Gå til innhold
Hundesonen.no

riesenschnauzer


Raksha

Recommended Posts

Har liksom hengt meg opp i disse sære bartedyra jeg da. Vokst opp med et ekstremt snodig eksemplar av schnauzerrasen og i jakten på ny hund så kommer jeg liksom ikke forbi riesenschnauzer. Lest til øya blir store og våte, men trenger litt mer info fra real life. Det er mange årsiden jeg hang i schnauzerklubben.

Hvordan ER disse store bartedyra å leve med, egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ER disse store bartedyra å leve med, egentlig?

Har ikke peiling.

Men jeg bare må fortelle om den herlige riesenjenta som bodde i nabolaget ei stund. Hun klatret trær på kommano. Noe som var søtt i seg selv, men det var klippen hennes som var så genial. Eieren brydde seg ikke med napping og sånt tøys, hun tok liksågodt fram barbermaskina og klippet henne helt kort. Men hun lot håret gro på øra, så det så ut som hun hadde musefletter. Noe av det skjønneste jeg har sett! Pokker at de flytta før jeg fikk tatt bilde! Både hund og eier var noe for seg selv. :lol:

Det er en napperase, sant? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nammen daaa!

Hehe ja, er en napperase. Men mange som bruker maskin på dem. Regner med det ikke er spesielt poppis, spesielt ikke om man skal stille.

Bruker man maskin på dem så mister pelsen strukturen sin, samt den blir ofte grå hvis hunden i utgangspunktet er sort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker man maskin på dem så mister pelsen strukturen sin, samt den blir ofte grå hvis hunden i utgangspunktet er sort.

Ja, blir vel samme som på de andre variantene. Vi har brukt maskin på gamlemor de siste åra, hun har fått veeeldig god og myk pels. Ikke helt strihåra lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også utrolig svak for riesenschnauzeren, nydelige hunder!

Selv har jeg ingen erfaring når det gjelder å leve med en riesen, men har passet nabohunden i 3-4 år, og kjenner utenom henne en til riesen tispe, og en hannhund.

Hun som jeg passer er den snilleste, lydigste og herligste hunden jeg vet om. Hun går fantastisk fint sammen med familiens to barn, hvor begge er under 6 år, familiens katter, marsvin og er veldig vennlig mot folk generelt. Hun vokter, og har en tendens til å gi lyd fra seg når det kommer folk, men det er vel nesten ikke å unngå med en riesen. Men det er vel det eneste som er/kan være negativt med henne også, kommer ann på hva du synes om dette vokterinnstinktet!

Jeg har snakket en del med eierne, og fisket etter all informasjon om rasen og henne som individ.

I følge de er dette en rase som krever en nokså erfaren eier, men at de (spesielt tisper..) er trenevillige, gode "familiehunder", stødige, tålmodige, lojale hunder som er gode til å takle stress.

"Chilli" skal ha vært en spesielt rolig hund for rasen (litt for "snill" i følge oppdretter), hun var rolig og var veldig enkel å jobbe med som valp/unghund, og det synes! Hun er en drøm å gå tur med, og jeg har stålkontroll på henne, mye bedre kontroll enn jeg har på min gneldre sheltie faktisk, hehe.

Etter hva jeg har hørt er det enorme forskjeller på tispe og hannhund når det gjelder riesen. De er visst som to forskjellige raser, hvor hannhunden er mye mer stri og har behov for en skikkelig erfaren eier, i forhold til hva tisper har behov for.

Begge tispene jeg kjenner er hunder som lever med små barn, de er begge noen rolige kosehunder som er snille dagen lang. Hannhunden som jeg kjenner virker også som en utrolig snill hund, men jeg har inntrykk av at han er en liten villstyring i forhold til de andre (som egentlig er en selvfølge da, siden bare er en unghund- mens de andre er godt voksne damer!)

I følge eieren kreves det en del av de for å trene ha, det nytter ikke å dulle med hannene, de krever en fast hånd og en god leder. Tror også de kan være litt dominante.

Ser ikke akkurat for meg meg selv går tur med en riesen hann :P

Dessuten blir hannene diigre (og flotte) i forhold til tispene :)

Riesen er en nappehund, ja..men naboen her bruker barbermaskin (chilli brukes ikke som utstillingshund), og hun ser da skikkelig flott ut. Han sier at han har fått mye skryt av oppdrettere om pelsen hennes- selv om den ikke er nappet ;)

Ellers har jeg også lest litt rundt om riesen, og de andre schnauzerne, og forhørt meg litt rundt. Virker for meg som riesen er den "perfekte" hunden, og jeg ville nok valgt den hvis jeg skulle skaffet med schnauzer.

Lykke til! ;)

Håper skaffer deg en riesen, riesenschnauzervalpebilder hadde jeg ikke sakt nei til <ahttp://hundesonen.no/uploads/emoticons/Jul_smile.png' alt=':)'>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moro å lese. :)

Har somsagt erfaring med schnauzere fra før, siden jeg har ei på 12 år hjemme hos mamma. Og har hengt mye i schnauzerklubben tidligere. Men har lite førstehåndserfaring med rasen desverre. Skal jeg ha, så blir det tispe. Helt klart, orker ikke styret med svær hanbikkje og lita tispe i løpetiden. Er litt skeptisk til hvordan et sånt svært bartedyr vil funke sammen med lille frøkna her, finmotorikk er liksom ikke det riesen er mest kjent for. Voktingen er jeg ikke redd for, så lenge den ikke er direkte skarp mot mennesker, noe de IKKE skal være, så takler vi vokting fint. Hadde vært moro å høre fra noen som har erfaring med risen og vanlig schnauzer - sånn sammenligningsmessig.

Jeg ønsker meg en stor aktiv allroundhund, og ettersom jeg har skjønt tror jeg riesen kan være bra til mitt bruk. Pelsstellet er det som trekker ned på den. Har sagt flere ganger at jeg ikke skal ha hund med bart igjen, men tror jeg må fire på det kravet. Tips om bra oppdrettere mottas med takk!

Har det ikke travelt med å få meg en hund til, men moro å forske på raser, og merker litt det samme som da jeg falt for petiten, jeg kommer liksom ikke "forbi" rasen, selv om det er flere andre som også er aktuelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...