Gå til innhold
Hundesonen.no

Tur med uforutsigbar Basenji


Lilli

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Eg har veldig lyst å vere med på dei fellesturane som blir planlagt i Bergen, men foreløbig er det ikkje mulig. For eg har ei Basenji tispe på 1 år som er usikker/redd/agressiv mot andre hunder.

Eg sei uforutsigbar fordi eg til no ikkje har sett noko mønster i oppførselen hennes. Men trur ho liker større, rolige, lite dominerande hunder, men der er definitivt unntak. Har gått bra sammen med ei cocker-tispe og ein golden retriver hannhund.

Tilbake til min forespørsel: Er det nokon i nærheiten av Haukeland/Landås som kunne tenkt seg å møte mitt lille "udyr"(ho er så herlig atte det :lol: ). Vil gjerne at ho skal få litt stimuli fra andre hunder også, for det virker som ho virkelig vil helse på hunder på tur! Og dei eg kjenner har ikkje hund eller bur for langt vekke. Kan godt møte 2-3 hunder på en gang

Vil etterkvart melde oss på kurs, men viss ho klikker i vinkel av å ha for mange andre hunder rundt seg må vi så klart ta dette gradvis.

Får sjå no om det er muleg å få dette gjennomført :rolleyes:

Skrevet

Ja det hadde vore supert! :lol: Kan sende PM om når det passer, men i veka har eg iallefall ikkje muligheit. Kanskje til helga?

Skrevet

En ting jeg tenkte på vedr. kurs. Hvis jeg var deg så ville jeg bare meldt meg på kursene som dukker opp jeg. Dette må du arbeide med underveis. Er hunden mindre flink nå, så blir den neppe så veldig vant til det hvis du ikke jobber intenst med en gang.

Nå hadde ikke jeg en hund som var agressiv, men som var (ehem er) umåtelig, hysterisk sosial.. Så kursene jeg har vært med ham på har vært et mareritt til tider. MEN, han ble gradvis vant til ideen om at det er en jobbegreie som han MÅ avfinne seg å være med på. Hvis ikke, får han det ikke som han vil.

Så det jeg mener å si er at kanskje du burde melde deg på kurs, pengene går kanskje i vasken sånn kursinnholdsmessig, MEN hunden din får desto mer ut av det. Du må kanskje stå på 20 meters avstand fra de andre og jobbe deg innover. Men du kommer deg innover.

Skrevet

No er ikkje Bonita slik at ho flyg på alle hundar vi ser, så trur ikkje det ville være det store problemet på kurs. Men heller at ho blir stressa og føler seg utrygg og helst vil langt langt vekk. Men tanken er absolutt ikkje dum, og det er jo ikkje sikkert ho reagerer slik eg trur. Skal iallefall bjynde å sjekke ut kurs som vi kan ta:)

Noken forslag til kor det blir holdt kurs ikkje så langt i fra sentrum?

Eg skal ærleg innrømme at eg ikkje forstår meg så veldig masse på hundespråk sjølv, men dei fleste hundane vi møter så reiser ho bust(?)på heile ryggrada, og dette er jo eit tegn på usikkerheit viss eg ikkje tek heil feil.

Samtidig så har vi møtt på en DIGER Alaskan Malamute-hann, men han stod berre heilt still og logra, og ho nekta nesten å gå ifra han :rolleyes:

Skrevet

*ler* Sorry, jeg trodde at frøkna di var litt sinna jeg. Men ja, det høres unektelig ut som om hun er usikker og gjerne blitt altfor dårlig sosialisert som liten valp?

Jeg ville hengt meg på et kurs og bare tatt det uten noen som helst formening om å lære hundene noe annet enn at det å være med andre hunder ikke er farlig. Det er vel verdt pengene...

