Gå til innhold
Hundesonen.no

Stoler dere 100% på hunden ?


comit

Recommended Posts

Et lite spørsmål på tampen her: Definisjon på barn?

I loven er man barn til man er 18 år.

Litt OT: Stemmer ikke helt det da...hvis en tolker loven på andre områder - ser en at det skjer fryktelig mye i lovverket fra en fyller 15 år, både ift straff og rettigheter, ikke minst hvordan loven oppfatter det hvis du feks utsettes for overgrep.

Til saken: Jeg stoler 100 % på at mine Boerboeler oppfører seg som hunder, og jeg stoler 100 % at mine barn oppfører seg som barn, med andre ord kan en ikke være sikker på en dritt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 133
  • Created
  • Siste svar
Hehe jeg tror nok at jeg kjenner hunden min bedre enn deg og derfor bedre egnet til å si om hun trekker seg unna eller kommer i møte. Hun kommer frivillig bort til folk hun kjenner, og kun de hun kjenner. Kjenner hun dem ikke så skal det veldig mye til før hun slipper dem bort til seg (les: hun trekker seg unna).

Hvordan i all verden klarer du å lese at jeg har en hund som må passes ekstra godt på når hun i en truende situasjon (for henne) kommer med et skarpt bjeff og trekker seg unna? Hvordan mener du at en hund normalt skal reagere i en truende situasjon du da?

Forøvrig blir det å sammenligne en selskapshund som dvergschnauzeren med en jakthund noe søkt for meg.

Har hatt dvergschnauzer selv, bare så det er sagt.

Jeg spurte hva du har tenkt å gjøre når hunden din er avhengig av å trekke seg unna og IKKE får muligheten til det. For eksempel at barnet holder fast hunden, eller den blir truet opp mot et hjørne. Tenkt på det?

Grunnen til at du bør passe ekstra godt på er fordi du selv sier at du stoler 100% på bikkja di. DET er skummelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt bikkja mij knurre/boffe på en unge en gang. Det var i grunnen MIN feil da.. jeg skulle sett ann situvasjonen og fått bort den ungen.

Jeg hadde hunden i bånd, og så kom hun jenta og skulle "leke". Hun begjunte å fekte med en pinne oppi fjeset på hunden min. Da sa han i fra at dette likte han ikke. Altså han bjefte. Og det må han få lov til. Men jeg skulle stoppet det..

Hu jenta stokk og mumlet et eller annet om "for en sur hund" ..

Så jeg stoler mindre på bikkja mij når han er i bånd. Rett og slett for da er det lettere og komme opp i det "trua hjørnet". Og det vet jeg. Søstern min får ikke gå tur med hunden i bånd alene.. Rett og slett for at jeg er redd for at ting skal skje.(Jeg stoler absolutt ikke på søsteren min sammen med dyr alene.)

Og det som er litt farlig med å bare kjenne din hund, er at andre hunder er anderledes. Passte en Lhasa apso en gang, som ikke skal få annet en hundemat. Så hadde vi kasta ut noe bein til min hund. Jeg kan lett ta ting fra min hund, for jeg har lært han å slippe liksom. Ja.. Så fikk den lhasa apsoen tak i et bein da. Det endte opp med at lhasa apsoen bet meg i alle fall. Er jo ikke for han er redd, men redd for maten da. Dumt av meg... Men jeg passer alltid på å ikke presse en hund i et "hjørne". bror min ble bitt av en hund engang, og vi var jo små da. Så den hunden var en sur hund, men egentlig var han jo bare redd og ikke vant til barn.

Slik som andre også sier, så er kanskje hunden vant til "hundevante" barn i fra familien. Og da kan det oppstå problemer tenker jeg.

Men barn og hunder har nok bra av å være litt i sammen.

Selvfølgelig er det jo forskjell på situvasjonene.. Visst hunden bare er lei av kravlinge/klypingen fra barn, så må den jo få lov å si i fra en gang. Den bør jo tåle litt, men dersom det er fra morgen til kveld, dag inn og dag ut, så hadde jeg klikka selv. Men selv om en hund skal tåle litt, så betyr ikke det at man skal trigge den.

