Gå til innhold
Hundesonen.no

Tur med uforutsigbar Basenji


Lilli

Recommended Posts

Hei

Eg har veldig lyst å vere med på dei fellesturane som blir planlagt i Bergen, men foreløbig er det ikkje mulig. For eg har ei Basenji tispe på 1 år som er usikker/redd/agressiv mot andre hunder.

Eg sei uforutsigbar fordi eg til no ikkje har sett noko mønster i oppførselen hennes. Men trur ho liker større, rolige, lite dominerande hunder, men der er definitivt unntak. Har gått bra sammen med ei cocker-tispe og ein golden retriver hannhund.

Tilbake til min forespørsel: Er det nokon i nærheiten av Haukeland/Landås som kunne tenkt seg å møte mitt lille "udyr"(ho er så herlig atte det :lol: ). Vil gjerne at ho skal få litt stimuli fra andre hunder også, for det virker som ho virkelig vil helse på hunder på tur! Og dei eg kjenner har ikkje hund eller bur for langt vekke. Kan godt møte 2-3 hunder på en gang

Vil etterkvart melde oss på kurs, men viss ho klikker i vinkel av å ha for mange andre hunder rundt seg må vi så klart ta dette gradvis.

Får sjå no om det er muleg å få dette gjennomført :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg tenkte på vedr. kurs. Hvis jeg var deg så ville jeg bare meldt meg på kursene som dukker opp jeg. Dette må du arbeide med underveis. Er hunden mindre flink nå, så blir den neppe så veldig vant til det hvis du ikke jobber intenst med en gang.

Nå hadde ikke jeg en hund som var agressiv, men som var (ehem er) umåtelig, hysterisk sosial.. Så kursene jeg har vært med ham på har vært et mareritt til tider. MEN, han ble gradvis vant til ideen om at det er en jobbegreie som han MÅ avfinne seg å være med på. Hvis ikke, får han det ikke som han vil.

Så det jeg mener å si er at kanskje du burde melde deg på kurs, pengene går kanskje i vasken sånn kursinnholdsmessig, MEN hunden din får desto mer ut av det. Du må kanskje stå på 20 meters avstand fra de andre og jobbe deg innover. Men du kommer deg innover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

No er ikkje Bonita slik at ho flyg på alle hundar vi ser, så trur ikkje det ville være det store problemet på kurs. Men heller at ho blir stressa og føler seg utrygg og helst vil langt langt vekk. Men tanken er absolutt ikkje dum, og det er jo ikkje sikkert ho reagerer slik eg trur. Skal iallefall bjynde å sjekke ut kurs som vi kan ta:)

Noken forslag til kor det blir holdt kurs ikkje så langt i fra sentrum?

Eg skal ærleg innrømme at eg ikkje forstår meg så veldig masse på hundespråk sjølv, men dei fleste hundane vi møter så reiser ho bust(?)på heile ryggrada, og dette er jo eit tegn på usikkerheit viss eg ikkje tek heil feil.

Samtidig så har vi møtt på en DIGER Alaskan Malamute-hann, men han stod berre heilt still og logra, og ho nekta nesten å gå ifra han :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler* Sorry, jeg trodde at frøkna di var litt sinna jeg. Men ja, det høres unektelig ut som om hun er usikker og gjerne blitt altfor dårlig sosialisert som liten valp?

Jeg ville hengt meg på et kurs og bare tatt det uten noen som helst formening om å lære hundene noe annet enn at det å være med andre hunder ikke er farlig. Det er vel verdt pengene...

Vedr kurs så vil jeg anbefale Fjellanger og klubbene i regi av Norsk Retrieverklubb avd. Bergen og Omegn. Disse har jeg selv gått hos (samt noen andre, men de vil jeg ikke anbefale :)) med Sofus. Jeg var veldig fornøyd med Fjellanger, men må imidlertid påpeke at jeg virkelig følte at jeg fant ro og fikk mye veiledning hos Retrieverne. Hos sistnevnte har vi tatt kurs innenfor LP (veeeeldig grunnkurs) og mange ag realterte kurs. Ved innmelding i klubben så er kursene lavere i pris enn Fjellanger (også uten innmelding, men da drar en ikke nytte av andre goder) OG man har den muligheten til å vedlikeholde treningen på dedikerte dager iløpet av uken på treningsplassen- gjerne sammen med de andre man har gått et kurs med.

