Jump to content
Hundesonen.no

Slapp av Rimadyl?


LeneG

Recommended Posts

Var hos dyrlegen for 10 dager siden og fikk konstantert at Bessie har

HD.

Vi ble enige om å prøve Rimadyl og øke litt på trening for å prøve å

bygge opp litt muskler.

Hun har såpass smerter at hun ikke orker gå mer en 1 til 2 km.

Rimadylen har fungert glimrende og hun er en helt annen hund på tur.

Klarer å hoppe inn i bilen igjen og virker mer fornøyd.

Men alikevel synes jeg hun er nesten mer slapp.

Sover og hviler mer.

Hun blir 8 år i august da så hun er gammel men kan det være Rimadylen som gjør henne slapp?

Link to comment
Share on other sites

Jeg har og en hund som nettopp har fått konstatert HD. Går i perioder på Rimadyl, og ja han sover mere da.

Tror det er en bivirkning som bare er til å begynne med, til kroppen har vent seg til medisinen. Tror og det kan være det at de sover bedre når de er smertefri, slapper mye mere av.

Veldig bra at Bessie reagerer så bra mtp smertelindringen. Fungerer veldig bra på Odin også. Nesten som å skru på en bryter når med virker.

Hvilken grad HD har hun?

Hvor tung er Bessie og hvor stor dose Rimadyl får hun?

Bruker dere tyggetabbletter?

Link to comment
Share on other sites

Hvilken grad HD har hun?

Hvor tung er Bessie og hvor stor dose Rimadyl får hun?

Bruker dere tyggetabbletter?

Vet ikke hvilken grad.

Vi har ikke røngtet henne bare stilt diagnosen i henhold til

mine observasjoner.

Hun er såpass dårlig at når hun har ligget lenge så klarer hun så vidt å flytte bakbena.

Klarer ikke gå i trapper og heller ikke hoppe inn i bilen.

Med Rimadylen går alt helt fint.

Dyrlegen gjorde flere undersøkelser selv og så hvordan hun gikk og løp.

Bessie veier 60kg og får 100mg og ja vi bruker tyggetabletter.

Skikkelig smarte forresten. Aldri sett sånt før.

Link to comment
Share on other sites

Tenkte kanskje at hun fikk for stor dose i forhold til vekta. Men Odin bruker samme dose, han veier ca 40.

Mente jeg leste i Felleskatalogen at det skal gis 100mg pr 50kg

Ja veldig smart med tyggetab. som smaker godt og virker fort. Er innsatt med griselever, og det er jo bare snadder for firbeinte. Odin tror det er gobit. Namm

Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt en HD-røntgen for å konstatere at det er hoftene som plager henne. Kan oså være i korsryggen

Link to comment
Share on other sites

Vet ikke hvilken grad.

Vi har ikke røngtet henne bare stilt diagnosen i henhold til

mine observasjoner.

Hun er såpass dårlig at når hun har ligget lenge så klarer hun så vidt å flytte bakbena.

Klarer ikke gå i trapper og heller ikke hoppe inn i bilen.

Med Rimadylen går alt helt fint.

Dyrlegen gjorde flere undersøkelser selv og så hvordan hun gikk og løp.

Bessie veier 60kg og får 100mg og ja vi bruker tyggetabletter.

Skikkelig smarte forresten. Aldri sett sånt før.

Jeg mener ikke å være slem eller noe, men vil du virkelig medisinere henne uten å vite sikkert om det er den eneste utveien? Hva om det er noe helt annet hun trenger? Hvorfor ikke ta denne røntgenen og få sendt inn bildene til NKK og få dem avlest?

Jeg er bare for unødvendig medisinering av mennesker og hunder. Joda, Rimadylen har tydeligvis endret noe- men hva om det er noe helt annet som kunne fjernet årsaken til hva som gir henne vondt eller gjør henne stiv?

Link to comment
Share on other sites

Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt en HD-røntgen for å konstatere at det er hoftene som plager henne. Kan oså være i korsryggen

Jeg hadde en lang samtale med dyrlegen.

Jeg forklarte hva jeg har observert med henne og i hvilke situasjoner

hun er stiv. Han spurte masse og undersøkte henne ganske grundig.

Deretter observerte han hvordan hun beveget seg ute.

Han var 99% sikker på at det var forkalkninger i hofteleddene.

Tilbøy meg røngten men sa at det var dyrt og at hunden slett ikke ble noe

bedre av den grunn.

Synes det var mer fornuftig å bruke pengene på behandling.

Stoler på dyrlegen og meg selv jeg.

Link to comment
Share on other sites

Jeg hadde en lang samtale med dyrlegen.

Jeg forklarte hva jeg har observert med henne og i hvilke situasjoner

hun er stiv. Han spurte masse og undersøkte henne ganske grundig.

