Gå til innhold
Hundesonen.no

sladder og oppdrettere


comit

Recommended Posts

etter å ha vært på utkikk etter ny hund i snart 2 år, har jeg lagt merke til en ting som omfatter de fleste oppdrettere, nemlig baksnakking av andre oppdrettere, eller rettere sagt dritt kasting og sladder.

Vanlig skikk og bruk innen handel og næring er å ikke rakke ned eller omtale andre innen samme bransje , noe som tydligvis ikke gjelder oppdrettere.

Her gjelder det å mele sin egen kake, få valpen solgt og innkassere pengene, og selv om salget har gått i orden fortsetter nedrakkingen.

Tror nok det er mange som har opplevd problemer på grunn av uberettiget og ondsinnet sladder, og etter det jeg hører fra utstillings miljøet så blir bare mine opplevelser forsterket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

etter å ha vært på utkikk etter ny hund i snart 2 år, har jeg lagt merke til en ting som omfatter de fleste oppdrettere, nemlig baksnakking av andre oppdrettere, eller rettere sagt dritt kasting og sladder.

Vanlig skikk og bruk innen handel og næring er å ikke rakke ned eller omtale andre innen samme bransje , noe som tydligvis ikke gjelder oppdrettere.

Her gjelder det å mele sin egen kake, få valpen solgt og innkassere pengene, og selv om salget har gått i orden fortsetter nedrakkingen.

Tror nok det er mange som har opplevd problemer på grunn av uberettiget og ondsinnet sladder, og etter det jeg hører fra utstillings miljøet så blir bare mine opplevelser forsterket.

Og dette gjelder ikke bare blant oppdrettere heller. Men har hørt at noen fikk kjeft fra en oppdretter fordi personen hadde kjøpt valp fra "feil" oppdretter. Noen er verre enn andre. Dette skjer hele tiden og man må bare overse det fullstendig. Liker man hundene hos en oppdretter så kjøper man hund derfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er da baksnakking?

Jeg er selv blitt en "uoffisiell" valpformiddler av min rase, og folk ringer meg og spør direkte om kull som er i andre land. At jeg da forteller at dem linjene er "kjent" for å ha dårlige tester med skuddberørte hunder. Hunder som ikke har oppnådd resultater i konkurranse sammenheng og gjerne ikke oppfyller raseklubbens krav til avl. Alt dette kan dem finne selv ved å lete, men ikke alle har kjennskap til å lete på denne måten. Enkelte har faktisk pratet med oppdretterene og fått helt annen informasjon av dem enn det jeg har funnet "svart på hvitt" (og jeg reiser mye å hilser på rasen) Er det da baksnakking?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt svar JeanetteH.

Comit sier: "Vanlig skikk og bruk innen handel og næring er å ikke rakke ned eller omtale andre innen samme bransje "

Er det virkelig så feil hvis man informerer om andre oppdretteres "feil og mangler" - dårlige temperament på avlsdyrene, uoffisielle helseundersøkelser som gikk feil, innavel, osv?

Selvsagt forekommer det tonnevis av misunnelse og direkte ondsinnet "skitprat" som bare er løgn, sikkert varierende fra rase til rase. Men hvis man hører gjennomgående samme sladder om en og samme oppdretter, så KAN det jo være at det ligger noe til grunn for det, da..

Men det comit her mente er sikkert sånt snakk som bare baserer seg på løgn. Og DET er selvsagt ille.

Dog tviler jeg på at hundeoppdrettere er noen værre mennesker enn andre som driver med en eller annen såpass diffus hobby. Tviler på at det er så mye bedre i kattemiljøet, f.eks.

Eller hva med kunstnere, forfattere, etc?

Det er vanskelig å diskutere smak - og vi har alle forskjellig mening om dette. Ergo vil det være veldig få oppdrettere som er HELT enige om hva som er riktig innenfor hunderiet, også..

Men ja - en god leveregel er selvsagt å ikke si annet enn det man kan dokumentere! Og det er faktisk ikke så vanskelig, da det nå finnes så utrolig mye informasjon å få tak i over nettet. (Og ingen er vel helt feilfrie!?)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeanette og SusanneL sier vel i grunnen det jeg også tenker om dette... Så lenge man har belegg for å nevne ting ang f eks helsestatus og resultater, så ser jeg ingen grunn til at man IKKE skal nevne det om noen spør. Jeg får ofte spørsmål fra folk som lurer på rasen og hvor de skal kjøpe hund fra. Om de har vært i kontakt med navngitte oppdrettere og lurer på noe, så forsøker jeg å finne objektive opplysninger om oppdretter eller hunder. Som nevnt er dette enkelt gjennom både DogWeb og SKKs Hunddata her i Norden (forsåvidt også den finske databasen). Når det kommer til mer subjektive spørsmål som om hundene SER bra ut og sånt, så uttaler jeg meg ikke. DET får være opp til hver enkelt om de liker det de ser eller ikke... Men testresultater kan det da ikke være noe problem å opplyse om.