Men en normal reaksjon fra en redd/trua hund burde være å bjeffe/knurre slik at barnet skjønner at det bør komme seg bort. Og visst det forsetter, så synes jeg at hunden burde "få lov til å bite".. Høres kanskje litt teit ut, men. Av og til får den kanskje ikke tid til å bjeffe/knurre heller.

Man kan ikke forvente at en hund skal godta alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ALDRI latt min hund vært i sammen med barn, uten tilsyn. Vet jo aldri hva et barn kan finne på. Han liker ikke at andre en meg og mamma løfter han opp, så jeg prøver å unngå at barn løfter på han. Han reagerer aldri aggrisivt på barn, men hyler og gir klar beskjed at han ikke vil bli holdt.

Jeg stoler utrolig mye på min hund, og kan aldri tro at han hadde gjort noe med et barn feks. Han trekker seg unna og blir heller redd barnet og gjemmer seg bak meg eller andre ting. Jeg vil si at jeg stoler 100% på min hund, men hadde aldri latt han vært sammen med barn uten at jeg er til stede. Dette er pga at jeg ikke vil at barnet skal gjøre noe ubehag på min hund. Har selv et pike-søskenbarn på 8 år, men jeg slipper de aldri utav syne. Jeg vet hvor godt unger liker å bære på "småhunder".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo nå både barn og hund under samme tak, guttungen er netopp fyllt 2 år i november og er aktiv som 2 åringer flest. Her i huset er det han som må lære hvordan han skal oppføre seg blandt hundene og ikke motsatt. Og heldigvis er vi heldige med en lærevillig gutt som har forstått seg på og være forsiktige med hundene. Det vil si iallefall så lenge mamma eller pappan er i nærheten :lol: Kan jo ikke si jeg stoler 100 % på han nei når jeg står med ryggen til... ikke fordi han velger og være ramp, men fordi unger er og blir unger uansett hvordan man snur og vender på det.

Mine hunder er ganske så tålmodige når det kommer til stykke.. Og gutten har sin daglige time med lek med Whippethannen vår her i stuen der han kaster tennisball eller annen leke og de storkoser seg sammen. Er liksom en sånn egen ting de 2 har funnet på sammen og blitt dagelig lekerutine sammen.

Doffen tror jeg så apsolutt grensen er mye mye høyere på enn feks tispa mi, hun kan finne på og knurre hvis hun har fått seg feks en godbit. Så her sendes hun heller på sin faste plass hvis hun får noe ekstra, og gutten vår holdes unna. Men så har de egen soveplass her i hus og der får unasett ikke sønnen vår lov og være, de må ha et sted dem kan trekke seg helt vekk og unna ved behov.

Det jeg mener er at Barn er barn og hund er hund.. Og selv med de aller koseligeste, snilleste familiehundene bør skånes fra nyskjerlige små barnefingre... Netopp fordi barn er så uforutsigbare og inpulse av ovenfor en hund kan bli alt for mye. Tenke seg til så forskjellige vi menneker og hund er i kroppspråk generelt. Ting vi oppfatter som en hyggelig gest er direkte motsatte for en hund feks i hundeverden.. osv. Og hvor mye mer da kan det ikke oppstå store misforstelser ovenfor hund og barn språkmessig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett alt for mange eksempler på redirigert adferd til å kunne stole 100% på noen som helst hund. Det er så mye som spiller inn i situasjoner. De fleste eiere driver jo også aktivt opplæring av angrep og avliving med sine hunder. Mere kjent som uskyldig ball/pinne kasting og drakamp med leker.

Jeg stoler på at hundene mine stoler på at jeg tar til en hver tid til syvende og sist ansvaret over en situasjon. De skal ikke behøve eller erfare å måtte ta siste besluttning i en vanskelig situasjon. Men dette forutsetter at jeg er sammen med de.

Sammen med barn (kjente og ukjente) har jeg forsterket språk/tegn som jeg lett kan plukke opp/lese og som hundene vet lønner seg å vise meg om jeg skal gå inn og "overta". Fungerer utrolig bra her.

