Gå til innhold
Hundesonen.no

Cairn Terrier


Tyfonia

Recommended Posts

Kan noen med personlig erfaring fortelle meg litt om hvordan Cairn Terrierne er?

Har lest raseinfoet på canis.no og nå ønsker jeg å vite litt om disse fra folk som kjenner til dem på godt og vondt.

Jeg ønsker å vite litt om hvordan de er å dressere. Stod at de hadde "egenvilje", men dette er jo noe man skal jobbe med.

Kan tenke meg at de er litt "all-round- hunder" m.a.o at de passer til nesten all slags hundesporter.

Men er de gneldrete?

Hvor mye stimulangs trenger de (fysisk og psykisk)?

Funker de sammen med andre dyr?

Har en tante med Cairn, men hun bor så langt vekke, så jeg kan ikke bli kjent med hunden.

dessuten så tror jeg ikke hun er "rasekjent" hun ville sikkert bare ha en hund slik at barna hadde noen å vokse opp med.

Var noen innledende spørsmål som eksempel.

Noen som kan si meg noen ord?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ådressere en cairn-terrier gjør man ikke.... man samarbeider om en løsning som funker for begge parter (deg og hunden)

Dette er svært selvbevisste hunder, med sjarm i bøtter og spann, men noen LP-stjerne kan du ikke vente deg...

Jeg brukte min tispe til blodspor bl.a. Hun elsket å spore, og fulgte spor i flere kilometer uten å bli lei.

Prøvde henne i AG, men det syntes hun var alt for enkelt, og dermed kjeeedelig!

Hun orket bare å gå om jeg løp med godbit foran nesa hennes, noe som var svært upraktisk, og etterhvert, smertefullt for ryggen min...

Gneldrete var hun ikke, den eneste ulempen var pelsstellet. De må nappes, og det er det ikke mange som tilbyr seg å gjøre, så min ble klippet etterhvert, noe som medførte at hun måtte ha på klær når det var kaldt og vått...

Hun fikk bruke både hode og kropp hver dag, og det var et must for at hun skulle være tilfreds!

En cairn er ingen sofahund, den må få bruke seg daglig (som de fleste andre hunder).

Tispen min ble nr 3 i LP kl 1, med opprykk til kl 2, men den jobben ble for drøy for min tolmodighet:-))

Glemte en ting: hun elsket alle andre dyr hun møtte, og hun var svært menneskekjær!

Hun var en ren kjærlighetspakke, som bare øste glede over alle hun møtte:-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner en oppdretter av cairn, og hennes cairn'er er bare helt utrolige! Skal jeg ha en mindre hund en gang, så er sjansen stor for at det kan bli cairn! MEN, jeg tror hun er veldig flink med de! Dvs at de ikke nødvendigvis ville blitt like bra i hendene på andre. Det har hun sagt selv; noen hunder hun har solgt er som de hun har selv, andre hunder skulle man ikke tro kom fra hennes oppdrett, fordi de er så forskjellige. Altså har eier påvirket mye. Har møtt mange av hennes hunder (egne og avkom), og de er utrolig skjønne vesen! Mange av de er kosete, kommer og vil bli klødd. Når jeg kommer inn i huset deres (selv når det ikke er noen hjemme), ligger det fire-fem hunder i kurver på gangen, noen på stuen osv. Der ligger de på ryggen og gidder ikke snu seg engang når jeg kommer..! :) De gneldrer IKKE, med mindre noen hisser opp hele flokken på ni ved å kaste pinner fx. Noen ganger kan de bjeffe på hestene hvis de har skiftet beite (de har hester og kaniner; kaniner går jo ikke så bra med cairn, da), men de er dønn stille når det kommer biler i innkjørselen, bryr seg ikke om vilt fremmede mennesker kommer.

De virker sinnsykt enkle å trene, for de er så matglade at det halve kunne vært nok (mulig flokklivet påvirker endel her). Så å si alle jeg har passet har tatt tørrfôr som belønning, og jeg skulle lett hatt en cairn å konkurrert i ag med! Trodde liksom at spaniels var glade i mat, men da hadde jeg ikke møtt noen av hennes cairner! Hun er jo oppdretter, så utstilling er viktig. Nå har de begynt med agility, og det går bra. Kan tenke meg at pipeleke og drakamp er geniale forsterkere på disse hundene; har passet alle hennes, og flere av avkommene hennes mange ganger, og jeg hadde null problemer med å trene de hvis jeg ville det. Glade i folk er de også, uten at det blir kaotisk labbis likevel. Hun er streng med de på den måten at når det er tid for stell, så nytter det ikke med noe glefsing eller knurring. Hun fortsetter å nappe eller klippe klør, og folk kommer med hunder til henne for nettopp dette, som de selv ikke klarer å håndtere. Hun klarer det utmerket, så jeg tror man må være litt sta og bare si at jo, nå skal vi nappe deg, selv om det kan være ubehagelig, så er det ikke lov å knurre.

