To be, or not to be?

[chaos]

forskjell på straff og gi han en oppkvikker.

Jeg har aldri straffet noen av hundene mine i form av og slå de, skrike og kjefte, sperre de inne og la mitt dårlige humør gå utover de eller la de tirre meg til jeg mister kontroll, for det skaper frykt og usikkerhet.

Men er heller konsekvent, sikker og stødig når jeg prater til dem, fremstår i dems øyne som den perfekte leder noe som faktisk gleder en hund og øker dens motivasjon og interesse. er så viktig og hele tiden å la hundene vite sin posisjon og det er opp til eier.

[Guest Jonna]

de holder tak, de rister ikke. grunnen at det skjeldent blir sett er for at knuffingen og truingen holder og det er jo kjempe positivt, men når knuffin og truing ikke fungerer da, hva gjør man da for at den skal beholde plassen sin og faktisk underkaste seg og lystre ? må være noe som er hakket over truingen og knuffingen, funker dårlig og gi den en godbit istedet

Du rister ikke??

En større hund kan man også ta på hver side av kinnene og riste litt, det vil igjen være " hei!, her er det jeg som bestemmer "

Så lenge du holder takter i mer enn 1 sek så ser hunden på det som en truende atferd og det har ingenting med korrigering å gjøre. Det du beskriver fører bare til en kamp.... Og kamp har ingenting med korrigering å gjøre!

Ellers har jeg tilgode å se en god avlstispe gi valpene sine "juling". Dem setter dem på plass fysisk i ett slikt tempo som du (vi, mennesker) aldri vil klare å etterleve om du skal gjøre det på samme måte

[chaos]

Eller mener du at man må ha bedre kontroll på slike hunder, fordi konsekvensene av å ikke ha det, hvis det skjer noe, blir så alt for store i forhold til andre raser? Og at det kanskje er vanskelig å vite om alternative måter å få den kontrollen på? I tillegg virker det kanskje som om man "prøver litt mer" å få kontrol, om man rister hunden litt i nakken, i motsetning til om man ikke gjør det og heller bruker litt snillere metoder?

For meg er det viktig og ha kontroll på hunden samtidig som hunden har kontroll på seg selv, uavhengi av raser og evnen til og gjøre stor skade men igjen jo, rottisene, pit dobberman, amstaff er utrolig utspekulerte lett for og finne på sprell når vi minst aner det osv.. la si cane, han drepte katter i starten, nå har det gått til at han jager de men dreper ikke, vil bare leke.

Når han løper avsted og jeg plystrer på han brå snur han og kommer til meg. SÅNN skal det være og sånn var det ikke før han løp og ble brått borte en liten stund men han kom alltid tilbake ! høres litt feil ut men mitt ord skal overgå alt av andre fristelser,Men valpen er trossalt en hund jeg skal leve med i 9 10 år fremover, er viktig for oss begge at han er lydig og at mitt ord er på topp uans hva. men tro meg huldra jeg bruker for det meste bare snille metoder og mye ros ( uten godbit ) er så skjeldent at jeg må ta litt tak i de store .han lille nå er konsekvent på å komme på innkalling og ikke røre maten til de store. Jeg er kjempefornøyd, før jeg gikk så langt til og ta han i skinnet så brukte jeg utallige nei over lengere tid. først etter han fikk den siste grense settingen på det skjønte han det og gjør deretter- men når det først skjer så er det pga at alle snille metoder er brukt og de står rett og slett og latterliggjør meg. Og dette VET de så godt selv, spesielt de store hundene og når en sånn ting skjer så må jeg sette en grense på at det der er helt uaktuelt.

Men er klar over at valpen er valp og at han skal få rase litt og utforske og feile og lære på egen hand og det gjør han og

pluss at jeg har to hannhunder til og hjelpe meg med oppdragelsen, de sier ifra til han når det går for langt.

Du rister ikke??

Så lenge du holder takter i mer enn 1 sek så ser hunden på det som en truende atferd og det har ingenting med korrigering å gjøre. Det du beskriver fører bare til en kamp.... Og kamp har ingenting med korrigering å gjøre!

Og Holde en hånd på hver sin side av hodet ( skal ikke bruke makt, mens du snakker til de, har en dominerende effekt, jeg snakker nå av egen erfaring.

Men ja om jeg grabber tak i hunden min på samme måte hardt og kjefter på han så ser jeg at det oppfordrer til bråk

Ellers har jeg tilgode å se en god avlstispe gi valpene sine "juling". Dem setter dem på plass fysisk i ett slikt tempo som du (vi, mennesker) aldri vil klare å etterleve om du skal gjøre det på samme måte

1. Nei, er et raskt klyp, ikke for svakt så han ler av det og ikke for hardt så han blir redd, blir som et knips

2.Og Holde en hånd på hver sin side av hodet ( skal ikke bruke makt, mens du snakker til de, har en dominerende effekt, jeg snakker nå av egen erfaring. Dette hadde en beroligende effekt på Cane

Men ja om jeg grabber tak i hunden min på samme måte hardt og kjefter på han så ser jeg at det oppfordrer til bråk

3.hun juler ikke ungene sine, hun setter grenser for dem ved og ta de i nakken på samme måte som når hun skal flytte på de

Ved at valpene må føye seg til hun, der assosierer valpene det med at det er best og høre og ikke trosse mamma. Hun vil flytte valpen til et sted og fortsette med og sette den der da den igjen kommer og kommer med knurring og truing til valpen tilslutt forstår alvoret i det hun gjør og faktisk underkaster seg og hører. og vi kan opptre som tisper for valpen vår når vi får den, ved og bruke "hundespråk" slikking = klapping , knurring og truing = nei osv osv få enkle ting!

*Dobbelpost. Husk å bruke redigeringsfunksjonen. Slått sammen av mod Tijon*

[akela]

Du kan få hunder fullstendig lydige gjennom å gjøre alt fra å banke dem sønder og sammen - til bare å jobbe positivt. Sånn er hunder, de er dessverre tilpasningsdyktige... og så er det TOTALT avhengige av eierne. Samtidig kan de som er hardhendte mot hundene sine få like ulydige hunder som de som tror de er positive, men som ikke klarer å ligge nok i forkant heller - så de kan også komme like langt, for ikke å si kort.

