Gå til innhold
Hundesonen.no

Dommedagen har kommet


Tervtotten

Recommended Posts

Drama, Diva og Nitro`s skriblerier..

Mens matmor i huset vasker gulv å styrer her så har vi firbente tatt over tastaturet et øyeblikk.

Drama:

Jeg tenker med skrekk og gru på gårsdagen, trur`u ikke mutter`n hadde fått det for seg at vi bikkjene var møkkette...møkkette.. vi liksom?? Hun mente de kunne ta en skikkelig vask av oss bikkjene før jul.. åh nei! Jeg kjente skrekken satte seg når mutter`n sto utafor det hun kaller badet og roper på oss og mumler noe om dusjing.. Da visste jeg.. jeg har blitt lurt inn i det der tidligere, og selvom jeg er opptatt av hvor mutter`n og fatter`n blir av går jeg ALDRI inn der, nei jeg holder meg på utsiden. Og nå sto altså dommedag for tur, jeg kjente jeg blei urolig av tanken og sneik meg mer eller mindre usett bakerst i køen, ja for valpeidiotene de er med mutter`n overalt de, tilogmed på bade, de skjønner jo ikke bedre, men jeg ville ikke fortelle dem om grusomheten som snart skulle skje, det var jo tross alt viktig at jeg holdt meg nogenlunde usynlig rundt hjørnet, hvor jeg kan ha et halvt øye på om de småtælpa kommer levende ut igjen. Ja jeg var rett og slett oppsatt på å redde meg sjæl! Den første som lot seg forføre av mutter`n sin stemme var Nitro, han elsker mamma`n sin, og når hun har søt stemme ja da tripper han etter hvor som helst.... Han trenger virkelig noen år til på baken så han skjønner at mutter`n faktisk ikke alltid bare er søt, men rett og slett grusom.

Nitro:

Igår opplevde jeg noe ganske ekkelt, mamma hadde den trygge gode stemmen sin og ropte på meg fra badet, åh nå skal jeg få være med henne på badet igjen, ja jeg er ofte med mamma på badet jeg, der pleier jeg å ligge i en krok så jeg slipper å bli så våt mens hun dusjer, stort sett småsnakker vi om alt mulig rart mens mamma dusjer og da hender det jeg går innom dusjen en runde ,også ut for å legge meg igjen, det har alltid vært så hyggelig det. Så jeg blei helt i hundre når mamma ropte på meg igår, men det skulle straks vise seg at det ikke gjaldt det vanlige. Denne gangen var det jeg som skulle dusje... jeg skjønte da ikke helt hva hun mente, men jeg gikk da inn i dusjen jeg å stillte meg opp å lurte på hva vi skulle finne på denne gangen. Og da skrus vannet på og dusjen blir holdt over meg.. Æææssjj.. jeg gjorde et byks framover, men mamma hentet meg kjapt inn med bestemt tone om at jeg skulle dusje og det var bare å stå stille.. Jeg kjente jeg sank litt sammen, nå hadde hun fått denne bestemte minen i trynet, som forteller meg kjapt at nå er det bare å gjøre som man får beskjed om ellers går hun over i veldig streng modus. Jeg sto så fint jeg bare kunne jeg, mens hun tok på noe som heter hundeshampoo, og jeg blei hvit og ekkel, det rare er at jeg følte meg ikke mye fin der jeg sto, men mamma var helt fra seg i ekstase over den søte nydelige og flinke lille herremannen sin, så hun pjattet videre om hvor flink jeg var, så da blei det hele ganske koselig alikevel, litt ekkelt var det jo, men jeg syns det gikk fint jeg.. I etterkant fikk jeg høre flere ganger at det var lille herremannen i huset som var den flinkeste pelsdotten i huset, og jeg kjente jeg blei så stolt da hun sa det mens vi lå på sofaen senere den kvelden, så jeg delte ut masse susser i hytt og gevær for å vise at hun gjerne måtte fortsette å skryte av meg. Diva var neste mann inn, hun hoppet gladelig inn på badet hun også, jeg syns forresten Drama oppførte seg så rart, for da badedøra gikk opp og jeg kom ut, så jeg henne bare som en rød skygge der hun forsvant ned kjelletrappa, og det er jo litt rart, hun pleier sjelden å overse meg, og denne gangen hadde jeg jo masse å fortelle henne..Lurer på hva hun var så sur for??.....

