Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinær


Cec

Recommended Posts

Idag har jeg levert 2 småpuser til kastrering og sterilisering + chipmerking, og en katt bare til chipmerking (er allerede sterilisert).

Greit nok at det er dyrt å ha mange katter, det er jeg inneforstått med og kan definitivt leve med, det er jo snakk om en prioriteringssak hva man vil bruke pengene sine på.

MEN! Jeg forstår hvorfor mange katteeiere kvier seg for å sterilisere, det er ufattelig dyrt! Men det er jo så viktig at vi klarer å begrense bestanden av katter uten hjem... jeg tar heller til meg hjemløse katter enn å "produsere" egne. Men - idag må jeg ut med 5000 kr!

En annen ting jeg stusser på, var da katten vår ble påkjørt. Det kostet 1700 kr å få ham avlivet, fordi han ikke døde av skadene han ble påført. Hvis han ikke var blitt påkostet id-merking, ville de ikke kunnet ringe oss for å si at han var død, og vi hadde ikke fått den utgiften. Vi er selvfølgelig utrolig glade for at vi vet hva som skjedde med ham, og ville aldri vurdert å ikke id-merke ham hvis vi hadde fått en ny sjanse, men, jeg mener at prisene gjør at folk vil sette litt mindre pris på katten.

Bare et lite hjertesukk fra en blakk og bekymret kattemamma som sitter på jobben og tenker på sine små som ligger under kniven...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Veterinærer er flinke til å tømme lommebøkene til folk. Man drar dit for en enkel vaksine, og drar hjem en god del blakkere; dyret hadde visst både pelsproblemer, betennelser her og der og oisann, trengte visst i tillegg en tablett eller to for ditt og datt og ny time om en uke. Selvfølgelig, det er jobben deres og det er fint og flott, og selvfølgelig vil man det beste for dyret sitt. Men jeg mistenker at det aaav og til kanskje blir noen øøørsmå overdrivelser....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...