samtidig er jo disse to hundene dine kanskje også hver sin ytterlighet.

Å ha "krig" i huset mellom to firbeinte beboere er ikke noe ålreit. Du skriver at ungene ble redde? Fordi hundene slåss da, eller?

Men det høres ikke noe ålreit med en så stor hund som velger å lage skader. Ja, hun kunne drept den lille dersom hun hadde ønsket - men hun kunne også bare latt være å lage en eneste skade på den. Har sett en virkelig stor hund med solid gemytt og god bitthemning sette på plass noe smått og hissig, og det ble ikke et merke - men veldig tydelig for det.

Kanskje det bare blir to FOR forskjellige personligheter, kanskje den eldste, lille hunden bare ble for tung å tolerere - og at boerboelen din er litt skarpere i så måte, enn kanskje andre raser ville vært. Noen ganger passer bare ikke noen "kombinasjoner" sammen, og kanskje har man tatt seg vann over hodet. Det som er bra, er at du jo prøver å finne hjelp nå - selv om det er et stykke unna. Lykke til, og jeg håper du finner ut av det - også om du bare bør ha en hund.

Skrevet

Tror du har kontaktet riktig dame, hun er utrolig flink med slike ting har jeg skjønt. :lol:

Men du er jo ikke verdens verste hundeeier. Du gjør jo det du kan for å prøve å få ting til å kunne fungere. Noen hunder passer nok best som alenehunder, andre passer godt i store familier med flere hunder mens andre trives godt med en hundekompis så lenge den er av motsatt kjønn. Hunder er så forskjellige, men man må jo huske på at det er dyr. Det er ikke alltid at hunder er bestekompiser med hverandre selv om de bor sammen. Det er neppe din feil som hundeeier liksom :lol: Kanskje er det den yngste hunden din som er full av hormoner og ikke klarer og styre seg helt nå i den perioden hun er i eller så er det kanskje et eller annet med den eldste. Uansett prøver du jo.

Skjønner godt at du er fortvilt da, i de værste stundene blir jeg fortvilt jeg også skal jeg si deg. Min største skrekk er jo at hundene mine ikke blir å fungere sammen, men jeg blir å gjøre alt jeg kan for at de skal kunne leve under samme tak. Slik som du gjør :D Men om det alikevel ikke hadde gått, så må man kanskje prøve å tenke på hundene og finne ut om en av de kanskje hadde hatt en bedre og enklere hverdag hvis den hadde sluppet å måtte dele hjem med flere hunder.

Skrevet

Takk for mange kloke ord midt oppi alt kaoset å det hørs veldig fornuftig ut alt sammen,det er boerboelen som tar phalene,hun har jo tatt henne henne før men ikke så alvorlig som denne gangen,denne gangen hadde phalenen bitt skader på hals og nese,blodet hadde sprutet på veggen og phalenen hadde i tillegg tisset på seg av smerte mest sansynlig

Dette var min største skrekk og har hatt ute utallige tanker for og imot før jeg skaffet med ny hund av samme kjønn...Men etter denne erfaringen jeg har fått nå så en ting er sikkert,skulle jeg ha to hunder igjen noen gang så blir det aldri to av samme kjønn igjen :lol:

Akela du har så rett i alt du skriver om hundene mine, og det er sånn som du beskriver at den store er av ett skarpt kaliber,mens den lille ikke er mentalt sterk nok til å takle dette og at den blir reddere og redder

Ja ungene blir redde når hundene sloss og redde for hva som kan skje neste gang,men nå har jeg hundene avskilt i huset så får vi ha det slik fremover til vi kan finne en løsning på det,men det er ikke noe stas å ha en krig i huset det er helt sikkert

Men gleder meg nå til å se om kanskje gry kan løse dette,jeg har stor tro på henne

Skrevet

Du får ha lykke til! Det er bestandig så fælt når hundene sloss.

Vi hadde ei tispe til (tibbe det også), og hun måtte vi bare gi tilbake, de gikk ikke sammen i det hele tatt.

Først var det greit, senere sloss de, og hun som fikk banken tisset på seg.

Maja reagerer fremdeles på tisper, strekere enn hun gjør på hannhunder, men det er spesielt viltre, klynkete tisper hun prøver å "ta" ...

Jeg har veldig lyst på en hund til, men det kan aldri bli ei tispe.. :lol: (i allefall ikke mens vi har Maja...)

Skrevet

Sånn apropos generelt - så tror jeg det handler mer om gode hunder enn det gjør om kjønn.

