Gå til innhold
Hundesonen.no

Stiv og halter


Karina+cathy

Recommended Posts

Nå har du vell en nokså stor tispe? Halter hun hele tiden, eller er det bare rett etter søvn? Merker du noe etter lengre turer?

Det kan selvfølgelig være et tegn på HD, men det kan også være voksesmerter, muskelsmerter, strekk osv. Min Zizou haltet tilsynelatende uten grunn i perioder rundt 12 måneder - ble røntgent til HD - A hos nkk ca 1 måned etterpå.

Du kan røntge egentlig når du selv ønsker det, men NKK avleser normalt sett ikke score før etter fylt 12 måneder. Dette kan du ventuelt ta opp med din veterinær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Om det kan avleses eller ikke av NKK, så bør du allikevel ta turen til en god veterinær som kan ta bilder og se på de, og ellers kjenne på hunden. Det trenger ikke være hoftene, det kan jo være en skive som ligger skjevt, eller noe annet.

Joa, det kan ved misstanke om at noe er galt røntges før hunden er gammel nok for vanlig røntken. På nkk sine nettsider ligger det sjema for avlesing av røntken for hunder som er under offesiell røntkenalder.

Dette er jo symptomer som kan være HD, men det kan jo være mye annet rart også. Hvor lenge har hun halta etter hun har sovet? Viser hun halthet/smerte ved andre situasjoner, f.eks. etter en ekstra lang tur? Vegrer seg for å hoppe inn i bilen? Har hun halta/vært stiv en stund ville jeg tatt en tur til veterinær og fått høre hva de mener og undersøkt det skikkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Voksesmerter finnes ikke så det er sjans for at det da kan være albuelidelser o.l (HD).

Det er jo vanskelg å si da det også kan hende at hunden har skadet seg, f.eks fått en skiveutglidning eller lignende uten at man ser det. Kjenner til en hund som hadde leverproblemer som ble halt, byttet fòr og fikk 2 akupunkturbehandlinger og ble bra. Så som sagt det kan være så mye. Men jeg ville tatt meg en tur til veterinær, eventuelt kiropraktor å sjekket hunden. Fullt mulig å forhåndsrødtge hunder som da ofte skjer rundt 8-10månder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Voksesmerter finnes ikke så det er sjans for at det da kan være albuelidelser o.l (HD).

Voksesmerter finnes! Det stilles faktisk diagnose ved hjelp av rønken hvor dem da ser på bla benstrukturen hvor langt hunden har kommet i utviklingen mm.

Var senest i forje uke en bekjent av meg sin hund fikk diagnosen, Voksesmerter, på NVH.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Voksesmerter finnes ikke så det er sjans for at det da kan være albuelidelser o.l (HD).

Schäferhannen min fikk faktisk diagnosen voksesmerter hos vetten ved hjelp av røntgen. Hos han "flytta" voksesmertene på seg, fra bein til bein. En gang var han halt i et bakbein, en annen gang i et forbein. Så hadde han perioder som han ikke halta i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så mange dagene siden hun begynte med dette,men nå har jeg jo en boerboel og hun viser skjelden eller så å si aldri smerte..

Så når hun først viser at hun har vond så tar jeg det alvorlig+at min største skrekk er at det skal skje henne noe :D

Tar sorgene sterkt på forskudd så jeg er helt knust om dagene så for at jeg skal få det bedre med meg selv å slippe å gå rundt å lure hva,hvist osv så kommer jeg til å ring vet i morgen å få time til rønking

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Voksesmerter finnes! Det stilles faktisk diagnose ved hjelp av rønken hvor dem da ser på bla benstrukturen hvor langt hunden har kommet i utviklingen mm.

Var senest i forje uke en bekjent av meg sin hund fikk diagnosen, Voksesmerter, på NVH.

hmm.. regnet med det kom noen som sa det, hehe. Men hvertfall lært av 4 kolleger som er veterinærer + på helse&ernæringsforelesning at det er ikke noe som heter voksesmerter og at det er en myte. Det kommer av andre belastninger eller skader.

