Gå til innhold
Hundesonen.no

Cairn Terrier


Tyfonia

Recommended Posts

Kan noen med personlig erfaring fortelle meg litt om hvordan Cairn Terrierne er?

Har lest raseinfoet på canis.no og nå ønsker jeg å vite litt om disse fra folk som kjenner til dem på godt og vondt.

Jeg ønsker å vite litt om hvordan de er å dressere. Stod at de hadde "egenvilje", men dette er jo noe man skal jobbe med.

Kan tenke meg at de er litt "all-round- hunder" m.a.o at de passer til nesten all slags hundesporter.

Men er de gneldrete?

Hvor mye stimulangs trenger de (fysisk og psykisk)?

Funker de sammen med andre dyr?

Har en tante med Cairn, men hun bor så langt vekke, så jeg kan ikke bli kjent med hunden.

dessuten så tror jeg ikke hun er "rasekjent" hun ville sikkert bare ha en hund slik at barna hadde noen å vokse opp med.

Var noen innledende spørsmål som eksempel.

Noen som kan si meg noen ord?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ådressere en cairn-terrier gjør man ikke.... man samarbeider om en løsning som funker for begge parter (deg og hunden)

Dette er svært selvbevisste hunder, med sjarm i bøtter og spann, men noen LP-stjerne kan du ikke vente deg...

Jeg brukte min tispe til blodspor bl.a. Hun elsket å spore, og fulgte spor i flere kilometer uten å bli lei.

Prøvde henne i AG, men det syntes hun var alt for enkelt, og dermed kjeeedelig!

Hun orket bare å gå om jeg løp med godbit foran nesa hennes, noe som var svært upraktisk, og etterhvert, smertefullt for ryggen min...

Gneldrete var hun ikke, den eneste ulempen var pelsstellet. De må nappes, og det er det ikke mange som tilbyr seg å gjøre, så min ble klippet etterhvert, noe som medførte at hun måtte ha på klær når det var kaldt og vått...

Hun fikk bruke både hode og kropp hver dag, og det var et must for at hun skulle være tilfreds!

En cairn er ingen sofahund, den må få bruke seg daglig (som de fleste andre hunder).

Tispen min ble nr 3 i LP kl 1, med opprykk til kl 2, men den jobben ble for drøy for min tolmodighet:-))

Glemte en ting: hun elsket alle andre dyr hun møtte, og hun var svært menneskekjær!

Hun var en ren kjærlighetspakke, som bare øste glede over alle hun møtte:-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner en oppdretter av cairn, og hennes cairn'er er bare helt utrolige! Skal jeg ha en mindre hund en gang, så er sjansen stor for at det kan bli cairn! MEN, jeg tror hun er veldig flink med de! Dvs at de ikke nødvendigvis ville blitt like bra i hendene på andre. Det har hun sagt selv; noen hunder hun har solgt er som de hun har selv, andre hunder skulle man ikke tro kom fra hennes oppdrett, fordi de er så forskjellige. Altså har eier påvirket mye. Har møtt mange av hennes hunder (egne og avkom), og de er utrolig skjønne vesen! Mange av de er kosete, kommer og vil bli klødd. Når jeg kommer inn i huset deres (selv når det ikke er noen hjemme), ligger det fire-fem hunder i kurver på gangen, noen på stuen osv. Der ligger de på ryggen og gidder ikke snu seg engang når jeg kommer..! :) De gneldrer IKKE, med mindre noen hisser opp hele flokken på ni ved å kaste pinner fx. Noen ganger kan de bjeffe på hestene hvis de har skiftet beite (de har hester og kaniner; kaniner går jo ikke så bra med cairn, da), men de er dønn stille når det kommer biler i innkjørselen, bryr seg ikke om vilt fremmede mennesker kommer.

De virker sinnsykt enkle å trene, for de er så matglade at det halve kunne vært nok (mulig flokklivet påvirker endel her). Så å si alle jeg har passet har tatt tørrfôr som belønning, og jeg skulle lett hatt en cairn å konkurrert i ag med! Trodde liksom at spaniels var glade i mat, men da hadde jeg ikke møtt noen av hennes cairner! Hun er jo oppdretter, så utstilling er viktig. Nå har de begynt med agility, og det går bra. Kan tenke meg at pipeleke og drakamp er geniale forsterkere på disse hundene; har passet alle hennes, og flere av avkommene hennes mange ganger, og jeg hadde null problemer med å trene de hvis jeg ville det. Glade i folk er de også, uten at det blir kaotisk labbis likevel. Hun er streng med de på den måten at når det er tid for stell, så nytter det ikke med noe glefsing eller knurring. Hun fortsetter å nappe eller klippe klør, og folk kommer med hunder til henne for nettopp dette, som de selv ikke klarer å håndtere. Hun klarer det utmerket, så jeg tror man må være litt sta og bare si at jo, nå skal vi nappe deg, selv om det kan være ubehagelig, så er det ikke lov å knurre.

