Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg orker virkelig ikke å miste deg også


Recommended Posts

Skrevet

Jeg trodde ikke denne dagen skulle komme... Jeg var ikke forberedt på dette, ikke på noen måte.

Jeg husker den dagen vi hentet deg på FOD gården da du var 12 uker gammel, jeg var da 9 år og lykkeligste barnet i verden som fikk hente verdens nydeligste kattunge hjem. Du var alltid god og snill, gjorde aldri noe tull...Du leste mine tanker. Hvis jeg var lei meg og gråt, kom du opp i ansiktet mitt og vasket bort mine tårer og tittet på meg. Hvis jeg plystret på deg, tok du sats og hoppet opp i mine armer. Du stolte blindt på meg.. du sov sammen meg hver natt, du lå helt inntill meg og malte. Hver kveld i 9-tiden kom du bort til meg og begynte å mjaue og viste meg veien til soverommet mitt, da var det vår alene tid sammen. Hver dag med deg var virkelig en glede. Du var så vakker... alle som så deg sa alltid "gud for en vakker katt". Gråspraglete med grønne øyne, liten og nett...

Jeg orker virkelig ikke å miste deg Claudia... For 2-3 dager siden var du i knallform. Du malte bare du så meg.. du pratet alltid med meg. Du er en one of a kind. Vi vil aldri få oppleve en katt som deg igjen noen gang... Du var spesiell, unik.. Ord kan ikke beskrive deg.

Eneste trøsten er at du har det godt nå, du har ikke vondt lenger... Jeg er lei meg for at jeg ikke fikk tatt farvel med deg i dag.. Veterinæren sa at smertene dine var utrolig sterke og det sto ikke på mange timene.. Blodpropp hadde du fått..

Avgjørelsen var ikke så vanskelig, din helse går foran alt... Du skal ikke ha det vondt, du har gitt meg 13 vidunderlige år sammen deg, og du vil aldri noen gang bli glemt.

Et lys er tent for deg. Du vil ta turen over dyrenes reinbue http://www.indigo.org/rainbowbridge_ver2.html

Vi ses igjen Claudia. Jeg elsker deg jenta mi, takk for alt du har gitt meg

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...