Derimot ser jeg selvsagt klart at det fort kan bli skittkasting mellom folk som ikke liker hverandre, og ei fjær blir fort en hønsefarm. Når jeg hører hva enkelte oppdrettere har av kunnskap (eller manglende sådan) om ulike ting, så blir jeg selvsagt skremt av at slike mennesker faktisk skal ivareta MIN rase *grøss*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det comit her mente er sikkert sånt snakk som bare baserer seg på løgn. Og DET er selvsagt ille.

Dog tviler jeg på at hundeoppdrettere er noen værre mennesker enn andre som driver med en eller annen såpass diffus hobby. Tviler på at det er så mye bedre i kattemiljøet, f.eks.

Susanne

Jeg går også ut fra at comit mener løgn og bakvaskelse. Men at det forekommer ufattelig mye skitsnakk, løgn , misunnelse og bakvaskelse i hundemiljøet, er vel ikke noen som har drevet en stund, kan ha unngått å få med seg... Det er virkelig synd, for hundesporten kunne ha vært så utrolig mye triveligere, hadde det ikke vært for alle de mer eller mindre ondsinnede slarvekjerringene(begge kjønn).

Og nei, det er ikke bedre i kattemiljøet heller og visstnok ikke i hestemiljøet heller, etter det jeg hører fra hestefolk.

Men jeg syns ikke det kan brukes som noen "unnskyldning" for hundefolket.

Dette er en hobby, men når man ser og hører hva som foregår, så skulle man ikke tro det.. Med mindre den reelle hobbyen for en del er jusst drittprat, og hunderiet er middelet som helliger målet..

Mulig jeg høres en smule negativ ut men selv etter mange år innen hund, så hender det fortsatt at jeg blir overrasket over hva enkelte kan få seg til å si og gjøre. :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt største dilemma er uten tvil at jeg av noen kan bli stemplet som ryktemaker og sladrehank om jeg forteller det jeg vet om andre oppdrettere, deres avlshunder, hundenes temperament og sykdommer - og at noen tror jeg gjør det for å få kjøpere til EGNE hunder. Så - hva gjør man da når noen spør om helse, temperament og seriøsitet? Holder kjeft og lar nye raseentusiaster kjøpe sin første hund hos oppdretteren som har parret den nevrotiske tispa med den mageomvridningsopererte hannhunden og lar valpene vokse opp i uthuset? (Slikt står det nemlig lite om på dogweb...)

Jeg bare spør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt største dilemma er uten tvil at jeg av noen kan bli stemplet som ryktemaker og sladrehank om jeg forteller det jeg vet om andre oppdrettere, deres avlshunder, hundenes temperament og sykdommer - og at noen tror jeg gjør det for å få kjøpere til EGNE hunder. Så - hva gjør man da når noen spør om helse, temperament og seriøsitet? Holder kjeft og lar nye raseentusiaster kjøpe sin første hund hos oppdretteren som har parret den nevrotiske tispa med den mageomvridningsopererte hannhunden og lar valpene vokse opp i uthuset? (Slikt står det nemlig lite om på dogweb...)

Jeg bare spør?

Dilemmaet for en valpekjøper blir da: hvem skal man tro på? Den oppdretteren (fx du) som forteller sannheten om andre oppdrett, eller den andre oppdretteren, som har like mye dritt å komme med, men som ikke snakker sant..? Sånt er ikke så lett å skille for noen som er helt nye i rasen. Har man fått noen år på baken og vært pittelitt i rasemiljøet så blir saken en annen. Men det er neimen ikke lett å vite hvem man skal tro på, når både "ærlige" og "uærlige" oppdrettere sier mindre pene ting om andres hunder..

