Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjøre valpen vant til vann


karianne1601

Recommended Posts

Problemet er da at det er en hund som skal bade (apportere e.l.)? Eller er det for at hunden skal akseptere å bli dusjet når den er møkkete? Eller er den redd vannskålen, så den ikke vil å drikke tilstrekkelig?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv å gå turer der det er vann, kast litt pinner i vannkanten og kanskje lenger neste gang :ahappy: Noen hunder liker gjerne vann når de blir eldre. Selv så svømmer min hund etter pinner liker og bli dusjet og :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er redd for å bli badet:P Takk for alle svar :ahappy:

Da Charlie var valp, havde jeg ham ofte med på badeværelset, selvom jeg kun skulle på toilettet. Efter han havde vænnet sig til at gå med derud, begyndte jeg at tænde lidt for bruseren i badet, og lade det løbe et par minutter og roste ham. Da han var tryg ved det tog jeg ham med når jeg selv skulle bade, og lod ham sidde der og se på, og roste ham for det, når han var helt tryg ved det, begyndte jeg at kalde ham ind i bruseren når jeg var færdig med at bade, så han mærkede vandet under poterne og vænnede sig til at gå helt ind i bruseren, fik en masse ros for det, og trænede bar det til han var tryg, derefter begyndte jeg på at tænde vandet en smule og skylle hans poter mens vi begge stod der. Da han var vænnet til at få skyllet poterne lærte jeg ham at man skal sidde ned i badet, og skyllede så poter og numse, og efterhånden tog mere af hunden.

Nu har jeg en hund der gå velvilligt på badet og sætter sig ned i brusekabinen, kan godt være han stadig ikke ser helt tilfreds ud når han bliver skyllet, men jeg har ingen problemer med det længere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å bade hjemme (dusjes, i badekaret) tilvenner man valpen til ved å ta det med ro, ha god tid, kose masse og sørge for at dens første opplevelser blir så hyggelige de kan.

Jeg sitter ved siden av dem (dusjhjørne - med oppbygget murkant å sitte på), slik at jeg har full kontroll på både valpen, dens muligheter å smette ut av dusjen og selve dusjstrålen.

Setter valpen i der, setter meg godt tilrette, legger dusjhodet lengst vekk fra valpen og skrur den på litt sakte og forsiktig. Koser litt med valpen, tar dusjhodet og spyler forsiktig (sjekker selvsagt temperaturen først!).

Har aldri opplevd at valpen synes det er noe dramatisk. Men så øker jeg på styrken på "spruten" litt, og begynner å skylle av hele hunden. Ofte sitter valpen ned, og det er helt greit sånn til å begynne med.

Dusjen holdes nærme huden/pelsen, så det blir minst mulig sprutelyd og vann over utover området.

Som oftest synes valpene mine at dette er riktig så deilig...

Så bruker jeg en shampo tilegnet den jeg vasker, masserer det godt inn, klør og knar rundt på hele kroppen til valpen (som den jo også liker) - og til slutt spyler jeg av den på samme rolige måte.

Med en veldig liten hund (valp) har jeg brukt håndvasken - men jeg har ikke noe dusjhode til den, så det blir vanskelig å få skylt ut shampoen etterpå.

Å bade der ute i naturen (tjern, sjø, bekk) synes jeg ikke det finnes noen som helst grunn til å lære dem... Helt OK for meg at de IKKE ønsker å plaske uti ethvert vann man kan finne i skogen, liksom..

Dog pleier mine å synes det er helt greit å vasse litt sånn forsiktig (nesten til bryskassen begynner) - og jeg har hatt et par som faktisk også svømmer utmerket, hvis man selv er uti vannet og lokker på dem.

Men andre eiere vil selvsagt ha hunder som vil og kan bade mye - og da kan de selvsagt tilvennes til det også (som flere her har gitt råd om).

Lykke til med baby'en!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...