Gå til innhold
Hundesonen.no

rottweiler drepte ettåring ......


Cathrine og Killja

Recommended Posts

Skrevet
Uff så grusomt tragisk :( tør ikke en gang tenke tanken på hvordan det må være og miste et barn..
Også er det i tillegg familiens egen hund som dreper barnet ditt..
  • 2 weeks later...
Skrevet
Triste greier :)

Og de for bli lovlige...

Sier jeg også. Hører jo stadig vekk om rottweilere som *klikker*. Jeg er ikke så glad i den rasen, og kommer ALDRI til å skaffe meg en rottweiler. Basta!

Er jo utrolig trist og tragisk at barn blir drept av familiehunder. Uhell kan skje, som når hunder biter barn. Men her virker det jo helt nådeløst. Etter beskrivelsene, så angriper jo nermest hunden barnet. Det er ganske skummelt å tenke på i grunnen. Altså hvor farlige egentlig hunder er, og hvor stor skade dem egentlig kan gjøre. Dersom dem føler for det såklart. Man kan ALDRI være helt sikker på hunder.

Ikke for å virke som en rottweiler-hater. Men vet jo at slike tragiske ting kan skje med de fleste hunder. Jeg føler uansett at sannsynligheten er større med en slik hund. Visst man tenker over hva hunden ble opprinelig brukt til + den mentale tilstanden.

Skrevet

Jeg føler uansett at sannsynligheten er større med en slik hund. Visst man tenker over hva hunden ble opprinelig brukt til + den mentale tilstanden.

Det er selvfølgelig meget trist med slike hendelser, og denne hunden var tydeligvis ikke helt stabil eller fikk et "illebefinnende",

det står blandt annet at dette er en hund på 2 1/2 år som har vert hos eierne i 6 måneder, og at den var svært nervøs og aggresiv.

Jeg har selv hatt Rottweiler og har Boerboeler idag, som har tilsvarende bruksegenskaper. Jeg kan ikke huske å ha lest i en rasestandard at Rottweiler ble brukt til å skade barn, slik at det vil være mer naturlig å tro at dette handler om individet og dets sosiale oppvekst, fremfor å komme med epedemiologiske og forholdsvis generaliserende teorier.

Guest Per Olav
Skrevet
Jeg kan ikke huske å ha lest i en rasestandard at Rottweiler ble brukt til å skade barn, [--]

????

Skrevet

Gode rottweilere gjør vel for det meste ikke slik - dårlige rottweilere later til å ha noe i seg, som gjør at de har overtatt for pitbull/amstaff i USA som den "store, stygge ulven" når det kommer til skader på mennesker (CDC-tall). I England diskuterte man jo et forbud mot rasen også i sin tid.

Vi har vel diskutert det i en annen tråd, om rottweilere med en ganske ekstrem jaktlyst - som gjør at selv en godt trent hund (redningshundgodkjent og har godkjente tester) har problemer med å se joggere, syklister etc, og jeg tror det ligger "noe" her.

De fleste rottweilerkull her hjemme avles jo UTENFOR raseklubbens avlsanbefalinger, og selges i hytt og pine, ser det ut til - og det er neppe noe bedre i utlandet, snarere tvert om. Og dårlig avlede hunder fra ikke så veldig seriøse oppdrettere finner seg jo dessverre også passende - upassende - kjøpere. Den kombinasjonen later ikke til å være veldig heldig, med kanskje usikre, vaktsomme hunder med jaktlyst og giring i "genpakken" sin - som får kjøpere som ikke gjør ting bedre.

Begge de rottweilersakene i England har jo dreid seg om såkalt "vakthundtrenede" hunder som slepphendte familiemedlemmer lar være sammen med barn alene. Den med ettåringen bodde visstnok i hagen, og var anskaffet fordi familien hadde hatt innbrudd. Den med de to som tok et annet barn, var også "vakthunder" i puben. I USA har det vært flere episoder, blant annet en der en 11-åring ble drept av tre rottweilere, det var i 1997, men der var det også "rette" kombinasjonen av uansvarlig, lite innsiktsfull eier og hunder med dårlige nerver, ifølge en som vitnet i saken. Jeg er ikke fan av treningsmetodene til Ed Frawley med Leerburg-kennelen, men i dette tilfellet vitnet han i rettssaken og har noen interessante observasjoner. http://www.leerburg.com/rot-kill.htm og http://www.leerburg.com/rotkill2.htm

ALLE som er glad i en rase, burde håpe på at den aldri blir gjenstand for noen "motebølge" som fører til popularitet i de brede lag - det går sjeldent annet enn galt. Ikke noe er bedre enn gode rottweilere, det er suverene hunder - men det er mye rart å se. Inklusive på eiersiden.