Altså, dette høres jo litt rart ut. Men min opplevelse av Fjellanger var altså meget positiv. Imidlertid har jeg i ettertid valgt dem vekk utelukkende pga det engasjement jeg har opplevd hos Retrieverne. Har man et problem eller et spørsmål så mangler det ikke på iver eller erfaring hos disse menneskene :D Hos Fjellanger kunne jeg sikkert fått enda mer hjelp (jeg ba om myyyye veiledning under kurset), men følte at det ville tilsi en ekstra utgift for å kunne besvares. Dette er litt svart/hvitt gjerne. Men etter å ha prøvd et kurs hos retrieverne, så følte jeg meg "hjemme" rett og slett.

*host* Voldsom reklame her kanskje, men ja.. jeg trives godt i det miljøet :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille Bonita høres ut som en typisk liten basenji med "basenji-språk" som andre hunder kanskje ikke forstår så godt (basenjier har gjerne litt "mer og annerledes" språk enn andre hunder pga deres bakrgunn som halv-ville landsby hunder i Congo..).

Hun reiser ikke nødvendigvis bust av agresjon men av opphisselse - det er simpelthen en adrenalin respons (min lille basenji reiser feks bust av lykke når hun får mat..) .

Det basenjien din behøver er å få omgås hunder som respekterer henne når hun ber om avstand, m.a.o. hunder som holder igjen og gjerne demper med snusing etc når de ser at basenjien er skeptisk. Videre må hun ha anledning å styre graden av kontakt selv - såfremt hun ikke er slik at hun flyr på, så bør den andre hunden være i bånd sånn at hun kan få trukket seg unna uten at den andre hunden følger etter. Med den slags spilleregler så tiner en usikker basenji fort opp!

Desverre er det en tenden til at alle andre hunder på liv og død skal hilse uansett hva basenjien "sier" og det gir gjerne agrresive basenjier over tid..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja slik sett er ho veldig typisk. Hadde ett uheldig møte med en Bichon Frise etter at eg skreiv det forje innlegget, og der var ho skikkelig aggresiv og flaug på den. Og det sjølv om eigaren holdt igjen hunden så Bonita fekk velge sjøl om ho ville helse.

Får helt vondt i magen når slikt skjer, men skal ringe og høre ang. kurs så fort som mulig:)

Ho er heilt utrulig sammen med barn, dei kan nesten gjer kva dei vil og ho elskar dei... men men Basenjier er jo merkelige dyr, det var eg fullstendig klar over :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hun har begynt å fly på? Ja, da nytter det ikke å ha henne løs under "innledende-bli-kjent-fasen".

Det beste du kan gjøre er å gå tur med andre hunder, hvor både hun og den andre hunden er i bånd og uten noen fysisk kontakt til å begynne med.

Dette her er en typisk basenji-greie som egentlig har å gjøre med at basenjier pr definisjon har en tendens til hunde-aggresjon (det kommer av at den opprinnelige basenjien måtte jo kjempe mot alle for maten, den som var tøff og kunne holde de andre unna var jo den som fikk mest mat.. så hunde-aggresjon har vært en viktig mekanisme for å overleve), og du kan bare innse at det er ingen "kyss-klapp-klem" hund du har i forhold til andre hunder. Kan du få henne til å tolerere andre hunder i omegn så synes jeg du skal være veldig fornøyd med det!

Vedr kurs - jeg vil IKKE anbefale kurs med retrieverklubben, retrievere er jo så stikk motsatt basenji du kan få og risikoen for at frøkna di' blir utsatt for innpåslitne glade retrievere er stor - og retrievere er ofte ikke så flinke til å holde igjen selv om den andre hunden sier "hold deg vekk" - og et er akkurat slikt du må unngå. Men Fjellanger er fine saker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja veit ikkje om en kan sei ho har begynt å flyge på, for det er alt etter som hund vi møter. Har sluppet ho løs med hunder før, og etter ei stund har det gått relativt fint. Kan det ha noke med at ho er i band?

