Gå til innhold
Hundesonen.no

Et noe underlig problem...


Baldrick

Recommended Posts

Skrevet

Heisann,

Jeg har en unghund 6 mnd IS, jeg har overtatt den i fra en annen eier for 2 uker siden. De hadde ikke tid (og tålmodighet?) til den. Det er en hannhund, skikkelig sta/stri.

Forrige eier fortalte meg at den kun hadde vært ute når den spiste. (den sølte sånn ;)) Den hadde ikke stått ute da det var sauer på denne gården.

Jeg er av dem som mener en hund kan og bør være ute "nesten" hele året hvis ikke det er for kaldt. Selvfølgelig legger man forholdene til rette for hunden. Godt med plass, lang løpestreng, eget "toalett", egen liggeplass i hundehus.

Charlie vil bare ikke være ute. Vi går turer, en om morgenen og en om ettermiddagen/kvelden. Har redusert litt på turmengden etter råd herfra så nå trimmer/trener vi ca 1,5 - 2 timer hver dag. Turene elsker han jo seff.

Jeg har med vilje latt han spise ute av og til for å få han til å være ute littegrann i hvertfall.

Straks jeg setter han ut, han er motvillig med på det, vil han inn igjen. Står å klager og griner utenfor kjøkkendøra så å si hele tida. En vanlig kommentar i fra andre hunde-eiere som går forbi er; "han burde ikke hatt hund". (Hører det i fra stua siden den er ut mot veien, lol). Har noen ganger lyst til å løpe ut å si de noen "sannhetsord"...XD

Jeg har prøvd veldig mye, jeg er sammen med han en god del og leker, da går det jo seff greit. Har gitt han etpar griseører av og til for å få han til å være ute på en possitiv måte men jeg kan jo ikke fortsette med det hele tiden.

Prøvde å gi han noen sporopp leker med pølse i, det varer bare til han er ferdig. Straks han er ferdig med noe og/eller jeg går inn begynner konserten.

Er det noen som har noen ideer på dette.

Takker for alle innspill :devil:

Skrevet

Vel, jeg er ikke enig i at dette er et underlig problem. Hunden vil bare være sammen med "flokken" sin. Ikke så veldig rart kanskje, da han nylig har "mistet" sin gamle flokk.

Enkelte hunder blir aldri gode "utehunder" uansett rase, rett og slett fordi de ikke liker å bli utestengt fra flokken. Jeg skjønner ikke hvorfor de skal ha godt av det hvis de ikke liker det? Hva er det egentlig bra for?

Jeg vet det er en gammel myte at innehunder aldri blir gode jakthunder, spesiellt i elghundmiljøet som jeg er mest bekjent med har det vært en "sannhet", men dette har ingen kunnet finne noe bevis for. Må le litt når jeg tenker på en gammel jeger, jaktinstuktør og kusk jeg trente hester for i mange år. Han mente bestemt at elghunder som fikk være inne jagde dårlig, men så fikk han seg ny dame og når de fikk ny valp tok hun en sjefsavgjørelse på at den skulle være innehund. Han akket og bar seg og mente det aldri ble bikkje av det der, men ble overhørt. Bikkja jakter som bare det den og gamle Arne har endret standpunkt. Sofabikkje inne og råskinn under jakta :no:

Jeg har nesten motsatt problem, jeg liker å være mest mulig rundt hundene mine, men gutten her liker best å være ute. Vi har kommet til et kompromiss, han får være hjemme i hundegården hvis jeg bare skal rett hjem etter jobb og vi ikke har trening på agendaen (sjelden :) ) og han får være ute litt i bånd morgen og kveld. Jeg sjekker han hele tiden da jeg ikke liker å ha hunder ute uten oppsyn pga andre menneskers idioti.

