Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering av hund


Fido

Recommended Posts

Vi har en gammel hun-hund på 12,5 og så har vi en unghund (han) på 1,5år! Da han var ca 8 mdr. fikk vi han kastrert av veterinær!

Nå hører jeg at det ikke er lov å kastrerer friske hanhunder !

Så det jeg lurer på er: har jeg gjort noe ulovligt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Vi har en gammel hun-hund på 12,5 og så har vi en unghund (han) på 1,5år! Da han var ca 8 mdr. fikk vi han kastrert av veterinær!

Nå hører jeg at det ikke er lov å kastrerer friske hanhunder !

Så det jeg lurer på er: har jeg gjort noe ulovligt

Nei du har ikke gjort noe ulovlig, det har i såfall veterinæren din gjort. Dette er en regel som i mange tilfeller omgåes av de fleste veterinærer og særlig når det gjelder kastrering av blandingshunder. Tenk ikke på det, men kos deg og tren hundene dine du. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig.

I utgangspunktet er det ikke lov å kastrere hunder uten at det foreligger en medisinsk grunn for det. Men vet at mange veterinærer gjør det uten at den grunnen foreligger. Tror nok at vi i Norge vil komme etter å få et mer avslappa regelverke på det også. Det er jo ganske vanlig både i USA og Storbritania å kastrere, og sterilisere hunder som ikke skal brukes i avl. Man unngår jo mye en del av hanhund problemene med det.

Jeg synes det må være helt kurant jeg. Du legger i hvert fall til rette det slik at du får mindre eventuelle dominans problemer på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig er i mot at hunder kastreres uten at det er en medisinsk grunn til dette. Får man seg hannhund så vet man hva man har å jobbe med. Det at hunder kastreres i USA og England er faktisk også et problem, men det blir også utført utfra et helt annet ståsted enn vi har har hjemme. Problemet med kastrering av katter og hunder i USA er ofte at det gjøres i altfor ung alder. De fjerner hormonproduksjonen som faktisk er veldig viktig for hundens utvikling. I California *må* man kastrere hundene/kattene sine før de er voksne - det er *ikke* sunt for hundens videre utvikling. En annen ting man må huske på er at i land som USA og England er løshunder/katter et veldig stort problem, så i slike land har nok kastreringen absolutt sin funksjon. Jeg kjenner en som driver et "shelter" i Skottland og hun forteller at kastrering er absolutt et behov for dyrene de får inn.

Her hjemme så er jeg sterk motstander av at man skal innføre samme politikk. Vi er ikke i nærheten av å ha de samme problemene med løshunder her hjemme. Skaffer man seg hannhund så får man ta høyde for testosteroner og alt det innebærer - såfremst ikke det er en medisinsk årsak som ligger til grunn. Kastrering av hund skal ikke være noe som kanskje kan forbeygge problemer som kanskje kan oppstå i fremtiden.

Det som er intr i trådstarters tilfelle er jo hvorvidt det var en årsak til kastreringen (medisinsk eller adferdsproblemer)? Hvis ikke så syns jeg personlig at vet'en har tatt altfor lettvindt på en kastrering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med kastrering av katter og hunder i USA er ofte at det gjøres i altfor ung alder. De fjerner hormonproduksjonen som faktisk er veldig viktig for hundens utvikling. I California *må* man kastrere hundene/kattene sine før de er voksne - det er *ikke* sunt for hundens videre utvikling. En annen ting man må huske på er at i land som USA og England er løshunder/katter et veldig stort problem, så i slike land har nok kastreringen absolutt sin funksjon.

Det er vel ikke så mye løshundproblematikk i USA (jeg vet ikke med Storbritania) som er fremtredende. Heller den enorme overpopulasjonen. Millioner av hunder og katter avlives hvert år fordi det ikke finnes noen hjem til de, og tallet er dessverre ikke en overdrivelse. "Speutering"-kampanjer er et tiltak som forsøker å redusere problematikken, og kanskje det viktigste tiltaket de har. Jeg ser at du er enig, men må bare si det alikevel.

