Gå til innhold
Hundesonen.no

Tur med uforutsigbar Basenji


Lilli

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Eg har veldig lyst å vere med på dei fellesturane som blir planlagt i Bergen, men foreløbig er det ikkje mulig. For eg har ei Basenji tispe på 1 år som er usikker/redd/agressiv mot andre hunder.

Eg sei uforutsigbar fordi eg til no ikkje har sett noko mønster i oppførselen hennes. Men trur ho liker større, rolige, lite dominerande hunder, men der er definitivt unntak. Har gått bra sammen med ei cocker-tispe og ein golden retriver hannhund.

Tilbake til min forespørsel: Er det nokon i nærheiten av Haukeland/Landås som kunne tenkt seg å møte mitt lille "udyr"(ho er så herlig atte det :lol: ). Vil gjerne at ho skal få litt stimuli fra andre hunder også, for det virker som ho virkelig vil helse på hunder på tur! Og dei eg kjenner har ikkje hund eller bur for langt vekke. Kan godt møte 2-3 hunder på en gang

Vil etterkvart melde oss på kurs, men viss ho klikker i vinkel av å ha for mange andre hunder rundt seg må vi så klart ta dette gradvis.

Får sjå no om det er muleg å få dette gjennomført :rolleyes:

Skrevet

Ja det hadde vore supert! :lol: Kan sende PM om når det passer, men i veka har eg iallefall ikkje muligheit. Kanskje til helga?

Skrevet

En ting jeg tenkte på vedr. kurs. Hvis jeg var deg så ville jeg bare meldt meg på kursene som dukker opp jeg. Dette må du arbeide med underveis. Er hunden mindre flink nå, så blir den neppe så veldig vant til det hvis du ikke jobber intenst med en gang.

Nå hadde ikke jeg en hund som var agressiv, men som var (ehem er) umåtelig, hysterisk sosial.. Så kursene jeg har vært med ham på har vært et mareritt til tider. MEN, han ble gradvis vant til ideen om at det er en jobbegreie som han MÅ avfinne seg å være med på. Hvis ikke, får han det ikke som han vil.

Så det jeg mener å si er at kanskje du burde melde deg på kurs, pengene går kanskje i vasken sånn kursinnholdsmessig, MEN hunden din får desto mer ut av det. Du må kanskje stå på 20 meters avstand fra de andre og jobbe deg innover. Men du kommer deg innover.

Skrevet

No er ikkje Bonita slik at ho flyg på alle hundar vi ser, så trur ikkje det ville være det store problemet på kurs. Men heller at ho blir stressa og føler seg utrygg og helst vil langt langt vekk. Men tanken er absolutt ikkje dum, og det er jo ikkje sikkert ho reagerer slik eg trur. Skal iallefall bjynde å sjekke ut kurs som vi kan ta:)

Noken forslag til kor det blir holdt kurs ikkje så langt i fra sentrum?

Eg skal ærleg innrømme at eg ikkje forstår meg så veldig masse på hundespråk sjølv, men dei fleste hundane vi møter så reiser ho bust(?)på heile ryggrada, og dette er jo eit tegn på usikkerheit viss eg ikkje tek heil feil.

Samtidig så har vi møtt på en DIGER Alaskan Malamute-hann, men han stod berre heilt still og logra, og ho nekta nesten å gå ifra han :rolleyes:

Skrevet

*ler* Sorry, jeg trodde at frøkna di var litt sinna jeg. Men ja, det høres unektelig ut som om hun er usikker og gjerne blitt altfor dårlig sosialisert som liten valp?

Jeg ville hengt meg på et kurs og bare tatt det uten noen som helst formening om å lære hundene noe annet enn at det å være med andre hunder ikke er farlig. Det er vel verdt pengene...

