Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg orker virkelig ikke å miste deg også


Recommended Posts

Skrevet

Jeg trodde ikke denne dagen skulle komme... Jeg var ikke forberedt på dette, ikke på noen måte.

Jeg husker den dagen vi hentet deg på FOD gården da du var 12 uker gammel, jeg var da 9 år og lykkeligste barnet i verden som fikk hente verdens nydeligste kattunge hjem. Du var alltid god og snill, gjorde aldri noe tull...Du leste mine tanker. Hvis jeg var lei meg og gråt, kom du opp i ansiktet mitt og vasket bort mine tårer og tittet på meg. Hvis jeg plystret på deg, tok du sats og hoppet opp i mine armer. Du stolte blindt på meg.. du sov sammen meg hver natt, du lå helt inntill meg og malte. Hver kveld i 9-tiden kom du bort til meg og begynte å mjaue og viste meg veien til soverommet mitt, da var det vår alene tid sammen. Hver dag med deg var virkelig en glede. Du var så vakker... alle som så deg sa alltid "gud for en vakker katt". Gråspraglete med grønne øyne, liten og nett...

Jeg orker virkelig ikke å miste deg Claudia... For 2-3 dager siden var du i knallform. Du malte bare du så meg.. du pratet alltid med meg. Du er en one of a kind. Vi vil aldri få oppleve en katt som deg igjen noen gang... Du var spesiell, unik.. Ord kan ikke beskrive deg.

Eneste trøsten er at du har det godt nå, du har ikke vondt lenger... Jeg er lei meg for at jeg ikke fikk tatt farvel med deg i dag.. Veterinæren sa at smertene dine var utrolig sterke og det sto ikke på mange timene.. Blodpropp hadde du fått..

Avgjørelsen var ikke så vanskelig, din helse går foran alt... Du skal ikke ha det vondt, du har gitt meg 13 vidunderlige år sammen deg, og du vil aldri noen gang bli glemt.

Et lys er tent for deg. Du vil ta turen over dyrenes reinbue http://www.indigo.org/rainbowbridge_ver2.html

Vi ses igjen Claudia. Jeg elsker deg jenta mi, takk for alt du har gitt meg

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...