Skrevet

Nå er vel ikke IS akkurat en typisk utehund, så det å forvente at den skal stå ute alene i løpestreng og trives med det? Jeg kjenner ihvertfall få hunder som trives med det. Hvis den jadde vært trent til det fra den var valp: kanskje. Men selv da vil de fleste hunder foretrekke å være inne sammen med familien.

Å si at det er til hundens beste blir da bare en dårlig skjult forklaring for at det faktisk er du som trives best med å ha hunden utendørs.

Å komme med råd, hvis det er det du er ute etter, klarer jeg ikke for jeg ser ikke hva slags behov den hunden skal ha av å stå ute når den ellers får masse trim og mosjon utendørs.

Skrevet

Jeg skjønner ikke dette, hvorfor kan og bør en hund stå utendørs mest mulig? Dette er jo en valp, og i tillegg en nokså tynnpelset rase. Så hva er poenget med at hunden skal stå ute alene, størsteparten av døgnet? Som allerede nevnt her, hunder er flokkdyr og ønsker å oppholde seg sammen med "flokken".

Jeg foreslår at du har hunden innendørs, særlig siden den gir tydelig utrykk for at den ikke trives ute.

Skrevet

Min erfaring med IS er at de ikke bare har lyst til å være i stuen sammen med deg, men helst på fanget ditt... Våre irske har vært(og er) utrolig menneskekjære, og har rett og slett bare lyst til å være sammen med oss. Det å være ute i f.eks. hundegård er bare greit hvis vi ikke er hjemme... Ser ut til at du har fått en av samme sort, hehe. :no:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er ikke snakk om en av rasene som er overrepresentert. Det er ingen gentest eller test utenom individuel allergi testing for dette. Som sagt har ingen av besteforeldrene, søsknene og ingen av foreldrene det. Så for meg er det vanskelig å si om det er arvelig eller ikke. Derfor er det vanskelig å si at jeg burde ha vist at hunden ville utvikle denne sykdommen. Takk for tipset, jeg skal kontakte dem for råd.
    • Jeg kjenner ikke sykdommen nok til å vite, men om den er arvelig så kommer det jo an på om det er noe man burde visst om eller testet for. Jeg vil anbefale deg å kontakte NKK om dette, de har advokater med kunnskap om kjøp og salg av hund og konflikter rundt det.  Hundehelse.no sier: "Tilstanden er arvelig. Raser som er predisponert er Shar-Pei, Labrador retriver, Golden retriver, Dalmatiner, Boxer, Boston terrier, Fox terrier, Skotsk terrier, West Highland White terrier, Lhasa Apso og Shih Tzu. Tilstanden oppdages som regel når hunden er mellom 6 måneder og 3 år gammel."  
    • Hei! Jeg trenger råd angående en situasjon jeg befinner meg i nå. Jeg solgte en hund (1 år gammel) for 2,5 år siden. Hunden ble sjekket av veterinær før flytting. Jeg mottok nå en melding om at eieren har avlivet hunden på grunn av alvorlig atopisk dermatitt. De krever pengene tilbake for hunden, som ble solgt for 7000 kr. Problemet jeg har med dette er at hunden først begynte å utvikle symptomer 1,5 år etter at den forlot meg, ifølge veterinærjournalene, og verken foreldrene eller søsknene er berørt. Uten noen bevis i det hele tatt har veterinæren skrevet i alle journalene at den er "arvelig". Hva ville du gjort i denne situasjonen? Selv om jeg ikke er imot å refundere dem, synes jeg det faller inn under den generelle risikoen ved å eie et dyr. De kontaktet meg ikke på noe tidspunkt da hunden fikk symptomer for å tilby meg å kjøpe den tilbake.
    • Jeg håper jo at folk som velger å ta med hundene sine på Oslo Dog Show har trygge hunder som takler omgivelsene der. Hvis du er ute etter å vite mer om rasen så anbefaler jeg å kontakte raseklubben eller oppdrettere av rasen.
    • Chodsky Pes virka så rolige på Oslo Dog Show.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...