Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vår lille engel, Caress sovnet stille inn hos veterinæren i dag.

Etter å ha slitt med frambeina helt fra du var liten, så var nå tiden kommet. Du fikk bare 11 måneder på denne jorden. Du har levd et kort, men veldig lykkelig liv!

Du har fått levd i flokk med andre hunder, og du har hatt mennesker som elsket deg av hele sitt hjerte. Og vi kommer aldri til å slutte å elske deg.

Du var så full av livsglede og lykke! Med deg i nærheten var det umulig å være trist, for du fant bestandig på noe morsomt som fikk oss til å le, enten vi ville eller ei.

Aldri har en mynde vært mindre elegant enn deg når du hoppet og spratt bortover. Eller når du skulle opp i sofaen... Eller sto med frambeina i vinduet og "moffet" på usynlige ting der ute et sted... Eller når du lå på rygg og sov, vridd i alle vinkler... Eller når du lekte med andre hunder, og sto og luuurte på dem før du bykset mot dem... Og aldri har en mynde vært mer sjarmerende, glad-dum, og vimsete enn deg.

Det gjør så inderlig vondt i hjertet når jeg tenker på at vi aldri skal få se deg finne på rare sprell igjen. At vi aldri skal knekke sammen i krampelatter over dine "elegante" påfunn...

At vi aldri mer skal få legge kinnet inntil den silkemyke, tykke pelsen din...

Smerten er som et brutalt skrik rett fra dypet innerst i hjertet.

Jeg håper du merket at vi var hos deg da du sovnet. Jeg håper du vet at vi alltid kommer til å elske deg.

Du vil ALLTID være vår lille engel.

Hvil i fred, Caress...

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...