Blir så irritert. Folk som klapper hunder uten å spørre.

[Aya]

Det er KLART de skal tåle dette, jeg ville ikke vært komfortabel med å eie en hund som var så usikker at den ikke tålte sånt. MEN, det er irriterende, det er det. For å bruke egen hund som eksempel; frøkna er/var en oversosial valp, og jeg måtte og må fremdeles jobbe ekstremt mye med dette at man ikke skal overfalle absolutt alt som vandrer på to bein for å hilse. Derfor har hun aldri fått hilse på noen uten at jeg har kontrollert det, ved å først legge henne ned og kreve kontakt før hun fikk hilse. Dette har hjulpet mye, selv om det fremdeles er noe som kontinuerlig må arbeides med. En dag kom en ung fyr og kastet seg over henne, fordi "han hadde en sånn en selv". Knott ble overlykkelig selvsagt, og de hadde en fin liten lekestund. Men dette satte oss uker tilbake i jobbingen med akkurat dette. Hadde han spurt først hadde det selvsagt ikke vært noe problem, jeg vil gjerne at hun skal få hilse på så mange forskjellige mennesker som mulig jeg, og er bare glad hun er så trygg og sosial. Men det er klart det er irriterende!

Derfor, dersom vi møter mennesker på smale stier/gangveier o.l., går jeg alltid helt ut til siden, holder henne på den siden som vender bort fra veien, og legger henne ned. Slik sender jeg ut signaler om at jeg ikke ønsker at folk skal kaste seg over henne (selv om det ikke alltid fungerer). Folk er ikke slemme, og det er jo bare hyggelig at det finnes mennesker uten hund som fremdeles liker disse fine dyrene våre så godt at de vil hilse- det kjennes nemlig som regel ut som det er omvendt.

[ingar]

Såpass må en hund tåle. Jeg er alvorlig bekymret for hundeavlen i dette landet, hvis det er gjengs oppfattelse at en hund ikke skal kunne berøres vennlig av en fremmed person. Emm.

Jeg er egentlig enig med trådstarter. Man går bare ikke rundt og klapper hunder man ikke kjenner..det er det ene og det andre er at mange hunder reagerer negativt om en som ikke vet hvordan man nærmer seg en hund kommer glisende med hender utsrakt over hundens hode. Selv hilser jeg aldri på ukjente hunder uten at hunden selv har tatt initiativet til å hilse på meg først og alltid etter råd fra eieren. Men som en god regel sier vi at "ikke hils på fremmede hunder og selv om eieren er tilstede og gir sin tillatelse, så la det være fordi mange hundeeiere kjenner ikke hunden sin godt nok selv og får seg en gedigen overraskelse den dagen den snapper.."Ååå Gud" Den har da aldri gjort slikt før".

[Raksha]

Hehe sånn er det å ha "søt" hund. Opplevde ofte det med collien min. Spesielt med folk som kanskje egentlig var litt småredde hunder eller kanskje syns at jeg så skummelt ut. De klappa ofte på bakparten hans (lang gutt, jo) når han var i kort bånd. Da snudde jo han på hodet for å se hvem som tok på han og de skvatt vekk. Knøttis er det ikke så lett å klappe sånn i forbifarten når hun er på bakken fordi hun er så lita, men veldig mange som omtrent klatrer oppi fanget mitt for å kose på henne når jeg sitter med henne på fanget på t-bane og sånt.

Merkelig nok har vi lite sånt med schnauzeren, hun er nok ikke søt nok.

[akela]

Jeg har en kommando som jeg synes er grei, og det er "gå!" - og da marsjerer hundene i vei foran meg, forbi alt og alle vi møter. Går vi på den måten, så blir vi nok ikke plaget nok til at jeg irriterer meg (!) - for jeg har ikke reflektert over dette på lenge. Noe annet er barn, særlig når vi rusler litt sånn sakte rundt - det skriver jeg om i en annen tråd, men der handler det også om å ta styringen.