Ang mosjon, så vet jeg at hun er veldig sprek, og at de får to timers joggetur så å si hver dag. Tviler på at alle cairner får det, og at de godt klarer seg med mindre. Jeg har vel passet et titalls cairner, så jeg vil si jeg har litt erfaring med de.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjertelig takk for gode og utfyllende svar.

Må nok tilføre Cairn på listen min over mulig fremtidig hund. :rolleyes:

Høres egentlig ut som den perfekte hund for meg og kjæresten min (som er avstandsforelsket i denne rasen)

Kan godt skjønne ham når jeg ser hvor søte de er og i tillegg hvor artige, vennskapelige og egenrådige de er.

Jeg må si at jeg faktisk liker best hunder med litt "guts" (som tør å vise litt personlighet). Har erfaring med slike hunder :P

Atter en gang; tusen takk. Ser lyset i enden av tunellen nå etter årevis forran rasevelgere som egentlig ikke forteller meg så veldig mye. :)

Er veldig viktig for meg at hundene skal trives hos menneskene sine og føle at "dette er flokken min, det er her jeg hører hjemme" og ikke minst at både jeg og kjæresten min, som er veldig forskjellige på mange måter, kan finne en hund vi begge vil elske og være ivertfall 99% fornøyde med.

Jeg mener at man alltid bør ha ett eller annet å jobbe med hunden med. Det er det som er gleden med hund, eller?

Nå skal jeg vente noen år før jeg får meg hund, da. Vil helst ha hus og jobb slik at jeg kan klare utgiftene og ikke minst gi hunden et respektabelt hjem :P

Men, Huldra, kan du fortelle meg navnet på oppdrettet du kjenner til; eller er det klassifisert informasjon? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om de gneldrer er vel også individuellt.har ikke cairn selv, men et vennepar har to. Tispen deres er ei riktig kjeftesmelle mens hanhunden sier bare boff og er ferdig med det. Artige hunder selv om jeg selv ikke kunne tenkt meg en selv :)

Er dette kanskje litt kjønnsrelatert?

Noen som vet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette kanskje litt kjønnsrelatert?

Noen som vet?

Personlig tror jeg mye har å si hvilken eier det er, ellers kan jeg tenke meg at linjer kan ha noe å si. Kanskje denne tispen også har et større behov for å si fra (usikkerhet?) enn hannen? Alder kan nok også spille inn for alt jeg vet.

Sender deg pm om oppdretteren. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En i hundeklubben har en skjønn sak som nå er 10 år og skal ned og konkurrere i NM i agility. De har konkurrert i bruks, lydighet og agility, og han holder seg utrolig godt! Så det er ikke umulig å trene dem, og slik jeg har forstått det og er de gjerne veldig glad i mat, og da er de lette å forsterke. Men det er en terrier, så de må jo være litt sta og erte litt.. :)

Hva med å besøke en oppdretter og titte på, spørre h*n ut om rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Cairn Terrier gutt på 1 år og han er baare herlig og utrolig snill. Han gneldrer litt om det ringer på og det er noe han har lært av den andre hunden min ;), men jeg synes ikke det er spesielt plagsomt så har ikke jobbet så mye med det, men det er absolutt trenbart

Han er matvrak og gjør alt for mat, og jeg ser for meg at han kan bli god i både LP og AG om jeg hadde vært mer interessert i hundesport.

Han er med meg så og si overalt og takler det utmerket, og møter vi hissige eller hivrige hunder som vil hilse så overser han dem og tusler videre.

Han elsker mennesker og da spesielt barn, hadde han med til en venninne på en liten fest en helg og du kan tro han koste seg med å være midtpunket, lå på en pute i sofaen og følte seg nok som en liten konge, så myeee kos er stas for en Cairn

Jeg napper han ned 2-3 ganger i året og det er litt av en jobb, men det må gjøres, dog han ser ikke ut som en Cairn til tider, skal du ha en Cairn som ser ut som en Cairn så må du nappe regelmessig, gjerne litt annenhver uke.

Pelsen må IKKE barberes eller klippes, da ødelegger du strukturen(!) i pelsen og hunden vil miste beskyttelsen mot regn, varme og kulde. Så er du ikke interessert i å lære deg å nappe eller å betale noen for å gjøre det så anbefaler jeg ikke Cairn..

Lykke til :cool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Cairn Terrier gutt på 1 år og han er baare herlig og utrolig snill. Han gneldrer litt om det ringer på og det er noe han har lært av den andre hunden min ;) , men jeg synes ikke det er spesielt plagsomt så har ikke jobbet så mye med det, men det er absolutt trenbart

Han er matvrak og gjør alt for mat, og jeg ser for meg at han kan bli god i både LP og AG om jeg hadde vært mer interessert i hundesport.

Han er med meg så og si overalt og takler det utmerket, og møter vi hissige eller hivrige hunder som vil hilse så overser han dem og tusler videre.

