Gå til innhold
Hundesonen.no

broren min ødelegge hunden?


MarieR

Recommended Posts

blir så utrolig irritert! jeg vil gå over til et hundehold med minst mulig høyrøstet kjefting, og ber bruk av dempede signaler. på grunn av bittert forhold mellom meg og min, bror, får jeg ikke han til og kjeft mindre på hunden, han kjefter MYE mer enn nødvendig! han kan finne på å snakkes strengt, mørsk,morskt til hunden bare for og tøffe seg for vennene sine! han kan til og med finne seg på å legge seg over hunden som om han skulle ha nedlagt han etter en kamp eller noe! jeg hater det! ingen får behandle MIN hund sånn! han er MIN!

jeg er livredd for at ask skal bli aggresiv, redd oss eller noe! det er jo helt feil behandling av en hund som ikkehar gjort noe! forholdet mellom ask og broren min har alrdi vært det beste,pågrunn av at broren min er såpass hyper og vill av seg. pappa sier bare at "ask tåler da det der! ikke vær så tander!!" vel, tåler han det???!

her er et eksempel på min brors kjefting: han kommer hjem fra skolen, ask er i gangen, og døren inn til stuen, hvor husets katt befinner seg er lukket. idet borsjan åpner døren, smetter ask inn, han vil leke med katten. boren min kjefter og gauler skikelig før han tar hunden hardt i halsbåndet og drar han ut i gangen, for så og kjefte enda mer og enda strengere. ask demper som bare det, gjesper og slikker seg, jeg har netopp satt meg inn i de dempende signalene, men ikke snakket om det til pappa eller boren min. det skal gjøres..!

men kan ask bli "ødelagt" av slik unødvendig kjefting og dominanse fra min brors side?? trumeg, borsjan har satt meg og ask langt tilbake i trening før pågrunn av hans sosiale problemer.... :) jeg hater og vite at så lenge broren min ikke hører på meg, har jeg lite og stille opp med for ask! blir ikke dette bedre vurderer jeg seriøst omplasering! det er faktsik så ille :) jeg unner ingen hund en slik behandling! men det kan jko selfølgeli hende at ask tåler det fint, men dempingen taler for seg...hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff det er så vanskelig når familien ikke hører etter og følger de treningsmetodene man skal bruke på hunden sin. Jeg hadde samme problemet da jeg bodde hjemme, med samboeren til mamma. Jeg løste det ved å få henne til å prate med han å få han til å følge mine regler om hundeoppdragelse.

Du må prøve å få familien til å forstå den hundeoppdragelsen du vil føre, og forklare dem at det ikke er bra for hunden at det er så forskjellig behandling av hunden, og at det ødelegger mye for dere begge.

kanskje du får overtalt dem til å lese om emnet?

Men jeg tror at det kan være ødeleggende for hunden når det er forskjell på treningsmetodene. Hunden blir forvirret og frustrert, og da kan han bli agressiv.

Men jeg skal ikke si at sånn er det alltid, men man bør jo ikke ta noen sjanser..

Ta deg en alvorlig prat med familien å få dem til å respektere dine valg for hunden.

Oi, dette ble et langt innlegg. Jeg håper jeg var til noe hjelp.

Lykke til :) Det er ganske ofte vanskeligere å oppdra familien enn hunden selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, det er skikkelig synd! Du får bare prøv så godt du kan og snakke med dem. Det verste du kan gjøre er vel å kjefte tilbake til broren din. Må heller prøve å forklare han det på en rolig og grei måte, gjerne sammen med foreldrene dine, sånn at han kanskje forstår. Om han ikke forstår hvorfor du vil ha det sånn, så i alle fall at han respekterer det. Hvor gammel er han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, det er skikkelig synd! Du får bare prøv så godt du kan og snakke med dem. Det verste du kan gjøre er vel å kjefte tilbake til broren din. Må heller prøve å forklare han det på en rolig og grei måte, gjerne sammen med foreldrene dine, sånn at han kanskje forstår. Om han ikke forstår hvorfor du vil ha det sånn, så i alle fall at han respekterer det. Hvor gammel er han?

ja, snakker alltid rolig tilbake, men hunden merker jo at jeg også er sint..han er 13.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, snakker alltid rolig tilbake, men hunden merker jo at jeg også er sint..han er 13.

Ja. Men tenker sånn at dere burde sette dere ned å forklare det for han sånn en gang for alle. Sånn at han skjønner at han ikke kan holde på sånn. Men det er kanskje vanskelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk folkens! nevnte det i stad, men fikk det vanlige svaret, han tåler da litt kjeft! det er ikke det at jeg vet at han ikke tåler det, det er måten,tispunktet det blir kjeftet på, og dessuten, rolig korrigering fungerer her like bra eller bedre enn kjefting! men skal da få dem til å forstå, samma hvor oppgitt pappa blir :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...