Gå til innhold
Hundesonen.no

Deres liv med hest=)


elektra

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har selv ridd hest siden jeg var liten, jeg vet også, at over halvparten av de som driver med hest nå, hadde også interessen for hest som liten. Noe som fører til mange gode historier med hest. :rolleyes:

Disse historiene vil jeg gjerne høre om, man kan alderi få høre nok

Dere var kanskje på en ride leier eller et stevne som kanskje ikke gikk så fint, men fikk en god slutt. hvem vet=) jeg vil vite.

Morro og høre...

Skrevet

Jeg har en litt morsom historie fra en gang jeg falt av, hehe.

Jeg gikk først 2 år i rideskole et sted så falt jeg av et litt stygt fall også ble jeg redd å jeg sluttet å ri.

Der etter så begynte jeg igjen å ri noen år etter og har ridd i den stallen som jeg rir i nå i snart 6 år.

Men i alle fall. Dette hendte for 2 år siden ca. Jeg ridde en ponni som var litt gal en vinter og hestene var spreke.

Vi ridde inne i et ridehus på ridekurs så plutselig så skjønte jeg ikke noen ting over hva som skjedde så måtte jeg liksom spørre meg selv inne i hodet mitt hva det var som holdt på å skje og da så jeg ned og så at jeg og en annen jente på kurset galloperte skrått over banen ved siden av hverandre. Så var det som om at jeg så ned på hendene mine og bare slapp tøylene også tok hesten en brå sving og jeg falt av på en skikkelig tåpelig måte. Haha.

Jeg ble ikke redd og fikk ikke ondt men jeg var litt i sjokk etter på så jeg skjalv som bare det. På den gamle stallen som jeg gikk i i 2 år falt jeg av 3 ganger i og den som jeg rir i nå har jeg bare falt av den ene gangen. Ganske utrolig egentlig at på snart 8 år tilsammen med riding så har jeg bare falt av 4 ganger. Og jeg kan trygt si at jeg har ridd mange gale hester/ponnier og holdt meg på veldig godt. Den hesten som jeg rir på nå den er det vist bare meg og en til som ikke har dotte av. Så ridde jeg en gal ponni en stund. Så har jeg ridd en mange hester som har stukke som bare det og det er mange ganger jeg har holdt på å falle av men akkuratt klart å holde meg på.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fosterfugler har jo navn, og *hvis* jeg skulle ende opp med egne ville det nok enten blitt en foster som blir værende, eller uansett adoptert. Men det er denne avveiningen med å kunne reise bort mens jeg fortsatt er i stand til det da.
    • Ja, til fosterhjem!! Er alltid behov for det. Du er jo allerede i gang med læring ser jeg😄 Har du tenkt navn ennå...😜
    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...