Gå til innhold
Hundesonen.no

Import av valp av ukjent opphav fra Spania


Vala

Recommended Posts

Når jeg ser på Matilsynets sider, så står det at såfremt valpen er under 2 mnd. så kan denne importeres (etter chip osv), men at denne må ha en bekreftelse fra oppdretter om at denne har vært på kennelen i hele sin levetid frem til eksporten.

Hva hvis en kommer over en liten krabat, får alt gjort av veterinær som må gjøres men har selvsagt ingen mulighet for å få en bekreftelse på tidligere opphold av oppdretter... er det fremdeles mulig å få denne importert?

Hvordan gjør disse organisasjonene som omplasserer fra Spania (?) og til Norge dette?

Har lett etter disse organisasjonene på nettet, men finner dem faktisk ikke.. og dette til tross for at det er ikke lenge siden jeg sist var innom en slik side :brr:

Takker og bukker for alle tilbakemeldinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse organisasjonene sender vel neppe hvalper på "under to måneder" ut av landet da... i de tilfellene de har så små hvalper, er det kanskje snakk om hvalper som blir født der og som havner innunder oppdretterkategorien?

Jeg stiller et lite spørsmålstegn med hvorfor det skal være så viktig å ta inn en slik valp, som kan representere en helsefare for norske hunder. Heller prøve å finne noen lokale som kan ha hånd om den til den er gammel nok til å tas inn på lovlig vis, helsesjekket og vaksinert slik den bør og skal være. Og ikke la deg friste til å gjøre noe ulovlig - det er en GRUNN til at det er strengt, og det bør man være klar over.

Her finner du noen lenker.

http://hem.passagen.se/goodvitchi/links.htm

noen av dem er til utenlandske omplasseringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse organisasjonene sender vel neppe hvalper på "under to måneder" ut av landet da... i de tilfellene de har så små hvalper, er det kanskje snakk om hvalper som blir født der og som havner innunder oppdretterkategorien?

Jeg stiller et lite spørsmålstegn med hvorfor det skal være så viktig å ta inn en slik valp, som kan representere en helsefare for norske hunder. Heller prøve å finne noen lokale som kan ha hånd om den til den er gammel nok til å tas inn på lovlig vis, helsesjekket og vaksinert slik den bør og skal være. Og ikke la deg friste til å gjøre noe ulovlig - det er en GRUNN til at det er strengt, og det bør man være klar over.

Her finner du noen lenker.

http://hem.passagen.se/goodvitchi/links.htm

noen av dem er til utenlandske omplasseringer.

Oi, du har misforstått meg. Det er ikke tale om å importere ulovlig. Spørsmålet var om det lar seg gjøre å ta dem inn til Norge lovlig under 2 mnd. , når det er tale om blandingshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ser på Matilsynets sider, så står det at såfremt valpen er under 2 mnd. så kan denne importeres (etter chip osv), men at denne må ha en bekreftelse fra oppdretter om at denne har vært på kennelen i hele sin levetid frem til eksporten.

Hva hvis en kommer over en liten krabat, får alt gjort av veterinær som må gjøres men har selvsagt ingen mulighet for å få en bekreftelse på tidligere opphold av oppdretter... er det fremdeles mulig å få denne importert?

Hvordan gjør disse organisasjonene som omplasserer fra Spania (?) og til Norge dette?

Har lett etter disse organisasjonene på nettet, men finner dem faktisk ikke.. og dette til tross for at det er ikke lenge siden jeg sist var innom en slik side :brr:

Takker og bukker for alle tilbakemeldinger.

Jeg skal ikke si noe for sikkert, det var ikke lov å importere valper under 3 mnd den gangen jeg jobba på karantenestasjon, men hele poenget med å få det bekreftet at de har vært på kennelen i alle 8 ukene, er jo for å "bekrefte" at valpen ikke har vært utsatt for rabiessmitte eller lignende - og DET blir vel litt vanskelig om man ikke veit hvor den har vokst opp hen? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekk linkene, Julie Rescue oppgir vel noen svenske veterinærer som kan dette - du får ta en telefon dit i morgen kanskje?

Men det hun skriver på siden sin: "La Higueras valpar. Dessa valpar finns för adoption och levereras så fort de är vaccinerade och har godkända testresultat, dock tidigast vid 7 månaders ålder."

Det jeg ser, er at de har en liten valp der født i november ifjor - som tydeligvis også må vente. De har fødselsdato på noen av dem, så det virker som om reglene er strenge - at hvalpen må rett fra en oppdretter som innestår for den? Og det virker det jo ikke som om du/dere har, siden du skriver "kommer over". Da blir det kanskje verre.