Skrevet

Nå er det USA han skriver for da... og der kan vel hundeholdet sies å være litt annerledes - med atskillig mer "løshunder" som ikke alltid holdes innenfor hagegjerdet. Der står vel angrep av flere hunder som "opererer sammen" for atskillig av de alvorlige biteepisodene, ifølge CDC i Atlanta sine statistikker. Det er vel sjelden at sånt skjer her, bortsett fra i den tragiske Johannes-saken, som jo kanskje kan sies å være et eksempel på en slik "gal flokk" å ha - altså uten kontroll, oversikt og innsikt.

Hadde en diskusjon om dette på et amerikansk forum, der en av hundeekspertene som svarte på spørsmål, også frarådet å ha hund i flokk. Hun svarte meg at dette var litt et standardråd å gi, fordi så mange hadde svært liten peiling på hunder, flokkstruktur og hvordan det kan føre til problemer dersom man mangler kunnskap - men at det naturligvis ikke var noe problem for den som visste hva man drev med.

For det å ha flere hunder ER jo annerledes enn en. Selv Lundqvist kjørte jo en tid med "flerhundskurs" eller noe slikt...

Husker jeg var på reise gjennom en av Sørstatene, i et rikt område med svære, flotte hus, der jeg ble fotfulgt et helt kvartal av to store, løse hunder som reiste seg fra front porchen til huset til en tidligere storpolitiker og der særlig den ene knurret og glodde mens de lusket i hælene på meg og "fulgte meg vekk", fremmed som jeg var. Og jeg var uten hund... og heller ikke et barn som ble redd og begynte å løpe. De var beryktet i nabolaget, men sånn var det bare, sa vertskapet mitt.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Huff og huff.. Så trist.

Men som oftest blir hunden avlivet da. Sandt de

er sikker på at det ikke vil skje igjen.

En venn av meg

har en dobberman. En dag da hunden hennes stakk

av kom det en motorsykkel med en mann oppå

og hunden beit han i armen, men hunden

ble ikke avlivet fordi ingen kom til skade, heldig hvis..

Men det er tragiske ting med sanne skikkelige store hunder. Når folk ikke har kontrol på dem.

Skrevet
Jeg har selv hatt Rottweiler og har Boerboeler idag, som har tilsvarende bruksegenskaper. Jeg kan ikke huske å ha lest i en rasestandard at Rottweiler ble brukt til å skade barn, slik at det vil være mer naturlig å tro at dette handler om individet og dets sosiale oppvekst, fremfor å komme med epedemiologiske og forholdsvis generaliserende teorier.

Sorry. Jeg blanda hundenes opprinnelse. Sjekka det opp nå. Jeg trodde rottweileren hadde blitt brukt til oksekamper og den slags. Men det var vist boxeren :lol: .. Og boxeren er jo uffatelig snill da.

Men jeg har aldri hørt om en border collie (for eksempel), cavalier (eksempel), som har flippa slik ut, som sånne hardføre hunder KAN gjøre. Bare se på kjevene til de beista.. Kan jo knuse armen din totalt.

Jeg har "utvikleT" min egen teori om at de forskjellige hunderasene reagerer forskjellig på ting. Slik som visst du banker en BC (ikke det at jeg har prøvd), så vil den SANNSYNLIGVIS bli en hund som skjuler seg selv og kryper rundt med halen mellom beina. Men dersom det er en av kamphundtypene så ser jeg mer for meg at dem "klikker". Trenger ikke være sånn. Men det er et bilde som jeg har dannet meg.

At visst du behandler bikkja di feil og at den får mange dårlige opplevelser, så kan ting lett oppstå med slike raser. Er vell noe sånt jeg prøver å få fram. Er vell slik med mennesker også. Vi reagerer forskjellig etter hva vi har opplevd, arv og miljø.

¨

Andre raser igjen snapper kanskje bare, mens for andre raser igjen, så glasset raskere renne over... Kanskje.

Sikkert MANGE som er uenig med meg. Men da får dere bare overbevise meg da.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...