Jeg bare spør, jeg også.. :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan godt tenke meg at comit har fått en ekstra dose hvis det er riesenschnauzer de har vært på utkikk etter. Det har vært stor uenighet ang ny utarbeidelse av avlskrav, og en gruppe har meldt seg ut av klubben fordi de har vært uenige i de kravene som ble vedtatt. I tillegg er jo ikke schnauzermiljøet så veldig stort slik at også uenighetene oppdretterne imellom kommer veldig tydelig fram. For å være helt ærlig er det mange sladre"kjerringer" der, men det er vel ikke noe unikt for schnauzermiljøet :D

Men nå har også jeg vært i samme situasjon, at jeg lenge har lett etter ny hund. Jeg setter faktisk pris på å få høre mest mulig om alle, så får jeg heller deretter gjøre meg opp en egen mening etterpå. Da tar jeg med i betraktning kommunikasjon med oppdretter, hva som skrives og hvordan hjemmesiden fremstår, oppdretterens kontaktnett (linker på hjemmesiden, hvem vedkommende samarbeider med osv), samt magefølelsen min.

Kunsten er vel å skille skit fra painnkak som vi sier her oppe i trøndelagen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dilemmaet for en valpekjøper blir da: hvem skal man tro på? Den oppdretteren (fx du) som forteller sannheten om andre oppdrett, eller den andre oppdretteren, som har like mye dritt å komme med, men som ikke snakker sant..? Sånt er ikke så lett å skille for noen som er helt nye i rasen. Har man fått noen år på baken og vært pittelitt i rasemiljøet så blir saken en annen. Men det er neimen ikke lett å vite hvem man skal tro på, når både "ærlige" og "uærlige" oppdrettere sier mindre pene ting om andres hunder..

Jeg bare spør, jeg også.. :closedeyes:

Jeg pleier å nøye meg med å si til spekulantene at de bør spørre alle oppdretterne de kontakter om ulike sykdommer og temperament - og si at enkelte problemer er mer utbredt på noen linjer enn på andre, og også si noe om hva JEG legger vekt på - og hva som har dukket opp hos oss... Og, jeg gir gjerne referanser til egne valpekjøpere om noen lurer på hvordan bebisene blir stelt og tatt hånd om hos oss (ref tidligere diskusjoner om referanser fra kjøpere) - så er det jo å håpe at folk faktisk SKJØNNER hva jeg oppfordrer dem til, og bruker informasjonen fornuftig. Dessverre er det langt fra alle som klarer det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt største dilemma er uten tvil at jeg av noen kan bli stemplet som ryktemaker og sladrehank om jeg forteller det jeg vet om andre oppdrettere, deres avlshunder, hundenes temperament og sykdommer - og at noen tror jeg gjør det for å få kjøpere til EGNE hunder. Så - hva gjør man da når noen spør om helse, temperament og seriøsitet? Holder kjeft og lar nye raseentusiaster kjøpe sin første hund hos oppdretteren som har parret den nevrotiske tispa med den mageomvridningsopererte hannhunden og lar valpene vokse opp i uthuset? (Slikt står det nemlig lite om på dogweb...)

Jeg bare spør?

Du er absolutt inne på noe der Lotta. Nå skiller jeg på matnyttig informasjon, som f.eks. det eksemplet du gir og "informasjon" av typen; "ikke rart at NN har vunnet så mye med sine hunder; h*n har nemlig "ligget" seg til resultatene.."

Det som er synd, er at ærlige oppdrettere mange ganger blir "stemplet" når de går ut med informasjon om sine hunder/hvalpekull mens de mindre ærlige, som "glemmer" feil og mangler på egne hunder/oppdrett, kan fremstå som "feilfrie" i nye hvalpespekulanters øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siterer Quest:

Det som er synd, er at ærlige oppdrettere mange ganger blir "stemplet" når de går ut med informasjon om sine hunder/hvalpekull mens de mindre ærlige, som "glemmer" feil og mangler på egne hunder/oppdrett, kan fremstå som "feilfrie" i nye hvalpespekulanters øyne.

Her er du inne på noe vesentlig. Mange oppdrettere er flinke til å ta helsesjekker på sine hunder, samt å gjøre denne informasjonen offentlig ved å registrere de i kennelklubben og gjerne også på sin hjemmeside.

Det er jo da ganske besynderlig at mange av de som skriker høyest om andre oppdretteres hunder og deres "problemer" faktisk ikke har et eneste offentlig helseresultat å vise til på egne hunder. Noen går til og med så langt at de dedikerer hjemmesiden sin til å spre eder og galle om absolutt alle andre oppdrettere som er eller har vært involvert i samme rase.