Så selv om det går utover hormonproduksjonen er det helt klart verdt det. I følge det jeg har lest er det både fordeler og ulemper ved å kastrere en hund når det kommer til det fysiske. Hos hanner forsinker tidlig kastrering at vekstplatene (jeg er usikker på om dette er riktig ord på norsk...) lukkes, noe som gjør at hundene kan bli høyere enn de normalt ville blitt. På en annen side eliminerer man risikoen for testikkelkreft, og sjansen for prostataproblemer minskes drastisk. Tisper kan bli inkontinente etter kastrering, men jeg er usikker på hvor utbredt det er. Fordeler med å kastrere en ung tispe er redusert risiko for jurkreft, og eliminering av livmorbetennelse. Man skal selvsagt heller ikke se bort ifra risikoen som medfølger enhver kirurgisk operasjon... Jeg kan ikke huske å ha lest noe om redusert helse på sikt, eller kortere levetid, men jeg er veldig interessert om noen har kilder. :P

Jeg "kjenner" mange i USA som har rescues kastrert før 8 ukers alder, og som har friske og velfungerende hunder selv i sine eldre dager. Jeg er usikker på hvilket område denne hormonproduksjonen er viktig for hunden. Hva er konsekvensene om du skjønner?

Det jeg har lest om konsekvenser av kastrering, dreier seg mest om atferd (jmf. Gry Løbergs artikkel), og jeg har ikke sett så mange sammenligninger rundt tidlig kastrering kontra sen.

Dette ble jo litt på siden. Beklager det, men jeg synes det er et interessant tema. :P

Ellers er jeg helt enig med deg. Kastrering uten medisinsk årsak i Norge er en uting. Så lenge det ikke går utover hundens livskvalitet selvsagt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Jeg "kjenner" mange i USA som har rescues kastrert før 8 ukers alder, og som har friske og velfungerende hunder selv i sine eldre dager. Jeg er usikker på hvilket område denne hormonproduksjonen er viktig for hunden. Hva er konsekvensene om du skjønner?

Man kan jo skjele litt til hva kastrering i ung alder har å si for gutter...

En gang i tiden var det ikke helt uvanlig å kastrere unge, lovende korgutter for at de skulle beholde den krystallklare guttestemmen. De ble jamt over tynne og skranglete, fordi de aldri fikk hormonene som påvirker veksten i puberteten. De forble "kjønnsløse", ubehårede, og gutteaktige i kroppen. All den utviklingen som normalt trigges av de mannlige kjønnshormonene i testiklene, ble forhindret ved at testiklene ble fjernet før denne utviklingen fikk skje.

Men kastratene ble gamle likevel. Kanskje fordi de var celebriteter og dermed også fikk bedre mat og legehjelp. Men det er ihvertfall ingen tvil om at ingen av dem døde av testikkelkreft...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Når er god alder for kastering da?

Vurderte kastrering av vår hannhund, men har slått fra meg tanken nå, han er ikke noe problem.

Han hadde tilgang på en hunn i brunst, men hadde ikke peiling på hva han skulle gjøre (10 måneder) + at den tispen vanligvis ikke lar han komme nær seg overhode.

Han har paret på faren til min samboer, ganske kraftig og, men han sa aldri fra at han ikke fikk lov så tror ikke det vil bli noe problem.

Er det en regel mot sterilisering/kastrering av tisper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omkring 2-års alderen er et godt tidspunkt, men man skal være sikker på at hunden er færdig udviklet mentalt og fysisk, for at hunden bliver så harmonel som muligt.

Det hedder sig her i Norge at man ikke må kastrere eller sterilisere en hund uden en medicinsk grund, men mange dyrlæger gør det alligevel.

Min holdning til det er at det er ens egen vurdering eller i samarbejde med en træner/dyrlæge, men også så mener jeg at man bør kastrere/sterilisere en blandingshund så der ikke kommer flere oops hvalpe en der gør i forvejen(har selv blandingshund), eller også hvis man har en renracet med/uden stamtavle som ikke skal udstilles eller avles på.

Hvis din hund rider på din samboers far, skal den skubbes ned, da det er dominans og forsøg på at dominere han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omkring 2-års alderen er et godt tidspunkt, men man skal være sikker på at hunden er færdig udviklet mentalt og fysisk, for at hunden bliver så harmonel som muligt.

Det hedder sig her i Norge at man ikke må kastrere eller sterilisere en hund uden en medicinsk grund, men mange dyrlæger gør det alligevel.

Min holdning til det er at det er ens egen vurdering eller i samarbejde med en træner/dyrlæge, men også så mener jeg at man bør kastrere/sterilisere en blandingshund så der ikke kommer flere oops hvalpe en der gør i forvejen(har selv blandingshund), eller også hvis man har en renracet med/uden stamtavle som ikke skal udstilles eller avles på.

Hvis din hund rider på din samboers far, skal den skubbes ned, da det er dominans og forsøg på at dominere han.

Ja vi var ikke helt fornøyde med at han ikke ville si ifra <_<

Han har prøvd en gang på min samboer og aldri mer. Er det en ting vi vet er det at vi skal være dominante og vi lykkes godt med det.

