Gå til innhold
Hundesonen.no

rottweiler drepte ettåring ......


Cathrine og Killja

Recommended Posts

  • 2 weeks later...
Triste greier :)

Og de for bli lovlige...

Sier jeg også. Hører jo stadig vekk om rottweilere som *klikker*. Jeg er ikke så glad i den rasen, og kommer ALDRI til å skaffe meg en rottweiler. Basta!

Er jo utrolig trist og tragisk at barn blir drept av familiehunder. Uhell kan skje, som når hunder biter barn. Men her virker det jo helt nådeløst. Etter beskrivelsene, så angriper jo nermest hunden barnet. Det er ganske skummelt å tenke på i grunnen. Altså hvor farlige egentlig hunder er, og hvor stor skade dem egentlig kan gjøre. Dersom dem føler for det såklart. Man kan ALDRI være helt sikker på hunder.

Ikke for å virke som en rottweiler-hater. Men vet jo at slike tragiske ting kan skje med de fleste hunder. Jeg føler uansett at sannsynligheten er større med en slik hund. Visst man tenker over hva hunden ble opprinelig brukt til + den mentale tilstanden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler uansett at sannsynligheten er større med en slik hund. Visst man tenker over hva hunden ble opprinelig brukt til + den mentale tilstanden.

Det er selvfølgelig meget trist med slike hendelser, og denne hunden var tydeligvis ikke helt stabil eller fikk et "illebefinnende",

det står blandt annet at dette er en hund på 2 1/2 år som har vert hos eierne i 6 måneder, og at den var svært nervøs og aggresiv.

Jeg har selv hatt Rottweiler og har Boerboeler idag, som har tilsvarende bruksegenskaper. Jeg kan ikke huske å ha lest i en rasestandard at Rottweiler ble brukt til å skade barn, slik at det vil være mer naturlig å tro at dette handler om individet og dets sosiale oppvekst, fremfor å komme med epedemiologiske og forholdsvis generaliserende teorier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode rottweilere gjør vel for det meste ikke slik - dårlige rottweilere later til å ha noe i seg, som gjør at de har overtatt for pitbull/amstaff i USA som den "store, stygge ulven" når det kommer til skader på mennesker (CDC-tall). I England diskuterte man jo et forbud mot rasen også i sin tid.

Vi har vel diskutert det i en annen tråd, om rottweilere med en ganske ekstrem jaktlyst - som gjør at selv en godt trent hund (redningshundgodkjent og har godkjente tester) har problemer med å se joggere, syklister etc, og jeg tror det ligger "noe" her.

De fleste rottweilerkull her hjemme avles jo UTENFOR raseklubbens avlsanbefalinger, og selges i hytt og pine, ser det ut til - og det er neppe noe bedre i utlandet, snarere tvert om. Og dårlig avlede hunder fra ikke så veldig seriøse oppdrettere finner seg jo dessverre også passende - upassende - kjøpere. Den kombinasjonen later ikke til å være veldig heldig, med kanskje usikre, vaktsomme hunder med jaktlyst og giring i "genpakken" sin - som får kjøpere som ikke gjør ting bedre.

Begge de rottweilersakene i England har jo dreid seg om såkalt "vakthundtrenede" hunder som slepphendte familiemedlemmer lar være sammen med barn alene. Den med ettåringen bodde visstnok i hagen, og var anskaffet fordi familien hadde hatt innbrudd. Den med de to som tok et annet barn, var også "vakthunder" i puben. I USA har det vært flere episoder, blant annet en der en 11-åring ble drept av tre rottweilere, det var i 1997, men der var det også "rette" kombinasjonen av uansvarlig, lite innsiktsfull eier og hunder med dårlige nerver, ifølge en som vitnet i saken. Jeg er ikke fan av treningsmetodene til Ed Frawley med Leerburg-kennelen, men i dette tilfellet vitnet han i rettssaken og har noen interessante observasjoner. http://www.leerburg.com/rot-kill.htm og http://www.leerburg.com/rotkill2.htm

