Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips! Gratis kurs i Trondheim


Nemija

Recommended Posts

Synes det er beundringsverdig av deg Nemija (og alle andre som gjør det) at du har satt deg så godt inn i hund og foring. Skulle gjerne skjønt hva det som står på forposen egentlig betyr, men må ærlig innrømme at jeg rett og slett ikke ORKER å lære meg det. Det virker så utrolig komplisert :icon_redface: Da er det jo kanskje ekstra nyttig å gå på et sånt kurs.

Er det noe for du spesielt vil anbefale?? Jeg er oppriktig interessert altså, til tross for min latskap når det gjelder å lære disse for-tingene vil jeg jo at voffsen skal få det beste :lol:

(aner en viss risiko for å starte en stor for-debatt her, men tar sjansen :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

*Tipper nemija anbefaler Køber's...*

Det hadde faktisk vært veldig interessant å lært mer om fôr på generelt grunnlag. Men alt sånt som er i regi av en selger får meg til å tenke mitt. Om denne Spjøtvold hadde holdt kurset sitt i en annen regi av butikken sin så hadde han nok også fått mer interesse for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på dette kurset på mandagen. Hadde vel også trodd at det kom til og bli bare vås og reklame for Købers men der tok jeg helt feil. Det vi fikk høre om var stort sett det som står i denne rapporten her: http://www.api4animals.org/downloads/pdf/P...eport_05-07.pdf

Hva som er sant og hva som er bare tull i den skal jeg ikke si noe om men tror nok det er mye av dette som stemmer. Tror faktisk veldig mange hadde hatt veldig godt av og fått hørt på dette. Det er ganse mye rart som puttes i hundeforet. En ting er at det brukes mye billige og tildels kanskje dårlige råvarer men det som er værre er alle de kjemiske tilstningene som finnes der i mer eller mindre mengder.

Og til alle dere som tror at det dyreste foret og da gjerne det som en veterinær anbefaller dere er beste så stemmer nok ikke dette ifølge denne rapporten.

Han som holder dette foredraget har også holdt dette for endel veterinærer. De har som det er sagt før ganske liten opplæring på dette med hundeernæring og hundemat. Dessuten så er vel det å selge sterkt overpriset hundemat en veldig stor del av deres inntekt. Tror vel også de fleste av de kursene de har om ernæring og for er sponset av forleverandørene.

For dere som har mulighet til og ta en tur for og høre på dette kurset/foredraget så anbefaller jeg det. Det er også mulighet for og få kjøpt for der hvis noen skulle ønske det. Jeg har ikke brukt Købers og kommer nok ikke til og gå over til det med det første heller men det er nok ingen tvil om at dette lill og litt sære formerket har ett bra for

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor er de tallene hentet fra? Forskjellen jeg mener er at feks 1g vegetabilsk fett vil gi lite næring til hunden og dermed få kalorier, mens 1g animalsk fett derimot vil hunden kunne utnytte maksimalt og dermed få flere kalorier. Derfor blir det vanskelig å regne kaloriinnhold i fôret.

Eller for å si det sånn: Om jeg spiser 1g oliven olje som la oss si inneholder 100 kalorier så får jeg 100 kalorier som kroppen min tar opp. Om jeg så gir hunden 1g olivenolje med 100 kalorier får hun også i seg 100 kalorier, men hvor mange av de tar hun opp? Hadde det vært 1g dyrefett med 100 kalorier vi begge spiste så ville vi begge ta opp 100 kalorier.

vet ikke om det forklarer bedre.

De tallene er hentet fra mine studienotater fra forelesning om ernæring hos hund. Tallene for msk var med bare for sammenligningens skyld, fikk de på samme forelesning. :icon_redface:

Har regnet ut noe i en oppgave som du kan se på: bloggen

Under energiinnhold har jeg brukt disse tallene, og de ville vært annerledes hadde jeg brukt menneske-modellen selvsagt. Men forholdet mellom de (at karbohydrater og protein gir ca like mye energi, mindre energi enn protein) stemmer for både hund og msk. Msk utnytter dog alt litt bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til å anbefale for, så jada, jeg vil nok anbefale købers, men synes også at vom & hundemat er et godt for. Her kommer det jo litt ann på hva en har plass til. Ellers er også råforing noe å tenke på, men da må en sette seg skikkelig inn i det slik at det blir rett.