Deretter observerte han hvordan hun beveget seg ute.

Han var 99% sikker på at det var forkalkninger i hofteleddene.

Tilbøy meg røngten men sa at det var dyrt og at hunden slett ikke ble noe

bedre av den grunn.

Synes det var mer fornuftig å bruke pengene på behandling.

Stoler på dyrlegen og meg selv jeg.

Jeg er helt enige med både deg og dyrlegen din. Det er greit nok å ta røngtenbilder hvis det er behov for det men så lenge alle tegn tyder på at det er HD så blir ikke diagnosen noe forandret om det bli tatt bilde av hoftene og det hjeelper ialefall IKKE og la NKK se på bildene. Hunde blir hverkan bedre eller dårliger om den få en bokstav fra NKK som sier hvilken grad det er av HD. Ska en eventuelt ta bilder av dette så er dyrlegen utdannet til og kunne fortelle deg hvilke plager og hvilken behandling som er best for hunden din ut fra disse bildene og ikke NKK.

Jeg er glag jeg også har en dyrlege som har litt den samme instillingen som din dyrlege virket til og ha. Han/hun prøver det enkle, rimelig og ikke minst det som det er aller størst sjanse for at skal være den rette behandlingen for nettopp din hund. Skulle det nå vise seg at behandlingen/lindringen med Rimadyl ikke hjelper så er det vel på tide og vurdere feks å ta ett bilde for og se om det skulle kunne være noe annet som kan gjøres.

Det er iallefall to store grunner til at jeg setter stor pris på at dyrlegen gjør dette. For det første så koster en HD røngten fort 1000kr. Kjøp heller Rimadyl for disse pengene hvis det fungerer, HD kan normalt ikke behandles uansett.

Dessuten så må en hund dopes ned for at en skal kunne ta slike bilder og jeg er ikke gladi og dope ned hunder uten at en MÅ gjøre dette. Det er bestandig en liten risiko forbundet med dette og den kan en med fordel prøve og ungå så lenge som en kan det.

Må vel også å si det at jeg mener man skal gjøre så godt en kan for at hundene skal ha det bra og ikke minst få den behandlingen som de trenger. Enkelte dyreklinikker og eiere for den delen, mener jeg overbehandler/undersøker dyrene sine og dette koster fort veldig mye penger. Noen ganger er jo dette noe som må til mendet trenger ikke bestandig være det første som gjøres. Prøv det enkel først og funker ikke det så får en heller ta en grundigere runde da

Link to comment
Share on other sites

Vel, jeg røntget min den gang 9-10 år gamle hund når han ble stiv og rar i ryggen jeg da, mest fordi jeg vil vite om det er mulig å behandle på noen annen måte enn å gi smertestillende. For det er det rhimadyl er, smertestillende med betennelsesdempende effekt (som ibux er til folk). Han hadde og fin effekt av å få akupunktur-behandling i tillegg til rhimadyl-"behandling" (det er jo ikke behandling, det er smertestillende), og da er det vel og greit om de veit hva de behandler (Marianne her kan sikkert svare på hvor sikker diagnose de trenger for å sette ei nål eller tre?)

Men, for å svare på det det blir spurt om - det kan være flere grunner til at din hund sover mer nå enn den gjorde før. Den er gammel, gamle hunder sover mye. Den har vondt, hvilket tar mye energi. Den blir "trent" opp (du gikk lengre turer?), da blir man mer sliten. Jeg hadde vel ikke bekymret meg så mye for akkurat det, så lenge hunden er våken og opplagt når den er våken, liksom :lol:

Link to comment
Share on other sites

Jeg gikk til akupunktur med Shira. Det var en periode der ho kunne bare stå rett opp og ned

og bare bjeffe og ho ville ikke gå ut, ha kos, legge seg elle noe som helst.

Og så spydde ho 1 - 3 ganger i mnd. Ufordøyd mat. Og dyrlegene fant ingenting.

Så etter et par behandlinger hos akupunktur så ble det slutt på bjeffingen. Og no spyr ho bare

ca annen hver mnd.

Hvis jeg ikke misforstår så er Rimadyl et smertestillende middel.

Er det ikke bedre å behandle årsaken til probemet.

Jeg ville ha anbefalt å ha snakket med en alternativ behandler.

Bare deler mine tanker. :lol:

Link to comment
Share on other sites

Hvis jeg ikke misforstår så er Rimadyl et smertestillende middel.

Er det ikke bedre å behandle årsaken til probemet.

Jeg ville ha anbefalt å ha snakket med en alternativ behandler.

Ja. Rimadyl er ett smertestillende middel.

Det er veldig deilig å se at Bessie ikke har vondt mer.

Har prøvd en halv dag uten og det var deprimerende å se hvor vondt hun har.