Vedr kurs så vil jeg anbefale Fjellanger og klubbene i regi av Norsk Retrieverklubb avd. Bergen og Omegn. Disse har jeg selv gått hos (samt noen andre, men de vil jeg ikke anbefale :)) med Sofus. Jeg var veldig fornøyd med Fjellanger, men må imidlertid påpeke at jeg virkelig følte at jeg fant ro og fikk mye veiledning hos Retrieverne. Hos sistnevnte har vi tatt kurs innenfor LP (veeeeldig grunnkurs) og mange ag realterte kurs. Ved innmelding i klubben så er kursene lavere i pris enn Fjellanger (også uten innmelding, men da drar en ikke nytte av andre goder) OG man har den muligheten til å vedlikeholde treningen på dedikerte dager iløpet av uken på treningsplassen- gjerne sammen med de andre man har gått et kurs med.

Altså, dette høres jo litt rart ut. Men min opplevelse av Fjellanger var altså meget positiv. Imidlertid har jeg i ettertid valgt dem vekk utelukkende pga det engasjement jeg har opplevd hos Retrieverne. Har man et problem eller et spørsmål så mangler det ikke på iver eller erfaring hos disse menneskene :D Hos Fjellanger kunne jeg sikkert fått enda mer hjelp (jeg ba om myyyye veiledning under kurset), men følte at det ville tilsi en ekstra utgift for å kunne besvares. Dette er litt svart/hvitt gjerne. Men etter å ha prøvd et kurs hos retrieverne, så følte jeg meg "hjemme" rett og slett.

*host* Voldsom reklame her kanskje, men ja.. jeg trives godt i det miljøet :ahappy:

Skrevet

Lille Bonita høres ut som en typisk liten basenji med "basenji-språk" som andre hunder kanskje ikke forstår så godt (basenjier har gjerne litt "mer og annerledes" språk enn andre hunder pga deres bakrgunn som halv-ville landsby hunder i Congo..).

Hun reiser ikke nødvendigvis bust av agresjon men av opphisselse - det er simpelthen en adrenalin respons (min lille basenji reiser feks bust av lykke når hun får mat..) .

Det basenjien din behøver er å få omgås hunder som respekterer henne når hun ber om avstand, m.a.o. hunder som holder igjen og gjerne demper med snusing etc når de ser at basenjien er skeptisk. Videre må hun ha anledning å styre graden av kontakt selv - såfremt hun ikke er slik at hun flyr på, så bør den andre hunden være i bånd sånn at hun kan få trukket seg unna uten at den andre hunden følger etter. Med den slags spilleregler så tiner en usikker basenji fort opp!

Desverre er det en tenden til at alle andre hunder på liv og død skal hilse uansett hva basenjien "sier" og det gir gjerne agrresive basenjier over tid..

Skrevet

Ja slik sett er ho veldig typisk. Hadde ett uheldig møte med en Bichon Frise etter at eg skreiv det forje innlegget, og der var ho skikkelig aggresiv og flaug på den. Og det sjølv om eigaren holdt igjen hunden så Bonita fekk velge sjøl om ho ville helse.

Får helt vondt i magen når slikt skjer, men skal ringe og høre ang. kurs så fort som mulig:)

Ho er heilt utrulig sammen med barn, dei kan nesten gjer kva dei vil og ho elskar dei... men men Basenjier er jo merkelige dyr, det var eg fullstendig klar over :rolleyes:

Skrevet

Så hun har begynt å fly på? Ja, da nytter det ikke å ha henne løs under "innledende-bli-kjent-fasen".

Det beste du kan gjøre er å gå tur med andre hunder, hvor både hun og den andre hunden er i bånd og uten noen fysisk kontakt til å begynne med.

Dette her er en typisk basenji-greie som egentlig har å gjøre med at basenjier pr definisjon har en tendens til hunde-aggresjon (det kommer av at den opprinnelige basenjien måtte jo kjempe mot alle for maten, den som var tøff og kunne holde de andre unna var jo den som fikk mest mat.. så hunde-aggresjon har vært en viktig mekanisme for å overleve), og du kan bare innse at det er ingen "kyss-klapp-klem" hund du har i forhold til andre hunder. Kan du få henne til å tolerere andre hunder i omegn så synes jeg du skal være veldig fornøyd med det!

Vedr kurs - jeg vil IKKE anbefale kurs med retrieverklubben, retrievere er jo så stikk motsatt basenji du kan få og risikoen for at frøkna di' blir utsatt for innpåslitne glade retrievere er stor - og retrievere er ofte ikke så flinke til å holde igjen selv om den andre hunden sier "hold deg vekk" - og et er akkurat slikt du må unngå. Men Fjellanger er fine saker!

