Gå til innhold
Hundesonen.no

Juletider


Guest Christine

Recommended Posts

Skrevet

Etter at en svært oppfinnsom og sulten unghund kom i hus for et par år siden er nå de siste 60-80 centimeterne av juletreet ribbet for pynt, pepperkaker og godtekurver. Eneste som er langt ned er lys og glitter.... Pepperkaker i vinduene har også blitt flyttet oppover i høyden... Men før frk kreativ og sulten kom i hus ahr dette aldri vært et problem. Hundene har på mystisk vis selv skjønt at slike ting ikke tilhørte dem.

Spent på julen selv, blir den første til meg og rex. Lurer på om han blir like giret opp som de andre hundene etterhvert som gaver og steming settes igang?

Skrevet

Jeg fikk Milli 19 desember i fjor, da var hun 8 uker.. Hun elsket treet, gikk å hentet pynt.. Vi bare hang pynten lenger opp, ikke så vanskelig når man har en valp med skulderhøydehøyde på såvidt 20 cm :icon_redface:

Rynketrynet mitt 8 uker gammel, og såå stolt fordi hun har hentet pynt fra juletreet :icon_fun:

IMG_3849.jpg

Er spent på hvordan det kommer til å gå i år, hun er en liten tyv til vanlig også.. Kan nok lære henne at det ikke er lov å ta pynt ol, så lenge vi er i samme rom, men om hun får være alleine med treet, da tipper jeg at hun kommer til å samle en del pynt.. Legge det i buret sitt.. Der pleier det vanlig vis å ligge litt diverse tyvgods :lol:

Er det forresten farlig at hunden drikker vannet til treet? Begge hundene mine elsker det vannet, eneste som blir drukket fra i jula omtrent :lol:

Skrevet

Jeg hadde valp i jula i fjor, han var vel, øhhm, ca 3mnd da, og det gikk helt fint, vårt største problem var at kattene sprang under treet for å stikke av fra bikkjene, og bikkjene fulgte etter. langhårede hunder under en busk som ryr barnåler er ikke morro :rolleyes: Det ble myye barnålplukking for min del den jula og mye hyling, har ikke tall på hvor mange ganger jeg hylte "kiiiiiiiiiing, NEEI" for å prøve å få de til å stoppe før de havnet under treet. Og det lå barnåler over heeeele stua, vi kan sikkert fortsatt finne barnåler i stua vår etter ifjor.

Jeg har jo katter også, og de klatrer i treet de, vi har et par år bundet fast buska i taket, for at det ikke skulle falle overende.

Også er alltid den julepyntet nederst på buska hunde og katte trygg, dvs, der henger kongleengler o.l. som vi ikke er så veldig glade i og som ikke er spesielt farlige om de tygger det i stykker, de pene kulene henger vel ut av rekkevidde.

Har ikke tenkt på dette før nå, nå plutselig skulle jeg ønske jeg hadde valpegrinder, det lyster ikke med barnålplukking hvert tiende minutt hele jula..

Skrevet

Er ikke alltid det er så ille som man forventer seg. Hun jeg har nå var 6 mnd (og veldig "turbo") første jula og hun rørte ikke treet, prøvde å ta noe pynt, men irettesatt henne med en gang og etter det har det aldri vært noe problem. Forrige hunden min holdt på å rive treet overende noen ganger med å dra i glitteret og stakk av med julepynten.

Har hørt at enkelte har festet treet i taklist ol med fiskesnøre ol. Et godt tips er å ikke ha pynt som kan knuse nederst på treet og ta det som det kommer;-) Lykke til:-)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...