Men sånn rent generelt: Bruk for med så mye kjøtt som mulig, gjerne storfe, styr unna konserveringsmiddler så godt det går og bløt opp foret. En kan med fordel holde seg unna for som inneholder soya fordi det er mange hunder som reagerer på det, en del hunder kan også reagere på fisk, men fisk er bedre enn vegetabilske emner, så om hunden tåler det er det ok.

Ellers så gå inn på linken som Pål Inge la ut og les den rapporten, den er basert på forskning innen ernæring for hund og katt, forskning på div giftstoffer i dyremat og på hvordan den er laget og annen forskning på kjæledyr, sykdommer og mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til å anbefale for, så jada, jeg vil nok anbefale købers, men synes også at vom & hundemat er et godt for. Her kommer det jo litt ann på hva en har plass til. Ellers er også råforing noe å tenke på, men da må en sette seg skikkelig inn i det slik at det blir rett.

Men sånn rent generelt: Bruk for med så mye kjøtt som mulig, gjerne storfe, styr unna konserveringsmiddler så godt det går og bløt opp foret. En kan med fordel holde seg unna for som inneholder soya fordi det er mange hunder som reagerer på det, en del hunder kan også reagere på fisk, men fisk er bedre enn vegetabilske emner, så om hunden tåler det er det ok.

Ellers så gå inn på linken som Pål Inge la ut og les den rapporten, den er basert på forskning innen ernæring for hund og katt, forskning på div giftstoffer i dyremat og på hvordan den er laget og annen forskning på kjæledyr, sykdommer og mat.

Har du vært på dette kurset du eller? Det var vel stort sett det du nå sier som ble oppsumeringen av dette foredraget. Hunder er ikke vegiterianere og det er kjøtt og ikke fisk som er deres naturlige mat.

Stort sett alle de kjente formerkene, også dyrlegeforene, er kjøpt opp av gigantiske kjeder, gjerne da matvare kjeder som lager menneskemat. Hundefor er en kjempe inntekt for dem og de er så heldige at de får brukt stort sett alt av det "avfallet" som ikke kan brukes til mennesker.

Konserverings middel er noe som mange produsenter tilsetter foret for at det skal holde seg bedre. Dette er som regel giftstoffer som hundene ikke har godt av. Det er også vanlig at råstoffet som brukes til hundemat er tilsatt slike stoffer. Bla så har USA ett KRAV om alt av fiskemel skal være tilsatt ett spessielt konserveringsmiddel. Er det ikke det så blir det nektet og komme til kai. Var vistnok begrunnet med at det kunne dannes en eksplosjonsfarlig gass i båtenen hvis dette ikke ble gjort.

Det ble også sagt at selv om det står på foret at det ikke er TILSATT konserveringsmiddel, antibiotika eller ulike E-stoffer kna det godt være det i foret pga av råvarene inneholder det. Men hvis det på foret stårat det ikke skal INNEHOLDE slike stoffer skal det være fritt for det når mattilsynet eventuelt tar en stikkprøve. Derfor er de veldig få formerker som tørr og skrive dette på sekkene.

Noe annet som det ble fokusert litt på var den brutale varmebehandlingen for får. Først for og lage kjøtt eller fiskemel og deretter under selve produksjonene av kulene i det ferdige foret. All slik varmebehandlign ødelegger endel av næringsinnholdet i foret og opptaket blir dårligere. Våt/rå foring ble det ikke snakket så mye om men det lå vel i kortene at dette var en vel så bra måte og fore hundenen på. Selvfølgelig med forbehold om hva som var brukt som råvarer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tallene er hentet fra mine studienotater fra forelesning om ernæring hos hund.

(...)

Under energiinnhold har jeg brukt disse tallene, og de ville vært annerledes hadde jeg brukt menneske-modellen selvsagt. Men forholdet mellom de (at karbohydrater og protein gir ca like mye energi, mindre energi enn protein) stemmer for både hund og msk. Msk utnytter dog alt litt bedre.

Huldra: Nysgjerrigheten lenge leve; hvor har du hatt forelesninger om ernæring på hund???

Den største forskjellen mellom vegetabilske og animalske råvarer (når det gjelder protein og fett) er hvilke animosyrer og fettsyrer som er i råvarene. Enkelte (langt fra alle) vegetabilske råvarer har (for hund) ugunsktige aminosyre- og fettsyresammensetninger. Siden hund er avhengig av å få tilført 10 animosyrer (essensielle - dyret kan ikke danne dem selv i kroppen) er det viktig at det fôret den får inneholder tilstrekkelig mengde av de ulike animosyrene. Det samme gjelder fettsyrer.