Ang mosjon, så vet jeg at hun er veldig sprek, og at de får to timers joggetur så å si hver dag. Tviler på at alle cairner får det, og at de godt klarer seg med mindre. Jeg har vel passet et titalls cairner, så jeg vil si jeg har litt erfaring med de.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjertelig takk for gode og utfyllende svar.

Må nok tilføre Cairn på listen min over mulig fremtidig hund. :rolleyes:

Høres egentlig ut som den perfekte hund for meg og kjæresten min (som er avstandsforelsket i denne rasen)

Kan godt skjønne ham når jeg ser hvor søte de er og i tillegg hvor artige, vennskapelige og egenrådige de er.

Jeg må si at jeg faktisk liker best hunder med litt "guts" (som tør å vise litt personlighet). Har erfaring med slike hunder :P

Atter en gang; tusen takk. Ser lyset i enden av tunellen nå etter årevis forran rasevelgere som egentlig ikke forteller meg så veldig mye. :)

Er veldig viktig for meg at hundene skal trives hos menneskene sine og føle at "dette er flokken min, det er her jeg hører hjemme" og ikke minst at både jeg og kjæresten min, som er veldig forskjellige på mange måter, kan finne en hund vi begge vil elske og være ivertfall 99% fornøyde med.

Jeg mener at man alltid bør ha ett eller annet å jobbe med hunden med. Det er det som er gleden med hund, eller?

Nå skal jeg vente noen år før jeg får meg hund, da. Vil helst ha hus og jobb slik at jeg kan klare utgiftene og ikke minst gi hunden et respektabelt hjem :P

Men, Huldra, kan du fortelle meg navnet på oppdrettet du kjenner til; eller er det klassifisert informasjon? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om de gneldrer er vel også individuellt.har ikke cairn selv, men et vennepar har to. Tispen deres er ei riktig kjeftesmelle mens hanhunden sier bare boff og er ferdig med det. Artige hunder selv om jeg selv ikke kunne tenkt meg en selv :)

Er dette kanskje litt kjønnsrelatert?

Noen som vet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette kanskje litt kjønnsrelatert?

Noen som vet?

Personlig tror jeg mye har å si hvilken eier det er, ellers kan jeg tenke meg at linjer kan ha noe å si. Kanskje denne tispen også har et større behov for å si fra (usikkerhet?) enn hannen? Alder kan nok også spille inn for alt jeg vet.

Sender deg pm om oppdretteren. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En i hundeklubben har en skjønn sak som nå er 10 år og skal ned og konkurrere i NM i agility. De har konkurrert i bruks, lydighet og agility, og han holder seg utrolig godt! Så det er ikke umulig å trene dem, og slik jeg har forstått det og er de gjerne veldig glad i mat, og da er de lette å forsterke. Men det er en terrier, så de må jo være litt sta og erte litt.. :)

Hva med å besøke en oppdretter og titte på, spørre h*n ut om rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Cairn Terrier gutt på 1 år og han er baare herlig og utrolig snill. Han gneldrer litt om det ringer på og det er noe han har lært av den andre hunden min ;), men jeg synes ikke det er spesielt plagsomt så har ikke jobbet så mye med det, men det er absolutt trenbart

Han er matvrak og gjør alt for mat, og jeg ser for meg at han kan bli god i både LP og AG om jeg hadde vært mer interessert i hundesport.

Han er med meg så og si overalt og takler det utmerket, og møter vi hissige eller hivrige hunder som vil hilse så overser han dem og tusler videre.

Han elsker mennesker og da spesielt barn, hadde han med til en venninne på en liten fest en helg og du kan tro han koste seg med å være midtpunket, lå på en pute i sofaen og følte seg nok som en liten konge, så myeee kos er stas for en Cairn

Jeg napper han ned 2-3 ganger i året og det er litt av en jobb, men det må gjøres, dog han ser ikke ut som en Cairn til tider, skal du ha en Cairn som ser ut som en Cairn så må du nappe regelmessig, gjerne litt annenhver uke.

Pelsen må IKKE barberes eller klippes, da ødelegger du strukturen(!) i pelsen og hunden vil miste beskyttelsen mot regn, varme og kulde. Så er du ikke interessert i å lære deg å nappe eller å betale noen for å gjøre det så anbefaler jeg ikke Cairn..

Lykke til :cool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Cairn Terrier gutt på 1 år og han er baare herlig og utrolig snill. Han gneldrer litt om det ringer på og det er noe han har lært av den andre hunden min ;) , men jeg synes ikke det er spesielt plagsomt så har ikke jobbet så mye med det, men det er absolutt trenbart

Han er matvrak og gjør alt for mat, og jeg ser for meg at han kan bli god i både LP og AG om jeg hadde vært mer interessert i hundesport.

Han er med meg så og si overalt og takler det utmerket, og møter vi hissige eller hivrige hunder som vil hilse så overser han dem og tusler videre.

