Gå til innhold
Hundesonen.no

Nymfeparakitt på fingern :)


vejopus

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en nymfeparakitt. Fikk han for ca 4 mnd siden. Han plystrer "etter damer" og har begynt å si navnet sitt. selvom det ikke er helt tydelig. Hvis jeg lager sånne "nusselyder" til han blir han kjempe oppmerksom og kommer ut av burdet og og sitter helt oppi fjeset mitt og sier navnet sitt og plystrer. Han kommer også på hodet mitt (noenganger på skulderen) når han vil ha oppmerksomhet eller når vi snakker til han.

Men han er veldig skeptisk til handa. Jeg får tatt den litt bort til han når jeg lager slike "nusselyder" men trekker seg vekk når jeg kommer for nær. Han vil rett og slett ikke sitte på fingeren. Noen ide om hva jeg kan gjøre? Har hørt at man skal ha på hanske eller slikt sånn at han ikke kjenner lukter.. ?

post-3314-1200082690_thumb.jpg

  • 2 weeks later...
Skrevet

Hei=) herlig parakitt:D du skriver hann, men er det ikke en hunn? Jeg har ikke så mye peiling, men det ligner på en dame..? Jeg har ikke hørt noe om at du må ha hanske på deg. Hvis han sitter på skulderen din, så kjenner han jo lukten din. Handa er jo farlig.. det er den som holder fuglen fast, og det vet fuglen veldig godt. jeg hadde hatt handa i buret leeeng.. gitt noen godbiter med handa så han forbinder det med noe positivt.

jeg har egentlig ikke peiling, men det hadde jeg gjort...

  • 3 months later...
  • 3 weeks later...
Skrevet

Hei, har en nymfe selv. Herlige fugler:)

Det vi brukte for å få den på fingern var en kort pinne. Startet med å bruke denne når han skulle inn og ut av buret, og etterhvert ble pinnen litt kortere. så begynte vi å putte hånda inn og ettersom vi hadde vendt han på at når hånda kommer inn i buret skal han få ut, ble det ikke mange forsøkene før han hoppet rett på fingeren.

Men nymfeparakitter er sære fugler og har sterke personligheter, så det er ikke hver gang de vil på fingeren heller,men vår gjør hva som helst så lenge han får ut av buret og sitte i sofan og sånt sammen med oss:p

Våres ble født 2juli 2007,og vi kjøpte han i september. Han hverken prater eller hermer etter oss enda, men håper det blir snart:)

  • 1 month later...
Skrevet

Takk for mange fine svar :ahappy: Det er en gutt. Han var bare baby på bildet og derfor veldig lys i pelsen.

Han er blitt veldig yr for tiden. Han jokker på huska si ofte og lager koselyder. =)

Han er blitt flinkere med hånda nå men har fortsatt en lang vei igjen. Han hermer masse og er barekjempe søt. Virkelig ett sjarmtroll.

Det eneste negative er at han har begynt å lage noen grusomme hylelyder. Jeg har prøvd det meste for å få ha til å slutte. Jeg prøver å overse han, snakke til han, men hylingen blir bare værre. eneste som hjelper er å putte et teppe over buret. Da lager han koselyder. Men vi kan jo ikke ha ett teppe over han hele tiden Han kan ofte starte tidlig om morgen eller da han vil ha oppmerksomhet. Hva skal jeg gjøre med dette?

Skrevet

Sånn er det bare desverre :ahappy: Mine tre (som jeg hadde tidligere) var også sånn.. Det er nok bare sånn de er. men vi også la teppe over buret når det ble for ille, og vi hadde på teppet på kvelden og natta. men man må nok bare finne seg i litt skriking når man har sånn fugl..

Skrevet

Ja jeg vet at de fleste gjør slik. Men det går faktisk ann å oppdra de til å ikke hyle.. Vi hadde en nymfe i 13 år.. fra jeg var liten og opp til jeg var 16 år. Den hadde mamman min oppdratt til å ikke hyle.. Også hadde hun oppdrat den til å si ifra når han gjorde noe han ikke fikk lov til.. som eks.: Bite på tapet og blomster osv. Da ropte han : Fyyyyy Toppen... Helt til vi kom å tok han vekk ;P Han het nemlig toppen... Det var en utolig fugl det as.. Men han fløy ut 22. desember for endel år siden :/

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...