Gå til innhold
Hundesonen.no

Et noe underlig problem...


Baldrick

Recommended Posts

Heisann,

Jeg har en unghund 6 mnd IS, jeg har overtatt den i fra en annen eier for 2 uker siden. De hadde ikke tid (og tålmodighet?) til den. Det er en hannhund, skikkelig sta/stri.

Forrige eier fortalte meg at den kun hadde vært ute når den spiste. (den sølte sånn ;)) Den hadde ikke stått ute da det var sauer på denne gården.

Jeg er av dem som mener en hund kan og bør være ute "nesten" hele året hvis ikke det er for kaldt. Selvfølgelig legger man forholdene til rette for hunden. Godt med plass, lang løpestreng, eget "toalett", egen liggeplass i hundehus.

Charlie vil bare ikke være ute. Vi går turer, en om morgenen og en om ettermiddagen/kvelden. Har redusert litt på turmengden etter råd herfra så nå trimmer/trener vi ca 1,5 - 2 timer hver dag. Turene elsker han jo seff.

Jeg har med vilje latt han spise ute av og til for å få han til å være ute littegrann i hvertfall.

Straks jeg setter han ut, han er motvillig med på det, vil han inn igjen. Står å klager og griner utenfor kjøkkendøra så å si hele tida. En vanlig kommentar i fra andre hunde-eiere som går forbi er; "han burde ikke hatt hund". (Hører det i fra stua siden den er ut mot veien, lol). Har noen ganger lyst til å løpe ut å si de noen "sannhetsord"...XD

Jeg har prøvd veldig mye, jeg er sammen med han en god del og leker, da går det jo seff greit. Har gitt han etpar griseører av og til for å få han til å være ute på en possitiv måte men jeg kan jo ikke fortsette med det hele tiden.

Prøvde å gi han noen sporopp leker med pølse i, det varer bare til han er ferdig. Straks han er ferdig med noe og/eller jeg går inn begynner konserten.

Er det noen som har noen ideer på dette.

Takker for alle innspill :devil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg er ikke enig i at dette er et underlig problem. Hunden vil bare være sammen med "flokken" sin. Ikke så veldig rart kanskje, da han nylig har "mistet" sin gamle flokk.

Enkelte hunder blir aldri gode "utehunder" uansett rase, rett og slett fordi de ikke liker å bli utestengt fra flokken. Jeg skjønner ikke hvorfor de skal ha godt av det hvis de ikke liker det? Hva er det egentlig bra for?

Jeg vet det er en gammel myte at innehunder aldri blir gode jakthunder, spesiellt i elghundmiljøet som jeg er mest bekjent med har det vært en "sannhet", men dette har ingen kunnet finne noe bevis for. Må le litt når jeg tenker på en gammel jeger, jaktinstuktør og kusk jeg trente hester for i mange år. Han mente bestemt at elghunder som fikk være inne jagde dårlig, men så fikk han seg ny dame og når de fikk ny valp tok hun en sjefsavgjørelse på at den skulle være innehund. Han akket og bar seg og mente det aldri ble bikkje av det der, men ble overhørt. Bikkja jakter som bare det den og gamle Arne har endret standpunkt. Sofabikkje inne og råskinn under jakta :no:

Jeg har nesten motsatt problem, jeg liker å være mest mulig rundt hundene mine, men gutten her liker best å være ute. Vi har kommet til et kompromiss, han får være hjemme i hundegården hvis jeg bare skal rett hjem etter jobb og vi ikke har trening på agendaen (sjelden :) ) og han får være ute litt i bånd morgen og kveld. Jeg sjekker han hele tiden da jeg ikke liker å ha hunder ute uten oppsyn pga andre menneskers idioti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel ikke IS akkurat en typisk utehund, så det å forvente at den skal stå ute alene i løpestreng og trives med det? Jeg kjenner ihvertfall få hunder som trives med det. Hvis den jadde vært trent til det fra den var valp: kanskje. Men selv da vil de fleste hunder foretrekke å være inne sammen med familien.

Å si at det er til hundens beste blir da bare en dårlig skjult forklaring for at det faktisk er du som trives best med å ha hunden utendørs.

Å komme med råd, hvis det er det du er ute etter, klarer jeg ikke for jeg ser ikke hva slags behov den hunden skal ha av å stå ute når den ellers får masse trim og mosjon utendørs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke dette, hvorfor kan og bør en hund stå utendørs mest mulig? Dette er jo en valp, og i tillegg en nokså tynnpelset rase. Så hva er poenget med at hunden skal stå ute alene, størsteparten av døgnet? Som allerede nevnt her, hunder er flokkdyr og ønsker å oppholde seg sammen med "flokken".

Jeg foreslår at du har hunden innendørs, særlig siden den gir tydelig utrykk for at den ikke trives ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med IS er at de ikke bare har lyst til å være i stuen sammen med deg, men helst på fanget ditt... Våre irske har vært(og er) utrolig menneskekjære, og har rett og slett bare lyst til å være sammen med oss. Det å være ute i f.eks. hundegård er bare greit hvis vi ikke er hjemme... Ser ut til at du har fått en av samme sort, hehe. :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...