Ellers når folk spør om hundene er barnevennelige så spør jeg tilbake "er barnet hundevennelig?".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener du virkelig at bortimot samtlige hunder som trenes med balleller fille,blir opplært til drap??? At bruks-og LP-hunder når som helst kan bite hodet av en baby,fordi de er opplært til det??? Unnskyld meg, men dette blir for dumt...det er omtrent som å påstå alle narkohunder går på stoff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det var mye fint som ble sagt. Men jeg mener fremdeles jeg hadde god grunn til å stole 200% på hunden("e") min("e"). Jeg hadde alltid i bildet at hundene var rovdyr med sine innstinkter og sine egne syn på ting, men jeg stolte på de slik at jeg aldri var redd for at de ville gjøre noe uten grunn, derfor så ga jeg de heller ikke med viten situasjoner hvor de ville få en grunn til å gjøre noe som kunne være skadelig. Jeg stolte altid på at så lenge barna i familien oppførte seg rundt dyrene slik de var blitt lært, ville det ikke skje noe, men det jeg ikke stolte på var om barna ville oppføre seg.

Når man ikke stoler på hunden sin, jeg mener, ok det er et dyr og opplever ting forskjellig fra mennesker, men man går kanskje ikke rundt og er redd for at hunden plutselig vil angripe uten grunn. Da hadde ikke jeg turt å ha en hund i det minste.

Det er det jeg tenker på når man stoler helt på hunden sin eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett alt for mange eksempler på redirigert adferd til å kunne stole 100% på noen som helst hund. Det er så mye som spiller inn i situasjoner. De fleste eiere driver jo også aktivt opplæring av angrep og avliving med sine hunder. Mere kjent som uskyldig ball/pinne kasting og drakamp med leker.

Mener du virkelig at bortimot samtlige hunder som trenes med balleller fille,blir opplært til drap??? At bruks-og LP-hunder når som helst kan bite hodet av en baby,fordi de er opplært til det??? Unnskyld meg, men dette blir for dumt...det er omtrent som å påstå alle narkohunder går på stoff.

Ja jøss. nå ble jeg å sittende å måpe. Stirrer bort på lp hunden som er hjernevasket på ball og som ligger tett krøllet opp til barnet som slumrer i sofaen... Han er en drapsmaskin som bare venter på å eksplodere han. For ikke å snakke om schæfersaken på gulvet her, som guttungen forguder, han er jo trent til IPO han... Ja han har jo faktisk vært både i arm og i forfølgelse... Auau.

Nei Aragon, det blir OT men gidder du å forklare denne nærmere. Tror nesten jeg må starte ny tråd jeg basert på denne tåplige påstanden. Jeg har hørt den før og jeg fikk ikke noen fullgod forklaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste eiere driver jo også aktivt opplæring av angrep og avliving med sine hunder. Mere kjent som uskyldig ball/pinne kasting og drakamp med leker.

JEG stoler faktisk på at hunder ser forskjell på en ball og en unge jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG stoler faktisk på at hunder ser forskjell på en ball og en unge jeg...

Ja det skulle vel eierene av hunden i denne historien fra amerika ikke gjort.

De lekte med hunden i parken og kastet en freesbie som hunden løp etter og fanget i luften. Plutselig mens hunden løp ut etter freesbien, tverrsnudde den og bet seg fast i fjeset på et litet barn som ble trillet i sportsvogn på stien gjennom parken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He, he - DET gjør jeg også - men jeg stoler ALDRI 100% på ei bikkje (ikke på et menneske heller, for den saks skyld) :D

Hehhehee... jeg stoler verken på folk eller dyr sånn 100 %... Kanskje minst på folk - for de OPPFØRER seg jo fort som dyr - og dyr VET vi jo kan være uforutsigbare :D.

Ja det skulle vel eierene av hunden i denne historien fra amerika ikke gjort.

De lekte med hunden i parken og kastet en freesbie som hunden løp etter og fanget i luften. Plutselig mens hunden løp ut etter freesbien, tverrsnudde den og bet seg fast i fjeset på et litet barn som ble trillet i sportsvogn på stien gjennom parken.

