Gå til innhold
Hundesonen.no

Shiloh schäfer og roman rottweiler


Rosin

Recommended Posts

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Jeg vet ikke hvordan det er på andre raser, men som Caroline sier, det er ikke bare groomingen som er anderledes over there på sheltien hvertfall. Det er en helt annen type hund enn den engelske varianten.

JA, de groomer på en annen måte og for meg er den veldige kragen ganske bisarr. Men på sheltien er det også fysiologiske forskjeller. Og spesielt fremtredende er det på hundens hode, som kan sees på hunden uttrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siri: De får ikke null stopp, dårlig øreplassering, runde øyne, runde poter, ekstremt framskutte skuldre som fører til ukorrekte bevegelser og altfor korte, høyt ansatte haler av pelsstell. Det er mer enn pelsen gett.

Nå er det vel mange norske/nordiske hunder som også har dårlig stopp, dårlig øreplassering, runde poter og høyt ansatt hale(hvordan ser du at den har runde poter og dårlige halefeste forresten ???), ekstremt framskutte skuldre og dårlige bevegelser ? Det har da ikke noe med ekstremavl å gjøre, men dårlig evne til å se hva som er en bra hund og hva som er bra eksteriør.

Det jeg ser av den hunden - uten å vite hva som skal være rasesærtrekk - er en ekstrem framhevet krage som er tuppert opp etter alle kunstens regler. Når man snakker om ekstrem avl så er det gjerne ekstreme trekk i forhold til standarden (meget utstående øyne, ekstrem pels, ekstreme vinkler etc).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel mange norske/nordiske hunder som også har dårlig stopp, dårlig øreplassering, runde poter og høyt ansatt hale(hvordan ser du at den har runde poter og dårlige halefeste forresten ???), ekstremt framskutte skuldre og dårlige bevegelser ? Det har da ikke noe med ekstremavl å gjøre, men dårlig evne til å se hva som er en bra hund og hva som er bra eksteriør.

Det jeg ser av den hunden - uten å vite hva som skal være rasesærtrekk - er en ekstrem framhevet krage som er tuppert opp etter alle kunstens regler. Når man snakker om ekstrem avl så er det gjerne ekstreme trekk i forhold til standarden (meget utstående øyne, ekstrem pels, ekstreme vinkler etc).

Ja,men det er ikke disse vi prioriterer i avlen heller! Amerikanerne har en annen standard enn den vi bruker, og den er rimelig forandret. I FCI's (vår) standard står; "Liten, langhåret brukshund med stor skjønnhet, ikke klumpet eller grov. Symmetrisk silhuett slik at alle detaljer harmonerer med helheten. Rikelig pels, manke- og brystpels, velformet hode og yndig uttrykk er med på å skape idealet." De amerikanske har kuttet ut dette "ikke klumpet eller grov". Og ALLE amerikanske shelties mangler dette; "velformet hode og yndig uttrykk" og dette; "Øyne: Middels store, skråstilte, mandelformede". Og det er disse karakteristiske detaljene som gjør det til en sheltie og ikke bare en hund.

For detaljer;

Hodebilde av amerikansk

CoryheadRKP.jpg

og en engelskimport

mondurles_bannock_page.jpg

Det snutepartiet der er ikke laget av grooming (den amerikanske that is), og det er GROVT

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er som du sier, Akela, korthårfoxen er ikke den vanligste hunden å møte på idag! Her jeg bor er det visstnok bare meg som har denne flotte rasen, skulle ønske flere fikk øynene opp for hvor fin den egentlig er! Men det KRYR av Jack Russel, og dansk-svensk gårdshund dukker stadig opp nå. Og der er det nok litt snakk om mote tror jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så enig, så enig...

Jeg kunne selv tenkt meg en face rase, og jeg har truffet en del etterhvert, men pr dags dato og til mitt bruk tror jeg ikke det er rette rasen, dvs at jeg har ikke sett de egenskapene jeg er ute etter i en face rase. Men den dagen jeg ser det, så kanskje... :wink:

Litt OT, men jeg bare lurte hvilke egenskaper du synes virker annerledes hos poil longen og face rasen? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men jeg bare lurte hvilke egenskaper du synes virker annerledes hos poil longen og face rasen? :D

Ja, dette blir veldig OT - beklager til dere alle :D

Vel, nå driver jeg aktivt agility og da ser jeg etter driv og arbeidslyst. Pr dags dato, og det er kanskje fordi rasen ennå er "ny", har ikke jeg sett det drivet jeg er ute etter i face rasen. Et annet "minus" er størrelsen da de fleste face rase er over 43 cm, kall meg gjerne "rasist", men skal jeg ha stor hund blir det BC.

