Gå til innhold
Hundesonen.no

drikker mye, spiser kull osv


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Bridie ble sterilisert for litt over 1 mnd siden. Hu kom seg igjen fort, såret grodde veldig bra, og da stingene ble tatt var det full fres i skogen med engang.

For 2-3 uker siden fikk Bridie lammekoteletter til mat noen dager, og i forbindelse med dette syns jeg hun drakk veldig mye vann. Men jeg konkluderte med at det var maten som var grunnen. Men, i ettertid, da hu nå kun får vom og hundemat igjen, så har drikkinga fortsatt å øke, og det er nå såpass mye at hu tømmer begge husets vannkopper i løpet av dagen. Litt vanskelig å måle nøyaktig, men tipper det dreier seg om 1,5 l, MINST... Før operasjonen drakk hu kanskje 3-4 dl om dagen vil jeg anta.

I tilegg har hu begynt å spise kull fra ovnen. dette KAN jo selvfølgelig være årsaken til drikkinga også da. Uten at jeg vet dette sikkert. Hu rensker gulvet foran ovnen for kullrester om det faller ut noe. Har ikke sett hu har tatt varmt kull enda...

Var innom veterinæren idag, og de anbefaler å ta en urinprøve med tanke på diabetes, så vi skal få til det i løpet av uken. Men jeg glemte å nevne kullet for dem.

Er det noen som har noen formeninger?

I tilegg til dette har Bridie gått tilbake til stadiet hun var på når hun kom til oss. Alt som ble trent på siden hu kom, er blitt "glemt" etter steriliseringen virker det som. Men dette er vel vanlig kanskje?

Skrevet

Som jeg nevnte på sms, så kan hunder drikke 1 dl + pr kg kroppsvekt før det pleier å bli krise. (Nettopp vært gjennom en periode med målig av væskeintak på Knøttis.) Siden B spiser kull, så vil jeg tippe at det er en ganske logisk forklaring på økt drikke. Du kan jo ta en kjapp test med kullet da. Droppe å fyre i peisen eller vær hypernøye med å fjerne alle kullbiter i noen dager og se om vannintaket reduseres.

Men, du skriver at hun har endret adferd også, det kan jo ha en sammenheng og da er det straks verd å spandere noen kroner på en urinprøve ol. for å utelukke ting.

Skrevet

i går sa jeg nei hver gang jeg så hu spiste kull, og da drakk hu faktisk mindre også.. Så anser nok muligheten der for at det var kullet som utgjorde drikke biten.

Ang atferdsforandring så tror nok både jeg og veterinæren at dette kommer av steriliseringen. Så inntil videre så legger jeg urinprøven på is (mulig jeg ombestemmer meg i morra, men NÅ legger jeg den på is:P), så får vi heller se åssen det går.

Nå er vesle frøken snupp nybadet, nyklipte og filte klør og børstet! Alt klart til å møte tidligere eier med datter på lørdag :lol: Så mangler det vel bare at hu finner sg noe dritt å rulle seg i på tur i morra da... <_<

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...