Vedr kurs så vil jeg anbefale Fjellanger og klubbene i regi av Norsk Retrieverklubb avd. Bergen og Omegn. Disse har jeg selv gått hos (samt noen andre, men de vil jeg ikke anbefale :)) med Sofus. Jeg var veldig fornøyd med Fjellanger, men må imidlertid påpeke at jeg virkelig følte at jeg fant ro og fikk mye veiledning hos Retrieverne. Hos sistnevnte har vi tatt kurs innenfor LP (veeeeldig grunnkurs) og mange ag realterte kurs. Ved innmelding i klubben så er kursene lavere i pris enn Fjellanger (også uten innmelding, men da drar en ikke nytte av andre goder) OG man har den muligheten til å vedlikeholde treningen på dedikerte dager iløpet av uken på treningsplassen- gjerne sammen med de andre man har gått et kurs med.

Altså, dette høres jo litt rart ut. Men min opplevelse av Fjellanger var altså meget positiv. Imidlertid har jeg i ettertid valgt dem vekk utelukkende pga det engasjement jeg har opplevd hos Retrieverne. Har man et problem eller et spørsmål så mangler det ikke på iver eller erfaring hos disse menneskene :D Hos Fjellanger kunne jeg sikkert fått enda mer hjelp (jeg ba om myyyye veiledning under kurset), men følte at det ville tilsi en ekstra utgift for å kunne besvares. Dette er litt svart/hvitt gjerne. Men etter å ha prøvd et kurs hos retrieverne, så følte jeg meg "hjemme" rett og slett.

*host* Voldsom reklame her kanskje, men ja.. jeg trives godt i det miljøet :ahappy:

Skrevet

Lille Bonita høres ut som en typisk liten basenji med "basenji-språk" som andre hunder kanskje ikke forstår så godt (basenjier har gjerne litt "mer og annerledes" språk enn andre hunder pga deres bakrgunn som halv-ville landsby hunder i Congo..).

Hun reiser ikke nødvendigvis bust av agresjon men av opphisselse - det er simpelthen en adrenalin respons (min lille basenji reiser feks bust av lykke når hun får mat..) .

Det basenjien din behøver er å få omgås hunder som respekterer henne når hun ber om avstand, m.a.o. hunder som holder igjen og gjerne demper med snusing etc når de ser at basenjien er skeptisk. Videre må hun ha anledning å styre graden av kontakt selv - såfremt hun ikke er slik at hun flyr på, så bør den andre hunden være i bånd sånn at hun kan få trukket seg unna uten at den andre hunden følger etter. Med den slags spilleregler så tiner en usikker basenji fort opp!

Desverre er det en tenden til at alle andre hunder på liv og død skal hilse uansett hva basenjien "sier" og det gir gjerne agrresive basenjier over tid..

Skrevet

Ja slik sett er ho veldig typisk. Hadde ett uheldig møte med en Bichon Frise etter at eg skreiv det forje innlegget, og der var ho skikkelig aggresiv og flaug på den. Og det sjølv om eigaren holdt igjen hunden så Bonita fekk velge sjøl om ho ville helse.

Får helt vondt i magen når slikt skjer, men skal ringe og høre ang. kurs så fort som mulig:)

Ho er heilt utrulig sammen med barn, dei kan nesten gjer kva dei vil og ho elskar dei... men men Basenjier er jo merkelige dyr, det var eg fullstendig klar over :rolleyes:

Skrevet

Så hun har begynt å fly på? Ja, da nytter det ikke å ha henne løs under "innledende-bli-kjent-fasen".

Det beste du kan gjøre er å gå tur med andre hunder, hvor både hun og den andre hunden er i bånd og uten noen fysisk kontakt til å begynne med.

Dette her er en typisk basenji-greie som egentlig har å gjøre med at basenjier pr definisjon har en tendens til hunde-aggresjon (det kommer av at den opprinnelige basenjien måtte jo kjempe mot alle for maten, den som var tøff og kunne holde de andre unna var jo den som fikk mest mat.. så hunde-aggresjon har vært en viktig mekanisme for å overleve), og du kan bare innse at det er ingen "kyss-klapp-klem" hund du har i forhold til andre hunder. Kan du få henne til å tolerere andre hunder i omegn så synes jeg du skal være veldig fornøyd med det!

Vedr kurs - jeg vil IKKE anbefale kurs med retrieverklubben, retrievere er jo så stikk motsatt basenji du kan få og risikoen for at frøkna di' blir utsatt for innpåslitne glade retrievere er stor - og retrievere er ofte ikke så flinke til å holde igjen selv om den andre hunden sier "hold deg vekk" - og et er akkurat slikt du må unngå. Men Fjellanger er fine saker!

