Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg orker virkelig ikke å miste deg også


Recommended Posts

Skrevet

Jeg trodde ikke denne dagen skulle komme... Jeg var ikke forberedt på dette, ikke på noen måte.

Jeg husker den dagen vi hentet deg på FOD gården da du var 12 uker gammel, jeg var da 9 år og lykkeligste barnet i verden som fikk hente verdens nydeligste kattunge hjem. Du var alltid god og snill, gjorde aldri noe tull...Du leste mine tanker. Hvis jeg var lei meg og gråt, kom du opp i ansiktet mitt og vasket bort mine tårer og tittet på meg. Hvis jeg plystret på deg, tok du sats og hoppet opp i mine armer. Du stolte blindt på meg.. du sov sammen meg hver natt, du lå helt inntill meg og malte. Hver kveld i 9-tiden kom du bort til meg og begynte å mjaue og viste meg veien til soverommet mitt, da var det vår alene tid sammen. Hver dag med deg var virkelig en glede. Du var så vakker... alle som så deg sa alltid "gud for en vakker katt". Gråspraglete med grønne øyne, liten og nett...

Jeg orker virkelig ikke å miste deg Claudia... For 2-3 dager siden var du i knallform. Du malte bare du så meg.. du pratet alltid med meg. Du er en one of a kind. Vi vil aldri få oppleve en katt som deg igjen noen gang... Du var spesiell, unik.. Ord kan ikke beskrive deg.

Eneste trøsten er at du har det godt nå, du har ikke vondt lenger... Jeg er lei meg for at jeg ikke fikk tatt farvel med deg i dag.. Veterinæren sa at smertene dine var utrolig sterke og det sto ikke på mange timene.. Blodpropp hadde du fått..

Avgjørelsen var ikke så vanskelig, din helse går foran alt... Du skal ikke ha det vondt, du har gitt meg 13 vidunderlige år sammen deg, og du vil aldri noen gang bli glemt.

Et lys er tent for deg. Du vil ta turen over dyrenes reinbue http://www.indigo.org/rainbowbridge_ver2.html

Vi ses igjen Claudia. Jeg elsker deg jenta mi, takk for alt du har gitt meg

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...