Sånn sett så er det synd at dogweb ikke er tilgjengelig for alle (også de som ikke er NKK medlemmer), slik som svenskene, danskene og finnene sine hundedata.

På et seminar på Norsk landbrukshøyskole for en tid tilbake med tema registreringssystemer i hundeavlen ble det dratt referanser til suksessen som Norsk landbruk har hatt med Norsk rødt storfe, og nytten de har hatt av registreringssystemer i avlsarbeidet. Det første som slo meg da var den absurde tanken på en bonde som sitter på internett og legger ut om kuene til nabogården :D

For oss oppdrettere så er det helt annerledes. Jeg er sikker på at mange rett og slett ikke tør å bruke de hjelpemidlene vi har, pga. den ondsinnede sladderen som følger i kjølevannet av resultatene de legger ut. Veldig synd for den kommende generasjonen av oppdrettere som tross alt skal ivareta den rasen som vi er glade i, og som kunne hatt så mye nytte av informasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har blitt veldig forsiktig med å uttale meg om andres oppdrett, når valpespekulanter spør. Er detnoen jeg VET er useriøse og helt på jordet, sier jeg fra. Ellers ber jeg folk spørre om ditt og datt, få se papirer, høre seg for i rasemiljøet osv. Kan gjerne svare at "der ville jeg ikke ha kjøpt valp selv", og grunngi det.

Grensen mellom sladder og ærlig informasjon er diffus, og vi som driver oppdrett selv, risikerer gjerne å møte oss selv i døra med en solid smell!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at man her som eller i samfunnet bør opptre realt og rettferdig. Er man selv oppdretter så skal man skal ikke trekke fram negative ting om andres oppdrett. En annen ting er å svare på spørsmål fra valpekjøper om oppdretter X sine valper. Da skal man være ærlig å svare realt uten å legge til eller trekke i fra. Men spør ikke valpekjøper, så bør man holde seg for god til å profilere på andres mangler. Min bestefar sa alltid "Har du ikke noe godt å si om andre, så tier du.

Det hadde tatt seg ut om jeg hos min Opelforhandler fikk leksa opp hvor dårlige biler WW var?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen mellom biler og hunder, er at det gjerne finnes motorblader, nettsteder etc som uavhengig tester bilene... og som potensielle kjøpere kan sjekke, for å lære å stille de rette spørsmålene.

Mange er uhyggelig naive når de kjøper hund, og vet ikke de rette spørsmålene - som kan variere sterkt med tanke på hunderase. Spørsmål om helse og mentalitet er det jo ikke absolutte svar på, de er jo vanskelige nok å finne ut av selv for erfarne kjøpere.

Problemet slik jeg husker det fra gamlerasen, er at mange av dem med flest svin på skogen også kan være farlig sjarmerende og trivelige og fødte selgere - de "vil" ikke se feil, eller gidder ikke helt sørge for å være fullt informert, eller satser på at "går det så går det... kanskje bra".

Jeg satt som hvalpeformidler en gang, og måtte sende folk til et sted jeg aldri ville kjøpt hund. Husker jeg foreslo på hyggelig vis "og så er det jo fint å hilse på moren da". Senere hørte jeg at flere hvalpekjøpere hadde vært der, sett den stolte mor - som ble slept skjelvende inn i stuen, der den stod og ristet i et hjørne lengst vekk fra hvalpekjøperne, folkesky som den var - og likevel hadde de kjøpt hvalper! (en ble avlivet tidlig, den andre rakk å maltraktere flere hunder og glefse til et barn før den også måtte gå)

Da sa jeg takk for meg i den rollen, det føltes så hakke galt. Dette var en rase uten krav til mentaltesting, og som også hadde enkelte helseproblemer som det også var svært tyst om - bortsett fra når folk som hadde hatt hunder som døde av problemet tok kontakt med klubben, og vi så mønsteret. Men det fantes ingen kanaler, og flere oppdrettere - som også satt i styre og stell - "likte" ikke å ta dette opp, og da var det bare å formidle alt, fordi dette ikke var "bevist" arvelig så vi manglet en måte å ta det opp på.

Jeg leter etter oppdrettere som er ÆRLIGE, og som ikke nøler med å legge ut ymse resultater på hjemmesider og snakke om dem, og som er i front når det gjelder arvelige problemer på rasen med å snakke om dem i forhold til sine linjer. Nei, det er ikke ålreit å baktale - men jeg opplever kanskje at de som roper om baktaling, kanskje også har sine svin på skogen? De som ikke har noe å skjule, eller som ikke skjuler det de har, de er jo allerede ute i det åpne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Baksnakking vil det være over alt!