Jeg blir kvalm av å se logrende, lett krypende hunder som smisker med eieren sin, som behandler dem hardt og urettferdig - for å være helt ærlig. Særlig når det er VELDIG unødvendig, i en tid hvor vi vet så mye mer om hundetrening og innlæring, og hva som er effektiv trening og hva som bare er og blir maktmisbruk.

Særlig hvis man har raser man innbiller seg er "tøffe", som rottweiler og dobermann, så er det lett å gå i fella - særlig fordi endel miljøer fremdeles tror det er noe der.

Eva Bodfäldt, en av de dyktigere instruktørene jeg vet om, sier at man simpelthen HERDER hundene sine; man venner dem til at man er hard. Men siden de er hunder, så kan de jo ikke gjøre noe annet enn å bli hos eieren - og smiske seg til det eieren da tydeligvis innbiller seg er "kjærlighet". Sorry, men den argumentasjonen minner meg bare om mishandlede barn og dengte koner - som likevel tror "jammen han er glad i meg".

Jeg var dessverre hard i blant med eldstehunden, noe jeg angret på evig siden - siden det setter spor for alltid; en usikkerhet i visse situasjoner som kommer brått tilbake, flere år etterpå. Og den gjorde jeg akkurat den drittgreia med, løpe etter og "ta" når hun var "trassig" (right, det var ikke "trassighet", det var bare at jeg ikke trente riktig).

Minsten derimot, ble klikkertrent i stor grad fra hvalpetiden av. Han har masse jaktlyst, er en egen **** - og den lydigste hunden jeg noensinne har hatt, fordi han tror han MÅ komme når jeg roper den ene gangen, fordi han aldri fikk anledning til å gjøre feil i starten. Han kalles av rådyrspor med rådyret 30 meter foran seg, han kalles inn fra løpetisper, han kalles ut av begynnende konfrontasjoner med hannhunder.

Ja, da han ble eldre og barskere - han er vel noe av det råeste jeg vet om, uansett størrelse - så hender det at han ikke VIL. Det "verste" jeg gjør da, er å gå bort og si strengt "hallo du" til ham, og så snu - da følger han etter. Og ja, det hender jeg må bli streng i STEMMEN. Men å gå og ta fysisk i ham... det drar du bare opp forsvar med i en tøff hund, og frykt og forsvar av usikkerhet i en dårligere hund.

Dyktige hundekarer som trener på "gamlemåten", som ikke er på klikkertrenden, de blir heller ikke sinte eller ubeherskede ELLER kalkulert hardhendte - de forutser mange situasjoner, de også, og er konsekvente både i ros og i sine nei'er. Det er en av dem som sa det at dersom man tar fysisk i hunden mer enn noen sekunder, så utløser man bare forsvar - og det er unødvendig, fordi det lærer hunden ikke noe av, annet enn at eieren "vinner" en eventuell kamp.

Men det er langt bedre å se hvordan man får hunden til å samarbeide av fri vilje, man er et menneske, man ER forhåpentligvis smartere enn hunden (?), og bør klare såpass. Å bli lagt i bakken som "straff" nytter sjelden med hunder av en viss kaliber, det går kanskje greit på mer pinglete hunder eller hunder som ikke har fryktaggresjon. Men føler man at man må legge hunden i bakken for at den skal høre, så mener jeg personlig nå idag at man er på feilspor med treningen... dessverre.

[chaos]

Du kan få hunder fullstendig lydige gjennom å gjøre alt fra å banke dem sønder og sammen - til bare å jobbe positivt. Sånn er hunder, de er dessverre tilpasningsdyktige... og så er det TOTALT avhengige av eierne. Samtidig kan de som er hardhendte mot hundene sine få like ulydige hunder som de som tror de er positive, men som ikke klarer å ligge nok i forkant heller - så de kan også komme like langt, for ikke å si kort.

Jeg blir kvalm av å se logrende, lett krypende hunder som smisker med eieren sin, som behandler dem hardt og urettferdig - for å være helt ærlig. Særlig når det er VELDIG unødvendig, i en tid hvor vi vet så mye mer om hundetrening og innlæring, og hva som er effektiv trening og hva som bare er og blir maktmisbruk.

Særlig hvis man har raser man innbiller seg er "tøffe", som rottweiler og dobermann, så er det lett å gå i fella - særlig fordi endel miljøer fremdeles tror det er noe der.

Eva Bodfäldt, en av de dyktigere instruktørene jeg vet om, sier at man simpelthen HERDER hundene sine; man venner dem til at man er hard. Men siden de er hunder, så kan de jo ikke gjøre noe annet enn å bli hos eieren - og smiske seg til det eieren da tydeligvis innbiller seg er "kjærlighet". Sorry, men den argumentasjonen minner meg bare om mishandlede barn og dengte koner - som likevel tror "jammen han er glad i meg".

Jeg var dessverre hard i blant med eldstehunden, noe jeg angret på evig siden - siden det setter spor for alltid; en usikkerhet i visse situasjoner som kommer brått tilbake, flere år etterpå. Og den gjorde jeg akkurat den drittgreia med, løpe etter og "ta" når hun var "trassig" (right, det var ikke "trassighet", det var bare at jeg ikke trente riktig).

Minsten derimot, ble klikkertrent i stor grad fra hvalpetiden av. Han har masse jaktlyst, er en egen **** - og den lydigste hunden jeg noensinne har hatt, fordi han tror han MÅ komme når jeg roper den ene gangen, fordi han aldri fikk anledning til å gjøre feil i starten. Han kalles av rådyrspor med rådyret 30 meter foran seg, han kalles inn fra løpetisper, han kalles ut av begynnende konfrontasjoner med hannhunder.

Ja, da han ble eldre og barskere - han er vel noe av det råeste jeg vet om, uansett størrelse - så hender det at han ikke VIL. Det "verste" jeg gjør da, er å gå bort og si strengt "hallo du" til ham, og så snu - da følger han etter. Og ja, det hender jeg må bli streng i STEMMEN. Men å gå og ta fysisk i ham... det drar du bare opp forsvar med i en tøff hund, og frykt og forsvar av usikkerhet i en dårligere hund.

