Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdragelse


siljestokka

Recommended Posts

Dette gjelder både hunder og mennesker...

Jeg synes noen foreldre oppdrar barna sine feil... med banking og kjefting osv.. Tenker da på "prøblembarn".. Så liker jeg å sammenlikne hunder med barn i noen tilfelle...

Mange mener at kjefting og slåing bare skyver barn/hunder fra aforeldrene... Dette er jeg enig i. Men det virker som at noen foreldre ikke forstår dette.. Det er veldig synd :closedeyes: <_<

Tja.. Jeg vil ikke si for mye nå... :unsure: , før jeg sier noe dumt

Vil bare høre andres mening om oppdragelse ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt hva du vil fram til, jeg? At unger som blir dårlig behandla hjemme blir problembarn og kriminelle når de vokser opp? At alle "problembarn" blir banka av foreldrene sine? Og at det samme gjelder hunder? Om vi som svarer her syns det er greit at noen ganske få foreldre slår barna sine? Om fysisk straff er ok på hunder?

Når det gjelder ordet oppdragelse har jeg tydeligvis blitt "oppdratt" med min mors mening: Jeg hater å bruke det ordet, enten det gjelder menneskebarn eller hundebarn. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å slå noen, det väre seg barn eller hunder, er helt forkastelig i mine öyne.

Hvordan man oppdrar et barn/en hund er individuellt. Både mine barn og mine hunder omgås og oppdrar jeg forskjellig, fordi de er forskjellige individer med ulike behov.

Men å banke og kjefte kommer man ingen vei med, da mister man bare respekt i "motagerens" og andres öyne. Til slutt mister man også respekt i sine öyne.

Nei, man skal sette klare grenser uten å väre urettferdig samtidig som man oppmuntrer rett adferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men å banke og kjefte kommer man ingen vei med, da mister man bare respekt i "motagerens" og andres öyne. Til slutt mister man også respekt i sine öyne.

å.. Det var bra sakt

Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til. Men vil bare høre og lære om oppdragelse. Vil forstå hvorfor noen problembarn oppfører seg som dem gjør. Hvem sin feil det er osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Banke og kjefting blir det ingenting ut av.. En bestemt stemme og grenser, kommer man langt med!

Jeg har aldri brukt vold mot verken dyr eller barn.. Men jeg tar tak i hunden min om han gjør noe han ikke har lov til, men tar ikke så hardt at han piper eller blir redd.

(hehe jeg måtte forte meg å redigere her, skrev at 'jeg har brukt vold', glemte av en ALDRI i mellom der wink.png

å.. Det var bra sakt

Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til. Men vil bare høre og lære om oppdragelse. Vil forstå hvorfor noen problembarn oppfører seg som dem gjør. Hvem sin feil det er osv...

Hm vist det er snakk om BARN her så ligger det vel i en feiltråd, barn og dyr sin oppdragelse kan ikke akkurat sammenlignes.

Hvem det er sin feil kan være så mye.. Det trenger ikke være noen grunn.

Mishandling, mobbing, overgrep, angst, adhd.

Vet om ei som har vokst opp i et godt hjem, men hadde store problemer i oppveksten. angst. livredd for å dø, redd for å bli gravid vist hun kom borti en fremmed mann..for å nevne noen eksempel).

Det trenger ikke være noen grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hø? Folk som er bare er redde for å dø? :wub: Og bli gravidd uten grunn .. Javell... Men det må da være enn grunn.. Folk blir ikke bare plutselig redde vell?? Kan jo være at foreldrene har snakt om noe, så har hun snappet det opp.. Og bare blitt redd.. Kanskje hun rett og slett tenker for mye...

Slik som søsteren min er REDD for ederkopper. Før ble hun helt hysterisk bare hun såg en.. Grunnen kan være at vi har tulla med henne som liten og sakt, pass deg, pass deg.. bare for morsomt liksom.. Mente ikke noe vondt med det.

Men såg et program en gang der folk som isolerte seg på gunn av at dem var redde ederkopper.. De klarte å redusere fobien sin så mye at dem til slutt klarte å ta på en tarantella.. Det er ganske bra, visst du tenker på redd dem egentlig var. Den fobien der har jo bare vokst og vokst opp i gjennom årene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, noen kan bli redd eller bli "problembarn helt uten grunn". Mange ting har med miljø, men mange ting har også med kjemien i kroppen å gjøre.

Verken på hunder eller mennesker gjelder kun det ene, men begge forsterker eller undertrykker hverandre, det er der "uten grunn" kommer inn.

Konklusjonen blir da at flere ting spiller inn på oppførselen hos både mennesker og dyr enn at du behandler andre slik du blir behandlet.

Håper du skjønte hva jeg prøvde å forklare . :rolleyes:

Edit: Må selfølgelig også si at miljøet spiller en stoooooor rolle uansett. Men foreksempel hun som trodde hun ville bli gravid er en vrangforestilling og har mest med kjemi å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hø? Folk som er bare er redde for å dø? :wub: Og bli gravidd uten grunn .. Javell... Men det må da være enn grunn.. Folk blir ikke bare plutselig redde vell?? Kan jo være at foreldrene har snakt om noe, så har hun snappet det opp.. Og bare blitt redd.. Kanskje hun rett og slett tenker for mye...

Ja det går faktisk an. Har hørt om de som har værre enn dette. Angst kalles det!

Hun kunne våkne om nettene og begynne å gråte fordi hun var redd for å miste foreldrene sine, eller rett og slett miste arma. Hehe høres helt sykt ut. Men hun hadde det ikke bra. (har vært innlagt da hun var mindre)'

Dette var en helt normal jente, som ikke har opplevd noe særlig fælt, hadde gode venner og levde normalt.

Så det går ann å være 'syk i hodet' uten grunn :lol:

Det er faktisk veldig mange som har angst for å dø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor enkelte barn blir "problembarn" er alt for komplekst til å kunne forkalres på et forum. Det er, som en har nevnt allerede, mange mulige årsaker fra mishandling tilsykdom. Du kan også ha barn fra "godt møblerte hjem" (om dere kjenner det uttrykket) som alikevel havner på feil sted.

Jeg tror at grunnen til at ulike individer utvikler problematferd er påvirket av både indre og ytre faktorer. Hvor sterk er psyken til individet og hvordan har miljøet rundt behandlet det?

Både barn og hunder trenger kjærlighet, omsorg, klare rammer og konsekvente regler. Jeg kjenner flere "problembarn" mangel på oppmerksomhet og klare rammer er gjennomgående hos flere av dem, og dette kan kanskje også overføres til problemhunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...