Gå til innhold
Hundesonen.no

rottweiler drepte ettåring ......


Cathrine og Killja

Recommended Posts

  • 2 weeks later...
Triste greier :)

Og de for bli lovlige...

Sier jeg også. Hører jo stadig vekk om rottweilere som *klikker*. Jeg er ikke så glad i den rasen, og kommer ALDRI til å skaffe meg en rottweiler. Basta!

Er jo utrolig trist og tragisk at barn blir drept av familiehunder. Uhell kan skje, som når hunder biter barn. Men her virker det jo helt nådeløst. Etter beskrivelsene, så angriper jo nermest hunden barnet. Det er ganske skummelt å tenke på i grunnen. Altså hvor farlige egentlig hunder er, og hvor stor skade dem egentlig kan gjøre. Dersom dem føler for det såklart. Man kan ALDRI være helt sikker på hunder.

Ikke for å virke som en rottweiler-hater. Men vet jo at slike tragiske ting kan skje med de fleste hunder. Jeg føler uansett at sannsynligheten er større med en slik hund. Visst man tenker over hva hunden ble opprinelig brukt til + den mentale tilstanden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler uansett at sannsynligheten er større med en slik hund. Visst man tenker over hva hunden ble opprinelig brukt til + den mentale tilstanden.

Det er selvfølgelig meget trist med slike hendelser, og denne hunden var tydeligvis ikke helt stabil eller fikk et "illebefinnende",

det står blandt annet at dette er en hund på 2 1/2 år som har vert hos eierne i 6 måneder, og at den var svært nervøs og aggresiv.

Jeg har selv hatt Rottweiler og har Boerboeler idag, som har tilsvarende bruksegenskaper. Jeg kan ikke huske å ha lest i en rasestandard at Rottweiler ble brukt til å skade barn, slik at det vil være mer naturlig å tro at dette handler om individet og dets sosiale oppvekst, fremfor å komme med epedemiologiske og forholdsvis generaliserende teorier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode rottweilere gjør vel for det meste ikke slik - dårlige rottweilere later til å ha noe i seg, som gjør at de har overtatt for pitbull/amstaff i USA som den "store, stygge ulven" når det kommer til skader på mennesker (CDC-tall). I England diskuterte man jo et forbud mot rasen også i sin tid.

Vi har vel diskutert det i en annen tråd, om rottweilere med en ganske ekstrem jaktlyst - som gjør at selv en godt trent hund (redningshundgodkjent og har godkjente tester) har problemer med å se joggere, syklister etc, og jeg tror det ligger "noe" her.

De fleste rottweilerkull her hjemme avles jo UTENFOR raseklubbens avlsanbefalinger, og selges i hytt og pine, ser det ut til - og det er neppe noe bedre i utlandet, snarere tvert om. Og dårlig avlede hunder fra ikke så veldig seriøse oppdrettere finner seg jo dessverre også passende - upassende - kjøpere. Den kombinasjonen later ikke til å være veldig heldig, med kanskje usikre, vaktsomme hunder med jaktlyst og giring i "genpakken" sin - som får kjøpere som ikke gjør ting bedre.

Begge de rottweilersakene i England har jo dreid seg om såkalt "vakthundtrenede" hunder som slepphendte familiemedlemmer lar være sammen med barn alene. Den med ettåringen bodde visstnok i hagen, og var anskaffet fordi familien hadde hatt innbrudd. Den med de to som tok et annet barn, var også "vakthunder" i puben. I USA har det vært flere episoder, blant annet en der en 11-åring ble drept av tre rottweilere, det var i 1997, men der var det også "rette" kombinasjonen av uansvarlig, lite innsiktsfull eier og hunder med dårlige nerver, ifølge en som vitnet i saken. Jeg er ikke fan av treningsmetodene til Ed Frawley med Leerburg-kennelen, men i dette tilfellet vitnet han i rettssaken og har noen interessante observasjoner. http://www.leerburg.com/rot-kill.htm og http://www.leerburg.com/rotkill2.htm