Dyktige hundekarer som trener på "gamlemåten", som ikke er på klikkertrenden, de blir heller ikke sinte eller ubeherskede ELLER kalkulert hardhendte - de forutser mange situasjoner, de også, og er konsekvente både i ros og i sine nei'er. Det er en av dem som sa det at dersom man tar fysisk i hunden mer enn noen sekunder, så utløser man bare forsvar - og det er unødvendig, fordi det lærer hunden ikke noe av, annet enn at eieren "vinner" en eventuell kamp.

Men det er langt bedre å se hvordan man får hunden til å samarbeide av fri vilje, man er et menneske, man ER forhåpentligvis smartere enn hunden (?), og bør klare såpass. Å bli lagt i bakken som "straff" nytter sjelden med hunder av en viss kaliber, det går kanskje greit på mer pinglete hunder eller hunder som ikke har fryktaggresjon. Men føler man at man må legge hunden i bakken for at den skal høre, så mener jeg personlig nå idag at man er på feilspor med treningen... dessverre.

Er helt enig med deg, vet ikke om alt du skrev var rettet til meg men må gå i forsvar på noen ting :

Jeg gir aldri hundene en kommando uten at det er nødvendig, jeg har heller ikke rottweiler og en staff for og virke tøff det er enkelt og greit for at de er utrolig nydelige, smarte hunder med en spesiell personelighet som skiller seg fra hund til hund, intensiteten og lærevilligeten er helt rå og ikke minst den utspekulerte tankegangen

Jeg blir aldri sint og kjefter, bruker for det meste bare stemmen men noen ganger så må de virkelig skjønne at sånn kan man ikke holde på.

Jeg har desverre blitt stemplet som en aggresiv person som juler hundene mine og fyller de med frykt pga de ikke gjør som jeg ber de om, men beklager og måtte skuffe den som tror det for sånn er det ikke.

Klikker trening skulle jeg gjerne ha likt og prøvd men ta tanken på å klikkertrene valpen dukket opp var den alerede i hus så er vel litt sent tenker jeg ?

Og en annen ulempe er jo alltid og ha klikkeren tilstede når noe skal utføres & evnt avvennings fasen.. men ligger nok mye på hvordan eieren gjør det.. ?

[giggi]

Er helt enig med deg, vet ikke om alt du skrev var rettet til meg men må gå i forsvar på noen ting :

Jeg gir aldri hundene en kommando uten at det er nødvendig, jeg har heller ikke rottweiler og en staff for og virke tøff det er enkelt og greit for at de er utrolig nydelige, smarte hunder med en spesiell personelighet som skiller seg fra hund til hund, intensiteten og lærevilligeten er helt rå og ikke minst den utspekulerte tankegangen

Jeg blir aldri sint og kjefter, bruker for det meste bare stemmen men noen ganger så må de virkelig skjønne at sånn kan man ikke holde på.

Jeg har desverre blitt stemplet som en aggresiv person som juler hundene mine og fyller de med frykt pga de ikke gjør som jeg ber de om, men beklager og måtte skuffe den som tror det for sånn er det ikke.

Klikker trening skulle jeg gjerne ha likt og prøvd men ta tanken på å klikkertrene valpen dukket opp var den alerede i hus så er vel litt sent tenker jeg ?

Og en annen ulempe er jo alltid og ha klikkeren tilstede når noe skal utføres & evnt avvennings fasen.. men ligger nok mye på hvordan eieren gjør det.. ?

Tispa mi er oppdratt ganske "hardt", da mener jeg blitt tatt tak i og slikt. Hun var skeptisk mot fremmede når hun kom her, og var en lavlogrende hund, hun var veldig redd for å gjøre feil, og hvis jeg sa nei krøp hun helt sammen og loggret slik som Akela nevnte?

Jeg begynte å klikkertrene henne når hun var 3år. Og det var litt vanskelig i starten å få henne til å tilby atdferder, men hun er ganske klikkerklok nå vil jeg si, og er mye gladere! Så lån deg en god klikkerbok du, det fungerer med de fleste hunder bare man bruker metoden riktig, slik som alle metoder

[Shilamon]

Utrolig mange innlegg som har kommet her siden sist, og jeg er glad. En diskusjon der man diskuterer straff/ ikke straff litt mer fornuftig:)

Vet ikke om den som lurte på hva jeg mente fikk svar i mitt forirge innlegg, men satser på det siden jeg ikke hørte noe mer.

JEg vil si at det chaos beskriver er fysisk straff, men det er ikke enbetydene med at den er negativ og gjør hunden redd. Om det gjøres feil så ja, men å ta i hunden gjør den ikke redd. Pappa er "av den gamle skolen". Han har hatt fuglehund i 23 år, er en sindig og avbalansert kar som sjeldent blir sint, men han har brukt fysisk korreksjon (liker den måten å si det på bedre, da høres det mer rett ut i forhold til hva det faktisk er) på alle våre hunder. Enkelte tøffere hunder, andre mildere. Felles for dem alle er at de digger pappa! Superglade for å se han, og like kosete og glade som hunder som ikke har opplevd fysisk korreksjon. Utført på rett måte, med rett hensikt (ikke noe man gjør om man ikke vet hvorfor man gjør det, men sånn er det med ros også...) så tror jeg ikke fysisk korreks er så ille som mange vil ha det til å være.

Har i disse dager lånt meg noen bøker om klikkertrening for å lære enda mer om den metoden, men jeg velger å se det hele samlet og kommer nok til å lande på en mellommetode.

Når det kommer til "hundeskolen" er dettte en bok selv rutinerte "traddiser" setter spørsmålstegn ved, og selv om jeg selv er for fysisk korreksjon (rett sammenheng) og lederskap er dette en bok man MÅ lese med en stor klype salt og med annen litteratur ved siden av. Johan B. Steen er en autoritet innenfor hundeverdenen som mange (i ulike miljøer) har mye i mot. Det er ikke uten grunn, flere av hans tanker ideer og meninger henger ikke på greip. Men "hundeskolen" er en bok jeg synes er et godt supplement til samlingen sammen med annen litteratur, det gir en del gode råd og ideer. Men også mye som ikke er så bra, slik er det med flere bøker synes nå jeg. Den henger iallefall ikke ut "godbitfolket" i slik grad som Canis gjør i enkelte av sin bøker...