Med et GODT sammensatt vegetabilsk fôr kan man fint gi hunden det den trenger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente da er at siden hunder ikke nyttegjør seg noe særlig av kalorier fra vegetabilske varer, må en jo da regne kaloriene på en annen måte hvor kaloriene fra kjøtt teller mere enn de fra vegetabilske emner.

Energien i fôret er ikke avhengig av om råvarene er vegetabilske eller animalske.

Forskjellen mellom vegetabilske animalse råvarer ligger i i hvilken grad hundene kan utnytte næringsstoffene (og dermed energien) i fôret.

Hunden tar opp næringsstoffene uavhengig om de er vegetabilske eller animalske, og som jeg tidligere har skrevet er det mest vitale at de får i seg de essensielle animosyrene og fettsyrene. Eventuelle næringsstoffer som ikke kan utnyttes som energi vil (i stor grad) bli omdannet til fett (som senere kan omdannes til energi).

Det som gjør at et protein er 'riktig' for hunden er sammensetningen av animosyrer - som 'lager' proteinet, ikke om proteinet kommer fra åkeren eller fjøset...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på dette kurset på mandagen. Hadde vel også trodd at det kom til og bli bare vås og reklame for Købers men der tok jeg helt feil. Det vi fikk høre om var stort sett det som står i denne rapporten her: http://www.api4animals.org/downloads/pdf/P...eport_05-07.pdf

Etter å ha lest denne rapporten kan jeg ikke fatte at min siste hund ble 14 år !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alikevell høres du påfallende nyfrelst ut;)

Kanskje det ja men kommer nok som sagt ikke til og gå over til Købers. Ikke fo at jeg tviler på at dette er et veldig bra for men så lenge det foret jeg bruker idag(Brit forøvrig) fungere så bra på mine hunder ser jeg ingen grunn for at jeg skal kjøpe ett for som koster 3-4 ganger så mye.

Men til dere som har problemer med hunden deres, feks allergi eller mageproblemer og som kanskje også idag har prøvd masse dyre formerker som veterinærene har "lurt" dere til og kjøpe, prøv gjerne Købers. Vet selv av flere hunder som har gått på dyre medisiner, kortison og spesialfor og enda ikke har blirr bra. Endel av disse har faktisk gått over til dette foret, kuttet ut medisiner og blitt veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra: Nysgjerrigheten lenge leve; hvor har du hatt forelesninger om ernæring på hund???

Den største forskjellen mellom vegetabilske og animalske råvarer (når det gjelder protein og fett) er hvilke animosyrer og fettsyrer som er i råvarene. Enkelte (langt fra alle) vegetabilske råvarer har (for hund) ugunsktige aminosyre- og fettsyresammensetninger. Siden hund er avhengig av å få tilført 10 animosyrer (essensielle - dyret kan ikke danne dem selv i kroppen) er det viktig at det fôret den får inneholder tilstrekkelig mengde av de ulike animosyrene. Det samme gjelder fettsyrer.

Med et GODT sammensatt vegetabilsk fôr kan man fint gi hunden det den trenger...

Jeg har tatt HUS900 (Innføring i Hundefag på HiNT).

Når det gjelder de essensielle aminosyrene, så er det noen uenigheter om bla omega 3 fettsyrer. Det jeg lærte, var at hvis hunden fikk tilstrekkelig av de enkle kjedene omega 3, syntetiserte den de andre selv. I rapsolje er det omega 3, og gir man tilstrekkelig av dette, trenger man ikke fiskeolje/selolje. Men ellers er jeg enig i at kjøtt er mest optimalt for hund, dvs, proteinene i kjøtt (aminosyrene) passer bedre til hund, enn de man finner i planter. Men at en hund kan leve på vegetabilsk kost har jeg prøvd å påstått før her inne, men ingen trodde meg, og jeg har ingen annen dokumentasjon enn forelesningsnotater, og det holder jo ikke mål. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den største forskjellen mellom vegitabils og animal protein er vel at det vegitabilske proteinet må være kokt for at hundene skal kunne ta opp noe av det. Sto litt om dette på sidene til Provit:

Enhver prosess proteinet må igjennom påvirker kvaliteten. Opptagbarheten for hunden blir dårligere. Dette fører igjen til større mengder avføring.

