Gå til innhold
Hundesonen.no

Emo


giggi

Recommended Posts

Spørs det *flir* Da jeg kjørte "svart" (ofte kombinert med fillete olabukser), så hadde jeg lilla, kort hår, leste feministbøker og hørte på gammelrock. Ikke type greenday og sånt, men LedZep, Alice Cooper, Lou Reed, Bowie, Deep Purple, Nirvana osv. I tillegg til Placebo og HIM, da. Var med i RU og demoer var yndlingsfritidsbeskjeftigelsen. Aaah, det var dager. *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har og mye fordommer, men er voksen nok til å skjønne at det er noe som man kontinerlig kan jobbe med, og ikke noe man setter seg ned på rumpa og sier at "jaja, sånn er det nå, engang.". ;) Fordommer er ikke en positiv ting, og jeg prøver å godt jeg kan å, på tross av fordommer, ikke dømme folk etter førsteinntrykket og ikke skjære alle over en kam.

Selvsagt kan en ikke sette seg ned og slå seg til ro med at "jepp, jeg er fordomsfull og har ikke tenk å gjøre noe med det", det igjen blir bare skikkelig teit. Men det kommer også ann på egne erfaringer i forhold til forskjellige typer folk også. Har noen venner som er imot folk med innvandrer bakgrunn bare fordi de har hatt dårlige erfaringer med en eller to "utenlandske" personer. Etter det har de fått en "skyt først, spør etterpå" holdning til innvandrere. Synd, men det er ikke en uvanlig reaksjon.

Så den generelle oppfatninga er at så lenge man ikke kler seg streit, så har man ikke blitt voksen eller 'funnet seg selv'? :(

Jeg syns ikke det. Bedre at folk er seg selv både i klesveien og på andre måter, men det er så innmari få som gjør det nettopp fordi de virkelig liker stilen. (Nok en gang bare mitt inntrykk) Det virker som at det er en overflod av de som følger en stil bare fordi venna gjør det. Sånn har det vel alltid vært og kommer sikkert alltid til å være... Men det er nå så...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så den generelle oppfatninga er at så lenge man ikke kler seg streit, så har man ikke blitt voksen eller 'funnet seg selv'? :(

Nei, selvsagt ikke;) Det vet man jo bare selv om man har gjort, uansett om man går i khaki-uniform (yukk) eller er punker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så den generelle oppfatninga er at så lenge man ikke kler seg streit, så har man ikke blitt voksen eller 'funnet seg selv'? :)

Tja, det er kanskje litt drøyt å dra alle under en kam, men jeg tror nok ofte at det stemmer ja. Altså; jeg mener ikke at alle skal kle seg streite, det er ikke det, men jeg tror en stor del av de som kler seg annerledes kanskje ikke helt har funnet seg selv. Men det vet man egentlig ikke før personen blir litt eldre enn akkurat 16 år og er midt i den verste pubertetsfasen. Jeg har selv hatt en pubertet en gang (tror den er slutt nå, men er neimen ikke sikker, haha), så jeg er klar over at man kan ha tanker og følelser som stort sett er styrt av hormoner og sånt. Det er ikke til å stikke under en stol at folk HAR hormoner i den tiden, spørsmålet blir vel om man kan skille mellom de, og den "virkelige" personen. Grunnen til at jeg konkluderer sånn, er fordi man ser svært få hippier for tiden (og de hadde steike meg funnet seg selv, gitt!), det burde vel strengt tatt finnes en hel gjeng med (hvor gamle skulle de vært nå, ca 60?) 60åringer iført diverse blomster og bier-outfit. Men jeg har ikke sett så mange av de enda.. :P

