Gå til innhold
Hundesonen.no

Har hunden din noen uvaner ?


ipadda

Recommended Posts

Ja hun piper. For det meste. Det er så irriterende at jeg blir helt svett til tider. Dette går i bølger også, noen perioder værre enn andre. Og i bilen småhyler hun som en grisunge som blir løftet, spesielt når vi er flere i bilen og vi skal på tur. Men skal vi å handle i sentum sier hun ingenting. Hun vet hva som skjer tydeligvis. Hjelper ikke med munnkurv for lyden komme ut av nesen. At det ikke går AN å ha det stilt å rolig?? :):)

Og så har hun den uvanen at hun overdriver veldig med hele kroppen og kroppspråket når hun blir ganske gira og det er litt unødvendlig spør du meg.

rart med det, man er jo glad i dem selv om de gjør oss små sprøe til tider. (farskens søte øyne :closedeyes: )

Og ja: hun må alltid ha noe i munnen når jeg kommer fra jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han stiller seg foran tvn. Kommer oppi sofaen når det er NULL plass, og han trenger oss andre ut av sofaen.

Han spiser kattebæsj! (jeg har kattunger, og må ha kattkasse på stua). Han jager kattungene når han er ivrig (da er det som oftes klar for tur). MATVRAK, spiser og stjeler alt han kommer over.

Ög ikke minst: han sikler noe helt forferdelig etter han har drukket ! :) Så vi må ha vannskåla i dusjen.

edit:

Han skal absolutt ha med beinet sitt oppi sofaen :) Får han ikke det, står han å spiser med beinet oppi sofaen. Jager han bort, men han kommer bare tilbake <_<

Når han er alene hjemme spiser han bein i senga. Og det er alt mulig dritt å finne under dyna. Beinrester og 'slim' fra beinet :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange rare uvaner/vaner her gitt :)

Inka har også noen. Når hun blir glad, så løper hun å henter teppet sitt å rister det, veldig morsomt i røytetida.

Også er hun så glad i appelsiner-rare bikkja! når jeg tar fram en apppelsin, sitter hun foran meg å logrer med halen til hun får en båt eller to.

Også bruker hun å sitte i vinduet å se på utsikten, og da promper hun :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her rapes det i hytt og gevær, men aller mest når det er godsaker på bordet!

I tillegg er Hierro veldig snar til å innta senga når far i huset forlater dynene. Han får egentlig ikke lov til å ligge i senga, men nå har han skjønt at muttern våkner ikke hvis han bare passer på å ikke legge seg PÅ muttern...

Når han har spist, kommer han ilende og skal gnus på snuta.....

Til slutt må jeg jo fortelle om "ulven" vår. Hierro ULER nemlig som en ulv hvis han er alene hjemme, samt når han har mareritt... Det går gjennom marg og bein på alle i huset, så vi har da alltid med oss Hierro i bilen når vi skal ut på noe som varer mer enn 1 time. Varer det kortere enn 1 time, står han ute i båndet. Når han har mareritt, er det nesten umulig å oppnå kontakt, han er helt bortevekke. Men som regel reagerer han når vi dulter borti ham da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har lett for å forveksle ringeklokka på TV og hjemme...

:D

Tispa vår å gjør det, å vi har ikke hatt ringeklokke på over 2 år <_< veldig irriterendes.

Eller så er vell stjele mat fra borde når vi snur ryggen til ett ganske kjent problem, selv om kattene er værst her i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Molly har lært seg å åpne ytterdøra.... Men ikke for å stikke ut da, bare for å komme inn når hun synes hun har vært ute lenge nok :lol:

Og så er hun fæl til å komme snikendes og dytte hodet inn under armen min og vippe opp når hun synes hun burde få kos, Litt upraktisk hvis jeg ikke følger helt med og sitter med kaffikoppen i hånda... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bessie har matskålen stående på kjøkkenet.