Han elsker mennesker og da spesielt barn, hadde han med til en venninne på en liten fest en helg og du kan tro han koste seg med å være midtpunket, lå på en pute i sofaen og følte seg nok som en liten konge, så myeee kos er stas for en Cairn

Jeg napper han ned 2-3 ganger i året og det er litt av en jobb, men det må gjøres, dog han ser ikke ut som en Cairn til tider, skal du ha en Cairn som ser ut som en Cairn så må du nappe regelmessig, gjerne litt annenhver uke.

Pelsen må IKKE barberes eller klippes, da ødelegger du strukturen(!) i pelsen og hunden vil miste beskyttelsen mot regn, varme og kulde. Så er du ikke interessert i å lære deg å nappe eller å betale noen for å gjøre det så anbefaler jeg ikke Cairn..

Lykke til :cool:

Er du helt sikker på det? Det gjør ikke hun oppdretteren jeg kjenner, det virker på henne som om det er vanlig (og best?) å nappe de helt ned når pelsen er lang. Altså at de blir nappet hver 3.-4. mnd. Sier ikke at det er feil å gjøre det sånn, men trodde ikke det var standard.. Kan jo høre med henne også når jeg snakker med henne igjen. :P Ellers er jeg enig i at man bør nappe en cairn. Har sett noen utgaver som har vært klippet, og det er et trist syn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... ja napping er noe jeg bør lære meg en stund før jeg får Cairn i hus. Men jeg håper så inderlig at det er noe oppdretteren kan hjelpe meg med.

Ellers så kan jeg kjøpe bøker om napping. Har vært på klubbsiden til Cairn og sett, da så jeg de hadde noen.

Får heller lese om det før jeg eventuelt går inn for å kjøpe Cairn.

Er noen hundesporter jeg kunne tenke meg å prøve ut. Agi ser så utrolig morsomt ut,

også har jeg lyst til å lære hunden noen triks :cool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du helt sikker på det? Det gjør ikke hun oppdretteren jeg kjenner, det virker på henne som om det er vanlig (og best?) å nappe de helt ned når pelsen er lang. Altså at de blir nappet hver 3.-4. mnd. Sier ikke at det er feil å gjøre det sånn, men trodde ikke det var standard.. Kan jo høre med henne også når jeg snakker med henne igjen. :cool: Ellers er jeg enig i at man bør nappe en cairn. Har sett noen utgaver som har vært klippet, og det er et trist syn..

Det er forskjellige måter å nappe Cairn på. Hvis man vil ha de "utstillingsklare" til enhver tid så lønner det seg å rulle pelsen. Dvs at man napper av det lengste hele tiden (ca hver andre uke), eller så kan man nappe de helt ned hver 8-10 mnd. Da vil man ha en hund som ikke ser ut som en Cairn hele tiden, men man slipper napping annenhver uke.

Er forressen en helt herlig rase med masse fart i! Vår er alltid glad, og veldig glad i folk, barn og andre dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du helt sikker på det? Det gjør ikke hun oppdretteren jeg kjenner, det virker på henne som om det er vanlig (og best?) å nappe de helt ned når pelsen er lang. Altså at de blir nappet hver 3.-4. mnd. Sier ikke at det er feil å gjøre det sånn, men trodde ikke det var standard.. Kan jo høre med henne også når jeg snakker med henne igjen. :cool: Ellers er jeg enig i at man bør nappe en cairn. Har sett noen utgaver som har vært klippet, og det er et trist syn..

Glemte å si at det gjelder om man vil ha de utstillingsklare (og da er jo da de ligner på en Cairn man ser i boken hele tiden), var sent i går.. Da slipper man å ta så mye av gangen og det er slik min oppdretter gjorde det (gelitus i Krøderen) som jeg anbefaler TS å ta en titt på! ;)

Herlige navn de har på kullet de har nå! (Vingle-Petter, Kirsten Kiftekniv, Jon Blund og Terje Tannfe) Haha.

Ta deg en titt på denne siden http://www.dincairn.no/ De har også en trimmeguide som er veldig lett å skjønne!

Utstillingsnapping er dog ganske komplisert, så da anbefaler jeg at oppdretter lærer deg opp eller at du går på kurs.

Husk at "alle" gjør feil i starten, første gang jeg napped ned min Cairn så glemte jeg å få med både hale og hode og det så bare idiotisk ut lol! Et lite bevis (Heldigvis vokser pelsen ut igjen og han ser sånn ca normal ut i dag) :P

100D0057.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tskk: Morsomt bilde! Han ser jo ut som en hest, haha! Og i tillegg ser han så stor ut, fordi han står foran Mia! :lol: Greit å få en oppklaring i nappingen. Lurte virkelig på om de måtte time nappingen sånn at hunden var akkurat passe til utstilling, for de er jo ikke det når de er helt ned-nappet.. *regne seg frem til utstillingen og til når pelsen har vokst akkurat passelig ut igjen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...