Når det kommer til nakkeristingen har også jeg observert det samme som flere andre her: nakkeskinnet og nakken er til for transport, ikke korreksjon. Tipser korrigerer i ulik grad valpene sine ved å ta tak over hodet/ nesa slik jeg har opplevd det. Tøffe valper gir tøffere korreksjon, men det er ganske lang tålmodighet på disse valpemødrene, imponert jeg. Tror ikke jeg hadde holdt ut at 6 stk skulle bite, dra og klore på puppene mine mens 2 til tygget på ører, bein og hale...

[Guest Jonna]

Jeg har desverre blitt stemplet som en aggresiv person som juler hundene mine og fyller de med frykt pga de ikke gjør som jeg ber de om, men beklager og måtte skuffe den som tror det for sånn er det ikke.

Det er ingen som har stemplet deg som det ene eller andre (så vidt jeg har fått med meg).

At du gjør ting på en annen måte er noe som diskuteres, og jeg syns det er "greit" at folk er uenige. Det er faktisk slik vi kommer framover.

Men erfaringsmessig så må jeg si meg enig med Akela sitt innlegg. Men vi er bare mennesker og iblandt får vi tilbakefall eller blir preget av vår emosjonelle tilstand og gjør ikke alltid like gjennomtenkte valg. Vi har nok alle vært der ved en eller to (og enda flere) annledninger.

[chaos]

vel er egentlig enig i det du sier shilamon, men to ganger har dette blitt brukt på valpen og han har faktisk lært av det. Men jeg var nok litt for rask til og ta infoen i boka for god fisk, men det hørtes logiskt og riktig ut sånn som det sto, men jeg vil for all del ikke legge hand på hunden, men som du sier fysisk korreksjon er nødvendig en gang i blant for og sette et eksempel på at sånn kan man ikke oppføre seg, men aller siste tingen på lista.

Jeg har tatt det dere har sagt til meg og jeg skal ikke bruke fysisk korreksjon på valpen mer, heller finne andre måter og vekke oppmerksomheten hans på når han ikke hører =P

Men jeg har blitt ganske så bra attackert her på forumet, men har jo delvis lagt det opp selv siden jeg er så kverrulant og sta og setter ting på spissen noen ganger, er ikke alltid det man leser oppfattes på samme måte som det blir av den som har skrevet.

[lise og bajas]

jeg synes folk her i forumet er meget raske til å sette folk i bås...tror folk liker litt intriger.

vet ikke hva gjennomsnittsalderen er her inne men...

men godt å høre at folk har egne meninger. syns nok at det kan bli triveligere om det ble brukt en litt finere tone innimellom. tror egentlig du er real med hundene jeg chaos.

mvh lise

[chaos]

jeg synes folk her i forumet er meget raske til å sette folk i bås...tror folk liker litt intriger.

vet ikke hva gjennomsnittsalderen er her inne men...

men godt å høre at folk har egne meninger. syns nok at det kan bli triveligere om det ble brukt en litt finere tone innimellom. tror egentlig du er real med hundene jeg chaos.

mvh lise

Takker, ja er synd at mange av oss er flinke til og forhåndsdømme men gleder litt og se at folk som er eldre en meg på 20 ikke oppfører seg derad:)

[lise og bajas]

jeg kjenner mange yngre mennesker som viser litt mere respekt for andre enn mange her inne. nå blir jeg vell populær tenker jeg...humre...trodde dette forumet kunne hjelpe meg og min valp til en tryggere hverdag og oppragelse. men stemningen får meg til å skygge unna litt. har fått ett par gode råd av enkelte her inne også da, det må jeg legge til.

[chaos]

jeg kjenner mange yngre mennesker som viser litt mere respekt for andre enn mange her inne. nå blir jeg vell populær tenker jeg...humre...trodde dette forumet kunne hjelpe meg og min valp til en tryggere hverdag og oppragelse. men stemningen får meg til å skygge unna litt. har fått ett par gode råd av enkelte her inne også da, det må jeg legge til.

Ikke gidd og bry deg, tenk heller på dem som bruker tid og energi på å drive sånn, haha sier jeg.

skulle likt og sett sånn oppførsel hvis det ikke var via internett.

Alle hoppet på meg likt, litt av en velkomst

[Huldra]

Jeg er helt enig i at tonen her inne til tider kan være noe skarp. Men i tillegg kommer det litt an på hvordan man som nykommer ordlegger seg, noe du chaos har vært inne på. Ting kan misforståes, og når folk i tillegg er uenige med det man skriver, så kan nok stemningen oppleves noe trykket. Jeg merker stor forskjell på hvordan folk svarte deg, chaos, fra du var påståelig om "innbitt" og sa at å riste hunden i nakkeskinnet ikke var straff, til du modererte deg litt og sa at du lærer nye ting hele tiden, osv. Gjør du det selv?

En annen ting er at det er lett å klamre seg til de to (av 17 totalt) som er enige med deg, og si at de jammen har rett, bare fordi de er enige med deg. Så lett er det nok ikke, dessverre. Har selv fått noen svar jeg har vært mindre fornøyd med, for å si det slik, men i ettertid ser jeg at de kan steike meg ha rett likevel.. At det er jeg som ikke ser ting helt klart, at det er jeg som ikke har nok kunnskap til å vurdere ting selv. Men som du sier; man lærer så lenge man lever. Og uansett vil folk alltid være uenige om ting som dette! Er det noe som blir diskutert heftig her inne, så er det vel læringsteori, burbruk og fôring. Der vil vi aldri bli enige, men ikke ta det til deg (dere) personlig. Det kan nok være lettere for mange å være skarpere gjennom skjermen, enn de ville vært i det virkelige liv, men det er kanskje ikke alltid like lett å tenke på når man er ny..? Håper ingen av dere er blitt skremt (uansett lærer dere vel kjapt å være like skarpe selv tenker jeg, hehe..)