ALLE som er glad i en rase, burde håpe på at den aldri blir gjenstand for noen "motebølge" som fører til popularitet i de brede lag - det går sjeldent annet enn galt. Ikke noe er bedre enn gode rottweilere, det er suverene hunder - men det er mye rart å se. Inklusive på eiersiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det USA han skriver for da... og der kan vel hundeholdet sies å være litt annerledes - med atskillig mer "løshunder" som ikke alltid holdes innenfor hagegjerdet. Der står vel angrep av flere hunder som "opererer sammen" for atskillig av de alvorlige biteepisodene, ifølge CDC i Atlanta sine statistikker. Det er vel sjelden at sånt skjer her, bortsett fra i den tragiske Johannes-saken, som jo kanskje kan sies å være et eksempel på en slik "gal flokk" å ha - altså uten kontroll, oversikt og innsikt.

Hadde en diskusjon om dette på et amerikansk forum, der en av hundeekspertene som svarte på spørsmål, også frarådet å ha hund i flokk. Hun svarte meg at dette var litt et standardråd å gi, fordi så mange hadde svært liten peiling på hunder, flokkstruktur og hvordan det kan føre til problemer dersom man mangler kunnskap - men at det naturligvis ikke var noe problem for den som visste hva man drev med.

For det å ha flere hunder ER jo annerledes enn en. Selv Lundqvist kjørte jo en tid med "flerhundskurs" eller noe slikt...

Husker jeg var på reise gjennom en av Sørstatene, i et rikt område med svære, flotte hus, der jeg ble fotfulgt et helt kvartal av to store, løse hunder som reiste seg fra front porchen til huset til en tidligere storpolitiker og der særlig den ene knurret og glodde mens de lusket i hælene på meg og "fulgte meg vekk", fremmed som jeg var. Og jeg var uten hund... og heller ikke et barn som ble redd og begynte å løpe. De var beryktet i nabolaget, men sånn var det bare, sa vertskapet mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Huff og huff.. Så trist.

Men som oftest blir hunden avlivet da. Sandt de

er sikker på at det ikke vil skje igjen.

En venn av meg

har en dobberman. En dag da hunden hennes stakk

av kom det en motorsykkel med en mann oppå

og hunden beit han i armen, men hunden

ble ikke avlivet fordi ingen kom til skade, heldig hvis..

Men det er tragiske ting med sanne skikkelige store hunder. Når folk ikke har kontrol på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv hatt Rottweiler og har Boerboeler idag, som har tilsvarende bruksegenskaper. Jeg kan ikke huske å ha lest i en rasestandard at Rottweiler ble brukt til å skade barn, slik at det vil være mer naturlig å tro at dette handler om individet og dets sosiale oppvekst, fremfor å komme med epedemiologiske og forholdsvis generaliserende teorier.

Sorry. Jeg blanda hundenes opprinnelse. Sjekka det opp nå. Jeg trodde rottweileren hadde blitt brukt til oksekamper og den slags. Men det var vist boxeren :lol: .. Og boxeren er jo uffatelig snill da.

Men jeg har aldri hørt om en border collie (for eksempel), cavalier (eksempel), som har flippa slik ut, som sånne hardføre hunder KAN gjøre. Bare se på kjevene til de beista.. Kan jo knuse armen din totalt.

Jeg har "utvikleT" min egen teori om at de forskjellige hunderasene reagerer forskjellig på ting. Slik som visst du banker en BC (ikke det at jeg har prøvd), så vil den SANNSYNLIGVIS bli en hund som skjuler seg selv og kryper rundt med halen mellom beina. Men dersom det er en av kamphundtypene så ser jeg mer for meg at dem "klikker". Trenger ikke være sånn. Men det er et bilde som jeg har dannet meg.

At visst du behandler bikkja di feil og at den får mange dårlige opplevelser, så kan ting lett oppstå med slike raser. Er vell noe sånt jeg prøver å få fram. Er vell slik med mennesker også. Vi reagerer forskjellig etter hva vi har opplevd, arv og miljø.

¨

Andre raser igjen snapper kanskje bare, mens for andre raser igjen, så glasset raskere renne over... Kanskje.

Sikkert MANGE som er uenig med meg. Men da får dere bare overbevise meg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...