Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjøre valpen vant til vann


karianne1601

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ikke fått min valp enda, får den om 10 dager, men jeg fikk høre av oppdretteren at han ikke er så glad i vann.

Jeg lurte på om det går an å "kurere" vannskrekken på noen måte:P

Hilsen Karianne og Rambo :icon_redface:

Skrevet

I kan gå ture langs vand, sø etc hvis det er muligt, men i bør ikke presse den til at gå i, da den da kan få vandskræk istedet for.

Tilbyd den at gå i eller smage på det, men ikke pres den.

Skrevet

Problemet er da at det er en hund som skal bade (apportere e.l.)? Eller er det for at hunden skal akseptere å bli dusjet når den er møkkete? Eller er den redd vannskålen, så den ikke vil å drikke tilstrekkelig?

Susanne

Skrevet

Prøv å gå turer der det er vann, kast litt pinner i vannkanten og kanskje lenger neste gang :ahappy: Noen hunder liker gjerne vann når de blir eldre. Selv så svømmer min hund etter pinner liker og bli dusjet og :D

Skrevet
Han er redd for å bli badet:P Takk for alle svar :ahappy:

Da Charlie var valp, havde jeg ham ofte med på badeværelset, selvom jeg kun skulle på toilettet. Efter han havde vænnet sig til at gå med derud, begyndte jeg at tænde lidt for bruseren i badet, og lade det løbe et par minutter og roste ham. Da han var tryg ved det tog jeg ham med når jeg selv skulle bade, og lod ham sidde der og se på, og roste ham for det, når han var helt tryg ved det, begyndte jeg at kalde ham ind i bruseren når jeg var færdig med at bade, så han mærkede vandet under poterne og vænnede sig til at gå helt ind i bruseren, fik en masse ros for det, og trænede bar det til han var tryg, derefter begyndte jeg på at tænde vandet en smule og skylle hans poter mens vi begge stod der. Da han var vænnet til at få skyllet poterne lærte jeg ham at man skal sidde ned i badet, og skyllede så poter og numse, og efterhånden tog mere af hunden.

Nu har jeg en hund der gå velvilligt på badet og sætter sig ned i brusekabinen, kan godt være han stadig ikke ser helt tilfreds ud når han bliver skyllet, men jeg har ingen problemer med det længere.

Skrevet

Det å bade hjemme (dusjes, i badekaret) tilvenner man valpen til ved å ta det med ro, ha god tid, kose masse og sørge for at dens første opplevelser blir så hyggelige de kan.

Jeg sitter ved siden av dem (dusjhjørne - med oppbygget murkant å sitte på), slik at jeg har full kontroll på både valpen, dens muligheter å smette ut av dusjen og selve dusjstrålen.

Setter valpen i der, setter meg godt tilrette, legger dusjhodet lengst vekk fra valpen og skrur den på litt sakte og forsiktig. Koser litt med valpen, tar dusjhodet og spyler forsiktig (sjekker selvsagt temperaturen først!).

Har aldri opplevd at valpen synes det er noe dramatisk. Men så øker jeg på styrken på "spruten" litt, og begynner å skylle av hele hunden. Ofte sitter valpen ned, og det er helt greit sånn til å begynne med.

Dusjen holdes nærme huden/pelsen, så det blir minst mulig sprutelyd og vann over utover området.

Som oftest synes valpene mine at dette er riktig så deilig...

Så bruker jeg en shampo tilegnet den jeg vasker, masserer det godt inn, klør og knar rundt på hele kroppen til valpen (som den jo også liker) - og til slutt spyler jeg av den på samme rolige måte.

Med en veldig liten hund (valp) har jeg brukt håndvasken - men jeg har ikke noe dusjhode til den, så det blir vanskelig å få skylt ut shampoen etterpå.

Å bade der ute i naturen (tjern, sjø, bekk) synes jeg ikke det finnes noen som helst grunn til å lære dem... Helt OK for meg at de IKKE ønsker å plaske uti ethvert vann man kan finne i skogen, liksom..

Dog pleier mine å synes det er helt greit å vasse litt sånn forsiktig (nesten til bryskassen begynner) - og jeg har hatt et par som faktisk også svømmer utmerket, hvis man selv er uti vannet og lokker på dem.

Men andre eiere vil selvsagt ha hunder som vil og kan bade mye - og da kan de selvsagt tilvennes til det også (som flere her har gitt råd om).

Lykke til med baby'en!

Susanne

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
    • Hovawart er vel en vokterhund mer enn en gjeterhund, altså type hunder som går sammen med flokken og passer på dem. Det vil si at de er noe mindre førerorienterte og mer selvstendige, blant annet. Det er ikke fryktelig mange av dem i Norge, og de få jeg har møtt har hatt varierende gemytt, men det er lenge siden nå.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...