Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i sengen


Akita

Recommended Posts

Skrevet

Emma også :D Og hun har maaangle flere senger enn meg.. Vi mennesker skulle hatt store nok hus til å hatt hver vår seng i hvert rom vi også. Kunne jo bygd den inn i veggen eller noe. ;) Så luksus.. Men ja, Emma sover i myke hundesenger og hun liker ikke å ligge hardt! Hun kan til nød ligge på gulvet foran ovnen hvis den står på fullt, men ellers velger hun alltid en varm, lun hundeseng enn noe hardt noe.

Familiehunden vi hadde i hjemme lå helst på bart gulv om sommeren, men også han foretrakk å ligge oppå noe mykt på vinterstid. :D

Skrevet
En seng er alt for myk for hundenes kropp, ingen som har fundert på hvorfor hundesenger er så "harde" ?

Jeg vil nu ikke sige at mange hundesenge nu tildags er hårde.

Mange hunde har bedre af blødere senge hvis de har problemer med hofter og lignende, i Danmark anbefaler dyrlæger senge fyldt med Krøyerkugler(små isopor kugler) så de tilrettelægger sig efter hundens krop, og ja de er også bløde.

Før i tiden så man mange hunter senge med træbund, hvorimod i dag er de fleste senge til hunde bløde, alt fra 10 cm tykke til 35cm, kvalitets mæssigt skulle Fat boy senge være nogle af de bedste, og de er også 20-25 cm tykke.

Jeg tror det er mere op til hund og ejer.

Jeg mener ikke at hunden ville vælge at ligge i sengen, hvis den fik ondt af det i ryggen.

Begge mine hunde vælger at ligge blødt, hvis temperaturen indendørs er til det.

Skrevet
Emma også :( Og hun har maaangle flere senger enn meg.. Vi mennesker skulle hatt store nok hus til å hatt hver vår seng i hvert rom vi også. Kunne jo bygd den inn i veggen eller noe. :D Så luksus.. Men ja, Emma sover i myke hundesenger og hun liker ikke å ligge hardt! Hun kan til nød ligge på gulvet foran ovnen hvis den står på fullt, men ellers velger hun alltid en varm, lun hundeseng enn noe hardt noe.

Familiehunden vi hadde i hjemme lå helst på bart gulv om sommeren, men også han foretrakk å ligge oppå noe mykt på vinterstid. ;)

jeg har faktisk seng byggd inn i veggen på mitt rom :D

Milli er også sånn som Emma, eneste gangene hun ligger på gulvet er når peisen er på.. Der kan hun ligge i flere timer.. Ganske praktisk, om hun er turbo inne er det bare å tenne peisen, og da kommer hun med en gang og legger seg som et slakt forran :( Milli elsker også dyner som ligger i en haug, og det er jo ganske mykt for en hund på 4,5 kg.. ^_^

Ronja er glad i å ligge på gulv, eller tynne tepper..

Skrevet
En seng er alt for myk for hundenes kropp, ingen som har fundert på hvorfor hundesenger er så "harde" ?

Hvor har du dette fra?

Det som anbefales på det sterkeste, er en saccoseng/pute til bikkja. Det isolerer fra kalde gulv, former seg etter kroppen til hunden og er spesielt bra for hunder med leddlidelser. Dette er bare noen få ting som er positivt med en saccoseng til hunden.

Hvis en hund kun har en menneskeseng å ligge i, så kan det gå ut over ryggen. Dette pga belastningskader som kan oppstå. Spesielt for tyngre raser. Men det er hvis den KUN får ligge i sengen! Kan den derimot få bestemme om den vil ligge på gulvet eller i hundeseng i tillegg, ja da får den bestemme best plass selv. Alle som har hund ser hvor ofte den går fra sted til sted gjennom dagen og finner liggeplasser den trives med. Dette fikk jeg høre fra en veterinær jeg var på kurs hos for noen år tilbake.

Skrevet
Mange hunde har bedre af blødere senge hvis de har problemer med hofter og lignende, i Danmark anbefaler dyrlæger senge fyldt med Krøyerkugler(små isopor kugler) så de tilrettelægger sig efter hundens krop, og ja de er også bløde.
Lillebroren min har en slik seng (saccosekk), og hver gang han tar denne med seg ned i stuen okkuperer hunden min den. Og der kan hun ligge leeenge. Tror hun synes det er deilig å synke ned i den :yawn:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...