Gå til innhold
Hundesonen.no

rottweiler drepte ettåring ......


Cathrine og Killja

Recommended Posts

  • 2 weeks later...
Triste greier :)

Og de for bli lovlige...

Sier jeg også. Hører jo stadig vekk om rottweilere som *klikker*. Jeg er ikke så glad i den rasen, og kommer ALDRI til å skaffe meg en rottweiler. Basta!

Er jo utrolig trist og tragisk at barn blir drept av familiehunder. Uhell kan skje, som når hunder biter barn. Men her virker det jo helt nådeløst. Etter beskrivelsene, så angriper jo nermest hunden barnet. Det er ganske skummelt å tenke på i grunnen. Altså hvor farlige egentlig hunder er, og hvor stor skade dem egentlig kan gjøre. Dersom dem føler for det såklart. Man kan ALDRI være helt sikker på hunder.

Ikke for å virke som en rottweiler-hater. Men vet jo at slike tragiske ting kan skje med de fleste hunder. Jeg føler uansett at sannsynligheten er større med en slik hund. Visst man tenker over hva hunden ble opprinelig brukt til + den mentale tilstanden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler uansett at sannsynligheten er større med en slik hund. Visst man tenker over hva hunden ble opprinelig brukt til + den mentale tilstanden.

Det er selvfølgelig meget trist med slike hendelser, og denne hunden var tydeligvis ikke helt stabil eller fikk et "illebefinnende",

det står blandt annet at dette er en hund på 2 1/2 år som har vert hos eierne i 6 måneder, og at den var svært nervøs og aggresiv.

Jeg har selv hatt Rottweiler og har Boerboeler idag, som har tilsvarende bruksegenskaper. Jeg kan ikke huske å ha lest i en rasestandard at Rottweiler ble brukt til å skade barn, slik at det vil være mer naturlig å tro at dette handler om individet og dets sosiale oppvekst, fremfor å komme med epedemiologiske og forholdsvis generaliserende teorier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode rottweilere gjør vel for det meste ikke slik - dårlige rottweilere later til å ha noe i seg, som gjør at de har overtatt for pitbull/amstaff i USA som den "store, stygge ulven" når det kommer til skader på mennesker (CDC-tall). I England diskuterte man jo et forbud mot rasen også i sin tid.

Vi har vel diskutert det i en annen tråd, om rottweilere med en ganske ekstrem jaktlyst - som gjør at selv en godt trent hund (redningshundgodkjent og har godkjente tester) har problemer med å se joggere, syklister etc, og jeg tror det ligger "noe" her.

De fleste rottweilerkull her hjemme avles jo UTENFOR raseklubbens avlsanbefalinger, og selges i hytt og pine, ser det ut til - og det er neppe noe bedre i utlandet, snarere tvert om. Og dårlig avlede hunder fra ikke så veldig seriøse oppdrettere finner seg jo dessverre også passende - upassende - kjøpere. Den kombinasjonen later ikke til å være veldig heldig, med kanskje usikre, vaktsomme hunder med jaktlyst og giring i "genpakken" sin - som får kjøpere som ikke gjør ting bedre.

Begge de rottweilersakene i England har jo dreid seg om såkalt "vakthundtrenede" hunder som slepphendte familiemedlemmer lar være sammen med barn alene. Den med ettåringen bodde visstnok i hagen, og var anskaffet fordi familien hadde hatt innbrudd. Den med de to som tok et annet barn, var også "vakthunder" i puben. I USA har det vært flere episoder, blant annet en der en 11-åring ble drept av tre rottweilere, det var i 1997, men der var det også "rette" kombinasjonen av uansvarlig, lite innsiktsfull eier og hunder med dårlige nerver, ifølge en som vitnet i saken. Jeg er ikke fan av treningsmetodene til Ed Frawley med Leerburg-kennelen, men i dette tilfellet vitnet han i rettssaken og har noen interessante observasjoner. http://www.leerburg.com/rot-kill.htm og http://www.leerburg.com/rotkill2.htm

