Gå til innhold
Hundesonen.no

Et noe underlig problem...


Baldrick

Recommended Posts

Skrevet

Heisann,

Jeg har en unghund 6 mnd IS, jeg har overtatt den i fra en annen eier for 2 uker siden. De hadde ikke tid (og tålmodighet?) til den. Det er en hannhund, skikkelig sta/stri.

Forrige eier fortalte meg at den kun hadde vært ute når den spiste. (den sølte sånn ;)) Den hadde ikke stått ute da det var sauer på denne gården.

Jeg er av dem som mener en hund kan og bør være ute "nesten" hele året hvis ikke det er for kaldt. Selvfølgelig legger man forholdene til rette for hunden. Godt med plass, lang løpestreng, eget "toalett", egen liggeplass i hundehus.

Charlie vil bare ikke være ute. Vi går turer, en om morgenen og en om ettermiddagen/kvelden. Har redusert litt på turmengden etter råd herfra så nå trimmer/trener vi ca 1,5 - 2 timer hver dag. Turene elsker han jo seff.

Jeg har med vilje latt han spise ute av og til for å få han til å være ute littegrann i hvertfall.

Straks jeg setter han ut, han er motvillig med på det, vil han inn igjen. Står å klager og griner utenfor kjøkkendøra så å si hele tida. En vanlig kommentar i fra andre hunde-eiere som går forbi er; "han burde ikke hatt hund". (Hører det i fra stua siden den er ut mot veien, lol). Har noen ganger lyst til å løpe ut å si de noen "sannhetsord"...XD

Jeg har prøvd veldig mye, jeg er sammen med han en god del og leker, da går det jo seff greit. Har gitt han etpar griseører av og til for å få han til å være ute på en possitiv måte men jeg kan jo ikke fortsette med det hele tiden.

Prøvde å gi han noen sporopp leker med pølse i, det varer bare til han er ferdig. Straks han er ferdig med noe og/eller jeg går inn begynner konserten.

Er det noen som har noen ideer på dette.

Takker for alle innspill :devil:

Skrevet

Vel, jeg er ikke enig i at dette er et underlig problem. Hunden vil bare være sammen med "flokken" sin. Ikke så veldig rart kanskje, da han nylig har "mistet" sin gamle flokk.

Enkelte hunder blir aldri gode "utehunder" uansett rase, rett og slett fordi de ikke liker å bli utestengt fra flokken. Jeg skjønner ikke hvorfor de skal ha godt av det hvis de ikke liker det? Hva er det egentlig bra for?

Jeg vet det er en gammel myte at innehunder aldri blir gode jakthunder, spesiellt i elghundmiljøet som jeg er mest bekjent med har det vært en "sannhet", men dette har ingen kunnet finne noe bevis for. Må le litt når jeg tenker på en gammel jeger, jaktinstuktør og kusk jeg trente hester for i mange år. Han mente bestemt at elghunder som fikk være inne jagde dårlig, men så fikk han seg ny dame og når de fikk ny valp tok hun en sjefsavgjørelse på at den skulle være innehund. Han akket og bar seg og mente det aldri ble bikkje av det der, men ble overhørt. Bikkja jakter som bare det den og gamle Arne har endret standpunkt. Sofabikkje inne og råskinn under jakta :no:

Jeg har nesten motsatt problem, jeg liker å være mest mulig rundt hundene mine, men gutten her liker best å være ute. Vi har kommet til et kompromiss, han får være hjemme i hundegården hvis jeg bare skal rett hjem etter jobb og vi ikke har trening på agendaen (sjelden :) ) og han får være ute litt i bånd morgen og kveld. Jeg sjekker han hele tiden da jeg ikke liker å ha hunder ute uten oppsyn pga andre menneskers idioti.

Skrevet

Nå er vel ikke IS akkurat en typisk utehund, så det å forvente at den skal stå ute alene i løpestreng og trives med det? Jeg kjenner ihvertfall få hunder som trives med det. Hvis den jadde vært trent til det fra den var valp: kanskje. Men selv da vil de fleste hunder foretrekke å være inne sammen med familien.

Å si at det er til hundens beste blir da bare en dårlig skjult forklaring for at det faktisk er du som trives best med å ha hunden utendørs.

Å komme med råd, hvis det er det du er ute etter, klarer jeg ikke for jeg ser ikke hva slags behov den hunden skal ha av å stå ute når den ellers får masse trim og mosjon utendørs.

Skrevet

Jeg skjønner ikke dette, hvorfor kan og bør en hund stå utendørs mest mulig? Dette er jo en valp, og i tillegg en nokså tynnpelset rase. Så hva er poenget med at hunden skal stå ute alene, størsteparten av døgnet? Som allerede nevnt her, hunder er flokkdyr og ønsker å oppholde seg sammen med "flokken".

Jeg foreslår at du har hunden innendørs, særlig siden den gir tydelig utrykk for at den ikke trives ute.

Skrevet

Min erfaring med IS er at de ikke bare har lyst til å være i stuen sammen med deg, men helst på fanget ditt... Våre irske har vært(og er) utrolig menneskekjære, og har rett og slett bare lyst til å være sammen med oss. Det å være ute i f.eks. hundegård er bare greit hvis vi ikke er hjemme... Ser ut til at du har fått en av samme sort, hehe. :no:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...