Skrevet

Tja veit ikkje om en kan sei ho har begynt å flyge på, for det er alt etter som hund vi møter. Har sluppet ho løs med hunder før, og etter ei stund har det gått relativt fint. Kan det ha noke med at ho er i band?

For eks så møtte vi en setter som antaglivis var like under året, og ho var då litt skeptisk men dei snuste og det kom ingen lyd eller angrep frå hennes side, og like etterpå møtte vi en hund på str med bichon frise og den knurra ho til og viste tydelig at ho mislikte den.

Den eine hunden ho var løs sammen med var en golden retriver som var kjempeivrig og prøvde gjentatte ganger å "voldta" ho. Ho kjefta og gjorde utfall(forsvarte seg), og hannen ga seg til slutt og turte ikkje gå forbi Bonita for å komme til oss menneska viss ho satt i veien :ahappy: Syns det var litt morsomt, men samtidig så fekk ikkje ho lov å dominere over han så mykje.

Skrevet

Er dette en brindle tispe? Tror jeg vet hvem den er, stammen dens, og hvor den kommer fra.

Jeg har også god kontakt med en som passet henne en stund mens den forige eieren lette etter et nytt hjem til henne.

Mitt inntrykk er at det generelt er ei koselig og grei tispe, som har dårlig sosialisering på andre hunder.

Hun er usikker, og en Basenji vil nesten alltid ty til "angrep som beste forsvar" om den er redd eller ikke helt klarer å håndtere situajonen.

Det er meget vanlig at det går bedre når to hunder måtes uten bånd. For det første har de da alle muligheter til å gjennomføre riktig "hilseprosedyre" og språk utveksling med hverandre uten innblanding fra eier (Med en basenji går språket i 120- mye raskere enn hos de fleste andre raser. Når Basenjien har lagt ut i det vide og det brede hos seg selv er det såvidt den andre har registrert en annen hund og sagt "hei", og når basenjien ikke får noe svar hender det at den "setter på plass" den treige tosken som ikke kan svare for seg.)

For det andre har hun mulighet til å "Flykte", og for det tredje har hun ikke din "støtte". Hun vil føle seg mye "tøffere" med deg i andre enden av båndet til å bakke henne opp. Om du i tillegg roper "NEI" om hun skulle knurre, er jeg rimelig sikker på at hun tenker noe slikt som "Ja! Kom igjen, mutter'n! Nå tar vi'n!" For henne høres det ut som om du hisser deg opp og "knurrer" du også- Og det er selvførgelig ikke i hennes villeste fantasi å tanke at det faktisk er HENNE du er sur på (Mammas godunge) og ikke den ekle, slemme inntrengeren.

Alikevel bør du -som TonjeM sier- ha henne i bånd så lenge hun viser slik adferd. Dette for å unngå uønskede situasjoner.

Det jeg vil fram til er at du må ty til positiv forsterkning av ØNSKET adferd (alla klikker teorien)

ROS og gi godbit når hun ser en annen hund uten å reagere. Jobb deg gradvis nærmere. Viser hun uønsket adferd snur du, går litt tilbake, og prøver på nytt. Ros hele tiden når hun er flink, og avbryt raskt igjen ved knurring e.a.

Lykke til :wub:

Skrevet

Ja det er nok samme hunden:) Og vi fekk fra første stund vite om at ho ikkje var så bra sosialisert/dårlig erfaring med andre hunder, så at vi måtte jobbe med dette har vi hatt klart for oss. Eg ser på det som ei utfordring;) Ho er ellers en kosete sofagris som forhåpentlivis blir hos oss lenge lenge;)

Noke som eg syns var utruleg spennande var at som eg sa i eit anna innlegg så dominerte ho enn golden-hann fullstendig, mens ho heime med foreldra mine ikkje turte å gå bort til katten vår :rolleyes: Katten laga jo dei verste brumme-lydane viss ho kom for nær, og det respekterte ho. Har jo lest om at Basenjier er lik katter i noken tilfeller, men forstår dei kvarandre bedre?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...