Gå til innhold
Hundesonen.no

riesenschnauzer


Raksha

Recommended Posts

Har liksom hengt meg opp i disse sære bartedyra jeg da. Vokst opp med et ekstremt snodig eksemplar av schnauzerrasen og i jakten på ny hund så kommer jeg liksom ikke forbi riesenschnauzer. Lest til øya blir store og våte, men trenger litt mer info fra real life. Det er mange årsiden jeg hang i schnauzerklubben.

Hvordan ER disse store bartedyra å leve med, egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ER disse store bartedyra å leve med, egentlig?

Har ikke peiling.

Men jeg bare må fortelle om den herlige riesenjenta som bodde i nabolaget ei stund. Hun klatret trær på kommano. Noe som var søtt i seg selv, men det var klippen hennes som var så genial. Eieren brydde seg ikke med napping og sånt tøys, hun tok liksågodt fram barbermaskina og klippet henne helt kort. Men hun lot håret gro på øra, så det så ut som hun hadde musefletter. Noe av det skjønneste jeg har sett! Pokker at de flytta før jeg fikk tatt bilde! Både hund og eier var noe for seg selv. :lol:

Det er en napperase, sant? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nammen daaa!

Hehe ja, er en napperase. Men mange som bruker maskin på dem. Regner med det ikke er spesielt poppis, spesielt ikke om man skal stille.

Bruker man maskin på dem så mister pelsen strukturen sin, samt den blir ofte grå hvis hunden i utgangspunktet er sort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker man maskin på dem så mister pelsen strukturen sin, samt den blir ofte grå hvis hunden i utgangspunktet er sort.

Ja, blir vel samme som på de andre variantene. Vi har brukt maskin på gamlemor de siste åra, hun har fått veeeldig god og myk pels. Ikke helt strihåra lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også utrolig svak for riesenschnauzeren, nydelige hunder!

Selv har jeg ingen erfaring når det gjelder å leve med en riesen, men har passet nabohunden i 3-4 år, og kjenner utenom henne en til riesen tispe, og en hannhund.

Hun som jeg passer er den snilleste, lydigste og herligste hunden jeg vet om. Hun går fantastisk fint sammen med familiens to barn, hvor begge er under 6 år, familiens katter, marsvin og er veldig vennlig mot folk generelt. Hun vokter, og har en tendens til å gi lyd fra seg når det kommer folk, men det er vel nesten ikke å unngå med en riesen. Men det er vel det eneste som er/kan være negativt med henne også, kommer ann på hva du synes om dette vokterinnstinktet!

Jeg har snakket en del med eierne, og fisket etter all informasjon om rasen og henne som individ.

I følge de er dette en rase som krever en nokså erfaren eier, men at de (spesielt tisper..) er trenevillige, gode "familiehunder", stødige, tålmodige, lojale hunder som er gode til å takle stress.

"Chilli" skal ha vært en spesielt rolig hund for rasen (litt for "snill" i følge oppdretter), hun var rolig og var veldig enkel å jobbe med som valp/unghund, og det synes! Hun er en drøm å gå tur med, og jeg har stålkontroll på henne, mye bedre kontroll enn jeg har på min gneldre sheltie faktisk, hehe.

Etter hva jeg har hørt er det enorme forskjeller på tispe og hannhund når det gjelder riesen. De er visst som to forskjellige raser, hvor hannhunden er mye mer stri og har behov for en skikkelig erfaren eier, i forhold til hva tisper har behov for.

Begge tispene jeg kjenner er hunder som lever med små barn, de er begge noen rolige kosehunder som er snille dagen lang. Hannhunden som jeg kjenner virker også som en utrolig snill hund, men jeg har inntrykk av at han er en liten villstyring i forhold til de andre (som egentlig er en selvfølge da, siden bare er en unghund- mens de andre er godt voksne damer!)

I følge eieren kreves det en del av de for å trene ha, det nytter ikke å dulle med hannene, de krever en fast hånd og en god leder. Tror også de kan være litt dominante.

Ser ikke akkurat for meg meg selv går tur med en riesen hann :P

Dessuten blir hannene diigre (og flotte) i forhold til tispene :)

Riesen er en nappehund, ja..men naboen her bruker barbermaskin (chilli brukes ikke som utstillingshund), og hun ser da skikkelig flott ut. Han sier at han har fått mye skryt av oppdrettere om pelsen hennes- selv om den ikke er nappet ;)

Ellers har jeg også lest litt rundt om riesen, og de andre schnauzerne, og forhørt meg litt rundt. Virker for meg som riesen er den "perfekte" hunden, og jeg ville nok valgt den hvis jeg skulle skaffet med schnauzer.

Lykke til! ;)

Håper skaffer deg en riesen, riesenschnauzervalpebilder hadde jeg ikke sakt nei til <ahttp://hundesonen.no/uploads/emoticons/Jul_smile.png' alt=':)'>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moro å lese. :)

Har somsagt erfaring med schnauzere fra før, siden jeg har ei på 12 år hjemme hos mamma. Og har hengt mye i schnauzerklubben tidligere. Men har lite førstehåndserfaring med rasen desverre. Skal jeg ha, så blir det tispe. Helt klart, orker ikke styret med svær hanbikkje og lita tispe i løpetiden. Er litt skeptisk til hvordan et sånt svært bartedyr vil funke sammen med lille frøkna her, finmotorikk er liksom ikke det riesen er mest kjent for. Voktingen er jeg ikke redd for, så lenge den ikke er direkte skarp mot mennesker, noe de IKKE skal være, så takler vi vokting fint. Hadde vært moro å høre fra noen som har erfaring med risen og vanlig schnauzer - sånn sammenligningsmessig.

Jeg ønsker meg en stor aktiv allroundhund, og ettersom jeg har skjønt tror jeg riesen kan være bra til mitt bruk. Pelsstellet er det som trekker ned på den. Har sagt flere ganger at jeg ikke skal ha hund med bart igjen, men tror jeg må fire på det kravet. Tips om bra oppdrettere mottas med takk!

Har det ikke travelt med å få meg en hund til, men moro å forske på raser, og merker litt det samme som da jeg falt for petiten, jeg kommer liksom ikke "forbi" rasen, selv om det er flere andre som også er aktuelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...