Og jeg vet med meg selv, som Aya også påpeker, at jeg gjorde som jeg gjorde da jeg var yngre, av forskjellige grunner. Jeg har ikke noe problem med å innrømme at jeg da hadde et oppmerksomhetsbehov, turte å vise at jeg var sårbar, og ville skille meg litt ut fra andre. Jeg ville vise at jeg også (!) var spesiell, jeg var i endring og at jeg kunne være trist og lei og litt "vill og gal". Men behovet for det gikk over da jeg bare innså at jeg ikke trengte å vise sånt så tydelig utad, jeg trengte ikke å gjøre noe annet enn "være meg selv", og at folk så meg selv om jeg ikke gikk i hippie-klær eller emo-stil. Men jeg liker vel fremdeles å være litt spesiell, men ikke på en slik måte mer. Så jo, det var/er en del av personligheten, men den er ikke så ekstrem som den var. Blir litt som Loke også skriver. Sjokk-effekten man er ute etter vokser man litt i fra, eller virkningen går over etter en stund, eller noe annet. Som jeg skrev i en annen tråd tror jeg, så har jeg (og Tulla) rosa ting/klær. Egentlig er rosa veldig lite typisk for meg, men nettopp ved å ha litt rosa på meg, føler jeg at folk "tror de skjønner seg på meg", men så gjør de ikke det likevel, og den effekten liker jeg. Overraskelse, men at de faktisk må bli kjent med meg før de kan dra den konklusjonen (og ikke bare gå forbi meg på gata, eller delta i gruppearbeid med meg). (Og jeg er ikke sååå rÅsa heller, hihi..) Men jeg har hatt min andel av denne "kle seg ut som noe men tro det er ens virkelige jeg" som, utrolig nok, har gått over. Da jeg skiftet stil til mer "normalt" var det utrolig merkelig og rart, for jeg var jo samme person inni meg fremdeles, det var bare det at folks syn på meg forandret seg, og opplevelsen av det var ganske spesiell.

Jeg har også hatt dreads, og da fikk jeg endel blikk og spørsmål og det var helt tydelig at folk trodde de visste hvordan jeg var, ut i fra hvordan jeg var på håret. Når de da ble kjent med meg, var det mange som kommenterte at jammen; du er jo ganske vanlig! Nesten helt normal..! Som om det ikke gikk an, liksom.. Folk trodde automatisk at jeg røyket hasj pga håret mitt, eller at jeg var litt sær. Da jeg hadde dreads likte jeg at dreads-inntrykket dissonerte med klesstilen, så da prøvde jeg å være mest mulig streit, men gjett hva? Det hjalp ikke; håret tok liksom "overhånd", og folk klarte ikke å se forbi det. Jeg synes sånt er utrolig morsomt, siden jeg så tydelig kan observere hvordan folk ser på meg, blikk jeg får, og kommentarer og spørsmål (! "normale" folk får jo ikke spørsmål om seg på den måten..!) og måten de behandlet meg på, snakket til meg på osv. Alt sånt forandrer seg når man skifter utseende. Og det har vært veldig lærerikt for meg å ha prøvd litt forskjellig. Nå som jeg er inne i en rosa-fase, er det mange som antar at jeg er litt dum, blÅnd og liker sånne "vanlige" ting, som cafè, kino, fest osv. Da er det morsomt når jeg forteller at jeg driver med spesialsøk etter heroin med hunden min, at jeg driver et hundepensjonat alene om somrene, og at jeg faktisk ikke er singel, og at jeg ikke er så dum som jeg ser ut.. :P (Dagens tips: kle deg sånn at du ser ut som om du er dummere enn du er (alt etter som hvor dum du er), og folk vil bli positivt overrasket over din kunnskap når du åpner kjeften..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dear Diary, mood: apathetic.

My life is spiralling downward.

....

Stop my breathing and slit my throat. I must be emo. I don't jump around when I go to shows. I'm dark, sensitive, the way I dress make every day feel like halloween. I have no real problems, but I like to make you believe (?). Stop my breathing and slit my throat!

My life is ........ , it's SO dark. When I get depressed I cut my rist.

I don't know diary. Sometimes I think you're the only one that gets me... You're my best friend. I feel like tacos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

'Dear diary, my life is a complete fiasco.

The dashboard show is this weekend

and I can't even fit into my little sister's jeans anymore.

My dad grounded me cause he caught me in my mom's makeup again.

He's such a nazi.

I wish I could just run away to somewhere where people could understand me.

I make out with one guy at a show and I'm gay?

Hello, it's the new millennium.

Ever heard of experimentation?

I tried to cut my wrist yesterday

but some of the blood got on my pants,

and I totally freaked.

Needless to say, they're ruined.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wigdis, emo er en merkelapp som ikke alle band føler seg hjemme i. Mange vil heller ikke at andre skal presse de inn i en bås bare basert på hvordan de kler seg. Derfor sier vel MCR at de ikke er et "emo-band".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...