Nå er ikke jeg den som liker de mest oversosiale, logrete rasene - men ene hunden her er ganske blid. Men da er det jo fint at den er ganske lydig og superinteressert i hva JEG ber den om

Pr. definisjon så har de siste tre hundene jeg har hatt ALLTID vært mest opptatt av meg, og det jeg gjør eller ber dem om overstyrer det meste. Det er nok noe jeg gjør, og litt med rasen (gjeterhundtyper alt sammen), for de er ekstremt eierfokusert - noe jeg synes gjør livet enklere. Nå er de heldigvis trygge i tillegg, men den tryggheten bør jo også eier være med på å skape.

Minsten "lærte" jeg kommandoen gå og hilse, fordi han er uinteressert i folk - så han kan hilse på kommando: Det innebærer at han stiller seg opp med bredsiden til hilserne, og ser på meg i påvente av en godis for denne litt teite "sirkuskunsten"....

[ida]

Jeg har alltid hatt veldig trygge hunder rundt meg, og merker hvor trist jeg synes det er å ha en hund som ikke nødvedigvis vil hilse på alt og alle. Likevel ser jeg at dette ikke er helt uvanlig...Heldigvis er Bailey kun valp og jeg håper dette i stor del er valpefakter som vi skal klare å trene bort...

Også har jeg et kjapt spørsmål til side, hvordan trente dere vekk hoppingen til valpene deres?

Det står i rasebeskrivelsen til tolleren at den kan være reservert mot fremmede. Jeg blir litt satt ut av at du ikke har valgt en rase som macher dine behov. Du kan da ikke blir trist av at hunden din er slik den faktisk skal være...

*Dobbelpost, mod. Crizpo*

EDIT: Har redigert litt, jeg.

[Oscar ll]

Aff, syntes det er utrolig irriterende selv, når folk ikke spør.

Hunden min, som jeg måtte ta livet at for en månedes tid siden, var utrolig snill og gjorde aldri noe. Men alikevel, når han lå i bånd utenfor huset, skal alikevell ikke under gå bort og kose med han uten å spørre altså. Tenk om de f.eks hadde presset han opp i ett hjørne, og han hadde følt seg truet og i hverstefall glefset eller biti etter dem ? Syntes også det er utrolig irriterende at folk klapper på hunden uten å spørre først, på tur også. !! Uansett om han går i bånd eller ikke. Det verste var en dame som satte seg på huk og bokstavligtalt lokket til seg hunden min med godbiten, og ga han ett griseøre ! Fy **** så frekkt ! Jeg var passe irritert når jeg kom bort dit, kan du si. SHaggy som ikke tålte så mye annen mat i tillegg !

Men er helt enig med innlegget her, Det er UTROLIG frekt å klappe på andres hunder uten lov, og uten at man kjenner hund og eier !

[akela]

Uten å kjenne tolleren, vet jeg fra endel andre raser at det er mange som "blander i hop" hunder som er reserverte, noe som i mine øyne er å anse som "uinteresserte i fremmede, men ikke redd" - med hunder som er "utrygge/usikre på fremmede og tør ikke hilse".

Jeg ville satset alt, uansett rase, på å miljøtrene hunden til å forbinde noe positivt med mennesker. Da får du noe solid i bunnen, uansett hvilke av de to det er.

Jeg kan bli trist av å se redde valper/hunder, særlig hvis eier underbygger det på et eller annet vis eller lar være å gjøre noe. Og en avart av det er de hysterisk hilsende valpene, som får forsterket "lik meg værsåsnill"-greiene sine voldsomt av disse j... hilserne, men som egentlig bare ber om godt vær og ikke er "så glad i mennesker".

Derimot ler meg halvt i hjel av minsten her, som er alt annet enn redd, men bare ikke gidder å bli klisset på av gud og hvermann, han er bare interessert i å hilse på de mektige - og sånn har han alltid vært, han har aldri vært noen blidt hilsende, lett underkastende valp.

