Gå til innhold
Hundesonen.no

Dommedagen har kommet


Tervtotten

Recommended Posts

Drama, Diva og Nitro`s skriblerier..

Mens matmor i huset vasker gulv å styrer her så har vi firbente tatt over tastaturet et øyeblikk.

Drama:

Jeg tenker med skrekk og gru på gårsdagen, trur`u ikke mutter`n hadde fått det for seg at vi bikkjene var møkkette...møkkette.. vi liksom?? Hun mente de kunne ta en skikkelig vask av oss bikkjene før jul.. åh nei! Jeg kjente skrekken satte seg når mutter`n sto utafor det hun kaller badet og roper på oss og mumler noe om dusjing.. Da visste jeg.. jeg har blitt lurt inn i det der tidligere, og selvom jeg er opptatt av hvor mutter`n og fatter`n blir av går jeg ALDRI inn der, nei jeg holder meg på utsiden. Og nå sto altså dommedag for tur, jeg kjente jeg blei urolig av tanken og sneik meg mer eller mindre usett bakerst i køen, ja for valpeidiotene de er med mutter`n overalt de, tilogmed på bade, de skjønner jo ikke bedre, men jeg ville ikke fortelle dem om grusomheten som snart skulle skje, det var jo tross alt viktig at jeg holdt meg nogenlunde usynlig rundt hjørnet, hvor jeg kan ha et halvt øye på om de småtælpa kommer levende ut igjen. Ja jeg var rett og slett oppsatt på å redde meg sjæl! Den første som lot seg forføre av mutter`n sin stemme var Nitro, han elsker mamma`n sin, og når hun har søt stemme ja da tripper han etter hvor som helst.... Han trenger virkelig noen år til på baken så han skjønner at mutter`n faktisk ikke alltid bare er søt, men rett og slett grusom.

Nitro:

Igår opplevde jeg noe ganske ekkelt, mamma hadde den trygge gode stemmen sin og ropte på meg fra badet, åh nå skal jeg få være med henne på badet igjen, ja jeg er ofte med mamma på badet jeg, der pleier jeg å ligge i en krok så jeg slipper å bli så våt mens hun dusjer, stort sett småsnakker vi om alt mulig rart mens mamma dusjer og da hender det jeg går innom dusjen en runde ,også ut for å legge meg igjen, det har alltid vært så hyggelig det. Så jeg blei helt i hundre når mamma ropte på meg igår, men det skulle straks vise seg at det ikke gjaldt det vanlige. Denne gangen var det jeg som skulle dusje... jeg skjønte da ikke helt hva hun mente, men jeg gikk da inn i dusjen jeg å stillte meg opp å lurte på hva vi skulle finne på denne gangen. Og da skrus vannet på og dusjen blir holdt over meg.. Æææssjj.. jeg gjorde et byks framover, men mamma hentet meg kjapt inn med bestemt tone om at jeg skulle dusje og det var bare å stå stille.. Jeg kjente jeg sank litt sammen, nå hadde hun fått denne bestemte minen i trynet, som forteller meg kjapt at nå er det bare å gjøre som man får beskjed om ellers går hun over i veldig streng modus. Jeg sto så fint jeg bare kunne jeg, mens hun tok på noe som heter hundeshampoo, og jeg blei hvit og ekkel, det rare er at jeg følte meg ikke mye fin der jeg sto, men mamma var helt fra seg i ekstase over den søte nydelige og flinke lille herremannen sin, så hun pjattet videre om hvor flink jeg var, så da blei det hele ganske koselig alikevel, litt ekkelt var det jo, men jeg syns det gikk fint jeg.. I etterkant fikk jeg høre flere ganger at det var lille herremannen i huset som var den flinkeste pelsdotten i huset, og jeg kjente jeg blei så stolt da hun sa det mens vi lå på sofaen senere den kvelden, så jeg delte ut masse susser i hytt og gevær for å vise at hun gjerne måtte fortsette å skryte av meg. Diva var neste mann inn, hun hoppet gladelig inn på badet hun også, jeg syns forresten Drama oppførte seg så rart, for da badedøra gikk opp og jeg kom ut, så jeg henne bare som en rød skygge der hun forsvant ned kjelletrappa, og det er jo litt rart, hun pleier sjelden å overse meg, og denne gangen hadde jeg jo masse å fortelle henne..Lurer på hva hun var så sur for??.....

