Gå til innhold
Hundesonen.no

Apport


Flash

Recommended Posts

Føler vi står fast veldig på apporten, og vi gjerne ha gode råd...

Vi har i utgangspunktet trent etter enkel og grei "standardoppskrift", med gradvis kriterieheving fra snusing til griping osv.

Tanken er å trene inn "hold fast" først, og så utvide til selve apporteringen, innkomst, og avlevering etter hvert. Vi ønsker heller ikke å leke inn apporten, ettersom hun har tendenser til å "drepe" gjenstander med frambeina.

Men så viser det seg at "hold fast" er så å si umulig å komme videre med..

Hun biter for så vidt over gjenstanden, men holder den ALDRI i ro i munnen engang et brøkdel av et sekund. Dersom den ikke spyttes ut, skal det tygges og rulles. Timing er selvsagt alfa og omega, men med det tempoet ting skjer i er det aldeles umulig å ikke feiltime klikket minst like ofte som det blir rett. Vi begynner å ha adskillige timer bak oss med dette nå, uten å komme av flekken.

Hun er ikke uvillig til å bære på ting sånn egentlig - pinner ute på tur er toppen (selv om det er like mye tygging og herjing som bæring ) og her hjemme hender det ofte hun kommer med en skitten sokk i kjeften dersom hun vil ha oppmerksomhet eller blir oppspilt. Men jeg synes å merke at hun er ukomfortabel med å ta ting fra min hånd, og det å "bare" sitte der med noe i munnen er tydeligvis hæslig. Hun klakker liksom tenna borti, men griper ikke helhjertet.

Det vi imidertid har hatt bittelitt mer hell med, er å plukke opp fra bakken. Der er vi kommet dithen at hun løfter gjenstanden opp og hever den til "hodehøyde" - men med en gang hodebevegelsen hennes stopper, spytter hun ut. Dersom jeg beveger meg bakover, kan hun følge etter meg noen steg med gjenstanden. Jeg kan selvsagt bygge videre på det, men er det ikke lurest å lære henne å holde mens hun er i ro først?

Har forresten prøvd med flere ulike gjenstander, myke som harde. Tror egentlig belønningen er bra nok, for hun vil gjere fortsette å prøve, men så langt har ikke frustrasjonen hennes ført til noe som helst gjennombrudd jeg kan bygge videre på. Jeg ønsker heller ikke å skru henne for mye opp gjennom intensive belønninger, da jeg innbiller meg at det kanskje heller er ro og trygghet som kan bringe oss videre...

Skylder imidlertid å fortelle at vi ikke har "råtrent" på øvelsen i dag etter dag, måned etter måned - mulig det bare er mengetrening, terp og terp som skal til. Men det er så himla frustrerende og "utypisk" Molly å ikke merke framgang at motivasjonen min daler veldig (jeg er like sur etter hver økt, og det frister lite til gjentagelse)

:wallbash: :wallbash: :wallbash:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å dra litt i apportbukken når hun holder den? klikk og belønn med en gang du kjenner hun gjør motstand, altså at hun holder igjen bukken selv om du prøver å ta den fra henne. Du kan lese mer om det i denne artikkelen (som også har vært på trykk i Canis om jeg husker riktig) : http://www.klickerklok.se/apportering.php

Et annet tips kan være omvendt lokking hvis hunden er kjent med det. Å holde bukken = godbit i hånda fremme = klikk, å slippe bukken = hånda med godbiten forsvinner = ingen belønning. Kort fortalt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å dra litt i apportbukken når hun holder den? klikk og belønn med en gang du kjenner hun gjør motstand, altså at hun holder igjen bukken selv om du prøver å ta den fra henne. Du kan lese mer om det i denne artikkelen (som også har vært på trykk i Canis om jeg husker riktig) : http://www.klickerklok.se/apportering.php

Et annet tips kan være omvendt lokking hvis hunden er kjent med det. Å holde bukken = godbit i hånda fremme = klikk, å slippe bukken = hånda med godbiten forsvinner = ingen belønning. Kort fortalt :innocent:

Husker jeg prøvde den metoden fra Canis en liten stund, uten at jeg synes det hjalp nevneverdig. Men har fortsatt ikke gitt opp metoden.

Omvendtlokking høres veldig lurt ut - det kan muligens fungere. Skal prøve å huske å oppdatere hvordan det går. Takk for tips :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...