Gå til innhold
Hundesonen.no

Zorba og Halling Hei


Taran
 Share

Recommended Posts

Få har kanskje hørt om hundene Zorba og Halling Hei. men det har stått om de nå og da på hjemmesiden min og i diverse tråder på hundesonen. Dette var de to hundene som vekte hundeintressen i meg og fikk meg til å kjøpe Tella i 2005.

Zorba var født i januar 1996 og var en søt og stødig valp. Jeg var ikke gammel da vi fikk henne så jeg husker lite fra den tiden hun var valp. Jeg husker hun løp inn på kjøkkenet og tisset fornøyd forann ovnen før hun raste videre for å undersøke ting. katten vår var kattunge likt med Zorba og de to kunne løpe rundt i timesvis og jakte på hverandre. Så fort Zorba satt seg ned kom katten susende gjennom luften, hoppet opp på ryggen hennes og fløy videre. Jeg har et bilde av de to som leker. Så håper jeg finner det igjen.

Zorba har alltid vært en rolig og stødig hund. Hun oppdro både Tella, Pan og Hei Heison og sa klart fra hva som var lov og ikke i en hundeflokk. Hun var en herlig hund og ville vært en flott mor om hun fikk valper. Zorba var tidlig med meg på turer og vi gikk både i skog og mark. Jeg begynte også i tidlig alder og lære henne " triks" som og hoppe opp på meg, og slike ting. Ellers var det endel enkel lydighet som sitt...osv..

Zorba ble stilt ut i sine yngre dager, kun med 2.premier. Hun var en pen hund, men litt løse ører og hals skinn trakk ned hver gang. Gemyttet var det ingenting og utsette på. Som barn kunne jeg sove under bordet sammen med henne og Halling hei. Bruke kroppen hennes som pute. Zorba ble dratt rundt av meg på turer, bading og på ferier. Og hun var alltid fornøyd :)

Selv etter både Tella og Betty var i hus daltet hun med på tur, storsett løs :)

De siste månedene begynte dessverre helsen og hangle mer. Hun hadde lenge vært overvektig. Tross mye mosjon, bytte av for og div ble hun aldri i "topp" form. Mye mulig det var stoffskifte problemer, men dyrlegen sa at så lenge hun ikke hadde det vondt og bevegde seg bra så fikk det gå. (hun ble overvektig i alder av 7-8år).

Etter sommeren 2007 begynte derimot humøret og synke. hun var ikke like glad som før. Hu bevegde seg ikke så godt som før og virket rett og slett ganske daff. Siste uken før hun ble avlivet oppdaget vi en kul(mulig svulst) og hun begynte og hoste. Zorba var da 11år og hadde hatt et flott liv. Og prøve og " redde" henne syntes jeg ikke var ansvarlig. Hadde hun vært yngre så hadde vi såklart gjort det. Vi tok avgjørelsen om at hun skulle få slippe og ha det vondt og slippe en ny kald vinter.

Zorba var en tversigjennom flott hund som jeg kommer til å savne inderlig mye og som jeg var ufattelig glad i..

Hun har lært meg mye om hund og det var ufattelig trist og måtte si hade til henne.

Zorba.jpg

Zorba

DSCN0662.jpg

Zorba

Halling Hei ble født første juledag i 1991. Han kom til oss på nyåret 1992. Da jeg kun var 10 mnd gammel. Fra før av hadde vi da gamle Zorba. Halling Hei var en veldig flott jakthund ogt var alltid klar for jobb. Han og pappa fikk flere 1.premier i utstillingsringen, men aldri noe mer. På jakt fronten derimot fikk de NJCH og Hei ble i 1995 Buskerud's beste elghund. Han deltok i Nm en gang og ente opp med 12.plass. Halling Hei var alles stolthet på jaktlaget og ga seg aldri uansett.

Selv i en høy alder skulle han være med. Siste gang han jaktet var han 10/11år. Det ble den siste på mange måter. Halling Hei "sprengte seg selv" og måtte kjøres til dyrlegen.

Tross at han var dårlig til beins de siste årene så hadde han alltid livslyst og var glad som dagen var lang. Han strålte opp hele tiden og kunne nok levd til han var over 16 om han ville. Men helse plagene satte en stopper for det.

Jeg fikk aldri et veldig nært forhold til Halling Hei. Han var pappa's hund og jeg fikk ikke samme forhold til han som Zorba. Men han var stortsett alltid med på tur og koste seg sammen med oss. Han ble far til 2 kull, og vi har sønnen hans Hei Heison.

Halling Hei fikk slippe av noen av de samme grunnene som Zorba. Han var stiv til beins, hostet de siste ukene og "mistet livslysten". Han hadde dessutten nedsatt hørsel etterhvert og begynte og se litt dårlig.

Halling Hei var en flott hund og en kjempeflott jakthund som var beryktet i områdene rundt oss. Han lærte en ung jente mye om hund, og lot henne få utfordringer fra dag 1. Han vil alltid bli husket av oss. Han og Zorba.

Zorba og Halling Hei ble avlivet her hjemme lørdag 10.11.07.

11(12 i Januar) og 15(16 i desember) år gamle. Noen gamger må man bare tenke på hundenes beste. Og denne gangen skulle de få slippe. Jeg håper de begge koster seg på de evige jaktmarker. Vi sees igjen mine kjære<3

Kommer flere bilder senere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
    • Jeg kaster lange blikk på Arrak sine jakker. Har brukt en 100-kroners Didriksons jakke fra Finn denne våren, og bra er det, for den har fått juling. Nå som hopping og biting og riving i klær ser ut til å være en ting i fortiden i nær fremtid.. Noen erfaringer med de?   Edit: advarer også mot Hööks sin jakke. Baklomma har rette kanter og er for smal. Lite plass og ting faller ut. Helt ok budsjettjakke, men har en råd til bedre, kjøp bedre. 
    • Henger meg på pinewood! Jeg har hatt herre/unisex vest og den passet meg godt i bredde. Ble dessverre litt for lang eneste så var uheldig å ødela glidelåsen og sømmen på en lomme i ett fall. Foreløpig eneste minuset med den er at den blir litt tung om man er ute i heftig regn.  Fikk sommerversjonen til pinewood i erstatning fra widforss og den bruker jeg hele tiden. Store gode lommer som rommer masse! ikke opplevd å miste noe utav, og i konkurranse setting så skal det ganske mye til for at leker ligger synlig for dommer også. Så sånn teknisk disk som det skal det godt gjøres at skjer også.    Har også en IQ Dogsport multifunctional jakke jeg bruker på vinteren og jeg elsker den!! Liker spesielt godt at det er linere til lommene så man kan vaske dem ofte om man bruker litt grisete godbiter. Ikke fult så dyp lomme bak som pinewood, men ok nok. 😊    Har også en eldre CRW vest fra hooks og den er jeg ikke så fan av. For små lommer og for lett å miste ting utav. Fordelen er stofftypen som ikke tar til seg så mye vann i regnvær. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...