Gå til innhold
Hundesonen.no

Problemer i forbindelse med behandling av øre


C.J

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min har fått påvist sopp og en hissig bakterie i det ene øret. En bakterie som er restistent mot de aller fleste medisiner. Nå har vi fått noen dråper som visstnok skal ta knekken på både soppen og bakterien i øret. Hun går også på tabletter i en 10 dagers periode. Men problemet er at det er helt forbanna umulig å sprøyte disse dråpene inn i øret! Hun veier 30 kg, og vrir seg som en ål. Selv med to voksne som holder hunden fast, er det umulig å få sprøytet inn så mye som hun skal og bør ha. Nå i sted havnet halvparten av innsprøytningen på meg selv, hundens hode og på stuegulvet.. <_< Ikke kom å si at det ikke skal være vanskelig, for det er virkelig ikke en lett oppgave dette her! Hunden er 2,5 år og har siden sin første ørebetennelse (6 mnd. gammel) vært veldig redd for sprutende veske i ørene sine..

Hva gjør vi? Jeg tror ikke hun får i seg så mange dråper hun skal ha, og da blir hun vel ikke kvitt f*enskapet heller?

Skrevet

Første jeg lurer på, har dere lagt hunden på rygg når dere forsøker å behandle henne? Hvis ikke, ville jeg gjort det. Da får en holdt godt tak i underkroppen mens den andre tar tak i hodet.

Skrevet

Velkommen til min verden! Jeg har to hunder som sliter med dette mer eller mindre kontinuerlig. Orry har alltid vært veldig grei, og finner seg i det meste selv om han ikke liker det. Norma derimot var fryktelig vanskelig... Det som fungerte for meg var å sette henne i et hjørne, og få hjelp av en person til til å "blokkere". Da hadde hun omtrent ingen mulighet til å verken stikke av eller til å vri på seg, i tillegg til at jeg var bestemt.

Nå finner Norma seg i det uten problemer, rett og slett fordi hun vet hun ikke har noe valg :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvor ofte blir det valper sånn ca. Etter hver parring? Skjønner det er umulig å vite men sånn ca.    Vet at det ofte går tom også.
    • Så fin hun er gratulerer! Moro med sjelden rase. Har kun truffet 1 her i Trondheim jeg. 
    • Fosterfugler har jo navn, og *hvis* jeg skulle ende opp med egne ville det nok enten blitt en foster som blir værende, eller uansett adoptert. Men det er denne avveiningen med å kunne reise bort mens jeg fortsatt er i stand til det da.
    • Ja, til fosterhjem!! Er alltid behov for det. Du er jo allerede i gang med læring ser jeg😄 Har du tenkt navn ennå...😜
    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...