Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Få har kanskje hørt om hundene Zorba og Halling Hei. men det har stått om de nå og da på hjemmesiden min og i diverse tråder på hundesonen. Dette var de to hundene som vekte hundeintressen i meg og fikk meg til å kjøpe Tella i 2005.

Zorba var født i januar 1996 og var en søt og stødig valp. Jeg var ikke gammel da vi fikk henne så jeg husker lite fra den tiden hun var valp. Jeg husker hun løp inn på kjøkkenet og tisset fornøyd forann ovnen før hun raste videre for å undersøke ting. katten vår var kattunge likt med Zorba og de to kunne løpe rundt i timesvis og jakte på hverandre. Så fort Zorba satt seg ned kom katten susende gjennom luften, hoppet opp på ryggen hennes og fløy videre. Jeg har et bilde av de to som leker. Så håper jeg finner det igjen.

Zorba har alltid vært en rolig og stødig hund. Hun oppdro både Tella, Pan og Hei Heison og sa klart fra hva som var lov og ikke i en hundeflokk. Hun var en herlig hund og ville vært en flott mor om hun fikk valper. Zorba var tidlig med meg på turer og vi gikk både i skog og mark. Jeg begynte også i tidlig alder og lære henne " triks" som og hoppe opp på meg, og slike ting. Ellers var det endel enkel lydighet som sitt...osv..

Zorba ble stilt ut i sine yngre dager, kun med 2.premier. Hun var en pen hund, men litt løse ører og hals skinn trakk ned hver gang. Gemyttet var det ingenting og utsette på. Som barn kunne jeg sove under bordet sammen med henne og Halling hei. Bruke kroppen hennes som pute. Zorba ble dratt rundt av meg på turer, bading og på ferier. Og hun var alltid fornøyd :)

Selv etter både Tella og Betty var i hus daltet hun med på tur, storsett løs :)

De siste månedene begynte dessverre helsen og hangle mer. Hun hadde lenge vært overvektig. Tross mye mosjon, bytte av for og div ble hun aldri i "topp" form. Mye mulig det var stoffskifte problemer, men dyrlegen sa at så lenge hun ikke hadde det vondt og bevegde seg bra så fikk det gå. (hun ble overvektig i alder av 7-8år).

Etter sommeren 2007 begynte derimot humøret og synke. hun var ikke like glad som før. Hu bevegde seg ikke så godt som før og virket rett og slett ganske daff. Siste uken før hun ble avlivet oppdaget vi en kul(mulig svulst) og hun begynte og hoste. Zorba var da 11år og hadde hatt et flott liv. Og prøve og " redde" henne syntes jeg ikke var ansvarlig. Hadde hun vært yngre så hadde vi såklart gjort det. Vi tok avgjørelsen om at hun skulle få slippe og ha det vondt og slippe en ny kald vinter.

Zorba var en tversigjennom flott hund som jeg kommer til å savne inderlig mye og som jeg var ufattelig glad i..

Hun har lært meg mye om hund og det var ufattelig trist og måtte si hade til henne.

Zorba.jpg

Zorba

DSCN0662.jpg

Zorba

Halling Hei ble født første juledag i 1991. Han kom til oss på nyåret 1992. Da jeg kun var 10 mnd gammel. Fra før av hadde vi da gamle Zorba. Halling Hei var en veldig flott jakthund ogt var alltid klar for jobb. Han og pappa fikk flere 1.premier i utstillingsringen, men aldri noe mer. På jakt fronten derimot fikk de NJCH og Hei ble i 1995 Buskerud's beste elghund. Han deltok i Nm en gang og ente opp med 12.plass. Halling Hei var alles stolthet på jaktlaget og ga seg aldri uansett.

Selv i en høy alder skulle han være med. Siste gang han jaktet var han 10/11år. Det ble den siste på mange måter. Halling Hei "sprengte seg selv" og måtte kjøres til dyrlegen.

Tross at han var dårlig til beins de siste årene så hadde han alltid livslyst og var glad som dagen var lang. Han strålte opp hele tiden og kunne nok levd til han var over 16 om han ville. Men helse plagene satte en stopper for det.

Jeg fikk aldri et veldig nært forhold til Halling Hei. Han var pappa's hund og jeg fikk ikke samme forhold til han som Zorba. Men han var stortsett alltid med på tur og koste seg sammen med oss. Han ble far til 2 kull, og vi har sønnen hans Hei Heison.

Halling Hei fikk slippe av noen av de samme grunnene som Zorba. Han var stiv til beins, hostet de siste ukene og "mistet livslysten". Han hadde dessutten nedsatt hørsel etterhvert og begynte og se litt dårlig.

Halling Hei var en flott hund og en kjempeflott jakthund som var beryktet i områdene rundt oss. Han lærte en ung jente mye om hund, og lot henne få utfordringer fra dag 1. Han vil alltid bli husket av oss. Han og Zorba.

Zorba og Halling Hei ble avlivet her hjemme lørdag 10.11.07.

11(12 i Januar) og 15(16 i desember) år gamle. Noen gamger må man bare tenke på hundenes beste. Og denne gangen skulle de få slippe. Jeg håper de begge koster seg på de evige jaktmarker. Vi sees igjen mine kjære<3

Kommer flere bilder senere..

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...