Gå til innhold
Hundesonen.no

Et noe underlig problem...


Baldrick

Recommended Posts

Heisann,

Jeg har en unghund 6 mnd IS, jeg har overtatt den i fra en annen eier for 2 uker siden. De hadde ikke tid (og tålmodighet?) til den. Det er en hannhund, skikkelig sta/stri.

Forrige eier fortalte meg at den kun hadde vært ute når den spiste. (den sølte sånn ;)) Den hadde ikke stått ute da det var sauer på denne gården.

Jeg er av dem som mener en hund kan og bør være ute "nesten" hele året hvis ikke det er for kaldt. Selvfølgelig legger man forholdene til rette for hunden. Godt med plass, lang løpestreng, eget "toalett", egen liggeplass i hundehus.

Charlie vil bare ikke være ute. Vi går turer, en om morgenen og en om ettermiddagen/kvelden. Har redusert litt på turmengden etter råd herfra så nå trimmer/trener vi ca 1,5 - 2 timer hver dag. Turene elsker han jo seff.

Jeg har med vilje latt han spise ute av og til for å få han til å være ute littegrann i hvertfall.

Straks jeg setter han ut, han er motvillig med på det, vil han inn igjen. Står å klager og griner utenfor kjøkkendøra så å si hele tida. En vanlig kommentar i fra andre hunde-eiere som går forbi er; "han burde ikke hatt hund". (Hører det i fra stua siden den er ut mot veien, lol). Har noen ganger lyst til å løpe ut å si de noen "sannhetsord"...XD

Jeg har prøvd veldig mye, jeg er sammen med han en god del og leker, da går det jo seff greit. Har gitt han etpar griseører av og til for å få han til å være ute på en possitiv måte men jeg kan jo ikke fortsette med det hele tiden.

Prøvde å gi han noen sporopp leker med pølse i, det varer bare til han er ferdig. Straks han er ferdig med noe og/eller jeg går inn begynner konserten.

Er det noen som har noen ideer på dette.

Takker for alle innspill :devil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg er ikke enig i at dette er et underlig problem. Hunden vil bare være sammen med "flokken" sin. Ikke så veldig rart kanskje, da han nylig har "mistet" sin gamle flokk.

Enkelte hunder blir aldri gode "utehunder" uansett rase, rett og slett fordi de ikke liker å bli utestengt fra flokken. Jeg skjønner ikke hvorfor de skal ha godt av det hvis de ikke liker det? Hva er det egentlig bra for?

Jeg vet det er en gammel myte at innehunder aldri blir gode jakthunder, spesiellt i elghundmiljøet som jeg er mest bekjent med har det vært en "sannhet", men dette har ingen kunnet finne noe bevis for. Må le litt når jeg tenker på en gammel jeger, jaktinstuktør og kusk jeg trente hester for i mange år. Han mente bestemt at elghunder som fikk være inne jagde dårlig, men så fikk han seg ny dame og når de fikk ny valp tok hun en sjefsavgjørelse på at den skulle være innehund. Han akket og bar seg og mente det aldri ble bikkje av det der, men ble overhørt. Bikkja jakter som bare det den og gamle Arne har endret standpunkt. Sofabikkje inne og råskinn under jakta :no:

Jeg har nesten motsatt problem, jeg liker å være mest mulig rundt hundene mine, men gutten her liker best å være ute. Vi har kommet til et kompromiss, han får være hjemme i hundegården hvis jeg bare skal rett hjem etter jobb og vi ikke har trening på agendaen (sjelden :) ) og han får være ute litt i bånd morgen og kveld. Jeg sjekker han hele tiden da jeg ikke liker å ha hunder ute uten oppsyn pga andre menneskers idioti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel ikke IS akkurat en typisk utehund, så det å forvente at den skal stå ute alene i løpestreng og trives med det? Jeg kjenner ihvertfall få hunder som trives med det. Hvis den jadde vært trent til det fra den var valp: kanskje. Men selv da vil de fleste hunder foretrekke å være inne sammen med familien.

