Gå til innhold
Hundesonen.no

Vannhode


Tyson

Recommended Posts

Skrevet

Veldig enkelt og basic forklart..

I hjernen finnes kammer, vev der produserer spinalveske som flyter langs ryggraden og rundt hjernen. Hunder med vannhode overproduserer denne væsken som til slutt bruker så stor plass at den trykker på hjernen. Væsken skal egentlig flyte fritt eller suges opp, men hos dem med vannhode gjør den ikke det..

Noen hunder har sterke tilfeller av vannhode og dør ganske tidlig, andre har moderate og mindre og kan leve et fungerende liv ved hjelp av steroider som virker vanndrivende..

Vannhode er arvelig og hunder med dette bør overhodet ikke brukes i avl.

Man merker det gjerne ikke før rundt 4mnd alderen, og valper som har vannhode har gjerne veldig overdreven hvelving på hodet, de er små i kullet, litt trege og lite lekne, anfall, og ofte øyne som skjeler utover.. Hos chi har hundene med vannhode gjerne stor åpen fontanell også..

Skrevet
Takk :rolleyes:

Da bør en kanskje ikke bruke andre hunder fra samme kull uten vannhode i avl heller?

foreldre og søsken bør tas ut av avl ja...

  • 5 months later...
Skrevet
Veldig enkelt og basic forklart..

I hjernen finnes kammer, vev der produserer spinalveske som flyter langs ryggraden og rundt hjernen. Hunder med vannhode overproduserer denne væsken som til slutt bruker så stor plass at den trykker på hjernen. Væsken skal egentlig flyte fritt eller suges opp, men hos dem med vannhode gjør den ikke det..

Noen hunder har sterke tilfeller av vannhode og dør ganske tidlig, andre har moderate og mindre og kan leve et fungerende liv ved hjelp av steroider som virker vanndrivende..

Vannhode er arvelig og hunder med dette bør overhodet ikke brukes i avl.

Man merker det gjerne ikke før rundt 4mnd alderen, og valper som har vannhode har gjerne veldig overdreven hvelving på hodet, de er små i kullet, litt trege og lite lekne, anfall, og ofte øyne som skjeler utover.. Hos chi har hundene med vannhode gjerne stor åpen fontanell også..

Hei

Har en nydelig Chihuahua valp på 4mnd. Fikk den forferdelige beskjeden av min veterinær i går om at han har vannhode. Veterinæren sa at det var moderat, men at det ikke fantes noen medisiner mot dette. Han kunne ikke si hvor lenge min valp hadde igjen, men at jeg skulle følge med han og om han fikk flere annfall skulle jeg kontakte vetrinær igjen.

Timene etter jeg fikk denne grusomme beskjeden har stått stille. Men jeg ville ikke tro at det ikke var noe man kunne gjøre. Letet deperat på nettet og fant ditt innlegg. Er det virkelig håp for min lille Obelix... Jeg gjør alt for min lille hund.

Hvilke steroider kan hjelpe? Er det noen som vet om veterinærer som har erfaring med vannhoder?

-Desperat hunde eier trenger hjelp-

Skrevet
Hei

Har en nydelig Chihuahua valp på 4mnd. Fikk den forferdelige beskjeden av min veterinær i går om at han har vannhode. Veterinæren sa at det var moderat, men at det ikke fantes noen medisiner mot dette. Han kunne ikke si hvor lenge min valp hadde igjen, men at jeg skulle følge med han og om han fikk flere annfall skulle jeg kontakte vetrinær igjen.

Timene etter jeg fikk denne grusomme beskjeden har stått stille. Men jeg ville ikke tro at det ikke var noe man kunne gjøre. Letet deperat på nettet og fant ditt innlegg. Er det virkelig håp for min lille Obelix... Jeg gjør alt for min lille hund.

Hvilke steroider kan hjelpe? Er det noen som vet om veterinærer som har erfaring med vannhoder?

-Desperat hunde eier trenger hjelp-

Hei! Trist å høre om hunden din. Jeg søkte litt rundt på nettet og fant bl.a. dette:

How is hydrocephalus treated?

Corticosteroids are used, and then gradually tapered off, with the aim of lowering the amount of cerebrospinal fluid in the brain. Your veterinarian may also prescribe short-term diuretics with the same goal. Treatment often needs to be repeated, although some dogs will stabilize by about 2 years of age. Affected dogs are susceptible to other medical problems and may have a poor tolerance to various drugs.

Phenobarbital may be required in dogs that experience seizures.

A sophisticated procedure that may be of some benefit in severe cases of hydrocephalus is surgical placement of a permanent shunt to drain the fluid. Your veterinarian will refer you to a specialist if you wish to to consider this option.

Depending on the severity of the clinical signs, and recognizing the ongoing medical problems these dogs may face, your veterinarian will likely discuss with you humane euthanasia as another option for your pup.

Les mer om hydrocephalus (vannhode) her.