Men Julie Rescue virker som om har et visst ry og tydeligvis mye erfaring, så prøv å sjekk med dem - men med noen av deres kontakter i Sverige, kanskje? Damen skriver noe om travle tider et sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Når jeg ser på Matilsynets sider, så står det at såfremt valpen er under 2 mnd. så kan denne importeres (etter chip osv), men at denne må ha en bekreftelse fra oppdretter om at denne har vært på kennelen i hele sin levetid frem til eksporten.

Du må nok ha lest litt fort for det er lovlig å importere valper under 12 uker altså 3 mnd etter visse vilkår. En av dem er at hunden IKKE skal ha fått rabiesvaksine, ett av de andre vilkårene er at hunden skal fra oppdretter dokumenteres at den ikke har vært utenfor husstanden/kennelen før den eksporteres. Så hvis valpen er født på et Shelter så kan den på lik linje med andre valper søkes om import tillatelse fra mattilsynet, men jeg har mine tvil om at man får godkjent ved blandings hund. Fordi man skal ha gode argumenter for import, f. eks utvidelse av genpool i rasen etc. Tviler på at Mattilsynet mener sympati for gatehunder er god nok grunn for import av hund under 12 uker. Da er alternativet å rabiesvaksinere og hente den igjen ved godkjent blodprøve ved ca 8 mnd alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av dem er at hunden IKKE skal ha fått rabiesvaksine, ett av de andre vilkårene er at hunden skal fra oppdretter dokumenteres at den ikke har vært utenfor husstanden/kennelen før den eksporteres. Så hvis valpen er født på et Shelter så kan den på lik linje med andre valper søkes om import tillatelse fra mattilsynet...

Hvis den er født på et Shelter, må det i tillegg dokumenteres at alle valpen har vært i kontakt med, har påviste rabies antistoffer. På et Shelter kommer det inn hunder som blir vaksinert, men som venter på prøveresultater. Disse hundene kan ikke valpen ha vært i kontakt med. Den skal m.a.o. garantert ikke ha vært utsatt for den minste muligheter for rabies-smitte.

Og som Gråtass videre skriver, så skal det være særskilt grunn til å importere valp under 3 mnd. til Norge. Nå vet jeg ikke om mattilsynet har foretatt innstramminger, men det svenske jordbruksverket (instansen som godkjenner svenske importer) har i det siste strammet veldig inn. De godkjenner ikke importer under 3 mnd fra verken Nederland eller Frankrike mer, uansett grunn. Disse landene har fått påvist rabiessmitte innen det organiserte hundeholdet.

Jeg ser ingen problem med valper/hunder som taes LOVLIG inn i landet. Værre med alle som har tatt til seg hund etter et opphold i utlandet, og som ikke vil la dyret være igjen noen måneder... og som heller ikke vil utsette dyret for karantene-opphold... og derfor bare smugler den inn for "den har jo aldri vært syk". Eller de som kjøper seg en liten valp som av en eller annen grunn "plutselig" er i landet uten papirer og uten påviste foreldredyr. Disse er jeg livredd! og rasende på!

Edit: Det sår også at hunder som importeres under 3 mnd alder, skal ledsages av eier (eller en persom på vegne av eier) under hele reisen, og at hunden IKKE skal videreselges etter den har kommet til landet. Det betyr vel at organisasjonene som videreformidler salg av hunder fra div. land, ikke har lov å ta inn valper under 3 mnd. Eller? For de skal jo videreselges.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis den er født på et Shelter, må det i tillegg dokumenteres at alle valpen har vært i kontakt med, har påviste rabies antistoffer. På et Shelter kommer det inn hunder som blir vaksinert, men som venter på prøveresultater. Disse hundene kan ikke valpen ha vært i kontakt med. Den skal m.a.o. garantert ikke ha vært utsatt for den minste muligheter for rabies-smitte.

Og som Gråtass videre skriver, så skal det være særskilt grunn til å importere valp under 3 mnd. til Norge. Nå vet jeg ikke om mattilsynet har foretatt innstramminger, men det svenske jordbruksverket (instansen som godkjenner svenske importer) har i det siste strammet veldig inn. De godkjenner ikke importer under 3 mnd fra verken Nederland eller Frankrike mer, uansett grunn. Disse landene har fått påvist rabiessmitte innen det organiserte hundeholdet.