Diva:

igår kveld blei jeg dyttet inn i dusjen og fortalt at nå skulle det vaskes.. Jeg sto nå der jeg å lurte på hva i all verden damen dreiv med, der hun sto i skjørt midt på vinter`n, senere overhørte jeg noe med at det var praktisk med et kort skjørt så hun slapp å bli gjennomvåt, nå trur jeg ikke at det var så praktisk allikevel da det gjaldt meg, om det var det at hun skulle slippe å bli våt, for jeg dytta og dytta på henne for å komme meg ut og bort fra det ekkle vannet, og hun blei ganske så streng i stemmen, men jeg prøvde litt til jeg, og plutselig stoppet vannet... ahhhh... takk og lov nå er vi ferdige, mine bønner er blitt hørt... ! Men så tok damen fram noe guffe som lagde masse hvit skum, og jeg kjenner jeg stivner bare ved tanken på at den onde damen klinte inn meg med guffa. Jeg sto å lente meg hardt inntil henne, og hun sa til mannen i huset som sto der som en tulling og knipsa bilder, at hun nå var blitt klissblaut langt oppetter magen fordi jeg hang sånn på henne. Så skjer det... bønnene mine var ikke hørt, den slemme slemme damen skrudde på vannet igjen.. Jeg følte meg som alt annet enn en Diva der jeg sto blaut fra topp til tå, sperret inne i en grusom hule mens vannet renner og renner og renner og renner... og attpåtil står det en idiot å tar bilder av ydmykelsen! Jeg kunne død, og på første klar signal dro jeg ut av badet, mens jeg hørte damen og mannen sto på badet å lo av meg. Jeg tviler på at det finnes noen der ute som hører mine bønner, for det er ikke engang jeg har fått det som jeg hadde tenkt her i huset, når den dama har satt noe i hodet, ja da blir det som hun sier.!

Drama:

Jeg så Diva komme i en fart nedover trappa og jeg kjente angsten satte seg, kjære gud, la meg slippe unna! Men nei... fra etasjen over hører jeg mutter`n rope: Draamaaaaa, må du komme da?? mens hun og fatter`n står der oppe å ler høyt og snakker om at dette er typisk meg når det er badetid. Jeg kjenner mutter`n så godt at om jeg ikke kommer opp så veit jeg at hun er truendes til å komme ned trappa i en fart, løfte meg opp som om jeg var en liten dritt unge og kaste meg i dusjen.. Hodet mitt begynner å jobbe på spreng.. hvilke løsninger har jeg ?? Finnes det noen utvei?? Så jeg bestemmer meg for å skifte taktikk da jeg hører nok engang ..."Draamaa Kom her".. Med skrekken sittende i kroppen kommer jeg slukøret opp trappa, prøver å sette opp det humoristiske ansiktsutrykket mitt som jeg bruker når jeg lurer på om vi skal leke litt... Men mutter`n bare står i badedøra og sier "HER!", jeg hører på stemmen hennes at det ikke kommer til å nytte å bruke allverdens taktikker, men i det jeg tusler inn på badet og døra lukkes, klemmer jeg meg hardt inn til hjørnet. Mutter`n går fram til dusjen og peker på hvor hun har tenkt at jeg skal komme å plassere meg, mens fatter`n står der og gliser over at prinsessa til pappa plutselig ikke var så tøff lenger. Så jeg bestemmer meg for å snakke, men halvknurrende lyder, nei jeg er ikke sinna og jeg prøver absolutt ikke å true mutter`n på noen måte.. jeg bare snakker i frustrasjon over at jeg veit at dommedag er nær. Mutter`n tar bare tak i meg, dytter meg inn i dusjen og setter på vannet, jeg er stiv av skrekk og lener meg så hardt mot henne at jeg holder på å falle hvergang hun flytter litt på seg. Mutter`n har nå inntatt den hyggelige stemmen igjen, yeah right akkurat som om det skulle hjelpe det minste nå. De står der og plapprer om hvor glad jeg er i vann ellers, om hvor god jeg er på å svømme og dykke etter godbiter også ler de over hvor patetisk jeg ser ut nå... Jeg veit at når jeg først er plassert der inne kan jeg bare bli stående til det er ferdig, det finnes ingen utvei uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flink du er til å skrive da, for en herlig beskrivelse og fra ett herlig perspektiv. Morro med sånne tråder som dette. Du har ikke bilder fra scenarioet da ? Hehe kunne tenke meg å sett dine hunder med klissbløt pels. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, Drama har full sympati fra sin mor som også hater å bade!

Her om dagen så det ut som om dommedag var nær for meg også (Molly), muttern her fant nemlig frem hunde sjampo og håndklær og da er det best å løpe ned og gjemme seg under trappa... Jeg lå der lenge, veldig lenge, men hun kom merkelig nok ikke for å lete etter meg... Etter en god stund kom det en kliss våt svarting i full fart ned trappa, og jeg hadde sluppet unna! Hurra! banana

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...