Gå til innhold
Hundesonen.no

Et noe underlig problem...


Baldrick

Recommended Posts

Heisann,

Jeg har en unghund 6 mnd IS, jeg har overtatt den i fra en annen eier for 2 uker siden. De hadde ikke tid (og tålmodighet?) til den. Det er en hannhund, skikkelig sta/stri.

Forrige eier fortalte meg at den kun hadde vært ute når den spiste. (den sølte sånn ;)) Den hadde ikke stått ute da det var sauer på denne gården.

Jeg er av dem som mener en hund kan og bør være ute "nesten" hele året hvis ikke det er for kaldt. Selvfølgelig legger man forholdene til rette for hunden. Godt med plass, lang løpestreng, eget "toalett", egen liggeplass i hundehus.

Charlie vil bare ikke være ute. Vi går turer, en om morgenen og en om ettermiddagen/kvelden. Har redusert litt på turmengden etter råd herfra så nå trimmer/trener vi ca 1,5 - 2 timer hver dag. Turene elsker han jo seff.

Jeg har med vilje latt han spise ute av og til for å få han til å være ute littegrann i hvertfall.

Straks jeg setter han ut, han er motvillig med på det, vil han inn igjen. Står å klager og griner utenfor kjøkkendøra så å si hele tida. En vanlig kommentar i fra andre hunde-eiere som går forbi er; "han burde ikke hatt hund". (Hører det i fra stua siden den er ut mot veien, lol). Har noen ganger lyst til å løpe ut å si de noen "sannhetsord"...XD

Jeg har prøvd veldig mye, jeg er sammen med han en god del og leker, da går det jo seff greit. Har gitt han etpar griseører av og til for å få han til å være ute på en possitiv måte men jeg kan jo ikke fortsette med det hele tiden.

Prøvde å gi han noen sporopp leker med pølse i, det varer bare til han er ferdig. Straks han er ferdig med noe og/eller jeg går inn begynner konserten.

Er det noen som har noen ideer på dette.

Takker for alle innspill :devil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg er ikke enig i at dette er et underlig problem. Hunden vil bare være sammen med "flokken" sin. Ikke så veldig rart kanskje, da han nylig har "mistet" sin gamle flokk.

Enkelte hunder blir aldri gode "utehunder" uansett rase, rett og slett fordi de ikke liker å bli utestengt fra flokken. Jeg skjønner ikke hvorfor de skal ha godt av det hvis de ikke liker det? Hva er det egentlig bra for?

Jeg vet det er en gammel myte at innehunder aldri blir gode jakthunder, spesiellt i elghundmiljøet som jeg er mest bekjent med har det vært en "sannhet", men dette har ingen kunnet finne noe bevis for. Må le litt når jeg tenker på en gammel jeger, jaktinstuktør og kusk jeg trente hester for i mange år. Han mente bestemt at elghunder som fikk være inne jagde dårlig, men så fikk han seg ny dame og når de fikk ny valp tok hun en sjefsavgjørelse på at den skulle være innehund. Han akket og bar seg og mente det aldri ble bikkje av det der, men ble overhørt. Bikkja jakter som bare det den og gamle Arne har endret standpunkt. Sofabikkje inne og råskinn under jakta :no:

Jeg har nesten motsatt problem, jeg liker å være mest mulig rundt hundene mine, men gutten her liker best å være ute. Vi har kommet til et kompromiss, han får være hjemme i hundegården hvis jeg bare skal rett hjem etter jobb og vi ikke har trening på agendaen (sjelden :) ) og han får være ute litt i bånd morgen og kveld. Jeg sjekker han hele tiden da jeg ikke liker å ha hunder ute uten oppsyn pga andre menneskers idioti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel ikke IS akkurat en typisk utehund, så det å forvente at den skal stå ute alene i løpestreng og trives med det? Jeg kjenner ihvertfall få hunder som trives med det. Hvis den jadde vært trent til det fra den var valp: kanskje. Men selv da vil de fleste hunder foretrekke å være inne sammen med familien.

Å si at det er til hundens beste blir da bare en dårlig skjult forklaring for at det faktisk er du som trives best med å ha hunden utendørs.

Å komme med råd, hvis det er det du er ute etter, klarer jeg ikke for jeg ser ikke hva slags behov den hunden skal ha av å stå ute når den ellers får masse trim og mosjon utendørs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke dette, hvorfor kan og bør en hund stå utendørs mest mulig? Dette er jo en valp, og i tillegg en nokså tynnpelset rase. Så hva er poenget med at hunden skal stå ute alene, størsteparten av døgnet? Som allerede nevnt her, hunder er flokkdyr og ønsker å oppholde seg sammen med "flokken".

Jeg foreslår at du har hunden innendørs, særlig siden den gir tydelig utrykk for at den ikke trives ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med IS er at de ikke bare har lyst til å være i stuen sammen med deg, men helst på fanget ditt... Våre irske har vært(og er) utrolig menneskekjære, og har rett og slett bare lyst til å være sammen med oss. Det å være ute i f.eks. hundegård er bare greit hvis vi ikke er hjemme... Ser ut til at du har fått en av samme sort, hehe. :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...