Å si at det er til hundens beste blir da bare en dårlig skjult forklaring for at det faktisk er du som trives best med å ha hunden utendørs.

Å komme med råd, hvis det er det du er ute etter, klarer jeg ikke for jeg ser ikke hva slags behov den hunden skal ha av å stå ute når den ellers får masse trim og mosjon utendørs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke dette, hvorfor kan og bør en hund stå utendørs mest mulig? Dette er jo en valp, og i tillegg en nokså tynnpelset rase. Så hva er poenget med at hunden skal stå ute alene, størsteparten av døgnet? Som allerede nevnt her, hunder er flokkdyr og ønsker å oppholde seg sammen med "flokken".

Jeg foreslår at du har hunden innendørs, særlig siden den gir tydelig utrykk for at den ikke trives ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med IS er at de ikke bare har lyst til å være i stuen sammen med deg, men helst på fanget ditt... Våre irske har vært(og er) utrolig menneskekjære, og har rett og slett bare lyst til å være sammen med oss. Det å være ute i f.eks. hundegård er bare greit hvis vi ikke er hjemme... Ser ut til at du har fått en av samme sort, hehe. :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kjenner igjen noe av dette og tenker det er riktig å avbryte og være konsekvent på det (konsekvent som i at det ikke er greit/moro noen ganger og andre ganger skal det avbrytes tvert). Ikke overse og la hunden holde på, det er gjerne selvforsterkende, spesielt bjeffing. Varsling på lyder ville jeg også avbrutt samt prøvd å vise at du tar hånd om det og at det ikke er noe å uroe seg for.  Akkurat hvordan du skal avbryte må man nesten prøve seg litt frem for å se hva som fungerer best, men prøv også å alltid være i forkant for å forhindre heller enn å måtte avbryte (det er selvsagt ikke alltid mulig). 
    • Støtter dette  Første uken var vi bare hjemme og i nærområdet. Etter det prøvde vi å gjøre "en ting" hver dag, enten det var miljøtrening i by/bil eller sosialisering med mennesker/andre dyr. Resten av dagen gikk til småturer og trening hjemme. Det er lett å få overtenning og gjøre for mye...  Anbefaler å ta med valpen på Musti for eksempel, vi spurte om de ansatte kunne ta litt på valpen og øve på håndtering på bord mens de gir godbiter. Valpen vår er ikke redd for at andre skal bære/ta på eller noe sånt nå  
    • Blanding av engelsk cocker spaniel og jakt-cocker spaniel
    • Første uken kun bli kjent med oss i hjemmet og aller nærmeste nabolag. Uke 2 begynte vi med litt besøk hjemme og litt intro av andre trygge hunder for arrangert minitur eller lek (maks 3 av gangen). Gradvis lenger fra hjemmet, kjøre litt bil + korte turer kollektiv, og så dro vi ofte til nærbutikken bare for å se på folk der uten å hilse på. Samt se på gårdsdyr, utsette for ulike typer underlag og mye positiv håndtering (dusjing regelmessig, dryppe øyne og gnikke med våtserviett i ørene, mye klofiling, stå på bord og bli undersøkt osv) var det jeg hadde fokus på. Prøv å skjerme så mye som overhodet mulig for negative opplevelser med hunder eller folk spesielt innen 12 uker. 
    • Uansett adferdsutfordeinger ellers så skal hunder ha det trygt og bra i hjemmet mener jeg, det er forutsetningen for å ha et greit liv. Klarer man ikke skape det så må noe endres. Eldste hunden din skal være trygg og komfortabel i eget hjem. Er det snakk om tibetanske spanielen er det større sannsynlighet for at du kan få orden på harmonien igjen enn om det er staffer du har så rase har mye å si. Per nå anbefaler jeg at du skiller de fysisk av med sperringer, og vil du prøve redde dette vil jeg råde deg til å få profesjonell veiledning til hvordan du skal gå frem (spør gjerne om tips til hvem du burde kontakte ift hvor du bor da det er viktig du tar imot råd fra riktige folk).   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...