Han elsker mennesker og da spesielt barn, hadde han med til en venninne på en liten fest en helg og du kan tro han koste seg med å være midtpunket, lå på en pute i sofaen og følte seg nok som en liten konge, så myeee kos er stas for en Cairn

Jeg napper han ned 2-3 ganger i året og det er litt av en jobb, men det må gjøres, dog han ser ikke ut som en Cairn til tider, skal du ha en Cairn som ser ut som en Cairn så må du nappe regelmessig, gjerne litt annenhver uke.

Pelsen må IKKE barberes eller klippes, da ødelegger du strukturen(!) i pelsen og hunden vil miste beskyttelsen mot regn, varme og kulde. Så er du ikke interessert i å lære deg å nappe eller å betale noen for å gjøre det så anbefaler jeg ikke Cairn..

Lykke til :cool:

Er du helt sikker på det? Det gjør ikke hun oppdretteren jeg kjenner, det virker på henne som om det er vanlig (og best?) å nappe de helt ned når pelsen er lang. Altså at de blir nappet hver 3.-4. mnd. Sier ikke at det er feil å gjøre det sånn, men trodde ikke det var standard.. Kan jo høre med henne også når jeg snakker med henne igjen. :P Ellers er jeg enig i at man bør nappe en cairn. Har sett noen utgaver som har vært klippet, og det er et trist syn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... ja napping er noe jeg bør lære meg en stund før jeg får Cairn i hus. Men jeg håper så inderlig at det er noe oppdretteren kan hjelpe meg med.

Ellers så kan jeg kjøpe bøker om napping. Har vært på klubbsiden til Cairn og sett, da så jeg de hadde noen.

Får heller lese om det før jeg eventuelt går inn for å kjøpe Cairn.

Er noen hundesporter jeg kunne tenke meg å prøve ut. Agi ser så utrolig morsomt ut,

også har jeg lyst til å lære hunden noen triks :cool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du helt sikker på det? Det gjør ikke hun oppdretteren jeg kjenner, det virker på henne som om det er vanlig (og best?) å nappe de helt ned når pelsen er lang. Altså at de blir nappet hver 3.-4. mnd. Sier ikke at det er feil å gjøre det sånn, men trodde ikke det var standard.. Kan jo høre med henne også når jeg snakker med henne igjen. :cool: Ellers er jeg enig i at man bør nappe en cairn. Har sett noen utgaver som har vært klippet, og det er et trist syn..

Det er forskjellige måter å nappe Cairn på. Hvis man vil ha de "utstillingsklare" til enhver tid så lønner det seg å rulle pelsen. Dvs at man napper av det lengste hele tiden (ca hver andre uke), eller så kan man nappe de helt ned hver 8-10 mnd. Da vil man ha en hund som ikke ser ut som en Cairn hele tiden, men man slipper napping annenhver uke.

Er forressen en helt herlig rase med masse fart i! Vår er alltid glad, og veldig glad i folk, barn og andre dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du helt sikker på det? Det gjør ikke hun oppdretteren jeg kjenner, det virker på henne som om det er vanlig (og best?) å nappe de helt ned når pelsen er lang. Altså at de blir nappet hver 3.-4. mnd. Sier ikke at det er feil å gjøre det sånn, men trodde ikke det var standard.. Kan jo høre med henne også når jeg snakker med henne igjen. :cool: Ellers er jeg enig i at man bør nappe en cairn. Har sett noen utgaver som har vært klippet, og det er et trist syn..

Glemte å si at det gjelder om man vil ha de utstillingsklare (og da er jo da de ligner på en Cairn man ser i boken hele tiden), var sent i går.. Da slipper man å ta så mye av gangen og det er slik min oppdretter gjorde det (gelitus i Krøderen) som jeg anbefaler TS å ta en titt på! ;)

Herlige navn de har på kullet de har nå! (Vingle-Petter, Kirsten Kiftekniv, Jon Blund og Terje Tannfe) Haha.

Ta deg en titt på denne siden http://www.dincairn.no/ De har også en trimmeguide som er veldig lett å skjønne!

Utstillingsnapping er dog ganske komplisert, så da anbefaler jeg at oppdretter lærer deg opp eller at du går på kurs.

Husk at "alle" gjør feil i starten, første gang jeg napped ned min Cairn så glemte jeg å få med både hale og hode og det så bare idiotisk ut lol! Et lite bevis (Heldigvis vokser pelsen ut igjen og han ser sånn ca normal ut i dag) :P

100D0057.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tskk: Morsomt bilde! Han ser jo ut som en hest, haha! Og i tillegg ser han så stor ut, fordi han står foran Mia! :lol: Greit å få en oppklaring i nappingen. Lurte virkelig på om de måtte time nappingen sånn at hunden var akkurat passe til utstilling, for de er jo ikke det når de er helt ned-nappet.. *regne seg frem til utstillingen og til når pelsen har vokst akkurat passelig ut igjen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...