Men som sagt, jeg håper jeg ser det drivet jeg er på utkikk etter i face rasen på agilitybanen. Nå vet jeg av flere som så smått har begynt å trene agility med sine FR, jeg gleder meg stort til å følge med :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja,men det er ikke disse vi prioriterer i avlen heller! Amerikanerne har en annen standard enn den vi bruker, og den er rimelig forandret. I FCI's (vår) standard står; "Liten, langhåret brukshund med stor skjønnhet, ikke klumpet eller grov. Symmetrisk silhuett slik at alle detaljer harmonerer med helheten. Rikelig pels, manke- og brystpels, velformet hode og yndig uttrykk er med på å skape idealet." De amerikanske har kuttet ut dette "ikke klumpet eller grov". Og ALLE amerikanske shelties mangler dette; "velformet hode og yndig uttrykk" og dette; "Øyne: Middels store, skråstilte, mandelformede". Og det er disse karakteristiske detaljene som gjør det til en sheltie og ikke bare en hund.

For detaljer;

Hodebilde av amerikansk

CoryheadRKP.jpg

og en engelskimport

mondurles_bannock_page.jpg

Det snutepartiet der er ikke laget av grooming (den amerikanske that is), og det er GROVT

Jeg ser også at snutepartiet til den amerikanske hunden du viser fram er grøvre enn snutepartiet til den andre - det er jo også forsterket av de hvite avtegningene. Dog er det sånn at rasene kan utvikle seg litt forskjellig fra land til land (selv med identisk standard) uten at det trenger å være helt feil i forhold til standarden. Noen ganger kan jo det også være bra ? Hva om dere som følger "den rette" standarden begynner å avle på stadig mer feminine trekk hos rasen -også hos hannhundene - slik at kjønnspreget forsvinner, og man får stadig smalere hoder og snutepartier ? Det er kanskje heller ikke bra ?

Det er vel noe med at ALT MED MÅTE også bør prege avlen... ikke dra ting til yttergrensene verken den ene eller andre vegen )og nå må jeg innrømme at jeg overhodet ikke husker hva utgangspunktet for diskusjonen var.. :D ).

Beklager dobbeltpost... noen kan sikkert slå den sammen med forrige :D

Ja, dette blir veldig OT - beklager til dere alle :D

Vel, nå driver jeg aktivt agility og da ser jeg etter driv og arbeidslyst. Pr dags dato, og det er kanskje fordi rasen ennå er "ny", har ikke jeg sett det drivet jeg er ute etter i face rasen. Et annet "minus" er størrelsen da de fleste face rase er over 43 cm, kall meg gjerne "rasist", men skal jeg ha stor hund blir det BC.

Men som sagt, jeg håper jeg ser det drivet jeg er på utkikk etter i face rasen på agilitybanen. Nå vet jeg av flere som så smått har begynt å trene agility med sine FR, jeg gleder meg stort til å følge med ;)

Jeg husker da jeg for mange herrens år siden leste hunderbøker og kom til den pyrenèiske gjeterhunden, så stod det alltid at Face race var mye veikere i temperamentet enn a poil long... Jeg synes forøvrig disse face race-eksemplarene mer ligner en blandingshund av ettellerannet jeg (beklager dere som digger rasen, men...).

Dobbeltpost mod. Einstein&Charlie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser også at snutepartiet til den amerikanske hunden du viser fram er grøvre enn snutepartiet til den andre - det er jo også forsterket av de hvite avtegningene. Dog er det sånn at rasene kan utvikle seg litt forskjellig fra land til land (selv med identisk standard) uten at det trenger å være helt feil i forhold til standarden. Noen ganger kan jo det også være bra ? Hva om dere som følger "den rette" standarden begynner å avle på stadig mer feminine trekk hos rasen -også hos hannhundene - slik at kjønnspreget forsvinner, og man får stadig smalere hoder og snutepartier ? Det er kanskje heller ikke bra ?

Det er vel noe med at ALT MED MÅTE også bør prege avlen... ikke dra ting til yttergrensene verken den ene eller andre vegen )og nå må jeg innrømme at jeg overhodet ikke husker hva utgangspunktet for diskusjonen var.. :D ).

Men når det viser seg at de faktisk avviker fra standarden? For det gjør de. Jeg har i og for seg ikke noe direkte imot de amerikanske sheltiene, men jeg skulle ønske så inderlig at rasene blir delt. For når disse to typene blir mixet blir det ikke pent, desverre. Noen har på sine sterke (engelske) tispelinjer brukt hanner av amerikansk type, og det ser ikke så aller verst ut i første generasjon så lenge hundene er unge. Men de ser desverre ut til å bli grove som fullvokste. Hadde man holdt linjene adskilt så hadde det vært greit. Men når man bevisst blander inn linjer som er avlet etter en standard som avviker fra den opprinnelige som vi faktisk skal forholde oss til, så blir det for meg helt feil. Problemet ved å dele rasen er at engelskmennene ikke ser problemet, da de ikke har disse linjene hos seg (enda). Det er nok en grunn til at Cocker og Akita har blitt delt opp også, selv om forskjellene for ikke-rasekjennere kanskje ikke er de største, så er de store nok til at rasen står i fare for å miste særpreget sitt og bli "bare en hund". :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker da jeg for mange herrens år siden leste hunderbøker og kom til den pyrenèiske gjeterhunden, så stod det alltid at Face race var mye veikere i temperamentet enn a poil long... Jeg synes forøvrig disse face race-eksemplarene mer ligner en blandingshund av ettellerannet jeg (beklager dere som digger rasen, men...).

