Gå til innhold
Hundesonen.no

Spiser ikke...


promon

Recommended Posts

Hei alle sammen, nytt medlem her :rolleyes:

Har akkurat overtatt en Gordon Setter gutt på ett år. Han er i kjempehumør hele tiden etter at han kom hjem til meg, men han har ikke spist på tre dager nå... Er dette normalt monn tro? Hvor lenge må jeg vente før han spiser..? Synspunkter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her gjelder det å ha litt is i magen ^_^ Selv om det ikke er så lett. Du har kun hatt hunden i 3 dager (hvis jeg forstod det rett), og det tar hele 14 dager (sånn ca) før en hund har slått seg til ro i nytt hjem. Valpen min spiste ikke noe de første dagene hun var her, og det tok faktisk godt over en uke før hun begynte å spise det hun skulle av mat. Passet Gordon setteren til veninna mi en gang, og han spiste ikke en smule hele helgen han var hos meg. Nå er ikke jeg så godt kjent med denne rasen (GS), men jeg har da hørt at de ikke er så veldig matglade bestandig.... så det kan jo også være noe å tenke på.

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen til setterens gode verden:) De spiser når det måtte passe dem *sukk*

Har selv en gordon på 2,5 år. Han er utrolig vanskelig i matveien og når jeg overtok han (mars i år) spiste han omtrent ikke i det hele tatt. Da var han skraptynn så det stresset meg litt. Men uansett hva jeg prøvde kunne det godt gå 3-4 dager mellom hver gang han spiste ordentlig. Til slutt ga jeg opp og nå får han mat to ganger om dagen, spiser han ikke: ja da er det hans problem! Og se det, når jeg sluttet å stresse spiser han stort sett hver dag (men han har fortsatt noen dager der mat er for pyser i hans hodet...)

Enig med Tina&Ella at du har jo akkurat fått han i hus også, han trenger no litt tid på å roe seg og bli trygg. Min hund brukte ca. 1mnd på å bli helt avslappet og inneforstått med at jeg var hans nye hjem.

Gratulerer med gordon setter! Om du skulle lure på noe annet så er det bare å ta kontakt. Enten på PM (personlig melding) eller på hjemmesiden til meg og hundedyret:

http://home.no.net/shilamon/

Lykke til! Han spiser nok når han blir sulten, om ikke kan du jo prøve med litt leverpostei eller kjøtt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om tørt eller vått er best kommer jo litt ann på hunden. Helsemessig er oppbløtt tørrfôr bedre en tørt tørrfôr, men dyret mitt vil bare ha tørt tørrfôr. Han går på labb pluss nå og det fungerer godt. Har tidligere brukt både eukanuba performance og hillc c/d, men begge disse har lavere fett/protein.

Alle våre yngre hunder har stort sett godt på høyenergi året rundt, dette for at de skulle holde formen. ved 4-6 år roer de seg og da har de fleste gått over til normalfôr. Du får bare lete deg frem til det som funker for dere.

Kan forøvrig anbefale en artikkel på hovdmyra, "hundemat er noe dritt". Den har en artig vinkling på dette med fôring av hund:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar du bort maten når han ikke vil ha mat? Hunder må lære at mat er et begrenset gode. La ihvertfall ikke maten stå fremme lenger enn et kvarter. Når dachsen min ikke vil spise, hender det at jeg lurer han til å tro at jeg kommer til å spise opp maten hans, legger meg på kne med hodet nesten opp i matskåla, da våkner konkurranseinstinktet og han skynder seg å spise opp maten sin. Men det er kanskje litt drøyt. Jeg har også blandet litt våtfor i maten og de første ukene fikk han mat av hånden min. Prøvde også høyproteinforet fra Hills, og han gikk opp et halvt kilo de to ukene jeg ga han det. Ellers har jeg erfart at leking med ball, drakamp osv også får opp appetitten hans. Lykke til, vet det er vanskelig, men ingen hunder sulter i hjel frivillig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...