Skrevet
Hei

Har en nydelig Chihuahua valp på 4mnd. Fikk den forferdelige beskjeden av min veterinær i går om at han har vannhode. Veterinæren sa at det var moderat, men at det ikke fantes noen medisiner mot dette. Han kunne ikke si hvor lenge min valp hadde igjen, men at jeg skulle følge med han og om han fikk flere annfall skulle jeg kontakte vetrinær igjen.

Timene etter jeg fikk denne grusomme beskjeden har stått stille. Men jeg ville ikke tro at det ikke var noe man kunne gjøre. Letet deperat på nettet og fant ditt innlegg. Er det virkelig håp for min lille Obelix... Jeg gjør alt for min lille hund.

Hvilke steroider kan hjelpe? Er det noen som vet om veterinærer som har erfaring med vannhoder?

-Desperat hunde eier trenger hjelp-

Det eneste preparatet av Corticosteroids som man får tak i norge i nå som er vanlig å bruke på hund, er vel kortison, om jeg husker riktig. Jeg har avlivet to hunder som hadde en sykdom som kan minne om vannhodet, syringomyelia. I begge tilfellene prøvde vi kortison for å prøve å redusere produskjonen av spinalvæske - som i ditt tilfelle - skaper vannhodet. Jeg er lei for å måtte si at det desverre ikke hadde noen positiv effekt på mine to. Det finnes andre preparater med samme mål som kortison, men som virker på en litt annen måte, jeg husker ikke navent på det preparatet som min veterinær nevnte for meg, men det måtte søkes om tillatelse for å få inn i landet. Operasjon er en annen løsning, da operer man inn dren for å lette på trykket. Meg bekjent så blir ikke dette gjort i norge i dag på hunder.

Vet det ikke er dette du vil høre, men på en så ung hund som du har, så spørs det nok om veterinæren ikke har rett når han sier at det er et spørsmål om tid... Fryktelig trist diagnose å få på den lille, du har min fulle medfølelse!

Skrevet

Nå har jeg ikke lest alle innleggene like nøye, men jeg tror ingen har nevnt mulighetene for tilleggskomplikasjoner som epilepsi og utviklingshemming. Vannhode vil ubehandlet være progredierende, dvs at det blir gradvis værre og nye tilleggsdiagnoser vil etter hvert oppstå. Slik er det iallfall for mennesker og det er vel rimelig å anta at det gjelder hunder også.

Skrevet
Nå har jeg ikke lest alle innleggene like nøye, men jeg tror ingen har nevnt mulighetene for tilleggskomplikasjoner som epilepsi og utviklingshemming. Vannhode vil ubehandlet være progredierende, dvs at det blir gradvis værre og nye tilleggsdiagnoser vil etter hvert oppstå. Slik er det iallfall for mennesker og det er vel rimelig å anta at det gjelder hunder også.

Ja, er vel anfall som pleier å være det som avslører at valpen har vannhode. Hadde ikke Cavalita her inne en hund som fikk den diagnosen tro?

Skrevet
Det eneste preparatet av Corticosteroids som man får tak i norge i nå som er vanlig å bruke på hund, er vel kortison, om jeg husker riktig. Jeg har avlivet to hunder som hadde en sykdom som kan minne om vannhodet, syringomyelia. I begge tilfellene prøvde vi kortison for å prøve å redusere produskjonen av spinalvæske - som i ditt tilfelle - skaper vannhodet. Jeg er lei for å måtte si at det desverre ikke hadde noen positiv effekt på mine to. Det finnes andre preparater med samme mål som kortison, men som virker på en litt annen måte, jeg husker ikke navent på det preparatet som min veterinær nevnte for meg, men det måtte søkes om tillatelse for å få inn i landet. Operasjon er en annen løsning, da operer man inn dren for å lette på trykket. Meg bekjent så blir ikke dette gjort i norge i dag på hunder.

Vet det ikke er dette du vil høre, men på en så ung hund som du har, så spørs det nok om veterinæren ikke har rett når han sier at det er et spørsmål om tid... Fryktelig trist diagnose å få på den lille, du har min fulle medfølelse!

Hvilken dyrlege var det som anbefalte medisiner? Har kontaktet dyrleger i Bergen og Oslo nå. Men ingen har foreløpig anbefalt meg noen medisiner. Obelix er jo så frisk og rask ellers. Trodde bare han fikk anfall pga lavt blodsukker eller noe. Han har normal hode str og lærer kjempe lett på kurs. Har liksom ikke så lett for å forstå at han er syk. Tror selv at siden han er så "frisk og rask" nå burde jeg starte noen form for å forebygge at det blir værre. For å gi han en sjanse til å leve et litt lengere verdig liv. Ønsker selvfølgelig ikke at han skal leve med smerter, men det gjør han ikke nå i hvertfall.

Tusen takk alle sammen for svar, trenger all den hjelp jeg kan få. Det er utrolig godt å få litt støtte når himmelen faller i hode på en.

Det er vel et godt tegn at han er så leken og lett lært som han er?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...