Så jeg forholder meg bare til det. Men det er nå ikke noe nytt at veterinærer har forkjellige meninger om ting:)

Det jeg har lært: de fleste veterinæren bruker voksesmerter i mangel på en bedre/enklere forklaringord for hundeeiere.

Det det voksesmerter egentlig er, er en betennelse i de lange rørbena (selvhelbredende sjelettlidelse) som tar noen dager til flere uker før de blir bra. det oppstår i 5-9mnd alderen og det kan flytte seg fra ben til ben. Bir behandlet med å holde hunder roilig og i tilfeller smertestillende.

Jeg husker ikke hva de kaller det, men kan sjekke det opp hvis noen vil vite det. Husker at det hadde byttet navn flere ganger siste årene hvertfall. Var noe eno, pano et eller annet:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm.. regnet med det kom noen som sa det, hehe. Men hvertfall lært av 4 kolleger som er veterinærer + på helse&ernæringsforelesning at det er ikke noe som heter voksesmerter og at det er en myte. Det kommer av andre belastninger eller skader.

Så jeg forholder meg bare til det. Men det er nå ikke noe nytt at veterinærer har forkjellige meninger om ting:)

Kan du forklare hvorfor noe synes på røntgen da når hunden halter i vokseperioden, men når man tar bilder av samme område i voksen alder, så er disse funnene forsvunnet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du forklare hvorfor noe synes på røntgen da når hunden halter i vokseperioden, men når man tar bilder av samme område i voksen alder, så er disse funnene forsvunnet?

la til mere i innlegget over hva jeg har lært det er. Men som sagt , jeg er ingen veterinær så kan ikke forklare noe mer enn det jeg har lært på veterinærforelesning. Hvis du sier at de kan se det på røntgen så kan de sikkert det i noen tilfeller som med mye annet. Men jeg tror ikke man alltid kan se det på et røndtgen. Synes hvertfall jeg har hørt det. Men skal ikke si for sikkert.

ble litt irritert at jeg ikke fant helseboka mi der det står hva det heter så ringte og plaget ei jeg kjenner som er vetrinær:)

"Såkalte voksesmerter heter Panosteitt/Panosteitis (litt usikker på uttalelsen) og Enostose. Behandles ofte med smertestillende/betennelsesdempende + ta det med ro" sa henne. I tillegg er det mest vanlig på store raser og jeg skrev litt feil når jeg sa det var 5-9mnd man fikk det for man kunne få det etter det også + at det kunne vare lenger enn jeg skrev i første innlegg. Men at det ofte gikk over av seg selv og de færreste hunder trengte to behandlinger for å bli kvitt det.

Har ikke søkt opp diagnosen på internett og sett om det står noe spennenende og mer utfyllende der enda. Men det finnes sikkert en del engelske artikler hvertfall kan jeg tenke meg.

*Dobbelpost, mod. Crizpo*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du forklare hvorfor noe synes på røntgen da når hunden halter i vokseperioden, men når man tar bilder av samme område i voksen alder, så er disse funnene forsvunnet?

Du tenker kanskje på vekstsonene i en knokkel? Disse kan synes på røntgen i vokseperioden og ikke som voksne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

la til mere i innlegget over hva jeg har lært det er. Men som sagt , jeg er ingen veterinær så kan ikke forklare noe mer enn det jeg har lært på veterinærforelesning. Hvis du sier at de kan se det på røntgen så kan de sikkert det i noen tilfeller som med mye annet. Men jeg tror ikke man alltid kan se det på et røndtgen. Synes hvertfall jeg har hørt det. Men skal ikke si for sikkert.

jeg synes det er temmelig arrogant å avvise en "diagnose" som er helt vanlig å stille - når du faktisk IKKE har greie på det du snakker om. Alle former for såkalte voksesmerter (det er en samlebetegnelse på mange ulike former for betennelsesreaksjoner ved voksepunktet på rørknoklene) vil vises på røntgen, og er ikke noen reaksjon på andre belastningsskader nødvendigvis. Min hund fikk en form for voksesmerter som kalles Hypertrofisk Osteodystrofi - og det var klare tegn på røntgenbildene av betennelse i vekstpunktet... Hunden var rundt 4 mnd og var ikke blitt utsatt for verken belastninger eller skader... En valp på knapt 3 mnd fikk det samme - og den hadde bodd hos meg hele livet og var overhodet ikke utsatt for noen overbelastninger.