Ser liksom forskjellen mye bedre når hun er som hun skal være den ene dagen og har

smerter den andre. Helt enormt forskjell!

Jeg er skikkelig flau fordi jeg ikke har oppdaget at hun har hatt smerter før.

Må ha kommet snikende over ett par år men skjønte ikke alvoret før hun nesten ikke klarte å røre seg etter

hun hadde ligget lenge og at hun ikke kom opp på soverommet for å legge seg.

Så ville hun ikke hoppe inn i bilen mer (men hun klarte fremdeles å snike seg opp i sofaen om natta...luringen :lol: ).

Alle tegn før dette har jeg tolket som alderdomstegn.

Angående å behandle årsaken til problemet så har jeg tenkt til å begynne med annet for (spesielt for HDhunder) og

vi går mer tur i ulendt terreng (skogen) for å bygge mer muskler.

Akupunktur er desverre for kostbart akkurat nå så jeg får se om jeg klarer å holde det

i sjakk med det jeg gjør.

Hvis ikke det holder så må jeg bare klare å få spyttet frem noen kroner.

Link to comment
Share on other sites

Ja. Rimadyl er ett smertestillende middel.

Det er veldig deilig å se at Bessie ikke har vondt mer.

Har prøvd en halv dag uten og det var deprimerende å se hvor vondt hun har.

Ser liksom forskjellen mye bedre når hun er som hun skal være den ene dagen og har

smerter den andre. Helt enormt forskjell!

Jeg er skikkelig flau fordi jeg ikke har oppdaget at hun har hatt smerter før.

Må ha kommet snikende over ett par år men skjønte ikke alvoret før hun nesten ikke klarte å røre seg etter

hun hadde ligget lenge og at hun ikke kom opp på soverommet for å legge seg.

Så ville hun ikke hoppe inn i bilen mer (men hun klarte fremdeles å snike seg opp i sofaen om natta...luringen :lol: ).

Alle tegn før dette har jeg tolket som alderdomstegn.

Angående å behandle årsaken til problemet så har jeg tenkt til å begynne med annet for (spesielt for HDhunder) og

vi går mer tur i ulendt terreng (skogen) for å bygge mer muskler.

Akupunktur er desverre for kostbart akkurat nå så jeg får se om jeg klarer å holde det

i sjakk med det jeg gjør.

Hvis ikke det holder så må jeg bare klare å få spyttet frem noen kroner.

Det er ikke alltid lett å oppdage alt.

Jeg vil bare ønske dere lykke til. :D

Link to comment
Share on other sites

Det er ikke meningen å kritisere bruken av Rimadyl, men en liten kommentar må jeg bare komme med. Hadde det ikke vært bedre å få konstantert 100% at det faktisk er forkalkninger, HD eller eventuelt noe annet?

Mikey har problemer med ryggen og hoftene. Han ble røntget for både HD og forkalkninger. Det ble funnet noen bittesmå forkalkninger og han ble satt på Rimadyl. Men det behandler jo ikke problemet (som flere her inne påpekte for meg på det tidspunktet :D ) det bare skjuler symptomene. Det er jo flott at hunden ikke har vondt! For alle del! Men hadde det ikke vært bedre å prøve å se om det er noe mer som kan gjøres som faktisk kan gjøre noe med problemet ikke bare dekke over?

Med Mikey fikk vi først en second opinion for så å prøve kiropraktor. Han hadde låsninger i ryggen, skjev stilling i hoftene og diverse andre ting. Det hjalp mer på han med noen behandlinger der enn det gjorde med Rimadyl...

Uansett. Lykke til med hunden din! :lol:

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville funnet ut OM det sitter noen forkalkninger i kroppen til hunden og hvor, så ville jeg gjort noe for å bedre på stivheten (hvilken behandling kommer ann på hva bildene sier)

På stive og gamle hunder så er det veldig lurt å tenke sirkulasjon, ofte blir hundene mer innaktive når de er gamle, stive og/eller har litt au i kroppen sin og da blir også sirkulasjonen dårligere, og alle vet sikkert hvor viktig god sirkulasjon er for kroppen.

Jeg ville strøket litt over hunden min morgen og kveld (litt hardere strykninger enn når du klapper den) og hvis ikke hunden orker å gå så langt i begynnelsen, så hvorfor ikke gå flere korte turer, hvis du har muligheter til det?

Link to comment
Share on other sites

Jeg vil bare ønske dere lykke til.

Tusen takk :lol:

Jeg ville funnet ut OM det sitter noen forkalkninger i kroppen til hunden og hvor, så ville jeg gjort noe for å bedre på stivheten (hvilken behandling kommer ann på hva bildene sier)

Jeg skriver jo at dyrlegen sier det sitter i hoftene. Tror hun beveger seg på en måte som levner liten tvil.