[chaos]

Jeg er helt enig i at tonen her inne til tider kan være noe skarp. Men i tillegg kommer det litt an på hvordan man som nykommer ordlegger seg, noe du chaos har vært inne på. Ting kan misforståes, og når folk i tillegg er uenige med det man skriver, så kan nok stemningen oppleves noe trykket. Jeg merker stor forskjell på hvordan folk svarte deg, chaos, fra du var påståelig om "innbitt" og sa at å riste hunden i nakkeskinnet ikke var straff, til du modererte deg litt og sa at du lærer nye ting hele tiden, osv. Gjør du det selv?

En annen ting er at det er lett å klamre seg til de to (av 17 totalt) som er enige med deg, og si at de jammen har rett, bare fordi de er enige med deg. Så lett er det nok ikke, dessverre. Har selv fått noen svar jeg har vært mindre fornøyd med, for å si det slik, men i ettertid ser jeg at de kan steike meg ha rett likevel.. At det er jeg som ikke ser ting helt klart, at det er jeg som ikke har nok kunnskap til å vurdere ting selv. Men som du sier; man lærer så lenge man lever. Og uansett vil folk alltid være uenige om ting som dette! Er det noe som blir diskutert heftig her inne, så er det vel læringsteori, burbruk og fôring. Der vil vi aldri bli enige, men ikke ta det til deg (dere) personlig. Det kan nok være lettere for mange å være skarpere gjennom skjermen, enn de ville vært i det virkelige liv, men det er kanskje ikke alltid like lett å tenke på når man er ny..? Håper ingen av dere er blitt skremt (uansett lærer dere vel kjapt å være like skarpe selv tenker jeg, hehe..)

Jeg gikk i forsvar, er normal reaksjon det når man angripes av mange, men ja ser selv nå som det har roet seg og jeg føler at jeg har sagt mitt sånn at folk forstår hva jeg egentlig mener med mye av det jeg skrev.

Jeg var på hugget selv så sånn kan det gikk. er åpen for selvkritikk og mye av det som har blitt sagt her har jeg tatt til meg og lært ifra så lærerikt har det vært

har ingen behov for og få støtte \ menge meg med folk verken på internett eller i virkeligheten. Jeg er en rett frem person, ta meg som den jeg er.

Jeg mener fortsatt at det er forskjell på å straffe hunden , bruke fysisk vold en og gi den en oppkvikker.

Ingen her kan komme og si at man aldri har rista litt i ungen sin eller i hunden iløpet av årene.

Men er store forskjeller på hardhets grad, sinnstilstand det gjøres i og om det gjøres riktig sånn at det får en mening

[lise og bajas]

hei huldra! ikke skremt nei. finner mye fine innlegg her inne. men vi kan jo behandle medmennesker som vi alle behandler dyrene våre, med respekt og tålmod. da kommer vi mye lengre i diskusjoner. noe jeg finner veldig intr.

[akela]

Nå har jeg lest gjennom tråden en gang til, og hvis du lurer på hvorfor noen "hoppet på deg", så er kortversjonen av det du skrev om din håndfaste oppdragelse slik - stort sett slik du selv har skrevet det:

Du skriver selv at du vil ha hvalpen til å UNDERKASTE seg deg... du skriver at du stimulerer din lederposisjon gjennom å ta hunden i nakkeskinnet og at de LIKER å ha en bevisst leder... videre får du det til å høres helt greit og fint ut at hvalpen hyler... "fordi det noen ganger å bli irettesatt"... du ordlegger deg også på en måte som tyder på at du er "håndfast" nok til at hvalpen SKRIKER... men i neste øyeblikk legger du til at da vil hunden "bli mer motivert til å tilfredsstille deg"... du sniker deg inn på den "ulydige" hvalpen som er hele 14 uker gammel ... og KLYPER den (men ikke for hardt)... og så sier du at når du tar hardt i den, som du riktignok sjelden gjør ifølge eget utsagn, så "viser den enda mer underkastelse og kjærlighet".... deretter at hvalper "er som barn, de må ristes i noen ganger for å statuere et eksempel...

ER det noe rart i at folk reagerte på det du skrev? Du startet med veldig mye av det, og så modererte du deg etterhvert og etterhvert... til den grad at det egentlig hørtes ut som du ikke helt liker det selv? Men tenk om vi IKKE hadde tatt til motmæle, og det hadde blitt stående - som "eksempel til etterfølgelse" for en fersk hvalpekjøper? DET hadde vel ikke vært så bra?

Samtidig er mye av det andre du beskriver riktig så godt tenkt, så derfor er det litt dumt at det var nettopp boken til Steen og Wilson du rotet deg borti i starten. For mesteparten av det andre er jo helt greit, ja, det høres jo riktig så positivt ut det du ønsker deg av hundene dine.

Jeg tror ikke du behøver å bli noen klikkertrening, men rett og slett bare snu litt på tenkingen i noen situasjoner - som Huldra er inne på i et innlegg: Hvorfor ikke gi en klem når det er noe bra som blir gjort, istedenfor å klype når det er noe galt som blir gjort? Det har jo vist seg at ros fungerer bedre også på vanskelige ungdommer... sånn apropos dette du skriver om hva barn "trenger".

Med en hund kan du styre hverdagen i stor grad, og tenker du bevisst på å se etter ting du kan rose så tror jeg også du vil oppleve at du trenger å si fra langt mindre også. Ja, hunder som behandles pent vil OGSÅ gjerne være eieren til lags fordi det er koselig - ikke fordi de er så glade for at eier er i godt humør. Og så lærer de MYE raskere!

En valp her var en liten stabukk, og det var lett å "glemme seg" og begynne å si "nei" eller "ehe" når ting begynte å gå skeis... til man innså at hvalpen bare ble striere; isteden gjaldt det å finne god timing og få rost NÅR den gjorde noe bra - og du milde så kjapt og raskt det gikk. Hadde noen andre hatt den, og valgt den harde veien, så hadde denne hunden blitt en hard og stri hund... for sånn reagerte den på å bli behandlet slik.