Hver gang hun spiser tar hun en munnfull mat med seg ut i stuen og står å tygger den foran oss som sitter i sofaen.

Dette resulterer i at omtrent halvparten av maten ligger utover stuegulvet.

Dette gjorde min forrige hund Rambo i alle år.

Men han var nøye, spiste hver smule, så det ble ikke noe ekstra gris.

Lurer på hvordan denne adferden starta i grunnen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he he :lol: masse rare vaner/uvaner her.

Vel Shira har også uvaner/vaner.

De ekleste er når ho sluker i seg katte, hjorete, hønse, hestebæsj. :P

Hadde ho bare vært like glad i den maten ho får servert.

Ho tar også med seg maten inn på stuen, enten om ho får tørrfor eller våtfor.

Ho hopper med frambeina på pipeleken.

Ho ligger seg på rygg og lager de mest utrolige lyder når ho har funnet ut at jeg har snakket lenge

nok i telefonen, eller når vi ser på Tv. :lol:

De eneste lekene som får leve mer en 30sek er de som lager pipelyd.

De andre står ho på og river de i fillebiter

Ho slenger rompa si opp i sofaen og ligger hode på bordet.

Når du koser med ho så kommer alltid en framlabb fykende opp i fanget.

Ho har også noen saftige raper :blush:

Ho blir helt i hundre og løper att og fram når vi får besøk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he he :D masse rare vaner/uvaner her.

Vel Shira har også uvaner/vaner.

De ekleste er når ho sluker i seg katte, hjorete, hønse, hestebæsj. :lol:

Hadde ho bare vært like glad i den maten ho får servert.

Ho tar også med seg maten inn på stuen, enten om ho får tørrfor eller våtfor.

Ho hopper med frambeina på pipeleken.

Ho ligger seg på rygg og lager de mest utrolige lyder når ho har funnet ut at jeg har snakket lenge

nok i telefonen, eller når vi ser på Tv. :lol:

De eneste lekene som får leve mer en 30sek er de som lager pipelyd.

De andre står ho på og river de i fillebiter

Ho slenger rompa si opp i sofaen og ligger hode på bordet.

Når du koser med ho så kommer alltid en framlabb fykende opp i fanget.

Ho har også noen saftige raper :blush:

Ho blir helt i hundre og løper att og fram når vi får besøk.

Og hun gauler når hun er på tur :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rocky har masse rare vaner, men det er få av dem jeg ser på som uvaner.

- Etter han har spist kommer han ut til oss, raper, og ruller seg rundt på teppet under stuebordet

- Hvis han er sulten/mener at nå burde han få mat så skraper han i matskåla på en helt utrolig irriterende måte

- Mjauer når han gjesper (utrolig søtt bare!)

- Hvis han kjeder seg tar han med seg yndlingsleken (ball på snor) dit hvor vi sitter og begynner å "ristedrepe" den helt inntil oss, noe som selvfølgelig betyr at ballen treffer oss. Ganske hardt også..

- Når vi legger oss om kvelden må han ligge oppå meg først. Så når han begynner å bli trøtt så går han og legger seg i sin egen seng

- Etter at han lærte å snurre rundt tar han alltid en liten piruett på toppen av trappa i håp om å få en liten belønning (godisskapet er rett ved..)

- Legger seg alltid oppå blader/bøker når vi leser. Det er jo han som skal ha oppmerksomhet!

- Den gode gamle dytte snuta under hånda for å få kos

Hmm.. Litt oppmerksomhetssyk den gutten her.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt! All mat hun kommer over, samt en del ting hun definerer som mat og som jeg ikke definerer som mat og noen ting som jeg tviler på at hun kan definere som mat, men som kanskje en gang i tiden kan ha lignet på mat. Det er umulig å lære det av henne, så vi prøver å være så flinke vi kan og rydde bort mat og sånt, men hun klarer å få tak i det uansett.... Snu hodet i et halvt sekund og plutselig har hun hugget fast tenna i osten som stod på bordet. Det er liksom ikke bare alt det merkelige hun liker og syns er nødvendig å spise, det er også hvor fort hun spiser det og hvor grisk og slu hun er når hun jakter på mat. Jeg har aldri vært borti noe lignende, ikke engang hos andre labradorer liksom...