Jeg ser ingen problem med valper/hunder som taes LOVLIG inn i landet. Værre med alle som har tatt til seg hund etter et opphold i utlandet, og som ikke vil la dyret være igjen noen måneder... og som heller ikke vil utsette dyret for karantene-opphold... og derfor bare smugler den inn for "den har jo aldri vært syk". Eller de som kjøper seg en liten valp som av en eller annen grunn "plutselig" er i landet uten papirer og uten påviste foreldredyr. Disse er jeg livredd! og rasende på!

Edit: Det sår også at hunder som importeres under 3 mnd alder, skal ledsages av eier (eller en persom på vegne av eier) under hele reisen, og at hunden IKKE skal videreselges etter den har kommet til landet. Det betyr vel at organisasjonene som videreformidler salg av hunder fra div. land, ikke har lov å ta inn valper under 3 mnd. Eller? For de skal jo videreselges.

Takker for alle tilbakemeldinger.

Vedr. Nullets siste "edit" her nede, så tror jeg nok at dette ikke betyr noe problem ved en evt. omplassering (såfremt de da har vært i kennel lang nok tid til at mattilsynet godkjenner dette). Fordi valpen/hunden er jo videreformidlet på forhånd før de kommer inn til landet (penger overført osv). Slik at valpens ledsager betegnes som "person på vegne av eier" siden eier er forhindret selv å gjøre dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på hvorfor man skulle ønske å utsette en UNDER 8 uker gammel valp for en slik reise (og så lar jeg være å si hva jeg mener om å importere andre "siviliserte" lands hundeproblemer til Norge... :wallbash: )

Hva slags "hundeproblemer" ville det være, hvis hunden hadde vært vaksinert? Kanskje du kan gi et eksempel på "hundeproblemer" man får fra det usiviliserte landet Spania?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags "hundeproblemer" ville det være, hvis hunden hadde vært vaksinert? Kanskje du kan gi et eksempel på "hundeproblemer" man får fra det usiviliserte landet Spania?

Jeg er ganske sikker på at Lotta kan svare for seg selv, men jeg antar hun mener løshund/blandingshund-problematikken i Spania :D Om man ønsker seg en eventyrblanding med ukjent opprinnelse, så lager man sånt i Norge og, om enn ikke like mange, og stort sett hjemme hos folk (vi har ikke sånne shelters, ikke sender vi rescuehunder ut til andre land heller, så vidt jeg veit - det er liksom ikke et like stort problem i Norge.. Enda)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske sikker på at Lotta kan svare for seg selv, men jeg antar hun mener løshund/blandingshund-problematikken i Spania :D Om man ønsker seg en eventyrblanding med ukjent opprinnelse, så lager man sånt i Norge og, om enn ikke like mange, og stort sett hjemme hos folk (vi har ikke sånne shelters, ikke sender vi rescuehunder ut til andre land heller, så vidt jeg veit - det er liksom ikke et like stort problem i Norge.. Enda)

Nemlig. ;) (Og så skal jeg heller ikke si stort om EU, dyrevern, etikk, eller ansvarsfraskrivelse ... OK? :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere er så søte! Men dere må ikke uroe dere for noenting som helst. Det var bare en som stilte meg et spørsmål om dette, da man har denne åpningen for rasehunder (altså under 3 mnd. hvis-om-atte- osv). Og jeg (som alltid lurer på alt) måtte jo undersøke med sonen. Jeg selv har ingen intensjon om å importere en valp. Men det er jo nok av dem som møter på en krabat som de faller sporenstraks for også og da er det jo irrellevant for dem om det også finnes eventyrblandinger i Norge egentlig.

Men ja, jeg ser hva Lotta mener her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også det er en viss "mote" i dette med å være så edel at man tar til seg en "hittehund fra grusomme Spania"... kan virke litt slik. Jeg kan forstå at man lever seg inn i dette, det er mye fælt å se på skrekkbildene - men det blir litt å drive med plastring av sår. Skulle jeg støttet en slik omplasseringsgruppe i Spania, så ville jeg også ønsket at slike grupper også jobbet med konkrete kampanjer og lobbyvirksomhet for å skape bevissthet I landet også. For det må da være mange dyrevenner innad i Spania også? Som jo er et land med mange utlendinger bosatt, og mange byfolk med et annet og mer moderne syn på dyr.

På et annet hundeforum så er det en som utbasunerer at hun skal på ferie til Syden, og lurer på hvordan hun skal gjøre for å få med valp/hund hjem - altså har hun på forhånd tenkt at hun skal plukke med seg en "stakkars liten valp å redde". Da lurer jeg ærlig talt litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er jeg veldig enig med deg. Men jeg må videre innrømme at i min blÅnde verden, så har jeg antatt at disse som omplasserer i utlandet med eksport driver med bevisstgjøring/lobbyvirksomhet i hundens opprinnelsesland. Men jeg ser vel egentlig nå at dette dessverre ikke er tilfellet, ikke i den grad jeg ønsker iaf.