Misunnelse er nok den største grunnen vil jeg tro..

Å spre drit om andre er dårlig. Det å prate drit om folk man ikke kjenner i det hele tatt er dårlig.

Jeg hørte rundt om oppdretteren til Diesel. Var bare positivt å høre:)

Men hadde det vært det omvendt hadde jeg trolig styrt unna. Men det kunne jo og ha vært bullshit/løgner jeg ble fortalt. Det er synd at man prøver å ødelegge for hverandre. Særlig når det er voksne mennesker, de burde vite bedre. Ikke holde på som fjortiser på ungdomskolen.

Poenget er, det er lurt å sjekke litt rundt om. Hører man rykter spør gjerne andre seriøse om det stemmer, eller rett og slett spør oppdretter selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha ha ha, Lockheed!

Hvis du synes DET er en generalisering som er stemmer med virkeligheten er det på høy tid med nye venner!

Susanne

Point proven :icon_redface:

Såklart finnes det mange unntak, men jeg har knapt vært borti et miljø med mer drittsnakk i enn det norske hundemiljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skittkasting er det vel overalt, og ja det er en del drittprat rundt utstillingsringen og andre oppdrettere, og det er sikkert ikke uten grunn mange mener at hundeklubber for spess raser ikke alltid har like godt miljø i klubbene sine, mange mener det kommer av at det gjerne er flere oppdrettere på rasehundklubbene da selvfølgelig av samme rase..

Men på den annen side, hva mener man med skittkasting egentlig?? Antar folk har ulike meninger der som på alt annet. At man er ærlige å holder seg til fakta er en ting, men å lage en fjær til ti høns om andre oppdrettere syns jeg blir bra teit.

Men når alt kommer til alt, enhver må velge å sile ut ting man hører, jeg syns nå det er bedre å se og høre ting med egne øyne før jeg har gjort meg opp min mening om det er en udugelig oppdretter eller ikke...

For oppdrettere har en tendens til å være i grupper.. de snakker vi med , men ikke de osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Point proven :)

Såklart finnes det mange unntak, men jeg har knapt vært borti et miljø med mer drittsnakk i enn det norske hundemiljøet.

Du finner deg godt til rette, da :)

(Og ad drittsnakk - jeg fikk nettopp vite at vi brukte vår egen hannhund for å spare penger - DA måtte jeg le! Høyt og hjertelig - siden hunden var steril på det tidspunkt det var aktuelt å bruke ham selv, og vi måtte reimportere frossen sæd etter ham fra USA, kjøre den italienskimporterte tispa 60x2 mil for å inseminere - og helt umulig kunne ha funnet en rimeligere måte å lage valper på. Den var faktisk ubetalelig!

- Og som om ikke DET var nok, den samme oppdretteren som kunne fortelle hvor kjipe vi er, har for ikke lenge siden tilbudt oss å kjøpe frossen sæd etter hennes hannhund (som forøvrig er far til min) for den nette sum av 15 000 kroner (8-9 000,- er vanlig parringsavgift) - til den samme importerte tispa, som forleden dag (til andre) er så støgg at hun aldri burde hatt valper :) - men ellers har drittslengeren det visst bare bra. - Eller kanskje h*n er sur for at vi (av helt andre enn økonomiske grunner) avsto fra å bruke hunden hennes?? :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja hva skall man si.

hva skall man si om mann vet ting fra forskjellige opdrettere som virkelig er helt "høl i hue" skall man da ikke si noe om man blir spurt?

I vårt rasemiljø er desverre også en splitta gjeng. Men de "nye" tror desverre blindt på alt som blir sagt. Og når man prøver å advare folk og si at ting ikke er helt slik som det virker da blir man kallt baksnakker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare si at jeg som valpekjøper syntes det er bra å høre litt "drittslenging" så jeg kan undersøke "anklagene" selv. Hvertfall på en rase hvor det er så mye sykdommer, og du får lite hjelp fra dogweb, så foretrekker jeg å få litt input. Det er selvfølglig begrenset hvor mye som er nyttig, slike utsagn som i Lottas tilfelle er jo et eksempel på det. Men jeg blir glad for å bli advart med sånne hint som "det er hyggelig å hilse på moren", ja.. Hehe.. Syntes det er så vanskelig å finne riktig oppdretter/kombinasjon, så er glad det er lenge til neste gang. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...