ALLE som er glad i en rase, burde håpe på at den aldri blir gjenstand for noen "motebølge" som fører til popularitet i de brede lag - det går sjeldent annet enn galt. Ikke noe er bedre enn gode rottweilere, det er suverene hunder - men det er mye rart å se. Inklusive på eiersiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det USA han skriver for da... og der kan vel hundeholdet sies å være litt annerledes - med atskillig mer "løshunder" som ikke alltid holdes innenfor hagegjerdet. Der står vel angrep av flere hunder som "opererer sammen" for atskillig av de alvorlige biteepisodene, ifølge CDC i Atlanta sine statistikker. Det er vel sjelden at sånt skjer her, bortsett fra i den tragiske Johannes-saken, som jo kanskje kan sies å være et eksempel på en slik "gal flokk" å ha - altså uten kontroll, oversikt og innsikt.

Hadde en diskusjon om dette på et amerikansk forum, der en av hundeekspertene som svarte på spørsmål, også frarådet å ha hund i flokk. Hun svarte meg at dette var litt et standardråd å gi, fordi så mange hadde svært liten peiling på hunder, flokkstruktur og hvordan det kan føre til problemer dersom man mangler kunnskap - men at det naturligvis ikke var noe problem for den som visste hva man drev med.

For det å ha flere hunder ER jo annerledes enn en. Selv Lundqvist kjørte jo en tid med "flerhundskurs" eller noe slikt...

Husker jeg var på reise gjennom en av Sørstatene, i et rikt område med svære, flotte hus, der jeg ble fotfulgt et helt kvartal av to store, løse hunder som reiste seg fra front porchen til huset til en tidligere storpolitiker og der særlig den ene knurret og glodde mens de lusket i hælene på meg og "fulgte meg vekk", fremmed som jeg var. Og jeg var uten hund... og heller ikke et barn som ble redd og begynte å løpe. De var beryktet i nabolaget, men sånn var det bare, sa vertskapet mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Huff og huff.. Så trist.

Men som oftest blir hunden avlivet da. Sandt de

er sikker på at det ikke vil skje igjen.

En venn av meg

har en dobberman. En dag da hunden hennes stakk

av kom det en motorsykkel med en mann oppå

og hunden beit han i armen, men hunden

ble ikke avlivet fordi ingen kom til skade, heldig hvis..

Men det er tragiske ting med sanne skikkelige store hunder. Når folk ikke har kontrol på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv hatt Rottweiler og har Boerboeler idag, som har tilsvarende bruksegenskaper. Jeg kan ikke huske å ha lest i en rasestandard at Rottweiler ble brukt til å skade barn, slik at det vil være mer naturlig å tro at dette handler om individet og dets sosiale oppvekst, fremfor å komme med epedemiologiske og forholdsvis generaliserende teorier.

Sorry. Jeg blanda hundenes opprinnelse. Sjekka det opp nå. Jeg trodde rottweileren hadde blitt brukt til oksekamper og den slags. Men det var vist boxeren :lol: .. Og boxeren er jo uffatelig snill da.

Men jeg har aldri hørt om en border collie (for eksempel), cavalier (eksempel), som har flippa slik ut, som sånne hardføre hunder KAN gjøre. Bare se på kjevene til de beista.. Kan jo knuse armen din totalt.

Jeg har "utvikleT" min egen teori om at de forskjellige hunderasene reagerer forskjellig på ting. Slik som visst du banker en BC (ikke det at jeg har prøvd), så vil den SANNSYNLIGVIS bli en hund som skjuler seg selv og kryper rundt med halen mellom beina. Men dersom det er en av kamphundtypene så ser jeg mer for meg at dem "klikker". Trenger ikke være sånn. Men det er et bilde som jeg har dannet meg.

At visst du behandler bikkja di feil og at den får mange dårlige opplevelser, så kan ting lett oppstå med slike raser. Er vell noe sånt jeg prøver å få fram. Er vell slik med mennesker også. Vi reagerer forskjellig etter hva vi har opplevd, arv og miljø.

¨

Andre raser igjen snapper kanskje bare, mens for andre raser igjen, så glasset raskere renne over... Kanskje.

Sikkert MANGE som er uenig med meg. Men da får dere bare overbevise meg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...