Antagelig kan du fortsette slik du gjør nå, men bare bli flinkere til å rose - og droppe denne troen på nakketak og denslags, og iallfall ikke prøve å få andre til å begynne med det... så tror jeg neppe det er noen som vil beskylde deg for å være slem mot hundene dine i fremtiden.... tvert om.

Men som sagt: Positiv innlæring av innkalling, uten å behøve å vise "hvem som er sjefen" der... er det som gir den beste innkallingen. Å være sjef, leder etc - det befester du i så mange sammenhenger, og er du lur så behøver du knapt å ta i hunden uansett. Vitsen er å starte med lille hvalpen, den synes du er så stor og fantastisk likevel, at legger du grunnlaget der så skal det veldig lite til - og det sitter, resten av livet.

I følge Kenth Svartberg, svensk mester i lydighet og med doktorgrad i etologi og hundeforsker, så skal hundeeieren klare tre ting på en gang: Han eller hun skal være trygghetsgiver (dette er selve grunnlaget i ethvert forhold til en hund, og innebærer å være stabil og trygg, å kjæle med hunden, og gi den selvtillit), man skal også være samarbeidsleder (du får hunden til å gjøre noe den oppfatter som positivt, så positivt at du for hunden blir en ressurs som hunden vil jobbe med og for), og dessuten også være den som bestemmer (der du bruker noen verktøy som nei, eller at hunden skal være passiv når du bestemmer det). Han sier at man må balansere dette, og at i et sunt forhold der tryggheten er basis og samarbeidet mellom hund og fører er på topp, så vil bestemmerollen være liten - men ja, den er der, men blir denne for stor i forhold til de andre to, så blir det en mer passsiv hund.

Lykke til, det er bra du har tenkt litt - for jeg tror du vil oppdage etterhvert at det finnes en enda litt hyggeligere måte å gjøre ting på. Jeg vil også ha et ganske dynamisk forhold til hundene mine, jeg bruker ikke timeout selv, jeg har også veldig strikte meninger om hva som ikke går an - men jeg er også blitt veldig rask til å se etter det gode jeg vil belønne - heller enn å vente litt lenger og måtte si nei eller stoppe hunden i å gjøre.

Dessuten går det an å lære inn et positivt nei - der jeg på eldstehunden hadde et "negativt nei", der du så den ble litt "flat". Minsten stopper tvert, men han venter på ny ordre - mens han spytter ut grillpølser i parken - og det uten å bli "flat". Det er bare en måte å vri om på tenkningen på, som man må bli bevisst og jobbe med - og da blir det like naturlig og greit å gjøre.

Og så føler man seg mye snillere! Fordelen med ganske positivt trente hunder er at de faktisk ofte tåler mer at du KAN være i dårlig humør, fordi det liksom ikke har helt med dem å gjøre - de tar det ikke like "personlig", som en hund som er trent med at eier irettesetter den strengt og irritert.

[chaos]

Nå har jeg lest gjennom tråden en gang til, og hvis du lurer på hvorfor noen "hoppet på deg", så er kortversjonen av det du skrev om din håndfaste oppdragelse slik - stort sett slik du selv har skrevet det:

Du skriver selv at du vil ha hvalpen til å UNDERKASTE seg deg... du skriver at du stimulerer din lederposisjon gjennom å ta hunden i nakkeskinnet og at de LIKER å ha en bevisst leder... videre får du det til å høres helt greit og fint ut at hvalpen hyler... "fordi det noen ganger å bli irettesatt"... du ordlegger deg også på en måte som tyder på at du er "håndfast" nok til at hvalpen SKRIKER... men i neste øyeblikk legger du til at da vil hunden "bli mer motivert til å tilfredsstille deg"... du sniker deg inn på den "ulydige" hvalpen som er hele 14 uker gammel ... og KLYPER den (men ikke for hardt)... og så sier du at når du tar hardt i den, som du riktignok sjelden gjør ifølge eget utsagn, så "viser den enda mer underkastelse og kjærlighet".... deretter at hvalper "er som barn, de må ristes i noen ganger for å statuere et eksempel...

ER det noe rart i at folk reagerte på det du skrev? Du startet med veldig mye av det, og så modererte du deg etterhvert og etterhvert... til den grad at det egentlig hørtes ut som du ikke helt liker det selv? Men tenk om vi IKKE hadde tatt til motmæle, og det hadde blitt stående - som "eksempel til etterfølgelse" for en fersk hvalpekjøper? DET hadde vel ikke vært så bra?

Samtidig er mye av det andre du beskriver riktig så godt tenkt, så derfor er det litt dumt at det var nettopp boken til Steen og Wilson du rotet deg borti i starten. For mesteparten av det andre er jo helt greit, ja, det høres jo riktig så positivt ut det du ønsker deg av hundene dine.

Jeg tror ikke du behøver å bli noen klikkertrening, men rett og slett bare snu litt på tenkingen i noen situasjoner - som Huldra er inne på i et innlegg: Hvorfor ikke gi en klem når det er noe bra som blir gjort, istedenfor å klype når det er noe galt som blir gjort? Det har jo vist seg at ros fungerer bedre også på vanskelige ungdommer... sånn apropos dette du skriver om hva barn "trenger".

Med en hund kan du styre hverdagen i stor grad, og tenker du bevisst på å se etter ting du kan rose så tror jeg også du vil oppleve at du trenger å si fra langt mindre også. Ja, hunder som behandles pent vil OGSÅ gjerne være eieren til lags fordi det er koselig - ikke fordi de er så glade for at eier er i godt humør. Og så lærer de MYE raskere!

En valp her var en liten stabukk, og det var lett å "glemme seg" og begynne å si "nei" eller "ehe" når ting begynte å gå skeis... til man innså at hvalpen bare ble striere; isteden gjaldt det å finne god timing og få rost NÅR den gjorde noe bra - og du milde så kjapt og raskt det gikk. Hadde noen andre hatt den, og valgt den harde veien, så hadde denne hunden blitt en hard og stri hund... for sånn reagerte den på å bli behandlet slik.