Akkurat som han overser valper, unge tisper og masete unghunder, så overser han "å såååå søøøt"-hilsende damemennesker som tror at han brenner etter å bli klappet på av dem - derimot kan han bli svært interessert i en diger, tilbakeholden gubbe som IKKE viser ham interesse, akkurat som han gjerne vil bort til de mest dominante barske tispene... eller ha lyst til å se an den største tilstedeværende hannhunden som veier femti kilo mer enn ham. Alt som er lett tilgjengelig er uinteressant i hans øyne, og han kan VIRKELIG kunsten å overse folk - og jeg anser ham som nokså reservert ja.

Men fordi han er liten, så har jeg bevisst jobbet i forhold til barn med ham - som med de andre hundene jeg har hatt. Så han er faktisk mer positiv til barn, fordi han er "trent" på det.

[Moondance]

Mange hunder tar kontakt med fremmede uten at eier legger merke til det. Blikket rettes fra eier eller spennende lukter til den fremmede og kroppspråket viser tydelig at de gjerne vil ha en klapp. Når man nærmer seg så tar de kanskje å reiser snuten litt opp mot hånda di.

Er det virkelig galt å gi en slik hund ett lite vennlig klapp såfremt eier ikke klart signaliserer at det ikke er ønskelig? Jeg synes ikke det. Hunden har faktisk selv invitert til kontakt. Dette betyr selvsagt ikke at jeg synes man skal komme løpende eller overraske hunder som har fokus på andre ting (som f.eks eier). Det er noe helt annet.

Sammenligningen med barn i barnevogn er tåpelig da de ikke har hundens evner til å ta kontakt. Sammenlign det heller med når tenåringsjenta di sender ett flørtende blikk til en fremmed gutt og denne gutten tar kontakt med jenta di.

[ida]

Uten å kjenne tolleren, vet jeg fra endel andre raser at det er mange som "blander i hop" hunder som er reserverte, noe som i mine øyne er å anse som "uinteresserte i fremmede, men ikke redd" - med hunder som er "utrygge/usikre på fremmede og tør ikke hilse".

Helt enig. Jeg har vel en av de usikre hundene, som nå "toucher" fremmede som vil hilse, for så å sette seg bak meg, svært fornøyd med egen innsats. Det har vært en lang vei dit, men fremdeles respekterer jeg hennes ønske om å slippe klapping fra gud og hvermann. Særlig hvermann. Det er jeg som skal ha kontroll på min hund og dermed også på omgivelsene hennes. Jeg er helt enig i at reserverte hunder skal "tåle" å bli berørt av fremmede, men jeg mener likevel at hunden skal respekteres. Noen ganger er jeg gatas hurpe og sier: "Fint at du spurte, men nei, hunden skal ikke hilse." Hunden min er med meg og skal også lære seg at hele verden ikke er til for hennes skyld.

[QUEST]

Jeg er helt enig med trådstarter. Det er direkte uhøflig og kan i tillegg være lite lurt, treffer man på den rette hunden. Så pass, må man faktisk kunne forvente av voksne mennesker, at de har alminnelig folkeskikk og spør først!

Edit; Skulle man bli bitt av en hund som er i bånd, fordi man på død og liv må tafse på hunden, uten å spørre eieren først, så har man kun seg selv og skylde. Det er i overkant for å si det pent, å forvente at alle hunder skal være så "snille" at de finner seg i tafsing fra alle og enhver, som måtte finne det for godt.

[Tollertassen]

Det står i rasebeskrivelsen til tolleren at den kan være reservert mot fremmede. Jeg blir litt satt ut av at du ikke har valgt en rase som macher dine behov. Du kan da ikke blir trist av at hunden din er slik den faktisk skal være...

*Dobbelpost, mod. Crizpo*

EDIT: Har redigert litt, jeg.

Jeg var da selvfølgelig klar over at det er en reservert rase, men for meg er det hvertfall stor forskjell på å være reservert og å være oppriktig redd. Grunnen til at Bailey er redd til tider har å gjøre med dårlige erfaringer, hadde han vært foruten disse opplevelsene ville han nok ikke vært redd, noe reservert ja, men ikke redd. Mulig jeg var litt kjapp med postingen i forrige innlegg, men det bunner da ut i at han faktisk er redd, og ikke at han kun er uinteressert.