Kan det at han rir på noen forsterke slik adferd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det at han rir på noen forsterke slik adferd?

Jokking er i min verden (altså i forhold til hunder) ikke noe jeg forbinder med dominans i det hele tatt. Jeg har aldri sett en skikkelig dominant hund. Det jeg som ser oftest er hunder som er stressa eller usikre som hopper opp. Det at jeg sier "stressa" betyr ikke nødvendigvis noe negativt, bare en hund som det flyter over hos i "toppetasjen". Sofus gjør dette selv sjeldent, men når han gjør det så er det raskt ned igjen (ikke av fri vilje, men fordi jeg gir beskjed). Grunnen til at det skjer er som regel i settinger hvor han ikke aner hva godt han kan gjøre fordi han har det så inn i hampen artig, MEN, det er veldig mye som skjer på en gang og da koker det over i topplokket hans. Altså, ikke NOE spor av dominans. Bare en idiot av en pels som utagerer på feil måte (i mine øyne).

Her har jeg aktivt gått inn i forkant når jeg mener at stresset hans blir for høyt, på med bånd og litt kontakttrening og kos før han slippes igjen... Min gutt må altså "læres" å slappe av.. Det er ikke noe han selv gjør av egen tanke :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første vil jeg beklage at jeg ikke har vært her siden jeg stilte spørgsmålet! ( Har hatt mye sygdom i familien)!

Jeg vil gjerne si tusen takk for mange fine svar!

Grunnen til at vi fikk hvalpen katrert (Ps. jeg viste ikke da at det var ulovlig!), det var at vi klarte ikke å holde de fra hverandre og gamlehunden var på det tidspunkt 12,5 år.

Vi måtte ta abort på hu, og det gjør jeg ikke en gang til, jeg trodde at hu skulle dø for meg!

Det skal sies at begge er blandinger av huggorm og pappegøye! Begge skulle ha vært avlivet, hvis ikke vi hadde tatt de!

Så jeg er glad for å høre at det ikke er "helt" galt det jeg har gjort i samarbeide med dyrlegen!

Tusen takk for opplysning! Jeg vil kanskje tenke meg om en ekstra gang før jeg tar en ny hund til meg! Da må jeg kanskje heller la den avlive!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke at det skal være SÅ fryktelig vanskelig å holde hannhund og tispe og unngå at de parrer seg... sorry. Det er snakk om noen FÅ dager i løpet av en løpetid som er 1 eller 2 ganger i året, uansett om man har renraset hund eller blandingshund - og har man noenlunde evner til å være hundeeier, så bør man klare såpass, når man først velger å ha en av hvert kjønn.

Igjen, klarer man ikke å ha en hund fordi det er en intakt - altså ikke-kastrert - hannhund, så bør man kanskje vurdere hundeholdet og rasevalget? Det er stor forskjell på å ha hannhund og på å ha tispe i mange raser, og skaffer man seg hannhund så MÅ man legge et godt grunnlag i form av lydighet og kontroll så tidlig som mulig, og ikke bli like overrasket "hver gang" det dukker opp helt normale hannhundting. Skaffer man seg hannhund, så bør man være forberedt på hva som vil skje - det står ganske godt beskrevet rundt om, de ulike periodene som hunder går gjennom aldersmessig.

La aldri hannhunden ri på noe eller noen, det er bare å ta det fra tidlig av - lære inn et nei som virker (som kan gjøres positivt), så lenge det er snakk om normale hannhunder som ikke er overhormonelle. Ser endel hannhundeiere i parken som får hysterisk anfall bare det kommer en løpetispe i en mils nærhet, men det er de samme eierne som lot sine unge hanner få mase i det uendelig på tisper som ikke sa fra ordentlig og som heller ikke har særlig lydighet inne og aldri har trent "forebyggende".

Dette med å "lære ro", altså roe seg når eier krever det, er UTROLIG viktig, som Vala skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hanhund før, vet nok hva det innebærer!

Men ettersom at hanhunden som her er prat om skulle ha vært avlivet, og gamle hunhunden hadde ikke hatttt løpetid i 2 år, så trodde jeg ikke at det ble et problem!

Vi kan ikke holde oppsyn med de i 24 timer i døgnet! OG jeg nekter å lukke de i bur når vi ikke er hjemme!

Derfoe kontaktet jeg veterinær, og han mente at så lenge det dreide seg om bastarder så anbefalte han kastrering av hanhunden når den var blitt kjønnsmoden! I stedet for avlivning!

Ps. de som hadde ham før ville bare skyte ham!