ALLE som er glad i en rase, burde håpe på at den aldri blir gjenstand for noen "motebølge" som fører til popularitet i de brede lag - det går sjeldent annet enn galt. Ikke noe er bedre enn gode rottweilere, det er suverene hunder - men det er mye rart å se. Inklusive på eiersiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det USA han skriver for da... og der kan vel hundeholdet sies å være litt annerledes - med atskillig mer "løshunder" som ikke alltid holdes innenfor hagegjerdet. Der står vel angrep av flere hunder som "opererer sammen" for atskillig av de alvorlige biteepisodene, ifølge CDC i Atlanta sine statistikker. Det er vel sjelden at sånt skjer her, bortsett fra i den tragiske Johannes-saken, som jo kanskje kan sies å være et eksempel på en slik "gal flokk" å ha - altså uten kontroll, oversikt og innsikt.

Hadde en diskusjon om dette på et amerikansk forum, der en av hundeekspertene som svarte på spørsmål, også frarådet å ha hund i flokk. Hun svarte meg at dette var litt et standardråd å gi, fordi så mange hadde svært liten peiling på hunder, flokkstruktur og hvordan det kan føre til problemer dersom man mangler kunnskap - men at det naturligvis ikke var noe problem for den som visste hva man drev med.

For det å ha flere hunder ER jo annerledes enn en. Selv Lundqvist kjørte jo en tid med "flerhundskurs" eller noe slikt...

Husker jeg var på reise gjennom en av Sørstatene, i et rikt område med svære, flotte hus, der jeg ble fotfulgt et helt kvartal av to store, løse hunder som reiste seg fra front porchen til huset til en tidligere storpolitiker og der særlig den ene knurret og glodde mens de lusket i hælene på meg og "fulgte meg vekk", fremmed som jeg var. Og jeg var uten hund... og heller ikke et barn som ble redd og begynte å løpe. De var beryktet i nabolaget, men sånn var det bare, sa vertskapet mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Huff og huff.. Så trist.

Men som oftest blir hunden avlivet da. Sandt de

er sikker på at det ikke vil skje igjen.

En venn av meg

har en dobberman. En dag da hunden hennes stakk

av kom det en motorsykkel med en mann oppå

og hunden beit han i armen, men hunden

ble ikke avlivet fordi ingen kom til skade, heldig hvis..

Men det er tragiske ting med sanne skikkelige store hunder. Når folk ikke har kontrol på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv hatt Rottweiler og har Boerboeler idag, som har tilsvarende bruksegenskaper. Jeg kan ikke huske å ha lest i en rasestandard at Rottweiler ble brukt til å skade barn, slik at det vil være mer naturlig å tro at dette handler om individet og dets sosiale oppvekst, fremfor å komme med epedemiologiske og forholdsvis generaliserende teorier.

Sorry. Jeg blanda hundenes opprinnelse. Sjekka det opp nå. Jeg trodde rottweileren hadde blitt brukt til oksekamper og den slags. Men det var vist boxeren :lol: .. Og boxeren er jo uffatelig snill da.

Men jeg har aldri hørt om en border collie (for eksempel), cavalier (eksempel), som har flippa slik ut, som sånne hardføre hunder KAN gjøre. Bare se på kjevene til de beista.. Kan jo knuse armen din totalt.

Jeg har "utvikleT" min egen teori om at de forskjellige hunderasene reagerer forskjellig på ting. Slik som visst du banker en BC (ikke det at jeg har prøvd), så vil den SANNSYNLIGVIS bli en hund som skjuler seg selv og kryper rundt med halen mellom beina. Men dersom det er en av kamphundtypene så ser jeg mer for meg at dem "klikker". Trenger ikke være sånn. Men det er et bilde som jeg har dannet meg.

At visst du behandler bikkja di feil og at den får mange dårlige opplevelser, så kan ting lett oppstå med slike raser. Er vell noe sånt jeg prøver å få fram. Er vell slik med mennesker også. Vi reagerer forskjellig etter hva vi har opplevd, arv og miljø.

¨

Andre raser igjen snapper kanskje bare, mens for andre raser igjen, så glasset raskere renne over... Kanskje.

Sikkert MANGE som er uenig med meg. Men da får dere bare overbevise meg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...