Skrevet

Tja veit ikkje om en kan sei ho har begynt å flyge på, for det er alt etter som hund vi møter. Har sluppet ho løs med hunder før, og etter ei stund har det gått relativt fint. Kan det ha noke med at ho er i band?

For eks så møtte vi en setter som antaglivis var like under året, og ho var då litt skeptisk men dei snuste og det kom ingen lyd eller angrep frå hennes side, og like etterpå møtte vi en hund på str med bichon frise og den knurra ho til og viste tydelig at ho mislikte den.

Den eine hunden ho var løs sammen med var en golden retriver som var kjempeivrig og prøvde gjentatte ganger å "voldta" ho. Ho kjefta og gjorde utfall(forsvarte seg), og hannen ga seg til slutt og turte ikkje gå forbi Bonita for å komme til oss menneska viss ho satt i veien :ahappy: Syns det var litt morsomt, men samtidig så fekk ikkje ho lov å dominere over han så mykje.

Skrevet

Er dette en brindle tispe? Tror jeg vet hvem den er, stammen dens, og hvor den kommer fra.

Jeg har også god kontakt med en som passet henne en stund mens den forige eieren lette etter et nytt hjem til henne.

Mitt inntrykk er at det generelt er ei koselig og grei tispe, som har dårlig sosialisering på andre hunder.

Hun er usikker, og en Basenji vil nesten alltid ty til "angrep som beste forsvar" om den er redd eller ikke helt klarer å håndtere situajonen.

Det er meget vanlig at det går bedre når to hunder måtes uten bånd. For det første har de da alle muligheter til å gjennomføre riktig "hilseprosedyre" og språk utveksling med hverandre uten innblanding fra eier (Med en basenji går språket i 120- mye raskere enn hos de fleste andre raser. Når Basenjien har lagt ut i det vide og det brede hos seg selv er det såvidt den andre har registrert en annen hund og sagt "hei", og når basenjien ikke får noe svar hender det at den "setter på plass" den treige tosken som ikke kan svare for seg.)

For det andre har hun mulighet til å "Flykte", og for det tredje har hun ikke din "støtte". Hun vil føle seg mye "tøffere" med deg i andre enden av båndet til å bakke henne opp. Om du i tillegg roper "NEI" om hun skulle knurre, er jeg rimelig sikker på at hun tenker noe slikt som "Ja! Kom igjen, mutter'n! Nå tar vi'n!" For henne høres det ut som om du hisser deg opp og "knurrer" du også- Og det er selvførgelig ikke i hennes villeste fantasi å tanke at det faktisk er HENNE du er sur på (Mammas godunge) og ikke den ekle, slemme inntrengeren.

Alikevel bør du -som TonjeM sier- ha henne i bånd så lenge hun viser slik adferd. Dette for å unngå uønskede situasjoner.

Det jeg vil fram til er at du må ty til positiv forsterkning av ØNSKET adferd (alla klikker teorien)

ROS og gi godbit når hun ser en annen hund uten å reagere. Jobb deg gradvis nærmere. Viser hun uønsket adferd snur du, går litt tilbake, og prøver på nytt. Ros hele tiden når hun er flink, og avbryt raskt igjen ved knurring e.a.

Lykke til :wub:

Skrevet

Ja det er nok samme hunden:) Og vi fekk fra første stund vite om at ho ikkje var så bra sosialisert/dårlig erfaring med andre hunder, så at vi måtte jobbe med dette har vi hatt klart for oss. Eg ser på det som ei utfordring;) Ho er ellers en kosete sofagris som forhåpentlivis blir hos oss lenge lenge;)

Noke som eg syns var utruleg spennande var at som eg sa i eit anna innlegg så dominerte ho enn golden-hann fullstendig, mens ho heime med foreldra mine ikkje turte å gå bort til katten vår :rolleyes: Katten laga jo dei verste brumme-lydane viss ho kom for nær, og det respekterte ho. Har jo lest om at Basenjier er lik katter i noken tilfeller, men forstår dei kvarandre bedre?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...