Jeg håper da at alle som har Tollere ikke putter alskens negative reaksjoner under "reservert", jeg ville da heller sagt at det ville vært mer opprørende om jeg ikke ble lei meg over at hunden min pr. dags dato er redd unger? Heldigvis er han kun fem måneder og vi har massevis av trening forann oss.

Jeg blir litt satt ut av at du blir satt ut jeg...så det så!

[ida]

Jeg var da selvfølgelig klar over at det er en reservert rase, men for meg er det hvertfall stor forskjell på å være reservert og å være oppriktig redd. Grunnen til at Bailey er redd til tider har å gjøre med dårlige erfaringer, hadde han vært foruten disse opplevelsene ville han nok ikke vært redd, noe reservert ja, men ikke redd. Mulig jeg var litt kjapp med postingen i forrige innlegg, men det bunner da ut i at han faktisk er redd, og ikke at han kun er uinteressert.

Jeg håper da at alle som har Tollere ikke putter alskens negative reaksjoner under "reservert", jeg ville da heller sagt at det ville vært mer opprørende om jeg ikke ble lei meg over at hunden min pr. dags dato er redd unger? Heldigvis er han kun fem måneder og vi har massevis av trening forann oss.

Jeg blir litt satt ut av at du blir satt ut jeg...så det så!

Uff da. Redd er dumt. Reservert er greit! Ja, skynd deg og jobb med saken før du får en utrygg toller med utfall mot alt og alle. (Hvor tar jeg det fra ?) Nå trenger vi ikke være satt ut mer.

[molly]

Jeg er helt enig med trådstarter. Det er direkte uhøflig og kan i tillegg være lite lurt, treffer man på den rette hunden. Så pass, må man faktisk kunne forvente av voksne mennesker, at de har alminnelig folkeskikk og spør først!

Edit; Skulle man bli bitt av en hund som er i bånd, fordi man på død og liv må tafse på hunden, uten å spørre eieren først, så har man kun seg selv og skylde. Det er i overkant for å si det pent, å forvente at alle hunder skal være så "snille" at de finner seg i tafsing fra alle og enhver, som måtte finne det for godt.

Det er jo flere vidt forskjellige ting som diskuteres her... Sånn jeg forsto trådstarter, gikk hun på en sti mens en forbipasserende strøk på hunden i det de passerte.... Dette er vel totalt forskjellig fra at en forbipasserende oppsøker hunden for å kose... Som jeg og flere har nevnt tidligere, om man ikke ønsker kontakt går man litt unna, tar hunden på motsatt side etc, og da forventer man selvfølgelig at folk respekterer at det ikke er ønskelig med kontakt. Noe helt annet er det om man selv nærmest går så hunden subber buksebena til forbipasserende, da forventer i hvert fall jeg at den hunden tåler fint å omgås fremmede og jeg kan og forsiktig stryke pelsen i det jeg går forbi om hunden er i min "håndhøyde".

[ingar]

Sånn jeg forsto trådstarter, gikk hun på en sti mens en forbipasserende strøk på hunden i det de passerte.... Dette er vel totalt forskjellig fra at en forbipasserende oppsøker hunden for å kose...

jeg syns ikke det er særlig forskjell egentlig. Møter jeg en person på en smal sti så forventer jeg at den personen går litt utenom slik at vi kan passere uforstyrret. Og grunnen til det er at det er lettere for en enn det er for to å trekke seg litt tilbake. He he jeg fikk skikkelig surt blikk den gang en skiløper kom halsende som om verdens ende var nær. (huff tenk å ha det så travelt da) men poenget var at da gikk jeg med to hunder i bånd og snøen lå halvmeterdyp utenfor løypa. Da fant jeg det selvfølgelig helt naturlig at den som hadde ski på bena tok turen ut i løssnøen for å passere oss. Må legge til at dette var ikke på oppmerked løype med på en fast tursti som hundeeiere benytter året rundt. At det hadde blitt skiløype der stien gikk var ikke min skyld. Om blikk kunne drepe!