Alle disse sykdommene har en arvelig predisposisjon (dette ble undersøkt hos blant annet min rase på 80-tallet en gang i tiden, og man fant en overhyppighet av forekomst av sykdommen i visse familier). Og får å si det sånn: veterinæren jeg oppsøkte hadde aldri hørt om denne sykdommen - men siden jeg insisterte på at jeg trodde det kunne være det da min hund ble syk, så måtte jo vedkommende undersøke da... og kunne konkludere med at jeg hadde rett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du tenker kanskje på vekstsonene i en knokkel? Disse kan synes på røntgen i vokseperioden og ikke som voksne.

Nei. Dette var ikke vekstsoner. De ser anerledes ut. Wasco hadde store "skyggelagte" områder. Han ble rtg utallige ganger pga halthet, og ved flere tilfeller kom disse skyggene på det beinet han halta på, og aldri et annet han ikke halta. "Skyggene" kunne både sitte på et av rørknoklene, og helt opp på skulderbladene. Da han var ferdig utvokst, så forsvant disse skyggelagte områdene helt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg synes det er temmelig arrogant å avvise en "diagnose" som er helt vanlig å stille - når du faktisk IKKE har greie på det du snakker om. Alle former for såkalte voksesmerter (det er en samlebetegnelse på mange ulike former for betennelsesreaksjoner ved voksepunktet på rørknoklene) vil vises på røntgen, og er ikke noen reaksjon på andre belastningsskader nødvendigvis. Min hund fikk en form for voksesmerter som kalles Hypertrofisk Osteodystrofi - og det var klare tegn på røntgenbildene av betennelse i vekstpunktet... Hunden var rundt 4 mnd og var ikke blitt utsatt for verken belastninger eller skader... En valp på knapt 3 mnd fikk det samme - og den hadde bodd hos meg hele livet og var overhodet ikke utsatt for noen overbelastninger.

Alle disse sykdommene har en arvelig predisposisjon (dette ble undersøkt hos blant annet min rase på 80-tallet en gang i tiden, og man fant en overhyppighet av forekomst av sykdommen i visse familier). Og får å si det sånn: veterinæren jeg oppsøkte hadde aldri hørt om denne sykdommen - men siden jeg insisterte på at jeg trodde det kunne være det da min hund ble syk, så måtte jo vedkommende undersøke da... og kunne konkludere med at jeg hadde rett...

Arrogant og avvise diagnosen? javel. jeg bare fortalte hva "voksesmerter" er og som jeg har blitt fortalt av flere som vet hva de prater om. Synes personlig det hvertfall er ganske missvisende å kalle det voksesmerter når det er en sjelettlidelse/betennelse man bør gjøre noe med og at det ikke har forsåvidt noe med at hunden vokser, hunden kan slite med det opp til 5årsalderen.

Men hvis flere oppfatter meg som arrogant og avvisende så må jeg bare beklage dette. Var ikke det som var meningen med innleggene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm.. regnet med det kom noen som sa det, hehe. Men hvertfall lært av 4 kolleger som er veterinærer + på helse&ernæringsforelesning at det er ikke noe som heter voksesmerter og at det er en myte. Det kommer av andre belastninger eller skader.

Så jeg forholder meg bare til det. Men det er nå ikke noe nytt at veterinærer har forkjellige meninger om ting:)

Det jeg har lært: de fleste veterinæren bruker voksesmerter i mangel på en bedre/enklere forklaringord for hundeeiere.

Det det voksesmerter egentlig er, er en betennelse i de lange rørbena (selvhelbredende sjelettlidelse) som tar noen dager til flere uker før de blir bra. det oppstår i 5-9mnd alderen og det kan flytte seg fra ben til ben. Bir behandlet med å holde hunder roilig og i tilfeller smertestillende.

