Gå til innhold
Hundesonen.no

kul/svuls


Lise

Recommended Posts

Skrevet

Det er jo våteksem som starta alt som vi ikke har blitt kvitt. Går bra så lenge hun går på kortison. Hun dyrlegen jeg bruker mener at det ikke er farlig og leve med det (kortison).Men det er vel ikke bra for det bryter vel ned skjelette har jeg hørt da. Hun har mista så mye pels pga det. Håper hun blir bra så hun får et verdig liv.

Skrevet
Det er jo våteksem som starta alt som vi ikke har blitt kvitt. Går bra så lenge hun går på kortison. Hun dyrlegen jeg bruker mener at det ikke er farlig og leve med det (kortison).Men det er vel ikke bra for det bryter vel ned skjelette har jeg hørt da. Hun har mista så mye pels pga det. Håper hun blir bra så hun får et verdig liv.

Det er delte meninger om dette med kortison. Du har sikkert fått spørsmålet før, men hva sort for bruker du? Høres ut som om hun trenger et sensibelt for.

Skrevet

Jeg foret først på specific så nå går hun på hills...det foret som er beregnet for hunder med hudproblemer...det liker hun heldigvis.

Skrevet
Jeg foret først på specific så nå går hun på hills...det foret som er beregnet for hunder med hudproblemer...det liker hun heldigvis.

Ok. Må få vite hvordan det gåt med vet. i dag da. :D

Skrevet

Ja nå har jeg fått svar da...hun er alergisk mot husmidd støv og katt. Blir ikke lett det her da dattera mi har en skogskatt på 3 år som er kasterert. Hun skal gå på kortison en stund til så skal jeg få opplæring og gi hun sanne sprøyter...husker ikke hva det heter.

Kontroll om 14 dager for hun mister all pelsen sin, har hun ikke blitt bedre må hun ta mere blodprøver...uff...hvordan skal dette gå sier jeg...

Skrevet
Ja nå har jeg fått svar da...hun er alergisk mot husmidd støv og katt. Blir ikke lett det her da dattera mi har en skogskatt på 3 år som er kasterert. Hun skal gå på kortison en stund til så skal jeg få opplæring og gi hun sanne sprøyter...husker ikke hva det heter.

Kontroll om 14 dager for hun mister all pelsen sin, har hun ikke blitt bedre må hun ta mere blodprøver...uff...hvordan skal dette gå sier jeg...

Uff da, det var ikkje så bra. Du har ikke mulighet å tilrettelegge det slik at hun har sitt eget rom når hun er inne? En plass der katten ikke er...?

Skrevet

Katta får oppholde seg på rommet til dattera mi når han er inne, ligger stort sett der fra før da. Så det går nok bra. Men hun var bekymra for at hun sliter med hormonene (stoffskifte) det kommer hun til og ta blodprøver om 14 dager. Må si jeg er skeptisk til det her. Vil jo hun skal ha et verdig liv og gjør alt for hun bare hun ikke har det vondt.

Skrevet
Katta får oppholde seg på rommet til dattera mi når han er inne, ligger stort sett der fra før da. Så det går nok bra. Men hun var bekymra for at hun sliter med hormonene (stoffskifte) det kommer hun til og ta blodprøver om 14 dager. Må si jeg er skeptisk til det her. Vil jo hun skal ha et verdig liv og gjør alt for hun bare hun ikke har det vondt.

ja det forstår eg. Du får høyre kva vetrinæren anbefaler deg trur eg. (Det er ikkje enkelt)

Skrevet

Nei det er ikke enkelt...ivartfall ikke og få en sykdomsfri schæfer. Men det er enseste rasen jeg liker. Så jeg får bare håpe at hun kan leve mange gode år til :D

Skrevet
Nei det er ikke enkelt...ivartfall ikke og få en sykdomsfri schæfer. Men det er enseste rasen jeg liker. Så jeg får bare håpe at hun kan leve mange gode år til :D

nei, det virker som om det er et sjansespill å få en frisk schäfer...

Skrevet

Fikk papirene i dag på alergien hennes. Og det sto at det blir verre med åra...tenk hvis ikke den nye behandlingen virker for det er ikke bra og gå på kortison for lenge. Synes det her er veldig vanskelig. Hvor mye skal jeg utsette hun for, tenk om hun aldri blir bra. Er det noen som har vært igennom dette før?

Setter stor pris på svar...

Skrevet
Fikk papirene i dag på alergien hennes. Og det sto at det blir verre med åra...tenk hvis ikke den nye behandlingen virker for det er ikke bra og gå på kortison for lenge. Synes det her er veldig vanskelig. Hvor mye skal jeg utsette hun for, tenk om hun aldri blir bra. Er det noen som har vært igennom dette før?  

Setter stor pris på svar...

har ikke vært ute for dette, men har hatt hunder med andre ting. har vel bare et råd å gi deg, og det er å rådføre deg med vetrinæren din og få ordentlige svar om fremtidsutsiktene...

Skrevet

Ja skal spørre hun når hun skal på kontroll den 27. Jeg vil jo ha hun så lenge jeg kan bare hun ikke lider. Var tøft og få de papirene sann i posten i dag og lese hva det var. Synes det er litt useriøst av dyrlegen egentlig..tanken på at hun blir verre med åra var det verste egentlig.

Skrevet
Ja skal spørre hun når hun skal på kontroll den 27. Jeg vil jo ha hun så lenge jeg kan bare hun ikke lider. Var tøft og få de papirene sann i posten i dag og lese hva det var. Synes det er litt useriøst av dyrlegen egentlig..tanken på at hun blir verre med åra var det verste egentlig.

ja, det er aldri lett å få sånne beskjeder...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...