Gå til innhold
Hundesonen.no

riesenschnauzer


Raksha

Recommended Posts

Har liksom hengt meg opp i disse sære bartedyra jeg da. Vokst opp med et ekstremt snodig eksemplar av schnauzerrasen og i jakten på ny hund så kommer jeg liksom ikke forbi riesenschnauzer. Lest til øya blir store og våte, men trenger litt mer info fra real life. Det er mange årsiden jeg hang i schnauzerklubben.

Hvordan ER disse store bartedyra å leve med, egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ER disse store bartedyra å leve med, egentlig?

Har ikke peiling.

Men jeg bare må fortelle om den herlige riesenjenta som bodde i nabolaget ei stund. Hun klatret trær på kommano. Noe som var søtt i seg selv, men det var klippen hennes som var så genial. Eieren brydde seg ikke med napping og sånt tøys, hun tok liksågodt fram barbermaskina og klippet henne helt kort. Men hun lot håret gro på øra, så det så ut som hun hadde musefletter. Noe av det skjønneste jeg har sett! Pokker at de flytta før jeg fikk tatt bilde! Både hund og eier var noe for seg selv. :lol:

Det er en napperase, sant? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nammen daaa!

Hehe ja, er en napperase. Men mange som bruker maskin på dem. Regner med det ikke er spesielt poppis, spesielt ikke om man skal stille.

Bruker man maskin på dem så mister pelsen strukturen sin, samt den blir ofte grå hvis hunden i utgangspunktet er sort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker man maskin på dem så mister pelsen strukturen sin, samt den blir ofte grå hvis hunden i utgangspunktet er sort.

Ja, blir vel samme som på de andre variantene. Vi har brukt maskin på gamlemor de siste åra, hun har fått veeeldig god og myk pels. Ikke helt strihåra lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også utrolig svak for riesenschnauzeren, nydelige hunder!

Selv har jeg ingen erfaring når det gjelder å leve med en riesen, men har passet nabohunden i 3-4 år, og kjenner utenom henne en til riesen tispe, og en hannhund.

Hun som jeg passer er den snilleste, lydigste og herligste hunden jeg vet om. Hun går fantastisk fint sammen med familiens to barn, hvor begge er under 6 år, familiens katter, marsvin og er veldig vennlig mot folk generelt. Hun vokter, og har en tendens til å gi lyd fra seg når det kommer folk, men det er vel nesten ikke å unngå med en riesen. Men det er vel det eneste som er/kan være negativt med henne også, kommer ann på hva du synes om dette vokterinnstinktet!

Jeg har snakket en del med eierne, og fisket etter all informasjon om rasen og henne som individ.

I følge de er dette en rase som krever en nokså erfaren eier, men at de (spesielt tisper..) er trenevillige, gode "familiehunder", stødige, tålmodige, lojale hunder som er gode til å takle stress.

"Chilli" skal ha vært en spesielt rolig hund for rasen (litt for "snill" i følge oppdretter), hun var rolig og var veldig enkel å jobbe med som valp/unghund, og det synes! Hun er en drøm å gå tur med, og jeg har stålkontroll på henne, mye bedre kontroll enn jeg har på min gneldre sheltie faktisk, hehe.

Etter hva jeg har hørt er det enorme forskjeller på tispe og hannhund når det gjelder riesen. De er visst som to forskjellige raser, hvor hannhunden er mye mer stri og har behov for en skikkelig erfaren eier, i forhold til hva tisper har behov for.

Begge tispene jeg kjenner er hunder som lever med små barn, de er begge noen rolige kosehunder som er snille dagen lang. Hannhunden som jeg kjenner virker også som en utrolig snill hund, men jeg har inntrykk av at han er en liten villstyring i forhold til de andre (som egentlig er en selvfølge da, siden bare er en unghund- mens de andre er godt voksne damer!)

I følge eieren kreves det en del av de for å trene ha, det nytter ikke å dulle med hannene, de krever en fast hånd og en god leder. Tror også de kan være litt dominante.

Ser ikke akkurat for meg meg selv går tur med en riesen hann :P

Dessuten blir hannene diigre (og flotte) i forhold til tispene :)

Riesen er en nappehund, ja..men naboen her bruker barbermaskin (chilli brukes ikke som utstillingshund), og hun ser da skikkelig flott ut. Han sier at han har fått mye skryt av oppdrettere om pelsen hennes- selv om den ikke er nappet ;)

Ellers har jeg også lest litt rundt om riesen, og de andre schnauzerne, og forhørt meg litt rundt. Virker for meg som riesen er den "perfekte" hunden, og jeg ville nok valgt den hvis jeg skulle skaffet med schnauzer.

Lykke til! ;)

Håper skaffer deg en riesen, riesenschnauzervalpebilder hadde jeg ikke sakt nei til <ahttp://hundesonen.no/uploads/emoticons/Jul_smile.png' alt=':)'>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moro å lese. :)

Har somsagt erfaring med schnauzere fra før, siden jeg har ei på 12 år hjemme hos mamma. Og har hengt mye i schnauzerklubben tidligere. Men har lite førstehåndserfaring med rasen desverre. Skal jeg ha, så blir det tispe. Helt klart, orker ikke styret med svær hanbikkje og lita tispe i løpetiden. Er litt skeptisk til hvordan et sånt svært bartedyr vil funke sammen med lille frøkna her, finmotorikk er liksom ikke det riesen er mest kjent for. Voktingen er jeg ikke redd for, så lenge den ikke er direkte skarp mot mennesker, noe de IKKE skal være, så takler vi vokting fint. Hadde vært moro å høre fra noen som har erfaring med risen og vanlig schnauzer - sånn sammenligningsmessig.

Jeg ønsker meg en stor aktiv allroundhund, og ettersom jeg har skjønt tror jeg riesen kan være bra til mitt bruk. Pelsstellet er det som trekker ned på den. Har sagt flere ganger at jeg ikke skal ha hund med bart igjen, men tror jeg må fire på det kravet. Tips om bra oppdrettere mottas med takk!

Har det ikke travelt med å få meg en hund til, men moro å forske på raser, og merker litt det samme som da jeg falt for petiten, jeg kommer liksom ikke "forbi" rasen, selv om det er flere andre som også er aktuelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...