Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdragelse


siljestokka

Recommended Posts

Dette gjelder både hunder og mennesker...

Jeg synes noen foreldre oppdrar barna sine feil... med banking og kjefting osv.. Tenker da på "prøblembarn".. Så liker jeg å sammenlikne hunder med barn i noen tilfelle...

Mange mener at kjefting og slåing bare skyver barn/hunder fra aforeldrene... Dette er jeg enig i. Men det virker som at noen foreldre ikke forstår dette.. Det er veldig synd :closedeyes: <_<

Tja.. Jeg vil ikke si for mye nå... :unsure: , før jeg sier noe dumt

Vil bare høre andres mening om oppdragelse ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt hva du vil fram til, jeg? At unger som blir dårlig behandla hjemme blir problembarn og kriminelle når de vokser opp? At alle "problembarn" blir banka av foreldrene sine? Og at det samme gjelder hunder? Om vi som svarer her syns det er greit at noen ganske få foreldre slår barna sine? Om fysisk straff er ok på hunder?

Når det gjelder ordet oppdragelse har jeg tydeligvis blitt "oppdratt" med min mors mening: Jeg hater å bruke det ordet, enten det gjelder menneskebarn eller hundebarn. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å slå noen, det väre seg barn eller hunder, er helt forkastelig i mine öyne.

Hvordan man oppdrar et barn/en hund er individuellt. Både mine barn og mine hunder omgås og oppdrar jeg forskjellig, fordi de er forskjellige individer med ulike behov.

Men å banke og kjefte kommer man ingen vei med, da mister man bare respekt i "motagerens" og andres öyne. Til slutt mister man også respekt i sine öyne.

Nei, man skal sette klare grenser uten å väre urettferdig samtidig som man oppmuntrer rett adferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men å banke og kjefte kommer man ingen vei med, da mister man bare respekt i "motagerens" og andres öyne. Til slutt mister man også respekt i sine öyne.

å.. Det var bra sakt

Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til. Men vil bare høre og lære om oppdragelse. Vil forstå hvorfor noen problembarn oppfører seg som dem gjør. Hvem sin feil det er osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Banke og kjefting blir det ingenting ut av.. En bestemt stemme og grenser, kommer man langt med!

Jeg har aldri brukt vold mot verken dyr eller barn.. Men jeg tar tak i hunden min om han gjør noe han ikke har lov til, men tar ikke så hardt at han piper eller blir redd.

(hehe jeg måtte forte meg å redigere her, skrev at 'jeg har brukt vold', glemte av en ALDRI i mellom der wink.png

å.. Det var bra sakt

Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til. Men vil bare høre og lære om oppdragelse. Vil forstå hvorfor noen problembarn oppfører seg som dem gjør. Hvem sin feil det er osv...

Hm vist det er snakk om BARN her så ligger det vel i en feiltråd, barn og dyr sin oppdragelse kan ikke akkurat sammenlignes.

Hvem det er sin feil kan være så mye.. Det trenger ikke være noen grunn.

Mishandling, mobbing, overgrep, angst, adhd.

Vet om ei som har vokst opp i et godt hjem, men hadde store problemer i oppveksten. angst. livredd for å dø, redd for å bli gravid vist hun kom borti en fremmed mann..for å nevne noen eksempel).

Det trenger ikke være noen grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hø? Folk som er bare er redde for å dø? :wub: Og bli gravidd uten grunn .. Javell... Men det må da være enn grunn.. Folk blir ikke bare plutselig redde vell?? Kan jo være at foreldrene har snakt om noe, så har hun snappet det opp.. Og bare blitt redd.. Kanskje hun rett og slett tenker for mye...

Slik som søsteren min er REDD for ederkopper. Før ble hun helt hysterisk bare hun såg en.. Grunnen kan være at vi har tulla med henne som liten og sakt, pass deg, pass deg.. bare for morsomt liksom.. Mente ikke noe vondt med det.

Men såg et program en gang der folk som isolerte seg på gunn av at dem var redde ederkopper.. De klarte å redusere fobien sin så mye at dem til slutt klarte å ta på en tarantella.. Det er ganske bra, visst du tenker på redd dem egentlig var. Den fobien der har jo bare vokst og vokst opp i gjennom årene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, noen kan bli redd eller bli "problembarn helt uten grunn". Mange ting har med miljø, men mange ting har også med kjemien i kroppen å gjøre.

Verken på hunder eller mennesker gjelder kun det ene, men begge forsterker eller undertrykker hverandre, det er der "uten grunn" kommer inn.

Konklusjonen blir da at flere ting spiller inn på oppførselen hos både mennesker og dyr enn at du behandler andre slik du blir behandlet.

Håper du skjønte hva jeg prøvde å forklare . :rolleyes:

Edit: Må selfølgelig også si at miljøet spiller en stoooooor rolle uansett. Men foreksempel hun som trodde hun ville bli gravid er en vrangforestilling og har mest med kjemi å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hø? Folk som er bare er redde for å dø? :wub: Og bli gravidd uten grunn .. Javell... Men det må da være enn grunn.. Folk blir ikke bare plutselig redde vell?? Kan jo være at foreldrene har snakt om noe, så har hun snappet det opp.. Og bare blitt redd.. Kanskje hun rett og slett tenker for mye...

Ja det går faktisk an. Har hørt om de som har værre enn dette. Angst kalles det!

Hun kunne våkne om nettene og begynne å gråte fordi hun var redd for å miste foreldrene sine, eller rett og slett miste arma. Hehe høres helt sykt ut. Men hun hadde det ikke bra. (har vært innlagt da hun var mindre)'

Dette var en helt normal jente, som ikke har opplevd noe særlig fælt, hadde gode venner og levde normalt.

Så det går ann å være 'syk i hodet' uten grunn :lol:

Det er faktisk veldig mange som har angst for å dø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor enkelte barn blir "problembarn" er alt for komplekst til å kunne forkalres på et forum. Det er, som en har nevnt allerede, mange mulige årsaker fra mishandling tilsykdom. Du kan også ha barn fra "godt møblerte hjem" (om dere kjenner det uttrykket) som alikevel havner på feil sted.

Jeg tror at grunnen til at ulike individer utvikler problematferd er påvirket av både indre og ytre faktorer. Hvor sterk er psyken til individet og hvordan har miljøet rundt behandlet det?

Både barn og hunder trenger kjærlighet, omsorg, klare rammer og konsekvente regler. Jeg kjenner flere "problembarn" mangel på oppmerksomhet og klare rammer er gjennomgående hos flere av dem, og dette kan kanskje også overføres til problemhunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...