Gå til innhold
Hundesonen.no

Problemer i forbindelse med behandling av øre


C.J

Recommended Posts

Hunden min har fått påvist sopp og en hissig bakterie i det ene øret. En bakterie som er restistent mot de aller fleste medisiner. Nå har vi fått noen dråper som visstnok skal ta knekken på både soppen og bakterien i øret. Hun går også på tabletter i en 10 dagers periode. Men problemet er at det er helt forbanna umulig å sprøyte disse dråpene inn i øret! Hun veier 30 kg, og vrir seg som en ål. Selv med to voksne som holder hunden fast, er det umulig å få sprøytet inn så mye som hun skal og bør ha. Nå i sted havnet halvparten av innsprøytningen på meg selv, hundens hode og på stuegulvet.. <_< Ikke kom å si at det ikke skal være vanskelig, for det er virkelig ikke en lett oppgave dette her! Hunden er 2,5 år og har siden sin første ørebetennelse (6 mnd. gammel) vært veldig redd for sprutende veske i ørene sine..

Hva gjør vi? Jeg tror ikke hun får i seg så mange dråper hun skal ha, og da blir hun vel ikke kvitt f*enskapet heller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første jeg lurer på, har dere lagt hunden på rygg når dere forsøker å behandle henne? Hvis ikke, ville jeg gjort det. Da får en holdt godt tak i underkroppen mens den andre tar tak i hodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen til min verden! Jeg har to hunder som sliter med dette mer eller mindre kontinuerlig. Orry har alltid vært veldig grei, og finner seg i det meste selv om han ikke liker det. Norma derimot var fryktelig vanskelig... Det som fungerte for meg var å sette henne i et hjørne, og få hjelp av en person til til å "blokkere". Da hadde hun omtrent ingen mulighet til å verken stikke av eller til å vri på seg, i tillegg til at jeg var bestemt.

Nå finner Norma seg i det uten problemer, rett og slett fordi hun vet hun ikke har noe valg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...