[ida]

jeg syns ikke det er særlig forskjell egentlig. Møter jeg en person på en smal sti så forventer jeg at den personen går litt utenom slik at vi kan passere uforstyrret. Og grunnen til det er at det er lettere for en enn det er for to å trekke seg litt tilbake. He he jeg fikk skikkelig surt blikk den gang en skiløper kom halsende som om verdens ende var nær. (huff tenk å ha det så travelt da) men poenget var at da gikk jeg med to hunder i bånd og snøen lå halvmeterdyp utenfor løypa. Da fant jeg det selvfølgelig helt naturlig at den som hadde ski på bena tok turen ut i løssnøen for å passere oss. Om blikk kunne drepe!

Gikk du med bikkjer og uten ski i løypa? Da er du nok ikke Lillehamring.

[ingar]

Gikk du med bikkjer og uten ski i løypa? Da er du nok ikke Lillehamring.

he he ja som jeg la til så har vi faste turløyper som stort sett hundeeiere og de uten ski benytter seg av. men av og til blir det skispor der og det er ikke mitt problem. Da får de gå der på våre premisser. Vi holder oss langt unna skiløperenes oppmerkede løypenett

[QUEST]

Det er jo flere vidt forskjellige ting som diskuteres her... Sånn jeg forsto trådstarter, gikk hun på en sti mens en forbipasserende strøk på hunden i det de passerte.... Dette er vel totalt forskjellig fra at en forbipasserende oppsøker hunden for å kose...

Nei, jeg kan egentlig ikke se noen forskjell, uansett hvor nært man passerer hverandre. Man SPØR først, før man tafser på fremmede hunder.

jeg syns ikke det er særlig forskjell egentlig. Møter jeg en person på en smal sti så forventer jeg at den personen går litt utenom slik at vi kan passere uforstyrret. Og grunnen til det er at det er lettere for en enn det er for to å trekke seg litt tilbake. He he jeg fikk skikkelig surt blikk den gang en skiløper kom halsende som om verdens ende var nær. (huff tenk å ha det så travelt da) men poenget var at da gikk jeg med to hunder i bånd og snøen lå halvmeterdyp utenfor løypa. Da fant jeg det selvfølgelig helt naturlig at den som hadde ski på bena tok turen ut i løssnøen for å passere oss. Må legge til at dette var ikke på oppmerked løype med på en fast tursti som hundeeiere benytter året rundt. At det hadde blitt skiløype der stien gikk var ikke min skyld. Om blikk kunne drepe!

Neimen Ingar da! Du må da fatte og begripe at alt som heter løyper og turstier, tilhører de kondomkledde! Jeg har selv møtt på en del slike og med det alvor og den fart de legger for dagen, så skulle man minst tro at de trente til VM...enda det så vidt meg bekjent, ikke finnes noen i den klassen, her i nærområdet..

[ingar]

Nei, jeg kan egentlig ikke se noen forskjell, uansett hvor nært man passerer hverandre. Man SPØR først, før man tafser på fremmede hunder.

Neimen Ingar da! Du må da fatte og begripe at alt som heter løyper og turstier, tilhører de kondomkledde! Jeg har selv møtt på en del slike og med det alvor og den fart de legger for dagen, så skulle man minst tro at de trente til VM...enda det så vidt meg bekjent, ikke finnes noen i den klassen, her i nærområdet..

He he du sier noe..men det tar jeg rennafart og gir en god dag i. Ingen har fortrinnsrett på skog og natur og vi tæller i skogen året rundt uten ski men holder oss klokelig nok unna det faste løypenettet. Da forventer jeg at skiløpere tar hensyn til oss også når de oppsøker våre faste turstier..jeg flytter meg i alle fall ikke en meter for en kondomkledd skiløper om det er løssnø utenfor stien. Eneste måtte være en annen turgåer med flere hunder enn meg. Logikken forteller meg at den med ski får gå utenom..

[ida]

Neimen Ingar da! Du må da fatte og begripe at alt som heter løyper og turstier, tilhører de kondomkledde! Jeg har selv møtt på en del slike og med det alvor og den fart de legger for dagen, så skulle man minst tro at de trente til VM...enda det så vidt meg bekjent, ikke finnes noen i den klassen, her i nærområdet..

