Gå til innhold
Hundesonen.no

Deres liv med hest=)


elektra

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har selv ridd hest siden jeg var liten, jeg vet også, at over halvparten av de som driver med hest nå, hadde også interessen for hest som liten. Noe som fører til mange gode historier med hest. :rolleyes:

Disse historiene vil jeg gjerne høre om, man kan alderi få høre nok

Dere var kanskje på en ride leier eller et stevne som kanskje ikke gikk så fint, men fikk en god slutt. hvem vet=) jeg vil vite.

Morro og høre...

Skrevet

Jeg har en litt morsom historie fra en gang jeg falt av, hehe.

Jeg gikk først 2 år i rideskole et sted så falt jeg av et litt stygt fall også ble jeg redd å jeg sluttet å ri.

Der etter så begynte jeg igjen å ri noen år etter og har ridd i den stallen som jeg rir i nå i snart 6 år.

Men i alle fall. Dette hendte for 2 år siden ca. Jeg ridde en ponni som var litt gal en vinter og hestene var spreke.

Vi ridde inne i et ridehus på ridekurs så plutselig så skjønte jeg ikke noen ting over hva som skjedde så måtte jeg liksom spørre meg selv inne i hodet mitt hva det var som holdt på å skje og da så jeg ned og så at jeg og en annen jente på kurset galloperte skrått over banen ved siden av hverandre. Så var det som om at jeg så ned på hendene mine og bare slapp tøylene også tok hesten en brå sving og jeg falt av på en skikkelig tåpelig måte. Haha.

Jeg ble ikke redd og fikk ikke ondt men jeg var litt i sjokk etter på så jeg skjalv som bare det. På den gamle stallen som jeg gikk i i 2 år falt jeg av 3 ganger i og den som jeg rir i nå har jeg bare falt av den ene gangen. Ganske utrolig egentlig at på snart 8 år tilsammen med riding så har jeg bare falt av 4 ganger. Og jeg kan trygt si at jeg har ridd mange gale hester/ponnier og holdt meg på veldig godt. Den hesten som jeg rir på nå den er det vist bare meg og en til som ikke har dotte av. Så ridde jeg en gal ponni en stund. Så har jeg ridd en mange hester som har stukke som bare det og det er mange ganger jeg har holdt på å falle av men akkuratt klart å holde meg på.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...