I vår familie hadde vi aldri en hannhund innenfor dørene på noe mer enn kortvarig besøk - der var det tett befolket med firbeinte frøkener, tre-fire av gangen. Men det som kanskje var felles, var at dette var gode, stabile hunder uten noen "greier" med seg, og at det var strikt utvelgelse på hundene som "flyttet inn".

Jeg har alltid hatt mange "venner med hunder", og på det "verste" tror jeg vi gikk tur med sju-åtte-ni tisper som også kunne omgås innendørs helt fint. Jeg vil gjerne ha flere tisper sammen igjen, siden jeg synes det er mer styrete med flere hannhunder ikke minst i forhold til andre hunder når gutta har sin konfronterende hormonperiode.

Derimot vil jeg IKKE ha en av hvert kjønn, fordi jeg bor slik til at dette med løpetid gjør det kinkig - og jeg er sterkt imot kastrering av slike "lettvinte" årsaker som at man skal "slippe" å måtte velge hardt ut på både individ og rase og også sørge for grenser som fungerer.

Ulike hunderaser går ulikt sammen, er min lille teori... og kanskje disse to fikk frem "det verste" i hverandre - rett og slett. Jeg ser det på folk jeg kjenner som har bare hannhunder også; den ene som er litt "feil" og ikke så bra kan tippe hele husholdets hundehold vekk fra freden og roen. Det samme kan sikkert den "gale" tispen også.

Nå kjenner jeg ikke boerboeler annet enn av mer tilfeldige møter. Men vi møtte en tispe i parken, som var fin - men som var nærmest "overdrevet" voldsom i kroppspråket, og snakket veldig høylydt når hun først "snakket"... også med kropp og kjeft. Det var ikke så "galt", hun gjorde det i "riktige" situasjoner og alt det der, det var bare "too much" ut fra det jeg er vant til fra andre hunder. Unghannen her var veldig begeistret og alt annet enn redd, men fikk ikke fortsette kurtisen etter at hun nærmest slengte ham rundt... fysisk. Kom bare til å tenke på dette nå.

Skrevet

Ja kanskje,jeg er nok litt forvirra i hodet mitt for nå å prøve å finne en løsning på dette,di går heldigvis fint sammen ute eller di går fint sammen inne og så lenge jeg er å passer på dem...Men nå har jeg som sagt time hos Gry Løberg+ at jeg har meldt meg på seminar om hunde aggresjon med henne samme dagen...Gleder meg kjempe masse til dette å håper virkelig jeg få løst alt,for hver for seg så er di to helt utrolige hunder på hver sin måte og det å måtte ta ett valg for hvem som evt skulle måtte reise vil være utrolig tøfft...

Men takker nok en gang for fantastiske gode råd og synspunkter

Ang min boerboel og lek så lager hun ingen lyd,hun er så godt som lydløs i di fleste situasjonene bortsett fra når hun er aggresiv/irritert

Skrevet

Når jeg leser denne tråden er det noen ting jeg lurer på: Det er kanskje mulig å få hundene til å akseptere hverandre hvis man jobber med problemene, men er det mulig å få to hunder som har hatt et slikt forhold til å faktisk trives sammen igjen? Og kan man som eier noen gang slappe helt av, uten å være bekymret for at det skal oppstå et eller annet som trigger en ny konflikt?

Jeg blir mer og mer skeptisk til dette med at man skal jobbe med og trene bort alt mulig. Jeg skjønner godt at dette er vanskelig for deg og at du er glad i dem begge, men tror du innerst inne at de kommer til å ha noe utbytte av å fortsette å bo sammen, eller vil du beholde begge fordi det ville være vanskelig for deg å kvitte deg med en av dem?

Ja det er to tisper,du har nok kanskje rett i det,men jeg vil så gjerne at det skal gå...føler meg også som værdens dummeste hundeeier som ikke har fått det til og det nederlaget er utrolig tungt å svelge

Noen hunder går bare ikke sammen, og det behøver ikke nødvendigvis å være fordi eieren har sviktet. Jeg syns at det i mange sammenhenger blir fokusert for mye på at det liksom ikke finnes vanskelige hunder og at "alt er opp til eieren". Du har en boerboel - som ikke er verdens enkleste rase - og en usikker phalene som du ikke kjenner hele bakgrunnen til. Man trenger ikke akkurat å være "værdens dummeste hundeeier" for ikke å få til den kombinasjonen. Det er kanskje mer naivt å tro at dette er noe enhver hundeeier burde kunne få til? Det står større respekt av en eier som innser når nok er nok, og som sørger for at begge hundene kan få leve livene sine i omgivelser hvor de føler seg trygge.

Lykke til!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...