Jeg har en liten følelse av at tråden sklir ut litt her, men det får stå sin prøve. Kondomene der jeg kommer fra, trener til Birkebeineren. Skirenn om vinteren (eller snarere våren)og sykkleritt om høsten. Det er livet om å gjøre å gå fort nok til å få merket og helst litt fortere enn kollegaen, svogeren eller broren sin. bikkjer, unger eller gamle tanter som tillater seg å somle, ramle eller -gud forby- stoppe i løypa, kan man bare meie ned, uten å miste fart. Selvfølgelig kan man heller ikke stoppe for å se hvordan det gikk med de man meiet ned, for da blir det tull med tiden, pulsen og oppladningen til rennet som går i mars engang. Men det er helt greit å brøle noen oppmuntrende advarsler som :"Få den helvetes drittbikkja ut av løypa for ****."

[Moondance]

Nei, jeg kan egentlig ikke se noen forskjell, uansett hvor nært man passerer hverandre. Man SPØR først, før man tafser på fremmede hunder.

Kommer hundene dine borti forbipasserende av og til? Og hvorfor er det i så fall lov at hunder berører mennesker, men ikke at mennesker berører hunder?

Man skal ikke tafse på andres hunder, men å hilse på en hund som hilser må være akseptert. De eneste som tar skade av at hunden hilser på passerende er sjalu eiere For hunden er dette helt naturlig.

[molly]

Når man vet at folk kaster seg over alt av hunder som står ganske så beskyttet synes jeg det er temmelig naivt å forvente at folk ikke skal ta på en hund som passer klin inntil beina på en, og en bare trenger å ta hånden 10 cm ut fra kroppen liksom.... Jeg synes nå den som ikke ønsker kontakt bør vike jeg da, enten det er meg med hund eller den vi møter uten hund.

At man ikke heller kan ta bikkja på motsatt side (da viker du fremdeles ikke, Ingar, og bruker like stor plass på stien), i stedet for å irritere seg når man nærmest selv inviterer til kontakt (i den møtendes øyne i hvert fall) kan jeg ikke fatte...

[Mari]

Når man vet at folk kaster seg over alt av hunder som står ganske så beskyttet synes jeg det er temmelig naivt å forvente at folk ikke skal ta på en hund som passer klin inntil beina på en, og en bare trenger å ta hånden 10 cm ut fra kroppen liksom.... Jeg synes nå den som ikke ønsker kontakt bør vike jeg da, enten det er meg med hund eller den vi møter uten hund.

At man ikke heller kan ta bikkja på motsatt side (da viker du fremdeles ikke, Ingar, og bruker like stor plass på stien), i stedet for å irritere seg når man nærmest selv inviterer til kontakt (i den møtendes øyne i hvert fall) kan jeg ikke fatte...

Jeg skjønner hva du sier. Men jeg er en av dem som kan irritere meg grønn over folk som hilser på bikkja uten å spørre. På mine to tidligere hunder har det bare vært hyggelig, men med den jeg har nå? Not so much.

Ikke fordi han blir redd eller usikker. Tvert imot. Han er så sosial at det er på grensen til frustrerende. Ja, du har jo møtt ham. I tillegg har han kun bodd på landet tidligere, for så å bli satt midt i Oslo sentrum. Han vil hilse på alle. Og ja, jeg mener alle. Å gå på Grønland med ham kan være litt av en prøvelse, da må jeg jobbe intenst med ham hele tiden.

Så jeg prøver å trene da. Siden jeg skjønner at ikke alle vil ha en stor hund av faaaarlig (ik!) rase i trynet. Men hver gang noen bare går bort til oss uten å si ifra først ødelegger det mye av treningen. At han får hilse er superforsterkende på ham.

Å skulle ta han inn på andre siden er lettere sagt enn gjort. Det er folk overalt her, så isåfall må jeg flytte ham med makt, og han er sterk. I tillegg synes jeg det gir litt feil inntrykk, og at folk faktisk kan tro at han er farlig. Vil jo ikke det heller. Han er jo verdens mest elskverdige og tillitsfulle hund.