Jeg viste ikke da at det var ulovlig, MEN vi har den fine hunden i dag! + at vi stadig har gamlehunden som blir 13 til våren!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hanhund før, vet nok hva det innebærer!

Men ettersom at hanhunden som her er prat om skulle ha vært avlivet, og gamle hunhunden hadde ikke hatttt løpetid i 2 år, så trodde jeg ikke at det ble et problem!

Vi kan ikke holde oppsyn med de i 24 timer i døgnet! OG jeg nekter å lukke de i bur når vi ikke er hjemme!

Derfoe kontaktet jeg veterinær, og han mente at så lenge det dreide seg om bastarder så anbefalte han kastrering av hanhunden når den var blitt kjønnsmoden! I stedet for avlivning!

Ps. de som hadde ham før ville bare skyte ham!

Jeg viste ikke da at det var ulovlig, MEN vi har den fine hunden i dag! + at vi stadig har gamlehunden som blir 13 til våren!

Enig med deg jeg. Hva er odsen for at tispa skal få løpetid etter to år uten liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bur - hva med å legge dem på hvert sitt rom? Eller få noen til å ha hannhunden i 3-4 dager?

Jeg er lite begeistret for bur, men hvis det er snakk om at den ene hunden må være i bur noen få dager en løpetid - altså den tiden hvor tispen er parringsvillig - og det er snakk om en 12.5 år gammel hund - så er det atskillig mer etisk enn å kastrere den på grunn av din egen manglende evne til å tilrettelegge.

Men jeg ser hva du skriver, at du en gang før også har mislyktes med å holde tispen unna hannhund i den korte tiden det er når de står, så det er mulig at du ser ting litt annerledes ja.

Først velger du å ta til deg en hannhund, så får tispen løpetid, så mener du at bur er eneste alternativ (vi snakker noen få dager, der også å stenge døra kan være et mulig alternativ; du skriver "vi" og har to hunder og da regner jeg med at dere ikke bor på en knøttliten etroms hybel?) - og så får du det til å virke som om det var enten kastrering eller avlivning? Jaja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De ble jamt over tynne og skranglete, fordi de aldri fikk hormonene som påvirker veksten i puberteten. De forble "kjønnsløse", ubehårede, og gutteaktige i kroppen.

Mener du dette er det samme med hunder også eller har jeg misforstått? Jeg kastrerte jo Turbo i 5-6 mnd alder og vil ikke si han er særlig skranglete iallefall, legger seg ut gjør han mer og mer også :) kanskje min hund er spesiell hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bur - hva med å legge dem på hvert sitt rom? Eller få noen til å ha hannhunden i 3-4 dager?

Jeg er lite begeistret for bur, men hvis det er snakk om at den ene hunden må være i bur noen få dager en løpetid - altså den tiden hvor tispen er parringsvillig - og det er snakk om en 12.5 år gammel hund - så er det atskillig mer etisk enn å kastrere den på grunn av din egen manglende evne til å tilrettelegge.

Men jeg ser hva du skriver, at du en gang før også har mislyktes med å holde tispen unna hannhund i den korte tiden det er når de står, så det er mulig at du ser ting litt annerledes ja.

Først velger du å ta til deg en hannhund, så får tispen løpetid, så mener du at bur er eneste alternativ (vi snakker noen få dager, der også å stenge døra kan være et mulig alternativ; du skriver "vi" og har to hunder og da regner jeg med at dere ikke bor på en knøttliten etroms hybel?) - og så får du det til å virke som om det var enten kastrering eller avlivning? Jaja.

Ærlig talt, du kan da i det minste prøve å sette deg i hennes situasjon da.

Og hun sa at hunden egentlig skulle vært avlivet av forrige eier, ikke av henne selv.

Om du klarer å holde hannhund fra tispen i brunsten 100% av tiden, fint for deg. Ikke alle lever etter samme reglene som deg.

Nå ser ikke jeg på det som en selvfølge at man skal klare å skille dem 100% av tiden, men så har jeg da også kaniner, og Tyvparing er et meget kjent begrep der :rolleyes:

Synes du gjorde ditt beste jeg, og ingen skal kunne dømme deg for at du tok ansvar for hundene på din måte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener du dette er det samme med hunder også eller har jeg misforstått? Jeg kastrerte jo Turbo i 5-6 mnd alder og vil ikke si han er særlig skranglete iallefall, legger seg ut gjør han mer og mer også :) kanskje min hund er spesiell hehe

kan jeg få lov å spørre hvorfor du kastrerte turbo da han var 5-6 mnd?

grunnen til at jeg spør er at jeg funderer litt på kastrering.

lise

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...