Gå til innhold
Hundesonen.no

Deres liv med hest=)


elektra

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har selv ridd hest siden jeg var liten, jeg vet også, at over halvparten av de som driver med hest nå, hadde også interessen for hest som liten. Noe som fører til mange gode historier med hest. :rolleyes:

Disse historiene vil jeg gjerne høre om, man kan alderi få høre nok

Dere var kanskje på en ride leier eller et stevne som kanskje ikke gikk så fint, men fikk en god slutt. hvem vet=) jeg vil vite.

Morro og høre...

Skrevet

Jeg har en litt morsom historie fra en gang jeg falt av, hehe.

Jeg gikk først 2 år i rideskole et sted så falt jeg av et litt stygt fall også ble jeg redd å jeg sluttet å ri.

Der etter så begynte jeg igjen å ri noen år etter og har ridd i den stallen som jeg rir i nå i snart 6 år.

Men i alle fall. Dette hendte for 2 år siden ca. Jeg ridde en ponni som var litt gal en vinter og hestene var spreke.

Vi ridde inne i et ridehus på ridekurs så plutselig så skjønte jeg ikke noen ting over hva som skjedde så måtte jeg liksom spørre meg selv inne i hodet mitt hva det var som holdt på å skje og da så jeg ned og så at jeg og en annen jente på kurset galloperte skrått over banen ved siden av hverandre. Så var det som om at jeg så ned på hendene mine og bare slapp tøylene også tok hesten en brå sving og jeg falt av på en skikkelig tåpelig måte. Haha.

Jeg ble ikke redd og fikk ikke ondt men jeg var litt i sjokk etter på så jeg skjalv som bare det. På den gamle stallen som jeg gikk i i 2 år falt jeg av 3 ganger i og den som jeg rir i nå har jeg bare falt av den ene gangen. Ganske utrolig egentlig at på snart 8 år tilsammen med riding så har jeg bare falt av 4 ganger. Og jeg kan trygt si at jeg har ridd mange gale hester/ponnier og holdt meg på veldig godt. Den hesten som jeg rir på nå den er det vist bare meg og en til som ikke har dotte av. Så ridde jeg en gal ponni en stund. Så har jeg ridd en mange hester som har stukke som bare det og det er mange ganger jeg har holdt på å falle av men akkuratt klart å holde meg på.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...