Gå til innhold
Hundesonen.no

Overnatte borte


lise og bajas

Recommended Posts

Skrevet

min bror har så lyst å passe valpen vår i helgen. han er meget dyktig med hund ,utdannet i hundepatruljen i militæret.

men valpen e fire mnd å matmor får litt vondt av at "barnet" skal være borte...hihi

men som "onkel" sier ,matmor trenger å gjøre andre ting også...

tror dere valpen vil takle dette bra?

kan han bli stresset av dette ? noen med meninger og erfaring?

Skrevet
min bror har så lyst å passe valpen vår i helgen. han er meget dyktig med hund ,utdannet i hundepatruljen i militæret.

men valpen e fire mnd å matmor får litt vondt av at "barnet" skal være borte...hihi

men som "onkel" sier ,matmor trenger å gjøre andre ting også...

tror dere valpen vil takle dette bra?

kan han bli stresset av dette ? noen med meninger og erfaring?

Hvis han kender din bror godt og er glad i ham, burde der ikke være nogen problemer :)

Edit: hvis han har været på besøg sammen med dig hos ham inden, så føler han sig mere vant der.

Skrevet

de kjenner hverandre godt. han har passet ham før ,men bare noen timer i slengen.

vi har også vært hjemme hos ham mange ganger.

det går nok godt.

bare hunden ikke blir stresset over å være borte fra matmor så...voksne hunder takler det jo fint å være borte fra eieren i perioder. men han er jo bare liten...

Skrevet

Jeg hadde sett på det som veldig bra trening i å lære hunden til å være borte fra dere jeg.

Vi dreit oss ut på dette med vår første valp, og hu trengte et døgn på å roe seg borte på besøk hos folk resten av livet... Selv om det var hos mamma og pappa der hu var ofte osv. Hu taklet bare ikke å være unna meg.

Den feilen vil jeg IKKE gjøre engang til. Så om noen vil låne Bridie, får de rope ut :)

Skrevet

Det går nok helt fint.. I tillegg er det fint at valpen blir vant til å være hos andre, man vet aldri når man kommer i situasjoner hvor man må sette bort hunden en liten stund. Når valpen i tillegg kjenner han, og du vet han er grei med hunden, er det nok null problem.

Dog kjenner jeg følelsen, jeg er ikke veldig glad i å sette bort mine egne hunder (ikke for noen timer engang :)), selv om jeg vet de takler det.

Skrevet

sukk...hehe.

takk for støtten. tror nok det er bare bra ja.

broren min ønsket jo selv å passe valpen,helt uten at grunn. eller grunnen er jo at han elsker den lille valpen da...så det blir helg med onkel og sønnen hans i helgen.blir nok fine turer i skog og mark .

hunden er jo temmelig avhengi av matmoren sin så han har kanskje bare godt av å være bort ja.

Skrevet

Unnskyld meg, men hva er problemet? Det er en hund, liksom. Stort sett så er de fornøyd sålenge de får sine behov dekket. Dessuten kan du jo si nei, hvis du ikke vil. Du er voksen og det er din hund.

Skrevet

hehe. mulig du har misforstått temaet.

lurte på hvordan valpen ville takle det. var ikke snakk om mine følelser oppi dette .

ønsker jo å vite hvordan det eventuelt er for hunden. greit å dele litt erfaringer og tanker.

Skrevet

han er dyktig. og valpen kjenner ham godt. gjensynsgleden var stor da han hentet ham her isted. hehe...

tenkte kanskje valpen kunne bli stresset eller bli forvirret osv

Skrevet
hehe. mulig du har misforstått temaet.

lurte på hvordan valpen ville takle det. var ikke snakk om mine følelser oppi dette .

ønsker jo å vite hvordan det eventuelt er for hunden. greit å dele litt erfaringer og tanker.

Har jeg nevnt dine følelser? :lol: Nei, de er meg knekkende likgyldig i denne sammenhengen.

Skrevet
neimen så trivelig du var da??

Ehh, svarer bare på innleggene dine, jeg. Det var da du som dro inn dette. Ikke jeg.

Skrevet

Var en trivelig diskusjon til du begynte å snakke om hunder som om de bare er ting man kan legge fra seg når det passer deg.

Det er jo en grunn til at enkelte hunder griner når de må være alene da, du kan ikke bare si at det er en hund, den må takle det!

Skrevet

Bare gjør det. God trening for valpen og god trening for deg! :ahappy: Så lenge valpen har vært der før og kjenner personen, er det ingen problem. Valpen vil kanskje være litt urolig den første natta, men det går seg til. Han er jo erfaren med hund, så det går bra. Og det går bedre og bedre for hver gang hunden er der. bare ta med et pledd og noen leker som hunden er vandt til.

Skrevet
han er dyktig. og valpen kjenner ham godt. gjensynsgleden var stor da han hentet ham her isted. hehe...

*KlIPPET*

I rest my case.

Skrevet

da er valpen tilbake hos matmor...han kunne nok helst sett at han kunne krype under huden min nå. hehe

han stresset fælt fra fredag helt til lørdags ettermiddag. han pistret og bjeffet hele tiden stakkars.

sent lørdag fant han litt ro. men om natten måtte brodern ligge på sofan og valpen under stuebordet.

valpen er meget førerorientert , nektet nesten å bli luftet av samboeren min nå i kveld.

han fant straks roen da han kom hjem. sovnet som en stein.

lille fine hunden vår! :)

Skrevet

trodde ikke han ville lage så mye styr nei. men min bror mener d er positivt at valpen er så knyttet tli meg. han mener også at valpen har meget godt gemytt,god komunikasjon og egentlig rolig og trygg...hehe...

godt skussmål

Skrevet

meeeget stolt...hehe

valpen er jo ung men inviterer til lek med barna på en veldig pen og behagelig måte.

bror min har en sønn på 6 som er litt skeptisk til hunder,men da jeg kom for å hente valpen kunne mitt tantebarn fortelle meg at "hunden er ikke slem tante,han elsker bare å leke med meg". gode ord i øret ja.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...