Gå til innhold
Hundesonen.no

Problemer i forbindelse med behandling av øre


C.J

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min har fått påvist sopp og en hissig bakterie i det ene øret. En bakterie som er restistent mot de aller fleste medisiner. Nå har vi fått noen dråper som visstnok skal ta knekken på både soppen og bakterien i øret. Hun går også på tabletter i en 10 dagers periode. Men problemet er at det er helt forbanna umulig å sprøyte disse dråpene inn i øret! Hun veier 30 kg, og vrir seg som en ål. Selv med to voksne som holder hunden fast, er det umulig å få sprøytet inn så mye som hun skal og bør ha. Nå i sted havnet halvparten av innsprøytningen på meg selv, hundens hode og på stuegulvet.. <_< Ikke kom å si at det ikke skal være vanskelig, for det er virkelig ikke en lett oppgave dette her! Hunden er 2,5 år og har siden sin første ørebetennelse (6 mnd. gammel) vært veldig redd for sprutende veske i ørene sine..

Hva gjør vi? Jeg tror ikke hun får i seg så mange dråper hun skal ha, og da blir hun vel ikke kvitt f*enskapet heller?

Skrevet

Første jeg lurer på, har dere lagt hunden på rygg når dere forsøker å behandle henne? Hvis ikke, ville jeg gjort det. Da får en holdt godt tak i underkroppen mens den andre tar tak i hodet.

Skrevet

Velkommen til min verden! Jeg har to hunder som sliter med dette mer eller mindre kontinuerlig. Orry har alltid vært veldig grei, og finner seg i det meste selv om han ikke liker det. Norma derimot var fryktelig vanskelig... Det som fungerte for meg var å sette henne i et hjørne, og få hjelp av en person til til å "blokkere". Da hadde hun omtrent ingen mulighet til å verken stikke av eller til å vri på seg, i tillegg til at jeg var bestemt.

Nå finner Norma seg i det uten problemer, rett og slett fordi hun vet hun ikke har noe valg :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...