For eks så møtte vi en setter som antaglivis var like under året, og ho var då litt skeptisk men dei snuste og det kom ingen lyd eller angrep frå hennes side, og like etterpå møtte vi en hund på str med bichon frise og den knurra ho til og viste tydelig at ho mislikte den.

Den eine hunden ho var løs sammen med var en golden retriver som var kjempeivrig og prøvde gjentatte ganger å "voldta" ho. Ho kjefta og gjorde utfall(forsvarte seg), og hannen ga seg til slutt og turte ikkje gå forbi Bonita for å komme til oss menneska viss ho satt i veien :ahappy: Syns det var litt morsomt, men samtidig så fekk ikkje ho lov å dominere over han så mykje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette en brindle tispe? Tror jeg vet hvem den er, stammen dens, og hvor den kommer fra.

Jeg har også god kontakt med en som passet henne en stund mens den forige eieren lette etter et nytt hjem til henne.

Mitt inntrykk er at det generelt er ei koselig og grei tispe, som har dårlig sosialisering på andre hunder.

Hun er usikker, og en Basenji vil nesten alltid ty til "angrep som beste forsvar" om den er redd eller ikke helt klarer å håndtere situajonen.

Det er meget vanlig at det går bedre når to hunder måtes uten bånd. For det første har de da alle muligheter til å gjennomføre riktig "hilseprosedyre" og språk utveksling med hverandre uten innblanding fra eier (Med en basenji går språket i 120- mye raskere enn hos de fleste andre raser. Når Basenjien har lagt ut i det vide og det brede hos seg selv er det såvidt den andre har registrert en annen hund og sagt "hei", og når basenjien ikke får noe svar hender det at den "setter på plass" den treige tosken som ikke kan svare for seg.)

For det andre har hun mulighet til å "Flykte", og for det tredje har hun ikke din "støtte". Hun vil føle seg mye "tøffere" med deg i andre enden av båndet til å bakke henne opp. Om du i tillegg roper "NEI" om hun skulle knurre, er jeg rimelig sikker på at hun tenker noe slikt som "Ja! Kom igjen, mutter'n! Nå tar vi'n!" For henne høres det ut som om du hisser deg opp og "knurrer" du også- Og det er selvførgelig ikke i hennes villeste fantasi å tanke at det faktisk er HENNE du er sur på (Mammas godunge) og ikke den ekle, slemme inntrengeren.

Alikevel bør du -som TonjeM sier- ha henne i bånd så lenge hun viser slik adferd. Dette for å unngå uønskede situasjoner.

Det jeg vil fram til er at du må ty til positiv forsterkning av ØNSKET adferd (alla klikker teorien)

ROS og gi godbit når hun ser en annen hund uten å reagere. Jobb deg gradvis nærmere. Viser hun uønsket adferd snur du, går litt tilbake, og prøver på nytt. Ros hele tiden når hun er flink, og avbryt raskt igjen ved knurring e.a.

Lykke til :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er nok samme hunden:) Og vi fekk fra første stund vite om at ho ikkje var så bra sosialisert/dårlig erfaring med andre hunder, så at vi måtte jobbe med dette har vi hatt klart for oss. Eg ser på det som ei utfordring;) Ho er ellers en kosete sofagris som forhåpentlivis blir hos oss lenge lenge;)

Noke som eg syns var utruleg spennande var at som eg sa i eit anna innlegg så dominerte ho enn golden-hann fullstendig, mens ho heime med foreldra mine ikkje turte å gå bort til katten vår :rolleyes: Katten laga jo dei verste brumme-lydane viss ho kom for nær, og det respekterte ho. Har jo lest om at Basenjier er lik katter i noken tilfeller, men forstår dei kvarandre bedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...