Gå til innhold
Hundesonen.no

Zorba og Halling Hei


Taran
 Share

Recommended Posts

Få har kanskje hørt om hundene Zorba og Halling Hei. men det har stått om de nå og da på hjemmesiden min og i diverse tråder på hundesonen. Dette var de to hundene som vekte hundeintressen i meg og fikk meg til å kjøpe Tella i 2005.

Zorba var født i januar 1996 og var en søt og stødig valp. Jeg var ikke gammel da vi fikk henne så jeg husker lite fra den tiden hun var valp. Jeg husker hun løp inn på kjøkkenet og tisset fornøyd forann ovnen før hun raste videre for å undersøke ting. katten vår var kattunge likt med Zorba og de to kunne løpe rundt i timesvis og jakte på hverandre. Så fort Zorba satt seg ned kom katten susende gjennom luften, hoppet opp på ryggen hennes og fløy videre. Jeg har et bilde av de to som leker. Så håper jeg finner det igjen.

Zorba har alltid vært en rolig og stødig hund. Hun oppdro både Tella, Pan og Hei Heison og sa klart fra hva som var lov og ikke i en hundeflokk. Hun var en herlig hund og ville vært en flott mor om hun fikk valper. Zorba var tidlig med meg på turer og vi gikk både i skog og mark. Jeg begynte også i tidlig alder og lære henne " triks" som og hoppe opp på meg, og slike ting. Ellers var det endel enkel lydighet som sitt...osv..

Zorba ble stilt ut i sine yngre dager, kun med 2.premier. Hun var en pen hund, men litt løse ører og hals skinn trakk ned hver gang. Gemyttet var det ingenting og utsette på. Som barn kunne jeg sove under bordet sammen med henne og Halling hei. Bruke kroppen hennes som pute. Zorba ble dratt rundt av meg på turer, bading og på ferier. Og hun var alltid fornøyd :)

Selv etter både Tella og Betty var i hus daltet hun med på tur, storsett løs :)

De siste månedene begynte dessverre helsen og hangle mer. Hun hadde lenge vært overvektig. Tross mye mosjon, bytte av for og div ble hun aldri i "topp" form. Mye mulig det var stoffskifte problemer, men dyrlegen sa at så lenge hun ikke hadde det vondt og bevegde seg bra så fikk det gå. (hun ble overvektig i alder av 7-8år).

Etter sommeren 2007 begynte derimot humøret og synke. hun var ikke like glad som før. Hu bevegde seg ikke så godt som før og virket rett og slett ganske daff. Siste uken før hun ble avlivet oppdaget vi en kul(mulig svulst) og hun begynte og hoste. Zorba var da 11år og hadde hatt et flott liv. Og prøve og " redde" henne syntes jeg ikke var ansvarlig. Hadde hun vært yngre så hadde vi såklart gjort det. Vi tok avgjørelsen om at hun skulle få slippe og ha det vondt og slippe en ny kald vinter.

Zorba var en tversigjennom flott hund som jeg kommer til å savne inderlig mye og som jeg var ufattelig glad i..

Hun har lært meg mye om hund og det var ufattelig trist og måtte si hade til henne.

Zorba.jpg

Zorba

DSCN0662.jpg

Zorba

Halling Hei ble født første juledag i 1991. Han kom til oss på nyåret 1992. Da jeg kun var 10 mnd gammel. Fra før av hadde vi da gamle Zorba. Halling Hei var en veldig flott jakthund ogt var alltid klar for jobb. Han og pappa fikk flere 1.premier i utstillingsringen, men aldri noe mer. På jakt fronten derimot fikk de NJCH og Hei ble i 1995 Buskerud's beste elghund. Han deltok i Nm en gang og ente opp med 12.plass. Halling Hei var alles stolthet på jaktlaget og ga seg aldri uansett.

Selv i en høy alder skulle han være med. Siste gang han jaktet var han 10/11år. Det ble den siste på mange måter. Halling Hei "sprengte seg selv" og måtte kjøres til dyrlegen.

Tross at han var dårlig til beins de siste årene så hadde han alltid livslyst og var glad som dagen var lang. Han strålte opp hele tiden og kunne nok levd til han var over 16 om han ville. Men helse plagene satte en stopper for det.

Jeg fikk aldri et veldig nært forhold til Halling Hei. Han var pappa's hund og jeg fikk ikke samme forhold til han som Zorba. Men han var stortsett alltid med på tur og koste seg sammen med oss. Han ble far til 2 kull, og vi har sønnen hans Hei Heison.

Halling Hei fikk slippe av noen av de samme grunnene som Zorba. Han var stiv til beins, hostet de siste ukene og "mistet livslysten". Han hadde dessutten nedsatt hørsel etterhvert og begynte og se litt dårlig.

Halling Hei var en flott hund og en kjempeflott jakthund som var beryktet i områdene rundt oss. Han lærte en ung jente mye om hund, og lot henne få utfordringer fra dag 1. Han vil alltid bli husket av oss. Han og Zorba.

Zorba og Halling Hei ble avlivet her hjemme lørdag 10.11.07.

