Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffegalskap i bil


starlight

Recommended Posts

Bikkjedyret har fått en lei uvane, for ikke å si gneldrete. Hun får nemlig "panikk" i det vi skal gå ut av bilen, og begynner å bjeffe skikkelig høylydt. Noen ganger er det skriking kombinert med boffing. Jeg aner ikke hvorfor hun har begynt med dette, det skjedde ikke før og hun blir jo stille med en gang vi slår igjen døren! Hun er ikke redd for å være alene, hverken i bil eller hjemme. Det samme skjedde litt før i det vi skulle dra fra henne hjemme, men det gikk over etter kort tid. Det virker som om hun bare vil "varsle" om at hun også vil være med. Har prøvd å overse det, har prøvd å be henne være stille og har prøvd å rose når hun er rolig.

Tips anyone? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desensitivisering? Åpne og lukke døren mange ganger hver gang du skal åpne/lukke døren? Bare vær obs på at hun blir bedre, og ikke verre, selvsagt..

Har hatt et lignende problem med Tulla; hun giret seg opp når vi kjørte fordi vi skulle jo gjøre noe gøy. Begynte i det små med piping når vi var kommet frem når håndbrekket ble satt på (som endte i at hun ble tatt ut og vi gikk en morsom tur eller trente). Eskalerte enormt til at hun fra Orkdal til Trondheim, stille en liten stund, før hun bjeffet fra Trondheim til Selbu bjeffet som en tulling fordi vi jo skulle noe gøy. Og hjem igjen. Nå piper hun litt når vi er fremme. Vi har bare oversett det, roset når hun er stille, og regelrett kjeftet når hun har vært urolig. I tillegg må hun alltid vente på å få ut av bilen, uansett hvor vi er eller hva vi skal.

Kan det være noe lignende som skjer med din hund? At hun er vant til at det skjer gøye ting når dere kjører bil (til trening, besøk, tur), og at hun skjønner hun ikke skal være med når dere lukker døren og derfor sier ifra? Eller hyler hun (og får ut) når dere faktisk skal noe med henne også; skjønner hun forskjell på de to situasjonene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyd i bil er gøy :):D:icon_clapping::thumbs:

Det går an å jobbe med å prøve å snu forventningene, dersom dere vet hylingen starter, så kan dere jo slenge noen godbiter FØR hun rekker å gå igang, eller dere kan be henne om å gjøre noe konkret. Men egentlig aner jeg ikke, det kommer så an på! Hund, rase, situasjon...

Jeg og mine to hunder sitter iblant på med en venninne som også har en hund, som elsker mine to over alt på jord, de er hennes helter og bestevenner. Denne hunden er helt taus når eieren kjører samme ruten - til parken for eksempel. Men når jeg og hundene er med, så begynner den å gaule fra første sekund i vill forventning. Det er tydeligvis mye morsommere med selskap. Det er spik umulig å få den til å ti stille, trodde vi - høyt var det også, og skarpt i tonefallet, og det gikk ikke over med det første nei.

Men det som virket, var en konkret kommando "sitt" som hunden måtte forholde seg til, og kunne få ros for. Den klarte ikke slappe av på egenhånd, eller på den vanlige kommandoen om "stille". Men "sitt" var så innarbeidet, at den kunne klamre seg fast til den mentalt. Det var helt sprøtt - den klarte virkelig ikke holde munn, og satt vekselvis og gaulet og gjespet for å prøve å roe seg.

Mine hunder syntes forøvrig dette var bilturen fra *******, så de satt i hvert sitt hjørne og ventet på at venninnen skulle bli normal igjen, og vi slutte å mase...

Kjørte vi MIN bil, så var det forøvrig også helt stille!

Den hunden burde donert bjeffeimpulsen sin - og hjernen - til forskningen når den tid kommer :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :icon_clapping:

Det har nok noe med forventningene å gjøre ja, og det at hun tror hun ikke får være med når vi er på vei ut av bilen. Det er verst når vi nærmer oss stallen, den herligste plassen på jord! Og da begynner det med piping når hun ser hvor vi er på vei henn, deretter øker det i styrke for så å bli høylydt, intens bjeffing når vi er på vei ut av bilen. Vi lar henne ikke under noen omstendighet komme ut før hun er rolig, og jeg går ikke engang bak til luka før hun er stille. Noen ganger blir hun da rolig, men piper igjen litt mens hun venter på at buret skal bli åpnet. Da kommer hun heller aldri ut før hun er stille. Har prøvd sitt kommando her også, og det funker¨på den siste delen (mens vi venter på å ut av buret).

Desensitivisering har vi til en viss grad prøvd, og det blir litt bedre om vi gjentar dette ofte. Tror kanskje jeg skal intensivere dette igjen og blande det med godbittipset :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...