[molly]

Jeg skjønner hva du sier. Men jeg er en av dem som kan irritere meg grønn over folk som hilser på bikkja uten å spørre. På mine to tidligere hunder har det bare vært hyggelig, men med den jeg har nå? Not so much.

Ikke fordi han blir redd eller usikker. Tvert imot. Han er så sosial at det er på grensen til frustrerende. Ja, du har jo møtt ham. I tillegg har han kun bodd på landet tidligere, for så å bli satt midt i Oslo sentrum. Han vil hilse på alle. Og ja, jeg mener alle. Å gå på Grønland med ham kan være litt av en prøvelse, da må jeg jobbe intenst med ham hele tiden.

Så jeg prøver å trene da. Siden jeg skjønner at ikke alle vil ha en stor hund av faaaarlig (ik!) rase i trynet. Men hver gang noen bare går bort til oss uten å si ifra først ødelegger det mye av treningen. At han får hilse er superforsterkende på ham.

Å skulle ta han inn på andre siden er lettere sagt enn gjort. Det er folk overalt her, så isåfall må jeg flytte ham med makt, og han er sterk. I tillegg synes jeg det gir litt feil inntrykk, og at folk faktisk kan tro at han er farlig. Vil jo ikke det heller. Han er jo verdens mest elskverdige og tillitsfulle hund.

Joda, jeg ser også hva du sier, og med min egen "rasehistorie" så vet jeg også temmelig godt hva du mener (selv om både jeg og bikkja ble overlykkelig om noen faktisk ville hilse ) Men, som jeg allerede har påpekt flere ganger, i trådstarters eksemel var det snakk om i skogen, på en sti, og da ser jeg liksom ikke helt problemet med å gå ett skritt til siden (evt. ta hunden på andre siden av seg) for å slippe å irritere seg over mennesker som bare må tafse på snuskelusken.

Forøvrig kan jeg si med 100% sikkerhet at jeg hadde tafset på Töddel om han var innen min "tafse-rekkevidde"

[ida]

Forøvrig kan jeg si med 100% sikkerhet at jeg hadde tafset på Töddel om han var innen min "tafse-rekkevidde"

Jeg derimot lurer på om jeg skal holde fingra av "fatet" neste gang en viss BC gutt plumper ned på fanget mitt i skogen. Snakk om hilsing.

Nei, jeg syns Molly sier mye fornuftig, jeg. Vil man ikke hilses på i skogen, er det både tid og anledning til å markere det på en tydelig måte. I byen blir problemstillingen fort anderledes, men å avise hilsesugne folk (som meg selv) med en "vi trener", er både legitimt og veldig greit.

[Mari]

Joda, jeg ser også hva du sier, og med min egen "rasehistorie" så vet jeg også temmelig godt hva du mener (selv om både jeg og bikkja ble overlykkelig om noen faktisk ville hilse )

Merkelig nok så kaster folk seg over Töddel'n! Hva det er skjønner jeg ikke, men jeg opplever en helt annen hverdag enn med mine tidligere bullehunder. Folk dytter ungene sine opp i trynet hans, kommer løpende over gata, snur og går tilbake om vi går forbi dem. Det er det merkeligste jeg har vært borti! Skikkelig moro og skrekkelig irriterende samtidig.

Men, som jeg allerede har påpekt flere ganger, i trådstarters eksemel var det snakk om i skogen, på en sti, og da ser jeg liksom ikke helt problemet med å gå ett skritt til siden (evt. ta hunden på andre siden av seg) for å slippe å irritere seg over mennesker som bare må tafse på snuskelusken.

Og det har du helt rett i. Det hadde jeg også klart. Selv med den Übersosiale.

Altså, det er bare hyggelig at folk vil hilse! Men om de sier ifra kan jeg trene på at han må ta kontakt og få tillatelse først. I lengden så hadde det hjulpet tror jeg.

Forøvrig kan jeg si med 100% sikkerhet at jeg hadde tafset på Töddel om han var innen min "tafse-rekkevidde"

Du kan få lov til å være unntaket som bekrefter regelen.