Takk for alt, Theo

[Havana]

Theo

20.12.1997 - 03.01.2008

Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle skrive her i minnelunden på lenge ennå. Den ene dagen labbet Theo ivrig rundt omkring, løp, lekte og snuste. Den neste dagen var det slutt.

Theo var min vakre, lille go'gutt, mammadalt og evige optimist. Han ble 10 år gammel. Jeg har hatt han siden han var omkring 3 år. Theo var en tvers igjennom vennlig hund. Joda, han kunne være rampete og finne på litt av hvert, og det ville jo vært litt kjedelig om han ikke gjorde det. Han var bl.a ram til å stjele mat og han hadde visse tendenser til selektiv hørsel. Men for det meste var han en utrolig grei hund. Han hadde et stødig gemytt og en uendelig tålmodighet med barn.

Noe av det beste Theo visste var å snuse langs elva (eller en hvilken som helst vannkant). Kanskje fant han litt andemat eller en morsom gjenstand ved eller i vannet. Han elsket å gå turer i skogen og søke gjennom busker og kratt, eller å løpe rundt på svabergene ved fjorden.

Theo var veldig kosete og innendørs holdt han seg nesten alltid tett ved meg. Men kom det gjester fikk de også en god porsjon kos. Ordet "besøk" fikk han alltid til å sprette opp og se veldig forventningsfull ut.

Theo hadde både barn, barnebarn, oldebarn og tippoldebarn, så han har satt spor etter seg i verden. Men ikke minst har han satt spor etter seg hos alle oss som har kjent han og vært glad i han. Theo har vært en fantastisk hund og jeg har vært privilegert som har fått lov til å dele disse årene med han.

Tusen takk for alt, gode Theo min.

Du er dypt savnet.