Ok, jeg har ikke fått med meg det innlegget du snakker om. Men personlig, så kan jeg ikke skjønne at folk orker tanken på å planlegge noe slikt engang. Jeg blir sliten av bare å finne ut hvorvidt jeg skal ha en valp, hvilken rase, fremtiden osv osv.

Men det jeg kan skjønne er at hvis folk skulle komme over en hund, helt uberedt, og denne kom til dem på den merkeligste måten, for SÅ å få tanker om å bringe denne med seg hjem. Men det er fordi det er (dessverre :D) sånn jeg funker innimellom, hjertet får overtak på fornuften. Og "skjebnen" blir tillagt gjerne en dypere mening enn den burde, hvis du skjønner :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er jeg veldig enig med deg. Men jeg må videre innrømme at i min blÅnde verden, så har jeg antatt at disse som omplasserer i utlandet med eksport driver med bevisstgjøring/lobbyvirksomhet i hundens opprinnelsesland. Men jeg ser vel egentlig nå at dette dessverre ikke er tilfellet, ikke i den grad jeg ønsker iaf.

Ok, jeg har ikke fått med meg det innlegget du snakker om. Men personlig, så kan jeg ikke skjønne at folk orker tanken på å planlegge noe slikt engang. Jeg blir sliten av bare å finne ut hvorvidt jeg skal ha en valp, hvilken rase, fremtiden osv osv.

Men det jeg kan skjønne er at hvis folk skulle komme over en hund, helt uberedt, og denne kom til dem på den merkeligste måten, for SÅ å få tanker om å bringe denne med seg hjem. Men det er fordi det er (dessverre :D) sånn jeg funker innimellom, hjertet får overtak på fornuften. Og "skjebnen" blir tillagt gjerne en dypere mening enn den burde, hvis du skjønner :D

Hvis tanken er så fjern for deg Vala, hvorfor haster det sånn med å få svar på Sonen (ref sub-headingen din)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis tanken er så fjern for deg Vala, hvorfor haster det sånn med å få svar på Sonen (ref sub-headingen din)?

Hehe, fordi jeg er en utålmodig sjel - enkelt og greit :D Men slik jeg har forstått det nå, så er det utelukkende rasehunder som kan benytte denne under 3 mnd. regelen og da hvis det er en forstandig grunn bak det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, ifølge hjemmeisden til Julie rescue har de akkurat levert en blandingsvalp til Norge fra Spania sammen med 5 andre hunder. Valpen kan umulig være eldre enn 12 uker men det står svært lite informasjon om den. http://www.julierescue.com/hundar/hundar.a...isa=leoncio.htm

Jeg måtte sjekke opp da jeg kjenner noen som fikk hund derfra samme dagen og de mente bestemt det var valper med noe jeg sa ikke kunne være mulig. Alle hundene ble fortollet så jeg tipper papirene er i orden, men jeg kjenner jeg ble litt irritert over at jeg måtte dokumentere ting opp og i mente når jeg skulle importere renraset hund av sjelden rase til Norge <_<

Edit: en ting jeg også har reagert på er mangelen på opplæring. De jeg nevnte er førstegangshundeiere og har OVERHODET ingen peil på hund. Det er for seg en ærlig sak, vi må jo alle starte et sted (selv om jeg ikke vil startet med et potensiellt "tilfelle" fra spania), men de trodde oppriktig det bare var å ta med hunden hjem og være hundeiere..De gjorde et par grove bommerter allerede første døgnet som sikkert kunne vært ungått om de hadde fått med seg et lite hefte.

Disse blir sikkert flinke hundeiere etterhvert, viljen er der i det minste, men ørlite kunnskap på forhånd hadde ikke vært å forakte slik at overgangen til et nytt liv blir minst mulig traumatisk for den stakkars hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, ifølge hjemmeisden til Julie rescue har de akkurat levert en blandingsvalp til Norge fra Spania sammen med 5 andre hunder. Valpen kan umulig være eldre enn 12 uker men det står svært lite informasjon om den. http://www.julierescue.com/hundar/hundar.a...isa=leoncio.htm

Jeg måtte sjekke opp da jeg kjenner noen som fikk hund derfra samme dagen og de mente bestemt det var valper med noe jeg sa ikke kunne være mulig. Alle hundene ble fortollet så jeg tipper papirene er i orden, men jeg kjenner jeg ble litt irritert over at jeg måtte dokumentere ting opp og i mente når jeg skulle importere renraset hund av sjelden rase til Norge <_<

Edit: en ting jeg også har reagert på er mangelen på opplæring. De jeg nevnte er førstegangshundeiere og har OVERHODET ingen peil på hund. Det er for seg en ærlig sak, vi må jo alle starte et sted (selv om jeg ikke vil startet med et potensiellt "tilfelle" fra spania), men de trodde oppriktig det bare var å ta med hunden hjem og være hundeiere..De gjorde et par grove bommerter allerede første døgnet som sikkert kunne vært ungått om de hadde fått med seg et lite hefte.