11(12 i Januar) og 15(16 i desember) år gamle. Noen gamger må man bare tenke på hundenes beste. Og denne gangen skulle de få slippe. Jeg håper de begge koster seg på de evige jaktmarker. Vi sees igjen mine kjære<3

Kommer flere bilder senere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Han er utrolig søt og pen 😍 Jeg hadde slitt veldig med å ikke la det søte kjekkastrynet der få tvinne meg rundt potene. 
    • Takk, han er nuskesnusk kosemos søtnos når han ikke har biteraptus. Gikk en for lang tur i sted. Kjempekoselig på sandstrand i vindstille solnedgang og utforskning av ny og finere hjemvei, helt til han ble sliten og ville være hjemme uten å gå resten av veien som ikke luktet kjent. Veier ca 22 kg nå. Lettere å feilberegne sånt med mindre valp.  Tørst ble han også, og det er vanskelig å forklare en valp at det er dumt å drikke skittent sølevann når vi er hjemme om 5 minutter. Følte meg som en sadistisk mishandler hver gang jeg måtte dra ham unna en søledam.  Vel hjemme ville han jeg skulle legge meg sammen med ham (for å være sikker på at jeg ikke forsvinner ut av rommet? Han er skikkelig borrelås. Kun når han sover virkelig dypt jeg kan forlate rommet uten min personlige livvakt på post.) Han ble frustrert og prøvde bite og true og trekke meg til sengen. Han fikk viljen sin på det fordi han var ute av seg overtrøtt og trengte sove umiddelbart. Sover som en stein nå, og jeg tør ikke reise meg og gjøre noe, for tvert han er ute av dyp søvnfase våkner han av den minste bevegelse, spretter opp og er på jobb som personlig livvakt og assistent igjen. 
    • Jeg tyvtitter litt på insta, du er utrolig flink med ham og han virker jo som den perfekte hund. Jeg tviler ikke på at det er mye jobb og utfordrende i blant altså. Fortsett slik!
    • Hei og hå, lenge siden sist nå!  Tempo har blitt 1 år gammel 🎂 I den anledning har vi tatt HD og AD røntgen med topp resultat! HD: A og AD: 0. Veldig glad for det. Så da kan vi kjøre på med agility fremover uten å bekymre oss for den biten.  Vi har allerede gått et agilitykurs til etter jul, agility basic. Første kursdag gikk kjempebra. Han er en heit hund med mye motor, og kan fort gire seg opp litt vel mye og bikke over i stress. Men det var håndterbart på første treningen. Andre gang var han helt umulig. Det var en ganske utfordrende bane, og allerede hinder nummer 1 hadde vi utfordringer da det var et skrått hinder. Han koblet helt ut, gikk masse rundt og snuste, var lite samarbeidsvillig og jeg tenkte nesten at det bare var å gi opp agility. Satse på en mer beroligende sport. Men på siste kursdagen var han så fin å jobbe med igjen 😃 Vi må nok bare finne ut hvordan jeg best kan legge til rette for at han skal mestre oppgaven, og balansere det veldig i forhold til å ikke la han bikke over i for høyt stress. Jeg må også være nøye på å ikke la han ruse rundt på egenhånd, men gi han tydelige oppgaver.  Ellers trener vi jevnlig rally lydighet, lydighet i forbindelse med bruks, feltsøk og spor. Han har endelig kommet litt forbi den verste unghundsfasen hvor andre hunder er kulere enn alt, og klarer å fokusere mer og mer på trening. Deilig 😊 Feltsøk har vi trent mye alene, så han får påvirkning av at jeg går ut i feltet og ligger ut gjenstandene mens han er bundet fast i et tre. Jeg legger stort sett alltid 3-4 gjenstander ut, og lar han hente alle, med belønning i mellom. Vi har ikke trent på lydigheten på start enda. Med forrige kelpien fikk jeg kommentar på brukskurs at hun var "for lydig". De ville ha mer driv og lyst i søket, hvor jeg nok fort hadde krevd lydighet på startlinjen fra henne. Så nå prøver jeg å la Tempo få skikkelig søkelyst og driv med å ikke medta lydighetern helt enda. Så får vi se hvordan det går 🤣 Vi jobber iherdig med å få inn avlevering av gjenstander i utgangsstilling. Så langt får jeg han bare til å holde gjenstanden i utgangsstilling. Det å gå inn i utgangsstilling med en gjenstand i munnen, og sette seg, det er litt vanskelig enda. Jeg skylder på mannehjernen som ikke klarer å multitaske 🙈 I spor er han blitt mye flinkere til å plukke pinner. Nå trenger vi å trene mer på fremmedspor tror jeg. Vi er meldt inn i en brukshundklubb, og gleder oss til å få være med på både spor og feltreninger her fremover.  I starten av april reiser vi til Sverige for å gå MH. Det blir veldig spennende! 😄 Glemte nesten å skrive at vi har også debutert på utstilling! Jeg var skikkelig nervøs før vi skulle inn i ringen, og jeg har ikke vært nervøs på hundeutstilling på kanskje 16 år 😅 Dommeren så skikkelig streng ut, ringsekretæren og skriveren like så. Men da vi kom inn i ringen var dommeren så hyggelig! 😄 Første kommentaren vi fikk var "herlig humør". Da dommeren skulle ta på Tempo og stod først å snakket til han, så gjorde han alle triksene han kunne omtrent. Sitt, dekk, osv. Da sa dommeren "åå, kan du sitte, kan du dekke, du kan jo alt"! Så hyggelig opplevelse 😊 Vi var alene i ringen og Tempo stod som en påle! Det endte med BIR junior, BIR og CERT! Så da måtte vi ta med treningen å få gå i gruppen og Beste junior. Her fikk vi litt andre hunder sammen med oss i ringen, og Tempo var så morsom. Han løp rundt og virket som han tøffet seg for de andre hundene der han løp med halen rett til værs og bjeffet litt på de andre 🤣 Men alt i alt oppførte han seg ganske fint i grupperingen og.
    • Gratulerer med dagen som var 😁 6 år allerede altså! Jeg føler hun der kom til verden for maks 2 år siden 🤣 Hun er så vakker, så fint muskelsatt 😍 Hva slags prøve skal dere gå i år?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...