Gå til innhold
Hundesonen.no

Zorba og Halling Hei


Taran
 Share

Recommended Posts

Få har kanskje hørt om hundene Zorba og Halling Hei. men det har stått om de nå og da på hjemmesiden min og i diverse tråder på hundesonen. Dette var de to hundene som vekte hundeintressen i meg og fikk meg til å kjøpe Tella i 2005.

Zorba var født i januar 1996 og var en søt og stødig valp. Jeg var ikke gammel da vi fikk henne så jeg husker lite fra den tiden hun var valp. Jeg husker hun løp inn på kjøkkenet og tisset fornøyd forann ovnen før hun raste videre for å undersøke ting. katten vår var kattunge likt med Zorba og de to kunne løpe rundt i timesvis og jakte på hverandre. Så fort Zorba satt seg ned kom katten susende gjennom luften, hoppet opp på ryggen hennes og fløy videre. Jeg har et bilde av de to som leker. Så håper jeg finner det igjen.

Zorba har alltid vært en rolig og stødig hund. Hun oppdro både Tella, Pan og Hei Heison og sa klart fra hva som var lov og ikke i en hundeflokk. Hun var en herlig hund og ville vært en flott mor om hun fikk valper. Zorba var tidlig med meg på turer og vi gikk både i skog og mark. Jeg begynte også i tidlig alder og lære henne " triks" som og hoppe opp på meg, og slike ting. Ellers var det endel enkel lydighet som sitt...osv..

Zorba ble stilt ut i sine yngre dager, kun med 2.premier. Hun var en pen hund, men litt løse ører og hals skinn trakk ned hver gang. Gemyttet var det ingenting og utsette på. Som barn kunne jeg sove under bordet sammen med henne og Halling hei. Bruke kroppen hennes som pute. Zorba ble dratt rundt av meg på turer, bading og på ferier. Og hun var alltid fornøyd :)

Selv etter både Tella og Betty var i hus daltet hun med på tur, storsett løs :)

De siste månedene begynte dessverre helsen og hangle mer. Hun hadde lenge vært overvektig. Tross mye mosjon, bytte av for og div ble hun aldri i "topp" form. Mye mulig det var stoffskifte problemer, men dyrlegen sa at så lenge hun ikke hadde det vondt og bevegde seg bra så fikk det gå. (hun ble overvektig i alder av 7-8år).

Etter sommeren 2007 begynte derimot humøret og synke. hun var ikke like glad som før. Hu bevegde seg ikke så godt som før og virket rett og slett ganske daff. Siste uken før hun ble avlivet oppdaget vi en kul(mulig svulst) og hun begynte og hoste. Zorba var da 11år og hadde hatt et flott liv. Og prøve og " redde" henne syntes jeg ikke var ansvarlig. Hadde hun vært yngre så hadde vi såklart gjort det. Vi tok avgjørelsen om at hun skulle få slippe og ha det vondt og slippe en ny kald vinter.

Zorba var en tversigjennom flott hund som jeg kommer til å savne inderlig mye og som jeg var ufattelig glad i..

Hun har lært meg mye om hund og det var ufattelig trist og måtte si hade til henne.

Zorba.jpg

Zorba

DSCN0662.jpg

Zorba

Halling Hei ble født første juledag i 1991. Han kom til oss på nyåret 1992. Da jeg kun var 10 mnd gammel. Fra før av hadde vi da gamle Zorba. Halling Hei var en veldig flott jakthund ogt var alltid klar for jobb. Han og pappa fikk flere 1.premier i utstillingsringen, men aldri noe mer. På jakt fronten derimot fikk de NJCH og Hei ble i 1995 Buskerud's beste elghund. Han deltok i Nm en gang og ente opp med 12.plass. Halling Hei var alles stolthet på jaktlaget og ga seg aldri uansett.

Selv i en høy alder skulle han være med. Siste gang han jaktet var han 10/11år. Det ble den siste på mange måter. Halling Hei "sprengte seg selv" og måtte kjøres til dyrlegen.

Tross at han var dårlig til beins de siste årene så hadde han alltid livslyst og var glad som dagen var lang. Han strålte opp hele tiden og kunne nok levd til han var over 16 om han ville. Men helse plagene satte en stopper for det.

Jeg fikk aldri et veldig nært forhold til Halling Hei. Han var pappa's hund og jeg fikk ikke samme forhold til han som Zorba. Men han var stortsett alltid med på tur og koste seg sammen med oss. Han ble far til 2 kull, og vi har sønnen hans Hei Heison.

Halling Hei fikk slippe av noen av de samme grunnene som Zorba. Han var stiv til beins, hostet de siste ukene og "mistet livslysten". Han hadde dessutten nedsatt hørsel etterhvert og begynte og se litt dårlig.

Halling Hei var en flott hund og en kjempeflott jakthund som var beryktet i områdene rundt oss. Han lærte en ung jente mye om hund, og lot henne få utfordringer fra dag 1. Han vil alltid bli husket av oss. Han og Zorba.

Zorba og Halling Hei ble avlivet her hjemme lørdag 10.11.07.

11(12 i Januar) og 15(16 i desember) år gamle. Noen gamger må man bare tenke på hundenes beste. Og denne gangen skulle de få slippe. Jeg håper de begge koster seg på de evige jaktmarker. Vi sees igjen mine kjære<3

Kommer flere bilder senere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...