Vet ikke om det er mye til trøst, men jeg har hatt en hund som var minst like ille. Om ikke litt verre :lol: Dette var en cocker jeg hadde tidligere. Han var også ram på å stjele mat, også fra steder hvor det skulle være fysisk umulig for han å nå. F.eks. innerst på kjøkkenbenken. En cocker er jo ikke så kjempestor, og når han hoppet opp med labbene på benken for å "sjekke buffeeten" så det absolutt ikke ut til at han skulle rekke noe mer enn ytterst på kanten. Men det gjorde han altså, når han ikke ble observert. For å sjekke benken ordentlig, hoppet han opp med labbene på kanten, og hoppet seg bortover hele benken.. En gang hadde han mens han tok sin rekogniseringsrunde langs benken også hoppet langs komfyren..og klart å skru på en plate.. Skummelt!

Han kunne ligge på sofaen og tilsynelatende sove sin tyngste søvn. Om man da satt der med mat på bordet og slappet litt av, for en gangs skyld ikke 100% oppmerksom på han, for han sov da virkelig.., kunne han plutselig fly opp og kaste seg over tallerkenen. Og det gikk så sinnsykt fort at det rett og slett ikke var mulig å reagere tidsnok.

Og når det gjelder hans definisjoner av hva som var mat.. Fouten alt som faktisk er spiselig, var han også svært svak for papir, da særlig servietter. Kunne garantert med stort hell ha brukt små serviettbiter som superbelønning for han..Papp var også flotte greier. Trevirke likeså. Han ble faktisk bare verre og verre. På slutten spiste han også plastikk med god appetitt.

Heh, nå virker jo hunden din plutselig ganske så moderat i forhold? :rolleyes:

Det var også klin umulig å lære det av han. Det satt så utrolig kraftig i han.

Ved flere anledninger gumlet han i seg hele grovbrød. En gang åpnet han brødskuffen selv. En annen gang, før jeg hadde innsett omfanget av galskapen, lot jeg han være alene i bilen med matvarene. Skulle bare et kjapt ærend. Da jeg kom tilbake var hele brødet i magen hans.

Dette var kanskje litt OT, men tenkte bare jeg måtte fortelle at det kunne faktisk vært verre.

Hehe, ja og når vi gikk tur i botanisk hage, hoppa han uti vannet, svømte blant endene og spiste alt brødet de hadde fått :lol:

Brydde seg ikke i det hele tatt om endene, kun brødet. Og endene brydde seg tilsynelatende ikke om han heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aysha og Oscar har mange merkelige vaner/uvaner:

Aysha:

- Maten hennes bløtes opp i ca. 5 min. Når maten står på benken sitter hun og stirrer på den konstant HELE tiden, som om hun prøver å psyke den ut

- Etter hun har spist MÅ hun ha et halvt eple. Hvis ikke begynner hun å løpe rundt med alle mulige ting i munnen

- Hun snorker som et uvær og "løper" i søvne

- Alt som kan ha vært, burde være eller kan minne om mat skal spises. Uansett form , farge, smak eller datostempling

- Når jeg gjør lekser, og hun vil ut på tur. Hopper hun opp i lenestolen min og setter opp *jegharaldriværtute* blikket

- Hun lager rare lyder, og reise bust når hun ser andre hunder, men halen går som en hjulvisp

Oscar:

- Konstant glad.

- Elsker alle (men elsker alle han?!?!)

- Matvrak av første klasse

- Mammadalt (meg) og Pappadalt (pappa) Han skal alltid være der hvor en av oss er :ahappy:

- Lager Nilen hver gang han drikker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det mest irriterende min whippet gjør er at hun gjemmer alt hun får av snask.. jeg finner griseører, haler etc, stappet ned mellom sofaputene, under teppet, i senga osv.. Det må liksom spares til en situasjon hvor man virkelig trenger det liksom!