Jeg husker ikke hva de kaller det, men kan sjekke det opp hvis noen vil vite det. Husker at det hadde byttet navn flere ganger siste årene hvertfall. Var noe eno, pano et eller annet:)

men mennesker kan jo ha voksesmerter`? Da kan vel hunder det også??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge veterinær Tore Berg på Smådyrsykehuset på Gjøvik, vel en av landets fremste spesialister på kirurgi av ledd, rygger etc, så er "voksesmerter" bare noe tull. Særlig i sammenhengen "det er bare voksesmerter så bare vent og se om det går over".... slik det gjerne blir sagt av uvettige oppdrettere som ikke liker tanken på en hund som kan ha noe arvelig med på lasset :glare:

Ja, når hunden vokser kan den ha smerter - men da har det gjerne en årsak, som det iallfall er vettugt å finne frem til, om det så er panostitis eller noe annet, for å gjøre noe med det - om det så bare er noe som lindrer midlertidig, så ikke hunden går og feilbelaster etc, og man kan gjøre ting riktig så man ikke forverrer en tilstand.

"Enostose/panosteitt: Dette er en betennelsestilstand i de lange rørknoklene, spesielt ytterst på knokkelen mot beinhinna. Dette gir smerte når betennelsen er aktiv, og vil ofte flytte seg fra bein til bein. De fleste hunder vokser dette av seg, men det kan på noen individer vedvare opp til 4-5 års alder. Det kalles ofte feilaktig for voksesmerter." (http://www.adelnor.no/index.php/adelnor/helse/hofteleddsdysplasi_og_andre_skjelettsykdommer_hos_

und)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"voksesmerter" var på min valp brudd i vekstlinja på hoftekula. Hun er nå inne til operasjon #2 hos Tore Berg på Gjøvik.

Det gikk fire uker fra skaden til operasjon, fordi jeg skulle ha is i magen og se om det gikk bedre. etter 3,5 uker tok de endelig bilde av hofta og ble da sendt nedover til operasjon. Selvfølgelig var dette for sent, kula og skåla slutta rett og slett å utvikle seg, og nå skal de kappe bort kula og se om hun greier seg uten.

Moralen er å ta skikkelige bilder og ikke høre på veterinærene når de sier at man skal "vente og se hvordan det går" eller "ha is i magen". Jeg er skikkelig skuffet over at veterinærene mine ikke greide å finne ut hva det var før etter så lang tid.

Halter hunden, har det alltid en grunn, og ikke vent for lenge med å sjekke ut hva det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må vell du også forstå Helle at når noen har snakket med 4 kollegaer, og vert på forelesning, så er det jo ingenting som heter voksesmerter.... :rolleyes::wub:

Hvorfor kan du ikke heller sjekke det opp selv da istedenfor å være spydig å gå personlig til angrep på meg?

Vet du hvem disse 4 veterinærkollegene mine er ? Nei.

Vet du hvilken forelesninger jeg har vært på og hvem veterinærer, ernæringseksperter og kirurger som holdt de foredragene er? Nei.

Bruk energien din på noe nyttig og heller kontakt flere veterinærer/ veterinærhøyskolen og hør med dem så får vi flere svar å forholde oss til da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Nei. Dette var ikke vekstsoner. De ser anerledes ut. Wasco hadde store "skyggelagte" områder. Han ble rtg utallige ganger pga halthet, og ved flere tilfeller kom disse skyggene på det beinet han halta på, og aldri et annet han ikke halta. "Skyggene" kunne både sitte på et av rørknoklene, og helt opp på skulderbladene. Da han var ferdig utvokst, så forsvant disse skyggelagte områdene helt...

Dette du beskriver Nirm er Enostose, det er en betennelsestilstand i de lange rørknoklene som som regel oppstår på større hunderaser i vekstperioden, av veterinærer også kallt voksesmerter. Disse betennelsestilstandene blir som regel behandlet med Rimadyl og ro. Det er meget karakteristisk for Enostose at smertene(betennelsen) flytter seg fra bein til bein.

Kall det hva dere vil, de siste tiårene har alle veterinærer jeg vært hos kallt det enostose og forklart det med voksesmerter.. Det har blitt tatt alvorlig og ingen som har bedt meg om å vente og se, våre hunder har blitt røntget for diagnose.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...