Diva:

igår kveld blei jeg dyttet inn i dusjen og fortalt at nå skulle det vaskes.. Jeg sto nå der jeg å lurte på hva i all verden damen dreiv med, der hun sto i skjørt midt på vinter`n, senere overhørte jeg noe med at det var praktisk med et kort skjørt så hun slapp å bli gjennomvåt, nå trur jeg ikke at det var så praktisk allikevel da det gjaldt meg, om det var det at hun skulle slippe å bli våt, for jeg dytta og dytta på henne for å komme meg ut og bort fra det ekkle vannet, og hun blei ganske så streng i stemmen, men jeg prøvde litt til jeg, og plutselig stoppet vannet... ahhhh... takk og lov nå er vi ferdige, mine bønner er blitt hørt... ! Men så tok damen fram noe guffe som lagde masse hvit skum, og jeg kjenner jeg stivner bare ved tanken på at den onde damen klinte inn meg med guffa. Jeg sto å lente meg hardt inntil henne, og hun sa til mannen i huset som sto der som en tulling og knipsa bilder, at hun nå var blitt klissblaut langt oppetter magen fordi jeg hang sånn på henne. Så skjer det... bønnene mine var ikke hørt, den slemme slemme damen skrudde på vannet igjen.. Jeg følte meg som alt annet enn en Diva der jeg sto blaut fra topp til tå, sperret inne i en grusom hule mens vannet renner og renner og renner og renner... og attpåtil står det en idiot å tar bilder av ydmykelsen! Jeg kunne død, og på første klar signal dro jeg ut av badet, mens jeg hørte damen og mannen sto på badet å lo av meg. Jeg tviler på at det finnes noen der ute som hører mine bønner, for det er ikke engang jeg har fått det som jeg hadde tenkt her i huset, når den dama har satt noe i hodet, ja da blir det som hun sier.!

Drama:

Jeg så Diva komme i en fart nedover trappa og jeg kjente angsten satte seg, kjære gud, la meg slippe unna! Men nei... fra etasjen over hører jeg mutter`n rope: Draamaaaaa, må du komme da?? mens hun og fatter`n står der oppe å ler høyt og snakker om at dette er typisk meg når det er badetid. Jeg kjenner mutter`n så godt at om jeg ikke kommer opp så veit jeg at hun er truendes til å komme ned trappa i en fart, løfte meg opp som om jeg var en liten dritt unge og kaste meg i dusjen.. Hodet mitt begynner å jobbe på spreng.. hvilke løsninger har jeg ?? Finnes det noen utvei?? Så jeg bestemmer meg for å skifte taktikk da jeg hører nok engang ..."Draamaa Kom her".. Med skrekken sittende i kroppen kommer jeg slukøret opp trappa, prøver å sette opp det humoristiske ansiktsutrykket mitt som jeg bruker når jeg lurer på om vi skal leke litt... Men mutter`n bare står i badedøra og sier "HER!", jeg hører på stemmen hennes at det ikke kommer til å nytte å bruke allverdens taktikker, men i det jeg tusler inn på badet og døra lukkes, klemmer jeg meg hardt inn til hjørnet. Mutter`n går fram til dusjen og peker på hvor hun har tenkt at jeg skal komme å plassere meg, mens fatter`n står der og gliser over at prinsessa til pappa plutselig ikke var så tøff lenger. Så jeg bestemmer meg for å snakke, men halvknurrende lyder, nei jeg er ikke sinna og jeg prøver absolutt ikke å true mutter`n på noen måte.. jeg bare snakker i frustrasjon over at jeg veit at dommedag er nær. Mutter`n tar bare tak i meg, dytter meg inn i dusjen og setter på vannet, jeg er stiv av skrekk og lener meg så hardt mot henne at jeg holder på å falle hvergang hun flytter litt på seg. Mutter`n har nå inntatt den hyggelige stemmen igjen, yeah right akkurat som om det skulle hjelpe det minste nå. De står der og plapprer om hvor glad jeg er i vann ellers, om hvor god jeg er på å svømme og dykke etter godbiter også ler de over hvor patetisk jeg ser ut nå... Jeg veit at når jeg først er plassert der inne kan jeg bare bli stående til det er ferdig, det finnes ingen utvei uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flink du er til å skrive da, for en herlig beskrivelse og fra ett herlig perspektiv. Morro med sånne tråder som dette. Du har ikke bilder fra scenarioet da ? Hehe kunne tenke meg å sett dine hunder med klissbløt pels. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, Drama har full sympati fra sin mor som også hater å bade!

Her om dagen så det ut som om dommedag var nær for meg også (Molly), muttern her fant nemlig frem hunde sjampo og håndklær og da er det best å løpe ned og gjemme seg under trappa... Jeg lå der lenge, veldig lenge, men hun kom merkelig nok ikke for å lete etter meg... Etter en god stund kom det en kliss våt svarting i full fart ned trappa, og jeg hadde sluppet unna! Hurra! banana

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...