Tja... og du tror hunden trodde barnet var en freesbee ? Det kan ikke tenkes det var andre "mekanismer" inn i bildet ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var jo et skikkelig seriøst innspill, Ingar... like forenklet og fint som Argons glimrende innspill. Hallo liksom... det er bare for dumt. Jeg vet ikke hvor og hva dere vil, og jeg mener vel jeg har skrevet det jeg har å bidra med - i form av HVEM som ofte har problemer med hundene sine i ulike situasjoner, og hvorfor hunder bør være slik og slik (stabile, med god avreagering).

Den søte familien fra England, som mistet etåringen sin, hadde jo kjøpt rottweileren "som vakthund" fordi det hadde vært så mye innbrudd - og den bodde i bakhagen. Hva sier det om hundeholdet? Og om vettet til eierne?

Frisbeekasterne... kan det være at de har en så stresset hund, en frisbeeoman, som får sånt overslag at den ikke tåler å løpe etter frisbeer, og eiere som kanskje synes det er "festlig"? Som ikke ser hvor det bærer?

Dumme folk får dumme hunder som gjør dumme - eller iblant farlige eller dødelige - ting. Det sier mer om menneskene, og om menneskene som selger hunder til dem, enn det gjør om hunder generelt. Iblant har det faktisk nokså mye med sosiale lag å gjøre, og det er et aspekt som sjeldent tas i betraktning. Men se litt på Animal Cops fra USA, så vil det nok hjelpe på innsikten dessverre. Du har det litt her også: Det trivelige paret som barnevernet aksjonerte mot, som sperret lille barnet sitt inne på et rom, de drev også med litt koselig avl av rottweiler- og bullemikser også, samt et trivelig lite slangehold... var det vel. Gjennomsnitts-nordmannen eller gjennomsnitts-hundeeieren? Hm... <_<

Dyktige hundefolk bruker drakamp og -lek som et nyttig virkemiddel i opplæring og trening av hund, og har ikke problemer med det - ei heller i forhold til familiens barn.

Derimot så er det vel litt vanlig å fraråde det som et generelt råd, fordi endel folk som ikke klarer å styre eller kontrollere hundene sine ellers neppe vel klarer å kontrollere det der heller, og disse folkene kjøper seg kanskje også i blant litt mer eller annen hund enn de klarer og "trenger" - som tidens rottweiler- og mastiff/doggemote?

Det handler om å bruke vettet, uansett om det er hund eller barn eller hva det måtte være - og at noen MENNESKER har problemer med det, bør vel neppe sette standarden? At noen er kroniske fyllekjørere, fører jo ikke til sterke innskrenkninger i folks flests mulighet til å kjøre bil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehhehee... jeg stoler verken på folk eller dyr sånn 100 %... Kanskje minst på folk - for de OPPFØRER seg jo fort som dyr - og dyr VET vi jo kan være uforutsigbare :D.

Tja... og du tror hunden trodde barnet var en freesbee ? Det kan ikke tenkes det var andre "mekanismer" inn i bildet ?

Ja selvsagt var det andre mekanismer inne i bildet. Vi har faktisk med levende rovdyr å gjøre...Overslagshandling er da en ikke uvanlig atferd

------------------------------------

Ja, det var jo et skikkelig seriøst innspill, Ingar... like forenklet og fint som Argons glimrende innspill. Hallo liksom... det er bare for dumt.

Nå får du ta deg sammen Akela. Å karakterisere andre innlegg som dumme bør du holde deg for god til...Hverken mitt eller Argons inlegg var dumt på noen måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare lært av deg jeg vettu, Ingar ^_^

Jo, det ER dumt - som Argon gjør - å kaste ut relativt meningsløse påstander uten å underbygge dem det minste. Og du som later til å vite så mye, kaster deg inn med en forenkling som er like fordummende - for å være festlig eller så? Det bragte jo debatten virkelig videre...

Men vi kan kalle det "lavmål", det er like greit som "dumt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare lært av deg jeg vettu, Ingar ^_^

Jo, det ER dumt - som Argon gjør - å kaste ut relativt meningsløse påstander uten å underbygge dem det minste. Og du som later til å vite så mye, kaster deg inn med en forenkling som er like fordummende - for å være festlig eller så? Det bragte jo debatten virkelig videre...

Men vi kan kalle det "lavmål", det er like greit som "dumt".

Man kan være uenig og greit, da får man påpeke sine synspungter og heller være enige om å være uenige ev.

