Gå til innhold
Hundesonen.no

Deres liv med hest=)


elektra

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har selv ridd hest siden jeg var liten, jeg vet også, at over halvparten av de som driver med hest nå, hadde også interessen for hest som liten. Noe som fører til mange gode historier med hest. :rolleyes:

Disse historiene vil jeg gjerne høre om, man kan alderi få høre nok

Dere var kanskje på en ride leier eller et stevne som kanskje ikke gikk så fint, men fikk en god slutt. hvem vet=) jeg vil vite.

Morro og høre...

Skrevet

Jeg har en litt morsom historie fra en gang jeg falt av, hehe.

Jeg gikk først 2 år i rideskole et sted så falt jeg av et litt stygt fall også ble jeg redd å jeg sluttet å ri.

Der etter så begynte jeg igjen å ri noen år etter og har ridd i den stallen som jeg rir i nå i snart 6 år.

Men i alle fall. Dette hendte for 2 år siden ca. Jeg ridde en ponni som var litt gal en vinter og hestene var spreke.

Vi ridde inne i et ridehus på ridekurs så plutselig så skjønte jeg ikke noen ting over hva som skjedde så måtte jeg liksom spørre meg selv inne i hodet mitt hva det var som holdt på å skje og da så jeg ned og så at jeg og en annen jente på kurset galloperte skrått over banen ved siden av hverandre. Så var det som om at jeg så ned på hendene mine og bare slapp tøylene også tok hesten en brå sving og jeg falt av på en skikkelig tåpelig måte. Haha.

Jeg ble ikke redd og fikk ikke ondt men jeg var litt i sjokk etter på så jeg skjalv som bare det. På den gamle stallen som jeg gikk i i 2 år falt jeg av 3 ganger i og den som jeg rir i nå har jeg bare falt av den ene gangen. Ganske utrolig egentlig at på snart 8 år tilsammen med riding så har jeg bare falt av 4 ganger. Og jeg kan trygt si at jeg har ridd mange gale hester/ponnier og holdt meg på veldig godt. Den hesten som jeg rir på nå den er det vist bare meg og en til som ikke har dotte av. Så ridde jeg en gal ponni en stund. Så har jeg ridd en mange hester som har stukke som bare det og det er mange ganger jeg har holdt på å falle av men akkuratt klart å holde meg på.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...