Gå til innhold
Hundesonen.no

Å fly med hund - preferanser på selskap


SFX

Recommended Posts

Jeg har flydd med begge selskapene..

Har hatt hund med i kabinen.. Det jeg opplevde med SAS var at de var utrolig hyggelige, og hjelpsome, forståelsesfulle og greie..

Norwegian derimot var utrolig ekkelt.. Milli var redd, og begynnte og hyle, jeg tok buret opp på fanget (uten å ta hunden ut), og ble regelrett skjeldt ut av en flyvertinne.. Endte med at pasasjerene rundt snakket til flyvertinnen fordi hun var så ufin...

Godt mulig jeg var uheldig med flyvertinnen til Norwegian, men vet i alle fall at jeg kommer til å reise med SAS neste gang jeg flyr med hund i kabinen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg har flydd med begge selskapene..

Har hatt hund med i kabinen.. Det jeg opplevde med SAS var at de var utrolig hyggelige, og hjelpsome, forståelsesfulle og greie..

Norwegian derimot var utrolig ekkelt.. Milli var redd, og begynnte og hyle, jeg tok buret opp på fanget (uten å ta hunden ut), og ble regelrett skjeldt ut av en flyvertinne.. Endte med at pasasjerene rundt snakket til flyvertinnen fordi hun var så ufin...

Godt mulig jeg var uheldig med flyvertinnen til Norwegian, men vet i alle fall at jeg kommer til å reise med SAS neste gang jeg flyr med hund i kabinen..

Jeg har ikke flydd med hund med Norwegian, men jeg vet andre har gjort det - og det er stor forskjell - jeg har flydd med SAS og med SAS så fikk jeg ha hunden med meg til gaten og fikk sette han i kassen der, med Norwegian må hunden settes i kassen før man går gjennom sikkerhetskontrollen - hvilket jo er litt scary....... Jeg ville valgt SAS helt klart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke flydd med hund med Norwegian, men jeg vet andre har gjort det - og det er stor forskjell - jeg har flydd med SAS og med SAS så fikk jeg ha hunden med meg til gaten og fikk sette han i kassen der, med Norwegian må hunden settes i kassen før man går gjennom sikkerhetskontrollen - hvilket jo er litt scary....... Jeg ville valgt SAS helt klart.

Den ene gangen jeg har flydd med hund ble det SAS. Og jeg måtte sette hunden i kassen før jeg gikk igjennom sikkerhetskontrollen. Så det er tydeligvis forskjellig praksis ute og går, selv innen samme flyselskap. Mulig det har med hvilken flyplass man flyr fra? Jeg fløy fra Gardermoen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flydd med begge selskapene..

Har hatt hund med i kabinen.. Det jeg opplevde med SAS var at de var utrolig hyggelige, og hjelpsome, forståelsesfulle og greie..

Norwegian derimot var utrolig ekkelt.. Milli var redd, og begynnte og hyle, jeg tok buret opp på fanget (uten å ta hunden ut), og ble regelrett skjeldt ut av en flyvertinne.. Endte med at pasasjerene rundt snakket til flyvertinnen fordi hun var så ufin...

Godt mulig jeg var uheldig med flyvertinnen til Norwegian, men vet i alle fall at jeg kommer til å reise med SAS neste gang jeg flyr med hund i kabinen..

Min hund skal altså IKKE i kabinen, siden den sprenger alle vektgrenser. Men takk for tilbakemelding! Også fra dere andre, jeg vipper soleklart mot SAS så langt. Det er innenlandsreise, men hunden skal jo lande på samme flyplass som meg for det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund skal altså IKKE i kabinen, siden den sprenger alle vektgrenser. Men takk for tilbakemelding! Også fra dere andre, jeg vipper soleklart mot SAS så langt. Det er innenlandsreise, men hunden skal jo lande på samme flyplass som meg for det...

Slike hunder har vi også :) Har flydd med både SAS og Norwegian og har greie erfaringer med begge. Samme praksis egentlig, kun Norwegian som sist gang lot flyet bli 30 min forsinka fordi de var usikre på hvor mange hunder som faktisk skulle være med den flyavgangen. Men det var nok bare en ren tilfeldighet. Synes derimot mannen som kom og leverte meg kassen med valpen på Værnes sist var noe snål i sin måte å bære kassen på; Heiset den frem og tilbake så fornøyd når han gikk: "Dein va tong altså *glis*". "Hørt om tralle?" :rolleyes:

Tror det er litt hipp som happ hva du velger jeg. Største forskjellen ligger vel i pris fremfor service. Jeg har som sagt greie erfaringer med begge så kan ikke sette den ene fremfor den andre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike hunder har vi også :) Har flydd med både SAS og Norwegian og har greie erfaringer med begge. Samme praksis egentlig, kun Norwegian som sist gang lot flyet bli 30 min forsinka fordi de var usikre på hvor mange hunder som faktisk skulle være med den flyavgangen. Men det var nok bare en ren tilfeldighet. Synes derimot mannen som kom og leverte meg kassen med valpen på Værnes sist var noe snål i sin måte å bære kassen på; Heiset den frem og tilbake så fornøyd når han gikk: "Dein va tong altså *glis*". "Hørt om tralle?" :rolleyes:

Tror det er litt hipp som happ hva du velger jeg. Største forskjellen ligger vel i pris fremfor service. Jeg har som sagt greie erfaringer med begge så kan ikke sette den ene fremfor den andre :)

Vet du hva de tar i pris? Selve flybillettene for oss personene er kun noen tiere forskjell, så da kan jo hundens pris ha noe å si, hvis service/kyndighet ellers er like god.