Men jeg må jo si at selv om du syns noe er lavmål eller dumt, så er ikke det et kriterium. Jeg syns heller denne problematikken er viktig å belys fordi hunder har bitt, de biter og kommer til å bite. Så grip heller fatt i problemet og belys heller det i stedet for å karaktisere de som er uenige med deg på en negativ måte. Det faller bare tilbake på deg selv allikevel. Det er mye jeg har ment som har vært dumt og det har jeg selv blitt klar over i saklige debatter. Får man slikt slengt etter seg som dumt, fordummende, lavmål som du bruker, fører det bare til at folk lukker ørene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns heller denne problematikken er viktig å belys fordi hunder har bitt, de biter og kommer til å bite.

Men hvor mange fatale hundebitt tror du har blitt trigget fordi eier har LEKT/HATT DRAKAMP med hunden ? Det var vel det som var utgangspunktet for Margrethes spørsmål, var det ikke ? SÅ fordi JEG har lekt og kastet ball og "lært" min hund å "drepe" en ball, betyr det at den har større sjanse til å løpe etter en unge og drepe den enn en hund som aldri har blitt lekt slik med ? Eller ?

EDIT: jeg svarte kanskje i feil tråd jeg nå... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor mange fatale hundebitt tror du har blitt trigget fordi eier har LEKT/HATT DRAKAMP med hunden ?

Det vet jeg ikke Siri, men jeg tror faktisk det har større inflydelse enn noen liker å tenke på fordi jeg da mener at man lærer hunden at det er greit å forsvare et gode. Jeg tror det er vi som opplever det som en uskyldig "lek" og ikke hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vet jeg ikke Siri, men jeg tror faktisk det har større inflydelse enn noen liker å tenke på fordi jeg da mener at man lærer hunden at det er greit å forsvare et gode. Jeg tror det er vi som opplever det som en uskyldig "lek" og ikke hunden.

Hvordan da?

Når man driver med drakamp eller ballkasting jobber man jo med hundens jaktlyst, ikke forsvar? Predatoratferd og problematikken rundt dette er vel det vi diskuterer? Pradatoratferd har ingenting med aggresjon å gjøre. Forsvar mot mat eller gjenstander handler derimot om aggresjon eller usikkerhet.

Et hundebitt som er forårsaket av at ungen tar kongen fra hunden er noe helt annet enn at hunden går i overslag og høgger i det samme barnet under ballkasting. Det kan rett og slett ikke sammenlignes i min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehhhh.... Ingar, kanskje du skal lese tråden før du slenger deg med? Synes jeg har belyst både det ene og det andre forlengst, i denne og den andre tråden, men det er visst for døve ører - useende øyne? Dette er så UTROLIG mye mer nyansert enn de lettvinte påstandene som du bruker både her og i den andre tråden, i likhet med Argon. Hvor er dokumentasjon???????

Mari - jeg tror du er på penga. Det gjelder å skille snørr og bart, for ikke å si ulike hundeatferder og hvor de hører hjemme. Se på kapasiteter som Kenth Svartberg, som tydeligvis klarer å skille ting bedre enn endel norske "eksperter".

Siri har et knakende godt spørsmål, og jeg tror at bittstatistikken ville blitt en fascinerende innsikt i "type hundeeiere" dersom det hadde sittet sosiologer og gransket innkomne tilfeller... det er neppe de aktive hundesporterne som har brukt drakamp - med mindre de har gjort det mot bedre vitende. Kanskje ei heller den gjennomsnittlige hundeeieren som har gjennomsnittlig greie hunder som læres opp på gjennomsnittlig grei måte og gjør ting uten å overdrive, det går tydeligvis bra i hundretusenvis av norske hjem daglig...