Vi skiller mellom protein fra planter og fra dyr. Hunden har ingen mulighet til å ta opp protein fra planter i rå tilstand. Det er fordi hundemagen ikke inneholderenzymer som kan spalte planteprotein, slik som for eksempel planteeterne kan.

For at hunden skal kunne gjøre seg nytte av planteprotein, må dette bearbeides ved for eksempel oppvarming. Dette gjøres i tørrfor-produksjonen. Det naturlige proteinet og den beste proteinkvaliteten for hunden, får vi når vi forer med rått kjøtt eller vom.

Det er derfor vom leveres i frossen tilstand og ikke skal kokes! Vi regner ut proteininnholdet på samme måte som for fett, men med en annen formel.

1 g protein = 4 kcal. I vom og oksekjøtt finner vi 14 g protein pr. 100 g råstoff. Regner vi dette om i energi får vi følgende resultat:

100 g råstoff (som inneholder 14 g protein)

gir deg da (14x4) 56 kcal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den største forskjellen mellom vegitabils og animal protein er vel at det vegitabilske proteinet må være kokt for at hundene skal kunne ta opp noe av det. Sto litt om dette på sidene til Provit:

Enhver prosess proteinet må igjennom påvirker kvaliteten. Opptagbarheten for hunden blir dårligere. Dette fører igjen til større mengder avføring.

Vi skiller mellom protein fra planter og fra dyr. Hunden har ingen mulighet til å ta opp protein fra planter i rå tilstand. Det er fordi hundemagen ikke inneholderenzymer som kan spalte planteprotein, slik som for eksempel planteeterne kan.

For at hunden skal kunne gjøre seg nytte av planteprotein, må dette bearbeides ved for eksempel oppvarming. Dette gjøres i tørrfor-produksjonen. Det naturlige proteinet og den beste proteinkvaliteten for hunden, får vi når vi forer med rått kjøtt eller vom.

Det er derfor vom leveres i frossen tilstand og ikke skal kokes! Vi regner ut proteininnholdet på samme måte som for fett, men med en annen formel.

1 g protein = 4 kcal. I vom og oksekjøtt finner vi 14 g protein pr. 100 g råstoff. Regner vi dette om i energi får vi følgende resultat:

100 g råstoff (som inneholder 14 g protein)

gir deg da (14x4) 56 kcal.

Eller man bruker omregningstabellen for hund, som sier at 1g protein gir 3,5 kcal og ikke 4 kcal, som for msk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den største forskjellen mellom vegitabils og animal protein er vel at det vegitabilske proteinet må være kokt for at hundene skal kunne ta opp noe av det. Sto litt om dette på sidene til Provit:

Enhver prosess proteinet må igjennom påvirker kvaliteten. Opptagbarheten for hunden blir dårligere. Dette fører igjen til større mengder avføring.

Vi skiller mellom protein fra planter og fra dyr. Hunden har ingen mulighet til å ta opp protein fra planter i rå tilstand. Det er fordi hundemagen ikke inneholderenzymer som kan spalte planteprotein, slik som for eksempel planteeterne kan.

Når protein ble varmebehandlet, som det blir ved produksjon av tørrfôr, blir det denaturert - dvs at bindingene mellom aminosyrene (som danner protein) endres og de ulike proteinenes funksjon (kan) endres.

At hunder ikke tar opp proteiner fra vegetabilske fôrkilder grunnes at proteinene i stor grad er "festet" til andre stoffer (cellulose mm) som er tungtfordøyelige (vanskelige for hunden å bryte ned og ta opp).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skiller mellom protein fra planter og fra dyr. Hunden har ingen mulighet til å ta opp protein fra planter i rå tilstand. Det er fordi hundemagen ikke inneholderenzymer som kan spalte planteprotein, slik som for eksempel planteeterne kan.

Er du sikker på at du mener proteiner og ikke karbohydrater? Slik Marthe sier kan TILGJENGELIGHETEN av planteproteinene variere men OPPTAKET er någelunde det samme...

Pepsin og protease - enzymer som bryter ned proteiner i henholdsvis magesekk og tynntarm er de samme i både hund og ku... Kua har derimot MIKROORGANISMER (ikke egenproduserte enzymer) som bryter ned tungtfordøyelige karbohydrater i vomma og gjør energien i disse tilgjengelig for kua.

