Gå til innhold
Hundesonen.no

Nymfeparakitt på fingern :)


vejopus

Recommended Posts

Jeg har en nymfeparakitt. Fikk han for ca 4 mnd siden. Han plystrer "etter damer" og har begynt å si navnet sitt. selvom det ikke er helt tydelig. Hvis jeg lager sånne "nusselyder" til han blir han kjempe oppmerksom og kommer ut av burdet og og sitter helt oppi fjeset mitt og sier navnet sitt og plystrer. Han kommer også på hodet mitt (noenganger på skulderen) når han vil ha oppmerksomhet eller når vi snakker til han.

Men han er veldig skeptisk til handa. Jeg får tatt den litt bort til han når jeg lager slike "nusselyder" men trekker seg vekk når jeg kommer for nær. Han vil rett og slett ikke sitte på fingeren. Noen ide om hva jeg kan gjøre? Har hørt at man skal ha på hanske eller slikt sånn at han ikke kjenner lukter.. ?

post-3314-1200082690_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei=) herlig parakitt:D du skriver hann, men er det ikke en hunn? Jeg har ikke så mye peiling, men det ligner på en dame..? Jeg har ikke hørt noe om at du må ha hanske på deg. Hvis han sitter på skulderen din, så kjenner han jo lukten din. Handa er jo farlig.. det er den som holder fuglen fast, og det vet fuglen veldig godt. jeg hadde hatt handa i buret leeeng.. gitt noen godbiter med handa så han forbinder det med noe positivt.

jeg har egentlig ikke peiling, men det hadde jeg gjort...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • 3 weeks later...

Hei, har en nymfe selv. Herlige fugler:)

Det vi brukte for å få den på fingern var en kort pinne. Startet med å bruke denne når han skulle inn og ut av buret, og etterhvert ble pinnen litt kortere. så begynte vi å putte hånda inn og ettersom vi hadde vendt han på at når hånda kommer inn i buret skal han få ut, ble det ikke mange forsøkene før han hoppet rett på fingeren.

Men nymfeparakitter er sære fugler og har sterke personligheter, så det er ikke hver gang de vil på fingeren heller,men vår gjør hva som helst så lenge han får ut av buret og sitte i sofan og sånt sammen med oss:p

Våres ble født 2juli 2007,og vi kjøpte han i september. Han hverken prater eller hermer etter oss enda, men håper det blir snart:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Takk for mange fine svar :ahappy: Det er en gutt. Han var bare baby på bildet og derfor veldig lys i pelsen.

Han er blitt veldig yr for tiden. Han jokker på huska si ofte og lager koselyder. =)

Han er blitt flinkere med hånda nå men har fortsatt en lang vei igjen. Han hermer masse og er barekjempe søt. Virkelig ett sjarmtroll.

Det eneste negative er at han har begynt å lage noen grusomme hylelyder. Jeg har prøvd det meste for å få ha til å slutte. Jeg prøver å overse han, snakke til han, men hylingen blir bare værre. eneste som hjelper er å putte et teppe over buret. Da lager han koselyder. Men vi kan jo ikke ha ett teppe over han hele tiden Han kan ofte starte tidlig om morgen eller da han vil ha oppmerksomhet. Hva skal jeg gjøre med dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det bare desverre :ahappy: Mine tre (som jeg hadde tidligere) var også sånn.. Det er nok bare sånn de er. men vi også la teppe over buret når det ble for ille, og vi hadde på teppet på kvelden og natta. men man må nok bare finne seg i litt skriking når man har sånn fugl..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg vet at de fleste gjør slik. Men det går faktisk ann å oppdra de til å ikke hyle.. Vi hadde en nymfe i 13 år.. fra jeg var liten og opp til jeg var 16 år. Den hadde mamman min oppdratt til å ikke hyle.. Også hadde hun oppdrat den til å si ifra når han gjorde noe han ikke fikk lov til.. som eks.: Bite på tapet og blomster osv. Da ropte han : Fyyyyy Toppen... Helt til vi kom å tok han vekk ;P Han het nemlig toppen... Det var en utolig fugl det as.. Men han fløy ut 22. desember for endel år siden :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...