Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjøre valpen vant til vann


karianne1601

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ikke fått min valp enda, får den om 10 dager, men jeg fikk høre av oppdretteren at han ikke er så glad i vann.

Jeg lurte på om det går an å "kurere" vannskrekken på noen måte:P

Hilsen Karianne og Rambo :icon_redface:

Skrevet

I kan gå ture langs vand, sø etc hvis det er muligt, men i bør ikke presse den til at gå i, da den da kan få vandskræk istedet for.

Tilbyd den at gå i eller smage på det, men ikke pres den.

Skrevet

Problemet er da at det er en hund som skal bade (apportere e.l.)? Eller er det for at hunden skal akseptere å bli dusjet når den er møkkete? Eller er den redd vannskålen, så den ikke vil å drikke tilstrekkelig?

Susanne

Skrevet

Prøv å gå turer der det er vann, kast litt pinner i vannkanten og kanskje lenger neste gang :ahappy: Noen hunder liker gjerne vann når de blir eldre. Selv så svømmer min hund etter pinner liker og bli dusjet og :D

Skrevet
Han er redd for å bli badet:P Takk for alle svar :ahappy:

Da Charlie var valp, havde jeg ham ofte med på badeværelset, selvom jeg kun skulle på toilettet. Efter han havde vænnet sig til at gå med derud, begyndte jeg at tænde lidt for bruseren i badet, og lade det løbe et par minutter og roste ham. Da han var tryg ved det tog jeg ham med når jeg selv skulle bade, og lod ham sidde der og se på, og roste ham for det, når han var helt tryg ved det, begyndte jeg at kalde ham ind i bruseren når jeg var færdig med at bade, så han mærkede vandet under poterne og vænnede sig til at gå helt ind i bruseren, fik en masse ros for det, og trænede bar det til han var tryg, derefter begyndte jeg på at tænde vandet en smule og skylle hans poter mens vi begge stod der. Da han var vænnet til at få skyllet poterne lærte jeg ham at man skal sidde ned i badet, og skyllede så poter og numse, og efterhånden tog mere af hunden.

Nu har jeg en hund der gå velvilligt på badet og sætter sig ned i brusekabinen, kan godt være han stadig ikke ser helt tilfreds ud når han bliver skyllet, men jeg har ingen problemer med det længere.

Skrevet

Det å bade hjemme (dusjes, i badekaret) tilvenner man valpen til ved å ta det med ro, ha god tid, kose masse og sørge for at dens første opplevelser blir så hyggelige de kan.

Jeg sitter ved siden av dem (dusjhjørne - med oppbygget murkant å sitte på), slik at jeg har full kontroll på både valpen, dens muligheter å smette ut av dusjen og selve dusjstrålen.

Setter valpen i der, setter meg godt tilrette, legger dusjhodet lengst vekk fra valpen og skrur den på litt sakte og forsiktig. Koser litt med valpen, tar dusjhodet og spyler forsiktig (sjekker selvsagt temperaturen først!).

Har aldri opplevd at valpen synes det er noe dramatisk. Men så øker jeg på styrken på "spruten" litt, og begynner å skylle av hele hunden. Ofte sitter valpen ned, og det er helt greit sånn til å begynne med.

Dusjen holdes nærme huden/pelsen, så det blir minst mulig sprutelyd og vann over utover området.

Som oftest synes valpene mine at dette er riktig så deilig...

Så bruker jeg en shampo tilegnet den jeg vasker, masserer det godt inn, klør og knar rundt på hele kroppen til valpen (som den jo også liker) - og til slutt spyler jeg av den på samme rolige måte.

Med en veldig liten hund (valp) har jeg brukt håndvasken - men jeg har ikke noe dusjhode til den, så det blir vanskelig å få skylt ut shampoen etterpå.

Å bade der ute i naturen (tjern, sjø, bekk) synes jeg ikke det finnes noen som helst grunn til å lære dem... Helt OK for meg at de IKKE ønsker å plaske uti ethvert vann man kan finne i skogen, liksom..

Dog pleier mine å synes det er helt greit å vasse litt sånn forsiktig (nesten til bryskassen begynner) - og jeg har hatt et par som faktisk også svømmer utmerket, hvis man selv er uti vannet og lokker på dem.

Men andre eiere vil selvsagt ha hunder som vil og kan bade mye - og da kan de selvsagt tilvennes til det også (som flere her har gitt råd om).

Lykke til med baby'en!

Susanne

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...