Gå til innhold
Hundesonen.no

Apport


Flash

Recommended Posts

Føler vi står fast veldig på apporten, og vi gjerne ha gode råd...

Vi har i utgangspunktet trent etter enkel og grei "standardoppskrift", med gradvis kriterieheving fra snusing til griping osv.

Tanken er å trene inn "hold fast" først, og så utvide til selve apporteringen, innkomst, og avlevering etter hvert. Vi ønsker heller ikke å leke inn apporten, ettersom hun har tendenser til å "drepe" gjenstander med frambeina.

Men så viser det seg at "hold fast" er så å si umulig å komme videre med..

Hun biter for så vidt over gjenstanden, men holder den ALDRI i ro i munnen engang et brøkdel av et sekund. Dersom den ikke spyttes ut, skal det tygges og rulles. Timing er selvsagt alfa og omega, men med det tempoet ting skjer i er det aldeles umulig å ikke feiltime klikket minst like ofte som det blir rett. Vi begynner å ha adskillige timer bak oss med dette nå, uten å komme av flekken.

Hun er ikke uvillig til å bære på ting sånn egentlig - pinner ute på tur er toppen (selv om det er like mye tygging og herjing som bæring ) og her hjemme hender det ofte hun kommer med en skitten sokk i kjeften dersom hun vil ha oppmerksomhet eller blir oppspilt. Men jeg synes å merke at hun er ukomfortabel med å ta ting fra min hånd, og det å "bare" sitte der med noe i munnen er tydeligvis hæslig. Hun klakker liksom tenna borti, men griper ikke helhjertet.

Det vi imidertid har hatt bittelitt mer hell med, er å plukke opp fra bakken. Der er vi kommet dithen at hun løfter gjenstanden opp og hever den til "hodehøyde" - men med en gang hodebevegelsen hennes stopper, spytter hun ut. Dersom jeg beveger meg bakover, kan hun følge etter meg noen steg med gjenstanden. Jeg kan selvsagt bygge videre på det, men er det ikke lurest å lære henne å holde mens hun er i ro først?

Har forresten prøvd med flere ulike gjenstander, myke som harde. Tror egentlig belønningen er bra nok, for hun vil gjere fortsette å prøve, men så langt har ikke frustrasjonen hennes ført til noe som helst gjennombrudd jeg kan bygge videre på. Jeg ønsker heller ikke å skru henne for mye opp gjennom intensive belønninger, da jeg innbiller meg at det kanskje heller er ro og trygghet som kan bringe oss videre...

Skylder imidlertid å fortelle at vi ikke har "råtrent" på øvelsen i dag etter dag, måned etter måned - mulig det bare er mengetrening, terp og terp som skal til. Men det er så himla frustrerende og "utypisk" Molly å ikke merke framgang at motivasjonen min daler veldig (jeg er like sur etter hver økt, og det frister lite til gjentagelse)

:wallbash: :wallbash: :wallbash:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å dra litt i apportbukken når hun holder den? klikk og belønn med en gang du kjenner hun gjør motstand, altså at hun holder igjen bukken selv om du prøver å ta den fra henne. Du kan lese mer om det i denne artikkelen (som også har vært på trykk i Canis om jeg husker riktig) : http://www.klickerklok.se/apportering.php

Et annet tips kan være omvendt lokking hvis hunden er kjent med det. Å holde bukken = godbit i hånda fremme = klikk, å slippe bukken = hånda med godbiten forsvinner = ingen belønning. Kort fortalt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å dra litt i apportbukken når hun holder den? klikk og belønn med en gang du kjenner hun gjør motstand, altså at hun holder igjen bukken selv om du prøver å ta den fra henne. Du kan lese mer om det i denne artikkelen (som også har vært på trykk i Canis om jeg husker riktig) : http://www.klickerklok.se/apportering.php

Et annet tips kan være omvendt lokking hvis hunden er kjent med det. Å holde bukken = godbit i hånda fremme = klikk, å slippe bukken = hånda med godbiten forsvinner = ingen belønning. Kort fortalt :innocent:

Husker jeg prøvde den metoden fra Canis en liten stund, uten at jeg synes det hjalp nevneverdig. Men har fortsatt ikke gitt opp metoden.

Omvendtlokking høres veldig lurt ut - det kan muligens fungere. Skal prøve å huske å oppdatere hvordan det går. Takk for tips :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...