Tja, det diskuteres ivrig i vei om gemyttet til FR kontra PL, og i dag (har forandret seg etter du så i bøker?) sies det at PL er "veikere" i gemyttet enn FR - hva nå enn menes med det?

Nå har jeg selv PL, og de er alt annet enn veike - selvtillitt er kanskje noe de har for mye av :D (Nå var jeg også flink, synes jeg selv da, at når jeg var på leting etter PL var jeg også ute etter "stødige" linjer.)

Og jeg vil her presisere at en tilbakeholden hund er IKKE det samme som en hund med dårlig psyke. Rasen er ikke kjent for å være særlig sosial, og mange tror kanskje da at hunden er "veik" i gemyttet - dette er feil!

Jeg må si meg litt enig med deg, FR kan minne om hvilken som helst blandingshund - og dette er ikke negativt fra min side :D

Beklager igjen - dette ble veldig OT og har lite med Shiloh Schäfer og Roman Rottweiler å gjøre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette blir veldig OT - beklager til dere alle :D

Vel, nå driver jeg aktivt agility og da ser jeg etter driv og arbeidslyst. Pr dags dato, og det er kanskje fordi rasen ennå er "ny", har ikke jeg sett det drivet jeg er ute etter i face rasen. Et annet "minus" er størrelsen da de fleste face rase er over 43 cm, kall meg gjerne "rasist", men skal jeg ha stor hund blir det BC.

Men som sagt, jeg håper jeg ser det drivet jeg er på utkikk etter i face rasen på agilitybanen. Nå vet jeg av flere som så smått har begynt å trene agility med sine FR, jeg gleder meg stort til å følge med :D

Takk for info :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det diskuteres ivrig i vei om gemyttet til FR kontra PL, og i dag (har forandret seg etter du så i bøker?) sies det at PL er "veikere" i gemyttet enn FR - hva nå enn menes med det?

Nå har jeg selv PL, og de er alt annet enn veike - selvtillitt er kanskje noe de har for mye av :D (Nå var jeg også flink, synes jeg selv da, at når jeg var på leting etter PL var jeg også ute etter "stødige" linjer.)

Og jeg vil her presisere at en tilbakeholden hund er IKKE det samme som en hund med dårlig psyke. Rasen er ikke kjent for å være særlig sosial, og mange tror kanskje da at hunden er "veik" i gemyttet - dette er feil!

Jeg må si meg litt enig med deg, FR kan minne om hvilken som helst blandingshund - og dette er ikke negativt fra min side ;)

Beklager igjen - dette ble veldig OT og har lite med Shiloh Schäfer og Roman Rottweiler å gjøre :D

Nå er det veeeeeeldig lenge siden jeg leste om dem, så jeg ser ikke bort fra at dette kan ha endret seg siden den gangen nei... hehehehe... det er MYE som har endret seg siden da.. .bl a et vel heller ikke shar pei regnet som verden mest sjeldne rase heller (som det stod i bøkene den gangen :D).

Apropos dette med å være reservert/tilbakeholden kontra sky og dårlig psyke, så er det nok mange som ikke helt greier å skille på det... Dessverre er det mange som skjuler seg bak beskrivelsene om at hundene KAN/SKAL være tilbakeholdne også når de har en hund som rett og slett er redd folk - det blir jo også helt feil og noe man må være svært bevisst på tror jeg. For man ønsker jo ikke hunder som er redd folk.

Innrømmer det forøvrig glatt: Jeg legger noe negativt i det med at FR minner om en blandingshund... ;).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre er det mange som skjuler seg bak beskrivelsene om at hundene KAN/SKAL være tilbakeholdne også når de har en hund som rett og slett er redd folk - det blir jo også helt feil og noe man må være svært bevisst på tror jeg. For man ønsker jo ikke hunder som er redd folk.

Enig - igjen! :D

Dessverre så jeg på rasespesialen i Sverige i år at det var mang en pyrre som beit etter dommeren (fransk rasespesialist). På toppen av det hele ble hundene bedømt, noen gjorde det for øvrig meget bra. Vi (den lille trioen fra Bergen med våre "stødige" pyrrer :D ) spurte da senere dommeren om hvorfor han i alle dager tillot og bedømte de hundene som åpenlyst var livredd han og ville bite, (noen beit faltisk)? Svaret var da at han var så vant med det i Frankrike?!? Men han innrømmet også at det ikke var riktig!

Det er ikke rart at folk skjuler seg bak beskrivelsen om at hunden kan være tilbakeholden når man treffer på slike dommere, eller? Det fikk iallfall meg til å lure på hvor mange dårlige mentale pyrrer er det egentlig rundt omkring, og da spesielt i Frankrike?

Apropos redde hunder: min yngste PL er livredd klotanga - når den kommer fram kryper hun sammen på gulvet og tisser på seg! Men igjen, det er jo en pyrre! :tongue:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...