Gå til innhold
Hundesonen.no

Skjelver i bakparten?


MariaN

Recommended Posts

Diesel gikk ned fra sofaen nå, skalv i beina når han strekte seg for å gå ned...

Så gikk han seg en runde i rommet, kom tilbake for å se ut igjennom vinduet.

Og han skjelver i bakparten??? :D:D

WHY?

tror jeg ringer dyrelegen. rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være han bare overstrakte benene da han gik ned af sofaen.

Jeg har selv været igennem det der med Einstein.

Han begyndte at skælve i bagparten, da han var 6-7 måneder gammel. Var bange for det måske var HD da han er en stor hund, han blev røntgenfotograferet, og undersøgt for HD, og undersøgt sine andre led i bagparten og muskler.

Der blev ikke fundet noget i vejen med ham.

Men jeg tænkte at jeg hellere måtte få ham undersøgt igen da han var 2½, da hans skælven ikke holdt op, skælver når han ligger ned og når han står og slapper af.

Så gik igennem hele turen igen, og dyrlægen fandt heller ikke noget i vejen med ham denne gang heller, skal lige siges at denne gang var det hos en anden dyrlæge. Har spurgt om han evt. kan han have nogle smerter, men det mente dyrlægen heller ikke.

han er nu 7 år og lever fint med det, og lever et aktivt liv :D

Men det er nok vigtigt at finde ud af sammen med dyrlægen hvorfor Diesel skælver, hvis han bliver ved med det, og evt. om han har smerter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde fotene hadde sovnet, men det varte lenge.

Bestemte meg for å ta bussen over til dyrelegen. Vi skal uansett ha oss en time (pga utslettet på nesen, og litt kløe).

Når vi kom til byen var han stresset. Er nesten alltid stresset i byen, pga biler og støy, men nå var han helt jævli å holde igjen. Ville ikke engang ha godbit. Og han bruker å gå som en engel når jeg har den i hånda.

Kom til legen og der skalv han i bakbeina. Var urolig. Stressa, og ikke minst skvetten. Bare jeg rørte litt fort på meg så knep han sammen øynene og sank sammen (som om jeg skulle slå han!).

Dyrelegen så det var noe som plaget han, men hun kunne ikke si hva. Så vi fikk en pille (smertestillende) og skal komme tilbake i morgen klokken halv elleve.

Gikk oss en tur etter å ha vært der, roet seg litt. Og nå sover han.. Skal ta feberen på han i kveld.

Kan jo være en allergisk reaksjon, men dyrelegen finner det ut for sikkert i morgen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strakk han ikke på seg da han gikk ned fra sofaen? Dette pleier Sofus å gjøre, og jeg tenkte kanskje at han rett og slett (din hund altså) forstrakk noe akkurat da?

Uansett, lykke til hos veterinæren!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi vært til dyrelegen. Han har litt feber.

Det i går kan komme av feberen, som var høyere enn i dag.

Han har vært tungpustet/pesete i det siste: Hadde kennelhoste for mange uker tilbake, en mild verjon vel og merke! Det kan være den som henger igjen.. Eller at han brygger på noe.

Dyrelegen ville ikke ta noen sjangser, og ga han to sprøyter og respept på to typer medisin han skal ha i ti dager framover.

Det med utslett/klør kan komme av mye rart, men han får en antibiotikakur nå, og den tar vel knekken må det meste i kroppen. Fikk salve til snuten.

Blir han ikke bedre/værre, skal vi komme tilbake for blodprøver!

Puh.. Nå får han hvertfall behandling, og jeg håper han blir frisk og rask igjen :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...