Antagelig kan du fortsette slik du gjør nå, men bare bli flinkere til å rose - og droppe denne troen på nakketak og denslags, og iallfall ikke prøve å få andre til å begynne med det... så tror jeg neppe det er noen som vil beskylde deg for å være slem mot hundene dine i fremtiden.... tvert om.

Men som sagt: Positiv innlæring av innkalling, uten å behøve å vise "hvem som er sjefen" der... er det som gir den beste innkallingen. Å være sjef, leder etc - det befester du i så mange sammenhenger, og er du lur så behøver du knapt å ta i hunden uansett. Vitsen er å starte med lille hvalpen, den synes du er så stor og fantastisk likevel, at legger du grunnlaget der så skal det veldig lite til - og det sitter, resten av livet.

I følge Kenth Svartberg, svensk mester i lydighet og med doktorgrad i etologi og hundeforsker, så skal hundeeieren klare tre ting på en gang: Han eller hun skal være trygghetsgiver (dette er selve grunnlaget i ethvert forhold til en hund, og innebærer å være stabil og trygg, å kjæle med hunden, og gi den selvtillit), man skal også være samarbeidsleder (du får hunden til å gjøre noe den oppfatter som positivt, så positivt at du for hunden blir en ressurs som hunden vil jobbe med og for), og dessuten også være den som bestemmer (der du bruker noen verktøy som nei, eller at hunden skal være passiv når du bestemmer det). Han sier at man må balansere dette, og at i et sunt forhold der tryggheten er basis og samarbeidet mellom hund og fører er på topp, så vil bestemmerollen være liten - men ja, den er der, men blir denne for stor i forhold til de andre to, så blir det en mer passsiv hund.

Lykke til, det er bra du har tenkt litt - for jeg tror du vil oppdage etterhvert at det finnes en enda litt hyggeligere måte å gjøre ting på. Jeg vil også ha et ganske dynamisk forhold til hundene mine, jeg bruker ikke timeout selv, jeg har også veldig strikte meninger om hva som ikke går an - men jeg er også blitt veldig rask til å se etter det gode jeg vil belønne - heller enn å vente litt lenger og måtte si nei eller stoppe hunden i å gjøre.

Dessuten går det an å lære inn et positivt nei - der jeg på eldstehunden hadde et "negativt nei", der du så den ble litt "flat". Minsten stopper tvert, men han venter på ny ordre - mens han spytter ut grillpølser i parken - og det uten å bli "flat". Det er bare en måte å vri om på tenkningen på, som man må bli bevisst og jobbe med - og da blir det like naturlig og greit å gjøre.

Og så føler man seg mye snillere! Fordelen med ganske positivt trente hunder er at de faktisk ofte tåler mer at du KAN være i dårlig humør, fordi det liksom ikke har helt med dem å gjøre - de tar det ikke like "personlig", som en hund som er trent med at eier irettesetter den strengt og irritert.

Mye av det jeg startet med var refereringer ifra boka selv om jeg har lest boka så vil det ikke si at jeg følger den. Men fikk ikke helt forklart den delen der. jeg roser mye når han gjør mye bra, har tatt i han to ganger som også resulterte positivt for disse tingene gjør han ikke mer. Men ja jeg fikk det vel til og høres brutalt ut når jeg selv leser det i ettertid. men takk for en bra tilbakemelding, setter jeg pris på

[Shilamon]

Forresten Chaos: om du vil diskutere med mer "likesinnede" folk kan du jo lese litt på f.eks fuglehunder.no om trening. Noen er enig, noen er strengere enn deg og noen er mildere. Men det er et litt mer åpent syn i forhold til fysisk korreksjon (sorry alle gode hundesonen debatanter, men det er sant) enn det det er her. På andre siden finnes det et par der så ikke kan ha lest mer enn en linje om klikkertrening og det må være den linja der Canis sier at fuglehund/ jakthundtrenere mishandler hundene sine fordi de tar i dem.

[chaos]

Forresten Chaos: om du vil diskutere med mer "likesinnede" folk kan du jo lese litt på f.eks fuglehunder.no om trening. Noen er enig, noen er strengere enn deg og noen er mildere. Men det er et litt mer åpent syn i forhold til fysisk korreksjon (sorry alle gode hundesonen debatanter, men det er sant) enn det det er her. På andre siden finnes det et par der så ikke kan ha lest mer enn en linje om klikkertrening og det må være den linja der Canis sier at fuglehund/ jakthundtrenere mishandler hundene sine fordi de tar i dem.

jeg vil unngå å måtte gå så langt så kan jeg slippe så gleder jo det.

Men ligger vel litt i at jeg er usikker, er mindre usikker nå men usikker på hvordan jeg skal te meg, hva slags linje jeg skal ha.

etter og ha lest det i boka så prøvde jeg på det, han er fæl til og ta mat fra den store skåla og det sluttet han med

Men jeg vil ha mest mulig ekte respekt og et rent bånd mellom meg og mine hunder så skal prøve og være enda mer bevist på å rose når han gjør noe bra, istedet for og vente til jeg må si nei til han.

Jeg har som sagt aldri hatt valp før, så jeg må prøve og feile litt før ting glir men det er jo en naturlig ting.

Men er ikke så mye jeg skal forvente fra en 14 ukers valp eller, han er langt i løypa kommet. har mye mye mer og lære ang valper

[giggi]

Jeg gikk i forsvar, er normal reaksjon det når man angripes av mange, men ja ser selv nå som det har roet seg og jeg føler at jeg har sagt mitt sånn at folk forstår hva jeg egentlig mener med mye av det jeg skrev.

Jeg var på hugget selv så sånn kan det gikk. er åpen for selvkritikk og mye av det som har blitt sagt her har jeg tatt til meg og lært ifra så lærerikt har det vært

har ingen behov for og få støtte \ menge meg med folk verken på internett eller i virkeligheten. Jeg er en rett frem person, ta meg som den jeg er.

Jeg mener fortsatt at det er forskjell på å straffe hunden , bruke fysisk vold en og gi den en oppkvikker.

