Gå til innhold
Hundesonen.no

Dropper du utstilling pga "vanskelig" dommer?


Hampus

Recommended Posts

Skrevet

Jeg stiller fordi det er gøy :) Men det er jo trist å ikke vinne (les jeg blir sur.hehe).

Håper jeg ikke kommer borti noen som ikke liker min svarte. Det er jo rett og slett dårlig gjort å velge en annen hund fordi man ikke liker den andre -selv om den er bedre! ;(

Skrevet
Det er jo rett og slett dårlig gjort å velge en annen hund fordi man ikke liker den andre -selv om den er bedre! ;(

Og vis man ikke tåler dommers mening om hunden din, så melder man rett og slett ikke på utstilling :)

Skrevet
Men om du bestemmer deg for å ikke stille for en bestemt dommer, basserer du det a på egne erfaringer med vedkommende, eller ting du har hørt av andre?

Begge deler. Så ofte stiller jeg ikke ut at jeg har noen særlig god oversikt over hvem som liker hva rundt omkring :)

Og vis man ikke tåler dommers mening om hunden din, så melder man rett og slett ikke på utstilling :)

Signeres..

Skrevet
Og vis man ikke tåler dommers mening om hunden din, så melder man rett og slett ikke på utstilling :)

Selvfølgelig tåler jeg å høre hva dommeren har å si! Men vist han ikke har noe fint å si om han fordi han er kjent for å ikke like Belgere, blir jeg irritert ja..

Skrevet
Selvfølgelig tåler jeg å høre hva dommeren har å si! Men vist han ikke har noe fint å si om han fordi han er kjent for å ikke like Belgere, blir jeg irritert ja..

'Ikke kjent for å like'? En dommer dømmer vel i forhold til en rasestandard og sitt eget inntrykk av rasen i forhold til den. Om han ikke ville eid en puddel selv men foretrekker korthårsdachs så har vel ikke det noe å si.

Skrevet
Poenget var at jeg har hørt om dommere som ikke er fan av den rasen.. Og dømmer ut av det.

Hvis du har hørt om sånne dommere, så er det vel ikke noe poeng i å melde på en belger for vedkommende heller?

Skrevet

Tja, nå har ikke jeg stillt så voldsomt mye, men jeg vet nå om et par dommere jeg aldri kommer til å stille eldstehunden for igjen, de har trukket han i premiering pga størrelse(Og joda, han ER for høy). Og da ser jeg ikke poenget med å melde på for de når jeg vet at de kommer til å "hate" han.

Det er det positive med å ha to hunder, king er av den store, litt kraftige typen, koda er liten og nett, altså har jeg en i hver ende nesten.

Samme om jeg hører om dommere som ikke liker ditten eller datten, som f.eks høye hunder, da melder jeg ikke på eldstehunden.

Jeg gidder ikke å betale 300kr når jeg vet hva dommeren kommer til å si og hvordan plassering vi får.

Skrevet

Stort sett stiller jeg for hvem det skal være - så sant jeg ikke har stilt for dommeren før og røket ut pga type, størrelse eller tenner (jepp - min hund mangler 2 P1 nede). Etter mange år i gamet har jeg vel gjort meg opp visse meninger om dommere jeg stiller for, men det er langt fra sikkert det slår til liksom. Jeg har opplevd å stille for en dommer ett år - og få en middelmådig bedømmelse, for så et år etterpå å gå opp som BIR og bli gruppeplassert med samme hund. Enkel årsak: hunden har utviklet seg i løpet av dette året.

Jeg har også ofte hørt og blitt fortalt at DEN dommeren, nei han bør du ikke stille for, han teller tenner og er veldig detaljfiksert... Siden det har dreid seg om store og poenggivende utstillinger, så har jeg likevel meldt på - og ofte fått meg overraskelser. Så lenge man IKKE har stilt for en dommer med hunden som voksen før, så er det dumt å ikke melde på fordi noen SIER vedkommende dømmer slik eller så. Det er ikke alltid det de tror er det DERES hund røyk på som har vært utslagsgivende for bedømmelsen...

Senest nå på Hamar fikk jeg meg en stor overraskelse... Dommeren var nøye han, og sjekket både tenner og drøvel og det hele, og slengte ut hunder med tannmangler med blå sløyfe og greier. Jeg regnet vel med at det samme ville skje med meg og Babs også, men neida - hennes tannmangel ble vel ikke ansett som så alvorlig, og hun endte som BIM :blink:. For å vite hvoran dommeren dømmer må man stille ;). Enkelt og greit.

Skrevet

Generellt så stiller jeg på store utstillinger om det passer seg slik, men jeg har jo etterhvert forstått at dem fleste 3.land dommere er bortkastet å stille for da dem mener Blaze har en elendig pels!! (Men alikavel plasserer henne BIR, se logikken i det) Imens dommere fra hjemmlande og andre land roser henne for hennes utmerkede pels kvalitet :rolleyes:

Talli skal begynne sin karriere og er det utstilling i nærområde så stiller jeg for "hvem som helst" for treningen sin skyld. Men jeg bruker ikke penger på lang reise vei og overnatting for å få en bedømming av en dommer som ikke kan rasen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...