1 g protein = 4 kcal. I vom og oksekjøtt finner vi 14 g protein pr. 100 g råstoff. Regner vi dette om i energi får vi følgende resultat:

100 g råstoff (som inneholder 14 g protein)

gir deg da (14x4) 56 kcal.

Kalorier måles ut ifra energien fra tørrstoff - ikke råstoff, du må altså regne ut fôrets proteininnhold i tørrstoff for å kunne beregne energien.

*fra Hanna*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på at du mener proteiner og ikke karbohydrater? Slik Marthe sier kan TILGJENGELIGHETEN av planteproteinene variere men OPPTAKET er någelunde det samme...

Pepsin og protease - enzymer som bryter ned proteiner i henholdsvis magesekk og tynntarm er de samme i både hund og ku... Kua har derimot MIKROORGANISMER (ikke egenproduserte enzymer) som bryter ned tungtfordøyelige karbohydrater i vomma og gjør energien i disse tilgjengelig for kua.

Kalorier måles ut ifra energien fra tørrstoff - ikke råstoff, du må altså regne ut fôrets proteininnhold i tørrstoff for å kunne beregne energien.

*fra Hanna*

Jeg mener vel egentlig ingen ting jeg da. Dette er som jeg skrev. hentet fra Provit/norsk dyremat sine sider. Det er proteinet jeg tenkte på ja, men det er bare ut fra det jeg har hørt og lest. Skal ikke garantere at det stemmer da.

Alle innholds deklarasjoner er vel ut fra hva som er i det ferdige produktet så lenge det ikke står noe annet. Proteininneholdet er vel derfor det som er i det ferdige produktet uavhengi av om det er tørkede pellets eller suppe du gir hunden. Våtfor inneholde da selvfølgelig endel mindre med både fett og protein pga av av det er mye mer vann i det produktet du kjøper.

Feks 20% protein i det ferdige produktet er 20gram per 100gram uavhengi av hvor mye tørrstoff det er i produktet.

Fersk vom inneholder feks 16%fett og 14%protein. Tørker du dette så fjernes jo vannet og verdiene øker. Frysetørket vom som de selger inneholder 57%fett og 33%protein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle innholds deklarasjoner er vel ut fra hva som er i det ferdige produktet så lenge det ikke står noe annet. Proteininneholdet er vel derfor det som er i det ferdige produktet uavhengi av om det er tørkede pellets eller suppe du gir hunden. Våtfor inneholde da selvfølgelig endel mindre med både fett og protein pga av av det er mye mer vann i det produktet du kjøper.

Feks 20% protein i det ferdige produktet er 20gram per 100gram uavhengi av hvor mye tørrstoff det er i produktet.

Fersk vom inneholder feks 16%fett og 14%protein. Tørker du dette så fjernes jo vannet og verdiene øker. Frysetørket vom som de selger inneholder 57%fett og 33%protein

Ja, det er sant. Det jeg mente er at verdiene ikke er sammenlignbare (og derfor av mindre interesse hvis man skal vurdere innhold i ulike fôrmidler) når de ikke er regnet om til tørrstoff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er vi enige ja. Dette er vel noe en ser i praksis når en sammeligner våtfor/råfor med tørket for. I vårforet er det langt mindre protein og fett(i % i det ferdige produktet selvfølgelig) og da sier det seg selv at en må bruke større mengde for per dag, regnet i gram. Tørrforet bruker du mindre mengder av og næringsinneholder er større pga av at det meste av vannet er fjernet og må tillsettes før foring eller ved siden av foret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående mengde må man jo, nettopp derfor, også ta hennsyn til at våtfôr som v&h innholder lang mer energi pr g tørrstoff enn tradisjonelle tørrfôr, grunnet betydelig større relativ mengde fett men også proteiner, så det er ikke sikkert dagsrasjonens totalvolum av det ferdige produktet med tilsvarende mengde energi blir så forskjellig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående mengde må man jo, nettopp derfor, også ta hennsyn til at våtfôr som v&h innholder lang mer energi pr g tørrstoff enn tradisjonelle tørrfôr, grunnet betydelig større relativ mengde fett men også proteiner, så det er ikke sikkert dagsrasjonens totalvolum av det ferdige produktet med tilsvarende mengde energi blir så forskjellig?

Jeg har sammenlignet V&H og et Eukanuba-fôr. Se linken på side 2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...