Tror ikke blindt på dyrleger men han virket meget grundig og sikker i sin sak så jeg stoler på han og

kaster ikke mangfoldiende tusen ut vinduet.

Dere skulle sett henne tror jeg.

Vanskelig å forklare.

Uansett... Takk for gode tips!

Setter pris på hjelp.

Link to comment
Share on other sites

Jeg skriver jo at dyrlegen sier det sitter i hoftene. Tror hun beveger seg på en måte som levner liten tvil.

Tror ikke blindt på dyrleger men han virket meget grundig og sikker i sin sak så jeg stoler på han og

kaster ikke mangfoldiende tusen ut vinduet.

Dere skulle sett henne tror jeg.

Vanskelig å forklare.

Tok nye røntgen bilder av min hund i sommer og det kostet meg 1500kr inkl 3 ekstra bilder og sedering, jeg kan ikke si at dette var å kaste pengene ut av vinduet for jeg VET nå hvordan Chicka ser ut inni seg og jeg VET nå 100% sikkert hvordan jeg kan trene hun og hvorfor hun til tider er stiv og trenger annen behandling og litt anderledes aktivisering.

Veterinæren min sa også til meg hvordan hun trodde Chickas hofter og skjellett så ut ut fra hva vi palperte frem og bøyde oss frem til, men hverken jeg eller veterinæren hadde sett for oss den lille forkalkningen cranialt på kneleddet og det er jeg nå glad for at jeg vet er der (selv om det ikke var kult å oppdage at den var der, så VET jeg at den er der).

Jeg har også fått vite av en veterinær at hunden min har Spondylose pga stiv i ryggen, men realiteten var at det ikke var noen Spondylose i ryggen, men en låsning mellom L7 og S1 (som er ganske vanlig for HD hunder som kompenserer).

Det jeg skal frem til er at, ja, man skal stole på veterinære sin, men jeg personlig har ofte fulgt magefølelsen min og tatt de nødvendige prøvene for å VITE hva som skjer i kroppen til hunden min, da kan jeg iallefall få litt ro istedefor å lure.

(ikke alltid man får ro, men man vet iallefall hva man kan gjøre og hvordan man kan trene hunden så den får best mulig liv)

Link to comment
Share on other sites

Stakkars lita:( Så fint at Rimadyl fungerer så godt på henne. Håper bare at det fortsetter å hjelpe og hun ikke blir resistent mot denne medisinen. Det kan skje desverre.

Det å ta røntken er ikke bare bare. Man skal faktisk ha penger til det også, og når en vetrinær er så sikker i sin sak så ser jeg heller ikke grunnen til å røntke. Men hold godt øye med henne. Se på forandringer og sånne ting. Dette er jo en gammel hund ettersom jeg forsto, og de blir gjerne stiv og sånt i leddene. Rottweilertispa mi ble stiv når hun var 10 år, men så heller ingen grunn til å røntke henne. Dessuten var hun jo så gammel. Hun begynte med Rimadyl og holdt seg godt oppegående til hun var 13 år. Hvis du føler for det så kan du jo røntke henne, men helt opp til deg. Jeg hadde forøvrig heller ikke røntket en gammel hund. Ja, en ung hund er noe annet.

Link to comment
Share on other sites

Rottweilertispa mi ble stiv når hun var 10 år, men så heller ingen grunn til å røntke henne. Dessuten var hun jo så gammel. Hun begynte med Rimadyl og holdt seg godt oppegående til hun var 13 år. Hvis du føler for det så kan du jo røntke henne, men helt opp til deg. Jeg hadde forøvrig heller ikke røntket en gammel hund. Ja, en ung hund er noe annet.

Takk :innocent: Det hørtes betryggende ut.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Nå er Bessie ferdig med den første 14 dagers "kuren" på Rimadyl og vi har latt være

å gi henne noe på 3 dager.

Hadde ventet at hun skulle bli like ille igjen men hun er mye bedre enn hun var før kuren.

Visste ikke at det hadde noe annen enn smertelindrende effekt der og da.

Kanksje hun har fått brukt kroppen riktig når hun har vært smertefri?

Hopper og spretter og rett inn i bilen og greier. Suverent :icon_redface:

Noen andre som har noen teorier? Synes dette var rart.

Skal bestille time for kontroll hos dyrlege i morgen for å se hva han sier.

Link to comment
Share on other sites

Rimadyl er både smertestillende OG betennelsesdempende. Derfor de fungerer så bra ved bla. HD plager.

Ingenting gjør meg og Bessie gladere :lol:

Da må jeg vel kanskje ta en 14 dagers kur innimellom da, når hun blir verre og ellers bare ved behov?

Fint om vi kan unngå å bruke medisiner hele tiden siden det tydeligvis ikke er bra.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...