Ingen her kan komme og si at man aldri har rista litt i ungen sin eller i hunden iløpet av årene.

Men er store forskjeller på hardhets grad, sinnstilstand det gjøres i og om det gjøres riktig sånn at det får en mening

Folk her kan være litt skarpe av og ja, husker selv med en gang jeg kom hit, er jo egentlig ny enda, men da var det nesten litt "skummelt" å skrive ting her. Men de fleste her har mer erfaring enn meg, og jeg har lært å istedenfor at jeg forsvarer meg, heller tenke litt på hva de sa. Og føler jeg det er riktig, ja, så tar jeg imot det tipset!

Jeg har aldri blitt rista, og det har ikke søskene min heller. Aldri! Det nærmeste jeg har kommet noe slikt er hvis pappa blir fryktelig sint, da gir han utrykk for det, men aldri fysisk

Jeg vil ikke si at jeg er så fryktelig frekk, ulydig og slikt fordi, jeg MÅ være på lag med pappa (bor kun med han nå) , det er han som skaffer pengene, altså mat, det er han som har leiligheten, og jeg er føler meg trygg på at han passer på meg. Og gir meg veiledning. Jeg vet også, at hvis jeg ikke gjør som pappa sier, blir han sur, noe som betyr at han ikke gidder å kjøre meg plasser, gi meg lov til noen ting og slikt.

Jeg vil lyde pappa, jeg trenger å lyde pappa. Ellers får jeg det ikke bra... det er jo han som er kilden til alt godt. Han kan holde tilbake ukelønna mi, nekte meg å gå ut i helger, han kan si at jeg må ta buss til hundetreniger og til venner, fordi han rett og slett ikke gidder å være så super snill mot meg, hvis jeg ikke er snill mot han

Hvis jeg tar dette inn i hundetrening, så blir det noe ala dette: Jeg er kilden til maten(det er jeg som jakter, gir henne mat), det er jeg som har hulen(leiligheten, hjemmet, den gode varme senga) og det er jeg som tar henne med på gøyale ting, treninger, turer, lek osv. Hører hun ikke på meg får hun ikke godis.... hun får ikke leke.. men hører hun på meg derimot, får hun godisen og leke. Sitter hun ikke før jeg gir henne lov til å gå ut, får hun ikke gå ut, jeg holder henne igjen enkelt og greit.

Hun har fort lært at det er gøy å høre på matmor, og skal hun få mat, må hun jo det! (hadde ikke nektet henne mat hvis hun var ulydig, men hun er alltid nødt å gjøre et lite trix for å få maten)

Nå har jeg ikke tid til å skrive mer, men dette er min meinig om dette

[lise og bajas]

da en av mine venner fikk høre at jeg hadde en 6 ukers gammel rotwailer/leonberger/tervueren så tipset han meg om å gi minst mulig oppmerksomhet mye ro og søvn ,godt for og ofte ut ....det med ro , søvn tur og god mat er greit men hvordan klare å overse en sånn liten venn da? vi prøver så godt vi kan å overse dårlig adferd men roser masse ved fin adferd...hva mener dere om å overse en valp?

[giggi]

da en av mine venner fikk høre at jeg hadde en 6 ukers gammel rotwailer/leonberger/tervueren så tipset han meg om å gi minst mulig oppmerksomhet mye ro og søvn ,godt for og ofte ut ....det med ro , søvn tur og god mat er greit men hvordan klare å overse en sånn liten venn da? vi prøver så godt vi kan å overse dårlig adferd men roser masse ved fin adferd...hva mener dere om å overse en valp?

Høres veldig bra ut det ja Overser selv dårlig adferd(så lenge det ikke er selv belønnende, opverser forex. ikke at hunden ikke kommer på innkaling, men heller stikker bort til de gøyale hundene bori her)

[lise og bajas]

Høres veldig bra ut det ja Overser selv dårlig adferd(så lenge det ikke er selv belønnende, opverser forex. ikke at hunden ikke kommer på innkaling, men heller stikker bort til de gøyale hundene bori her)

nei noen av disse tingene må en jo ta tak i... ellers blir det jo helt galemattias....

[Nubee]

Hei igjen.

Her har det jammen blitt fart i sakene. Tenkte jeg ville dele litt med dere om hvordan min første uke har gått (om det ikke drukner i Chaos mot røkla )

Vi valgte å kjøpe inn et stort bur, dit la vi div. leker og litt snaks. Vi var så heldige at kjøreturen hjem gikk veldig fint, og det var heller ikke lange turen (25min). Max (valpen) fikk ingen andre kose steder enn det åpne buret, dvs alle tepper og andre lune kroker ble fjærnet. For oss gikk dette veldig etter planen. Allerede etter noen minutter inne i huset så lå max å kikka førnøyd ut fra buret sitt å tygde på en leke.

De to første nettene sov jeg og Marianne (min samboer) på madrasser i stua sidna max, med lukket bur. Første natten var 4-5 turer på do, neste natt samme historie. 3. natt flyttet vi tilbake til rommet våres, og sover nå der med døra åpen inn til stua med Max i lukket bur. I natt har vi sovet hele natten igjennom (Jeg sover meget lett, så det minste klynk fra Max vekker meg).

Foreløpig konklusjon med tanke på bur/ikke bur må for oss bli at buret har blitt en trygg plass, der max trives veldig godt. Ev. senskader etc. pga. bur har jeg jo selvfølgelig ingen formening om, men jeg tror at åpent bur om dagen, lukket om natta har vært en veldig fin start for oss. Kan også legge til at bilkjøring går helt smertefritt, for da ligger max inne i buret sitt å gnager på en leke eller sover.

Når det kommer til nakkeskinn så har vi ikke tatt det i bruk på max, og planlegger heller ikke å gjøre det. Han adlyder "NEI" og sitter på kommando (i rolige omgivelser). Jeg vet ikke hvor mye en valp bør kunne etter en uke, men vi er godt fornøyd og håper å kunne lære han "bli", "dekk", "kom" i løpet av en stund.

Vi sliter enda med noen uhell inne, men det blir bedre og bedre dag for dag.

-Stian-