Siden vi ikke skal fly til/fra en NKK-utstilling, antar jeg det skal gå greit å komme med - det er jo de helgene det er mest hund i flytrafikken, ville jeg tro...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke prøvd Norwegian, men SAS.

På en fredag, og med masse syke flygeledere. Altså masse forsinkelser!

Først fra Trondheim, veldig forsinket til Oslo. Rakk akkurat fly til Stockholm, men det var da forsinket fra Oslo.

Så flyet til Helsinki var bare å glemme. Endeløse diskusjoner med dame i skranken i Stockholm. Først ville jeg vite sikkert at hunden var kommet til Stockholm. Etter mange telefoner "fant" hun hunden. Og så ville hun booke meg om til et annet fly til Helsinki.

Jeg presiserte flere ganger at hunden var i storVari (XL) og at hun måtte sjekke at kassen gikk inn på flyet. Men dama var bare så arrogant og mente at det ikke var noe problem. Etter å ha fått forsikringer om at hunden ville bli med på flyet, gikk jeg ombord.

Vel fremme i Helsinki, INGEN HUND!! Ved henvendelse i skranken sa den finske dama med en gang at en så stor kasse ikke kunne komme med det flyet jeg kom med. Så da ble det raskt ring til Stockholm, og ganske riktig, der sto hunden. Heldigvis var det en avgang til denne kvelden til Helsinki, og det var så stort at hunden kunne bli med.

Fikk gitt beskjed til eier som sto i ankomsthallen og ikke ante noen ting. Så var det bare å sette seg ned på en benk og vente.... Det ble en lang dag, men heldigvis var hunden reisevant og helt rolig da han endelig fikk komme ut.

Så når man skal fly med stor hund, så husk at den ikke går inn i alle flytyper dersom det blir forsinkelser. Og tydeligvis vet ikke alt skrankepersonalet at det ikke går.... Vær derfor sikker på at buret går i din nye flight ved ombooking!!!!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fløy med hundene våre for første gang i helga, med SAS.

Strekningen Tromsø / Oslo og retur.

Betalte 200 kr pr hund / bur hver vei, og prisen er såvidt jeg kan se på siden til SAS den samme uavhengig av str på hunden / buret.

Stort sett var det samme ordning her i Tromsø som på Gardermoen.

Men her sjekket vi inn burene på spesialbagasje da vi ankom flyplassen, og leverte hundene 1/2 time før avgang.

På Gardermoen ville de ikke ta ansvar for burene i spesialbagasjen...

Det var en smule dumt, for da måtte vi ha burene med på tralle mens vi luftet hundene før avreise.

Hundene ble også sittende legre å vente, da de måtte leveres 45 minutter før avgang senest.

Men alt i alt.

En positiv opplevelse å fly med hund for første gang.

Det gjør jo ting enklere når man skal på utstilling i sør vinterstid.

Valget av flyselskap kom delvis av pris, men også av servicen vi fikk på telefonen når vi sjekket praksis med hund på fly.

Norwegians var lik null, SAS ga raske svar på det vi lurte på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for flere erfaringer - skal særlig bite meg merke i Inus bitre erfaringer... Jeg har flydd nok til å vite at det kan skje mye tull, men håper jo at en rett strekning uten flybytte skal gå greit for en gangs skyld...

Ellers er jeg en type person som under stress/press får fram budskap klart og tydelig... Når ting går galt, blir jeg så kald og handlingsrammet at det er nesten schizofrent...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brukte Norwegian når jeg fløy Flesland-Gardermoen t/r i sommer. Fra Bergen gikk det veldig greit, sjekket inn buret en halvtime før avgang og fikk satt inn hunden i buret ute på trallen før jeg selv gikk gjennom sikkerhetssjekken og så at hunden var i flyet før vi tok av. Fra Gardermoen ble det krøll med folk som ikke kom for å hente kassen m/hund inne ved spesialbagasjen selvom jeg var veldig tidlig ute, noe som medførte forsinket avgang. Jeg gikk ikke fra bikkjen i bur inne ved bagasjebåndet uten at folka hadde hentet kasse m/hund, selvom de ba meg gjøre det - med beskjeden 'det pleier gå greit'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...