Gå til innhold
Hundesonen.no

Apport


Flash

Recommended Posts

Skrevet

Føler vi står fast veldig på apporten, og vi gjerne ha gode råd...

Vi har i utgangspunktet trent etter enkel og grei "standardoppskrift", med gradvis kriterieheving fra snusing til griping osv.

Tanken er å trene inn "hold fast" først, og så utvide til selve apporteringen, innkomst, og avlevering etter hvert. Vi ønsker heller ikke å leke inn apporten, ettersom hun har tendenser til å "drepe" gjenstander med frambeina.

Men så viser det seg at "hold fast" er så å si umulig å komme videre med..

Hun biter for så vidt over gjenstanden, men holder den ALDRI i ro i munnen engang et brøkdel av et sekund. Dersom den ikke spyttes ut, skal det tygges og rulles. Timing er selvsagt alfa og omega, men med det tempoet ting skjer i er det aldeles umulig å ikke feiltime klikket minst like ofte som det blir rett. Vi begynner å ha adskillige timer bak oss med dette nå, uten å komme av flekken.

Hun er ikke uvillig til å bære på ting sånn egentlig - pinner ute på tur er toppen (selv om det er like mye tygging og herjing som bæring ) og her hjemme hender det ofte hun kommer med en skitten sokk i kjeften dersom hun vil ha oppmerksomhet eller blir oppspilt. Men jeg synes å merke at hun er ukomfortabel med å ta ting fra min hånd, og det å "bare" sitte der med noe i munnen er tydeligvis hæslig. Hun klakker liksom tenna borti, men griper ikke helhjertet.

Det vi imidertid har hatt bittelitt mer hell med, er å plukke opp fra bakken. Der er vi kommet dithen at hun løfter gjenstanden opp og hever den til "hodehøyde" - men med en gang hodebevegelsen hennes stopper, spytter hun ut. Dersom jeg beveger meg bakover, kan hun følge etter meg noen steg med gjenstanden. Jeg kan selvsagt bygge videre på det, men er det ikke lurest å lære henne å holde mens hun er i ro først?

Har forresten prøvd med flere ulike gjenstander, myke som harde. Tror egentlig belønningen er bra nok, for hun vil gjere fortsette å prøve, men så langt har ikke frustrasjonen hennes ført til noe som helst gjennombrudd jeg kan bygge videre på. Jeg ønsker heller ikke å skru henne for mye opp gjennom intensive belønninger, da jeg innbiller meg at det kanskje heller er ro og trygghet som kan bringe oss videre...

Skylder imidlertid å fortelle at vi ikke har "råtrent" på øvelsen i dag etter dag, måned etter måned - mulig det bare er mengetrening, terp og terp som skal til. Men det er så himla frustrerende og "utypisk" Molly å ikke merke framgang at motivasjonen min daler veldig (jeg er like sur etter hver økt, og det frister lite til gjentagelse)

:wallbash: :wallbash: :wallbash:

Skrevet

Har du prøvd å dra litt i apportbukken når hun holder den? klikk og belønn med en gang du kjenner hun gjør motstand, altså at hun holder igjen bukken selv om du prøver å ta den fra henne. Du kan lese mer om det i denne artikkelen (som også har vært på trykk i Canis om jeg husker riktig) : http://www.klickerklok.se/apportering.php

Et annet tips kan være omvendt lokking hvis hunden er kjent med det. Å holde bukken = godbit i hånda fremme = klikk, å slippe bukken = hånda med godbiten forsvinner = ingen belønning. Kort fortalt :ahappy:

Skrevet
Har du prøvd å dra litt i apportbukken når hun holder den? klikk og belønn med en gang du kjenner hun gjør motstand, altså at hun holder igjen bukken selv om du prøver å ta den fra henne. Du kan lese mer om det i denne artikkelen (som også har vært på trykk i Canis om jeg husker riktig) : http://www.klickerklok.se/apportering.php

Et annet tips kan være omvendt lokking hvis hunden er kjent med det. Å holde bukken = godbit i hånda fremme = klikk, å slippe bukken = hånda med godbiten forsvinner = ingen belønning. Kort fortalt :innocent:

Husker jeg prøvde den metoden fra Canis en liten stund, uten at jeg synes det hjalp nevneverdig. Men har fortsatt ikke gitt opp metoden.

Omvendtlokking høres veldig lurt ut - det kan muligens fungere. Skal prøve å huske å oppdatere hvordan det går. Takk for tips :thumbs:

Skrevet

Ikke ta så mye fokus på apportbukken, da? ;) Har du prøvd å la hun ta den frivillig og bare sette deg ned med henne og koseklø over hele kroppen og la være og bry deg stort om det hun holder fast? Gjør det heller kult enn at det må være noe seriøst.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...