Og så hender der når vi skal ut at hun ikke vil ha på seg båndet, så da snur hun og går inn igjen, og nekter å komme! når hun først har på båndet og går ut er alt helt greit, men det er GRUSOMT irriterende når man har dårlig tid..!

Ellers er vel de fleste (u)vanene min skyld tenker jeg.. hihi=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, uvaner..Hmm.. Nå må jeg tenke meg om her.

*Mister de en leke under noe og ikke får det ut så graver de, titter på meg, piper/bjeffer litt før de titter på meg igjen, og sånn holder de på til jeg henter tingen frem igjen.

*De sluker maten som gale, jeg pleier å hive den utover gulvet, og spesielt King farer bortover gulvet som en vill støvsuger.

*Hver gang Koda får noe godt(griseøre o.l.) så tar han det med seg oppi soffan og spiser det der. Det er jeg som har "lært" han dette da :twitch: Jeg pleide å legge godisen hans i soffan, på et pledd, fordi King fort ville finne på å stjele det om jeg ikke fulgte med, og enklest var det å følge med når koda lå i soffan vedsiden av meg.

Ekstra hyggelig er jo dette når han får noe grisete, rått kjøtt eller isbiter med leverpostei o.l. ting. Takk gudene for skinnsofa!

*Når koda får lov å sove i sengen så må han først grave og gni seg litt i senga, før han så legger seg halvveis oppå meg.

*De bjeffer når det ringer på døra.

*De leker politi, hvis kattene gjør noe de ikke får lov til, som å leke med penger på bordet eller stjele mat på kjøkkenet så begynner bikkjene å syte mens de tripper fra der kattene er og bort til meg, frem og tilbake, frem og tilbake, helt til jeg går å henter katten.(Dette er noe King har lært seg selv, også lærte Koda det av king igjen :rolleyes: )

*Når jeg prøver å løfte opp en av kattene fra gulvet og king er inærheten så "hugger" han til katten, småknurrer mens han prøver å smake på katten, ikke på en aggressiv måte da. Aner ikke hvor han har det fra.

*King er blitt etter at koda kom i hus helt febrilsk på å hive i seg alt av mat og ting som kan ligne på mat VELDIG fort, bare sånn at koda ikke skal få det. Tilogmed ting jeg vet at han egentlig ikke liker i det heletatt.

Dette medfølger også endel glefsing etter mat som jeg prøver å gi han, er man ikke forsiktig da så får man føle tenner i fingra gitt, han må jo passe på at koda ikke får tatt maten før han, det ville jo vært ekstremt grusomt.

Før koda kom så tok King alt veldig pent, og tok seg også tid til å spise rolig.

Klarer ikke å få dette bort heller, men jeg har mine misstanker om at det er fordi min mor ikke sier noe når han oppfører seg slik.

*Hver gang King ser en annen hund så må han forte seg å tisse en skvett, står man sånn til at han ikke kommer bort til veikanten så blir han skikkelig fortvilet.

*Koda elsker å slikke på all bar hud, og det er nærmest umulig å legge seg ned om den bikkja er våken, da kommer han oppi ansiktet å slikker febrilsk.

Han "vasker" også soffan etter at jeg har sittet der, men kun den plassen jeg sitter på, resten av soffan bryr han seg ikke med.

Han er på plass å vasker så fort rumpa mi letter av soffan, og om jeg sitter med ryggen inntill soffaryggen og bøyer meg frem et øyeblikk klatrer han bak og vasker soffaryggen bak meg.

Ja, det er det jeg kommer på i øyeblikket. Så hundene mine har endel uvaner, eller bare rare vaner. Ingen av de plager meg spesielt, et par kunne jeg nok vært foruten, men, en helt perfekt hund er jo ikke noe morsomt heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...