Gå til innhold
Hundesonen.no

Nymfeparakitt på fingern :)


vejopus

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en nymfeparakitt. Fikk han for ca 4 mnd siden. Han plystrer "etter damer" og har begynt å si navnet sitt. selvom det ikke er helt tydelig. Hvis jeg lager sånne "nusselyder" til han blir han kjempe oppmerksom og kommer ut av burdet og og sitter helt oppi fjeset mitt og sier navnet sitt og plystrer. Han kommer også på hodet mitt (noenganger på skulderen) når han vil ha oppmerksomhet eller når vi snakker til han.

Men han er veldig skeptisk til handa. Jeg får tatt den litt bort til han når jeg lager slike "nusselyder" men trekker seg vekk når jeg kommer for nær. Han vil rett og slett ikke sitte på fingeren. Noen ide om hva jeg kan gjøre? Har hørt at man skal ha på hanske eller slikt sånn at han ikke kjenner lukter.. ?

post-3314-1200082690_thumb.jpg

  • 2 weeks later...
Skrevet

Hei=) herlig parakitt:D du skriver hann, men er det ikke en hunn? Jeg har ikke så mye peiling, men det ligner på en dame..? Jeg har ikke hørt noe om at du må ha hanske på deg. Hvis han sitter på skulderen din, så kjenner han jo lukten din. Handa er jo farlig.. det er den som holder fuglen fast, og det vet fuglen veldig godt. jeg hadde hatt handa i buret leeeng.. gitt noen godbiter med handa så han forbinder det med noe positivt.

jeg har egentlig ikke peiling, men det hadde jeg gjort...

  • 3 months later...
  • 3 weeks later...
Skrevet

Hei, har en nymfe selv. Herlige fugler:)

Det vi brukte for å få den på fingern var en kort pinne. Startet med å bruke denne når han skulle inn og ut av buret, og etterhvert ble pinnen litt kortere. så begynte vi å putte hånda inn og ettersom vi hadde vendt han på at når hånda kommer inn i buret skal han få ut, ble det ikke mange forsøkene før han hoppet rett på fingeren.

Men nymfeparakitter er sære fugler og har sterke personligheter, så det er ikke hver gang de vil på fingeren heller,men vår gjør hva som helst så lenge han får ut av buret og sitte i sofan og sånt sammen med oss:p

Våres ble født 2juli 2007,og vi kjøpte han i september. Han hverken prater eller hermer etter oss enda, men håper det blir snart:)

  • 1 month later...
Skrevet

Takk for mange fine svar :ahappy: Det er en gutt. Han var bare baby på bildet og derfor veldig lys i pelsen.

Han er blitt veldig yr for tiden. Han jokker på huska si ofte og lager koselyder. =)

Han er blitt flinkere med hånda nå men har fortsatt en lang vei igjen. Han hermer masse og er barekjempe søt. Virkelig ett sjarmtroll.

Det eneste negative er at han har begynt å lage noen grusomme hylelyder. Jeg har prøvd det meste for å få ha til å slutte. Jeg prøver å overse han, snakke til han, men hylingen blir bare værre. eneste som hjelper er å putte et teppe over buret. Da lager han koselyder. Men vi kan jo ikke ha ett teppe over han hele tiden Han kan ofte starte tidlig om morgen eller da han vil ha oppmerksomhet. Hva skal jeg gjøre med dette?

Skrevet

Sånn er det bare desverre :ahappy: Mine tre (som jeg hadde tidligere) var også sånn.. Det er nok bare sånn de er. men vi også la teppe over buret når det ble for ille, og vi hadde på teppet på kvelden og natta. men man må nok bare finne seg i litt skriking når man har sånn fugl..

Skrevet

Ja jeg vet at de fleste gjør slik. Men det går faktisk ann å oppdra de til å ikke hyle.. Vi hadde en nymfe i 13 år.. fra jeg var liten og opp til jeg var 16 år. Den hadde mamman min oppdratt til å ikke hyle.. Også hadde hun oppdrat den til å si ifra når han gjorde noe han ikke fikk lov til.. som eks.: Bite på tapet og blomster osv. Da ropte han : Fyyyyy Toppen... Helt til vi kom å tok han vekk ;P Han het nemlig toppen... Det var en utolig fugl det as.. Men han fløy ut 22. desember for endel år siden :/

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...