Disse blir sikkert flinke hundeiere etterhvert, viljen er der i det minste, men ørlite kunnskap på forhånd hadde ikke vært å forakte slik at overgangen til et nytt liv blir minst mulig traumatisk for den stakkars hunden.

Ja, denne ser ikke ut som en særlig gammel valp nei (sukk.. lille søte terrier(?) blandingen). Men jeg vil anta at såfremt Julie rescue har hatt denne hunden fra fødsel, så blir det "registrert" som oppdretter? Skjema fra mattilsynet må vel også medbringes ved innfart til Norge- så det har nok gått rett for seg her.

Over til dilemmaet jeg "føler" hos deg nå. Vil det si at det er uhyre vanskelig å få inn renrasete valper fra utlandet under 3 mnd.? Må "unnskyldningen" være så ekstrem god? Holder det ikke å trekke frem at en ønsker å få dem inn "fortest" mulig i henhold til vanlig overlevering innad i Norge for å få best mulig utgangspunkt med valpen?

EDIT: ja, er enig i at en førstegangseier bør nok kanskje ikke kaste seg over en liten spanjol. Men når folk av og til får for seg at de skal hjelpe til, så blir en jo litt farget av hva en hører om i media? Og jeg føler iaf at det har vært endel snakk om omplassering over landegrensene de seneste månedene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, denne ser ikke ut som en særlig gammel valp nei (sukk.. lille søte terrier(?) blandingen). Men jeg vil anta at såfremt Julie rescue har hatt denne hunden fra fødsel, så blir det "registrert" som oppdretter? Skjema fra mattilsynet må vel også medbringes ved innfart til Norge- så det har nok gått rett for seg her.

Over til dilemmaet jeg "føler" hos deg nå. Vil det si at det er uhyre vanskelig å få inn renrasete valper fra utlandet under 3 mnd.? Må "unnskyldningen" være så ekstrem god? Holder det ikke å trekke frem at en ønsker å få dem inn "fortest" mulig i henhold til vanlig overlevering innad i Norge for å få best mulig utgangspunkt med valpen?

EDIT: ja, er enig i at en førstegangseier bør nok kanskje ikke kaste seg over en liten spanjol. Men når folk av og til får for seg at de skal hjelpe til, så blir en jo litt farget av hva en hører om i media? Og jeg føler iaf at det har vært endel snakk om omplassering over landegrensene de seneste månedene.

For meg var det ikke vanskelig nei, jeg bare skreiv at det ikke fantes tisper av den varianten i landet men to hannhunder og at rasen hadde en godt etablert raseklubb. Men jeg måtte også "dokumentere" at hun kom fra en seriøs oppdretter.

I følge mattilsynets regler skal det være en god grunn til innførselen, altså ikke bare at man har lyst på en hund fra utlandet.

Men de firer tydligvis endel på de reglene så jeg kunne vel spart meg et a4 ark med forklaringer om de belgiske fårehundene og varianten laekenois <_<

Jeg synes en seriøs organisasjon faktisk har et ansvar for å sile ut eller i det minste sette ferske hundeeiere inn i hvordan de skal gjøre overgangen lettere for hunden. Det er liksom ikke sånn at bare hunden kommer til Norge så får den det bra. Jeg kjente jeg ble mer en middels oppgitt når jeg ble fortalt om det første døgnet av en stolt fersk hundeeier. Selvfølgelig har de også ansvar for å sette seg mest mulig inn i hva det vil si å motta en omplasseringshund, men faktum er at veldig mange slike folk kan alt de vet om hunder fra rescue programmer på animal planet og får et litt underlig perspektiv på ting. De tror de vet det viktige, men de mangler selve basis grunnlaget som at hunder faktisk må luftes relativt ofte, spesiellt når de er stresset og dopa og at å stappe en vettskremt hund som er i ferd med å komme seg fra rusen oppi badekaret for en tvangsvask rett etter ankomst ikke er særlig dyrevennlig. Ikke bør man invitere venner og bekjente hjem for å beskue stakkaren heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...