Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjøre valpen vant til vann


karianne1601

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ikke fått min valp enda, får den om 10 dager, men jeg fikk høre av oppdretteren at han ikke er så glad i vann.

Jeg lurte på om det går an å "kurere" vannskrekken på noen måte:P

Hilsen Karianne og Rambo :icon_redface:

Skrevet

I kan gå ture langs vand, sø etc hvis det er muligt, men i bør ikke presse den til at gå i, da den da kan få vandskræk istedet for.

Tilbyd den at gå i eller smage på det, men ikke pres den.

Skrevet

Problemet er da at det er en hund som skal bade (apportere e.l.)? Eller er det for at hunden skal akseptere å bli dusjet når den er møkkete? Eller er den redd vannskålen, så den ikke vil å drikke tilstrekkelig?

Susanne

Skrevet

Prøv å gå turer der det er vann, kast litt pinner i vannkanten og kanskje lenger neste gang :ahappy: Noen hunder liker gjerne vann når de blir eldre. Selv så svømmer min hund etter pinner liker og bli dusjet og :D

Skrevet
Han er redd for å bli badet:P Takk for alle svar :ahappy:

Da Charlie var valp, havde jeg ham ofte med på badeværelset, selvom jeg kun skulle på toilettet. Efter han havde vænnet sig til at gå med derud, begyndte jeg at tænde lidt for bruseren i badet, og lade det løbe et par minutter og roste ham. Da han var tryg ved det tog jeg ham med når jeg selv skulle bade, og lod ham sidde der og se på, og roste ham for det, når han var helt tryg ved det, begyndte jeg at kalde ham ind i bruseren når jeg var færdig med at bade, så han mærkede vandet under poterne og vænnede sig til at gå helt ind i bruseren, fik en masse ros for det, og trænede bar det til han var tryg, derefter begyndte jeg på at tænde vandet en smule og skylle hans poter mens vi begge stod der. Da han var vænnet til at få skyllet poterne lærte jeg ham at man skal sidde ned i badet, og skyllede så poter og numse, og efterhånden tog mere af hunden.

Nu har jeg en hund der gå velvilligt på badet og sætter sig ned i brusekabinen, kan godt være han stadig ikke ser helt tilfreds ud når han bliver skyllet, men jeg har ingen problemer med det længere.

Skrevet

Det å bade hjemme (dusjes, i badekaret) tilvenner man valpen til ved å ta det med ro, ha god tid, kose masse og sørge for at dens første opplevelser blir så hyggelige de kan.

Jeg sitter ved siden av dem (dusjhjørne - med oppbygget murkant å sitte på), slik at jeg har full kontroll på både valpen, dens muligheter å smette ut av dusjen og selve dusjstrålen.

Setter valpen i der, setter meg godt tilrette, legger dusjhodet lengst vekk fra valpen og skrur den på litt sakte og forsiktig. Koser litt med valpen, tar dusjhodet og spyler forsiktig (sjekker selvsagt temperaturen først!).

Har aldri opplevd at valpen synes det er noe dramatisk. Men så øker jeg på styrken på "spruten" litt, og begynner å skylle av hele hunden. Ofte sitter valpen ned, og det er helt greit sånn til å begynne med.

Dusjen holdes nærme huden/pelsen, så det blir minst mulig sprutelyd og vann over utover området.

Som oftest synes valpene mine at dette er riktig så deilig...

Så bruker jeg en shampo tilegnet den jeg vasker, masserer det godt inn, klør og knar rundt på hele kroppen til valpen (som den jo også liker) - og til slutt spyler jeg av den på samme rolige måte.

Med en veldig liten hund (valp) har jeg brukt håndvasken - men jeg har ikke noe dusjhode til den, så det blir vanskelig å få skylt ut shampoen etterpå.

Å bade der ute i naturen (tjern, sjø, bekk) synes jeg ikke det finnes noen som helst grunn til å lære dem... Helt OK for meg at de IKKE ønsker å plaske uti ethvert vann man kan finne i skogen, liksom..

Dog pleier mine å synes det er helt greit å vasse litt sånn forsiktig (nesten til bryskassen begynner) - og jeg har hatt et par som faktisk også svømmer utmerket, hvis man selv er uti vannet og lokker på dem.

Men andre eiere vil selvsagt ha hunder som vil og kan bade mye - og da kan de selvsagt tilvennes til det også (som flere her har gitt råd om).

Lykke til med baby'en!

Susanne

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...