Og så er det noe med hvem man ser. De som oppsøker hjelp, som du Ingar refererer til, er jo de som HAR problemer. En barnepsykiater som skrev bok medgikk allerede i forordet at hans syn på hvor mye elende det var i folks oppvekst, nok ble atskillig farget av at han kun så dem det gikk galt med. Dette med minoriteter, vettu, som du allerede har fått påpekt i en annen tråd, bør neppe bli det som er avgjørende for synet på helheten. Ja, man bør ha det i tankene - men skulle man generalisert slik, burde jo alle ungdommer med AD/HD automatisk regnes som potensielle kriminelle, siden de er i flertall i fengslene... det hadde vært i beste Stutum-ånd det. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger så ser man ikke trærne. Skogen står i veien. Evt vice versa! At jakt/kamp aktiviteter fremmer uønsket adferd hos hunder, og som kan føre til at hunder er mindre til å stole på blir for drøyt i min verden.

I mitt miljø, og i andre miljø har det blitt stilt spørsmål om skyddsarbeid som kan sammenlignes med "drakamp/jakt-kamp" i denne tråden, fremmer aggresjon i hundene. En del påstår at slik aktivitet av hunder fremmer aggresjon og kan resultere i uberegnelige, farlige hunder som ingen vil ha.

I Tyskland har man forsket på dette og svaret ble:

"Universitetet i Kiel, Institutt for adferdsforskning, disponerer et stort område, med mange tamme og ville individer av hundeslekt. Forskningsstasjonene fikk tilsendt 4 (rå) uopplærte Schæferhundvalper som ble stilt helt til forskerenes disposisjon.

De studerte, prøvet og analyserte hundenes adferd i forskjellige situasjoner, sammenlignet med et representativt kontrollmateriale (andre rå hunder og ulver) til hundene var 2 år gamle. Da alle data så langt forelå, ble hundene returnert til ortsgruppen for vanlig opplæring og skyddshundutdannelse. Da hundene var utdannet, SchH-prøvene var avlagt, ble hundene returnert til Universitetet i Kiel for undersøkelse av hvorvidt utdannelsen hadde påvirket hundenes adferdsmønster, og i tilfelle; hvorledes: var de blitt mer aggressive, mer vaktsomme eller annerledes enn før? Igjen ble dyrene studert til fylte 3 år og sammenlignet med kontrollgruppe®.

Dernest ble de returnert til eierene i ortsgruppen med beskjed om:

Etter i alt ca. 3 års grundige studier, kan fastslåes at SV’s utdannelse av hundene, inkludert skyddshundprøver, ikke gir noen påvirkning i retning av aggresjon."

Kilde: Norsk Schäferhundklubb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Tyskland har man forsket på dette og svaret ble:

"Universitetet i Kiel, Institutt for adferdsforskning, disponerer et stort område, med mange tamme og ville individer av hundeslekt. Forskningsstasjonene fikk tilsendt 4 (rå) uopplærte Schæferhundvalper som ble stilt helt til forskerenes disposisjon.

De studerte, prøvet og analyserte hundenes adferd i forskjellige situasjoner, sammenlignet med et representativt kontrollmateriale (andre rå hunder og ulver) til hundene var 2 år gamle. Da alle data så langt forelå, ble hundene returnert til ortsgruppen for vanlig opplæring og skyddshundutdannelse. Da hundene var utdannet, SchH-prøvene var avlagt, ble hundene returnert til Universitetet i Kiel for undersøkelse av hvorvidt utdannelsen hadde påvirket hundenes adferdsmønster, og i tilfelle; hvorledes: var de blitt mer aggressive, mer vaktsomme eller annerledes enn før? Igjen ble dyrene studert til fylte 3 år og sammenlignet med kontrollgruppe®.

Dernest ble de returnert til eierene i ortsgruppen med beskjed om:

Etter i alt ca. 3 års grundige studier, kan fastslåes at SV’s utdannelse av hundene, inkludert skyddshundprøver, ikke gir noen påvirkning i retning av aggresjon."

Kilde: Norsk Schäferhundklubb

Øh? Fire hunder = forskning? Fire hunder og 3 års studier og man kan si, med forskningens tunge navn i hende, at skyddshundarbeide ikke påvirker aggresjon? Det blir litt for enkelt selv i mitt simple trønderhode.

Altså, jeg tror heller ikke at skyddstrente hunder er mer aggressive enn andre, kanskje mest på grunnlag av det solide fokuset på kontroll i de seriøse hundemiljøene som driver med skydds.

Men 4 hunder + 3 år + "representativ kontrollgruppe" (hva er det i praksis egentlig?) does not forskning make.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...