Emo

[Aya]

Spørs det *flir* Da jeg kjørte "svart" (ofte kombinert med fillete olabukser), så hadde jeg lilla, kort hår, leste feministbøker og hørte på gammelrock. Ikke type greenday og sånt, men LedZep, Alice Cooper, Lou Reed, Bowie, Deep Purple, Nirvana osv. I tillegg til Placebo og HIM, da. Var med i RU og demoer var yndlingsfritidsbeskjeftigelsen. Aaah, det var dager. *flir*

[Kristina]

Så den generelle oppfatninga er at så lenge man ikke kler seg streit, så har man ikke blitt voksen eller 'funnet seg selv'?

[JailyTina]

Jeg har og mye fordommer, men er voksen nok til å skjønne at det er noe som man kontinerlig kan jobbe med, og ikke noe man setter seg ned på rumpa og sier at "jaja, sånn er det nå, engang.". Fordommer er ikke en positiv ting, og jeg prøver å godt jeg kan å, på tross av fordommer, ikke dømme folk etter førsteinntrykket og ikke skjære alle over en kam.

Selvsagt kan en ikke sette seg ned og slå seg til ro med at "jepp, jeg er fordomsfull og har ikke tenk å gjøre noe med det", det igjen blir bare skikkelig teit. Men det kommer også ann på egne erfaringer i forhold til forskjellige typer folk også. Har noen venner som er imot folk med innvandrer bakgrunn bare fordi de har hatt dårlige erfaringer med en eller to "utenlandske" personer. Etter det har de fått en "skyt først, spør etterpå" holdning til innvandrere. Synd, men det er ikke en uvanlig reaksjon.

Så den generelle oppfatninga er at så lenge man ikke kler seg streit, så har man ikke blitt voksen eller 'funnet seg selv'?

Jeg syns ikke det. Bedre at folk er seg selv både i klesveien og på andre måter, men det er så innmari få som gjør det nettopp fordi de virkelig liker stilen. (Nok en gang bare mitt inntrykk) Det virker som at det er en overflod av de som følger en stil bare fordi venna gjør det. Sånn har det vel alltid vært og kommer sikkert alltid til å være... Men det er nå så...

[Aya]

Så den generelle oppfatninga er at så lenge man ikke kler seg streit, så har man ikke blitt voksen eller 'funnet seg selv'?

Nei, selvsagt ikke;) Det vet man jo bare selv om man har gjort, uansett om man går i khaki-uniform (yukk) eller er punker.

[Huldra]

Så den generelle oppfatninga er at så lenge man ikke kler seg streit, så har man ikke blitt voksen eller 'funnet seg selv'?

Tja, det er kanskje litt drøyt å dra alle under en kam, men jeg tror nok ofte at det stemmer ja. Altså; jeg mener ikke at alle skal kle seg streite, det er ikke det, men jeg tror en stor del av de som kler seg annerledes kanskje ikke helt har funnet seg selv. Men det vet man egentlig ikke før personen blir litt eldre enn akkurat 16 år og er midt i den verste pubertetsfasen. Jeg har selv hatt en pubertet en gang (tror den er slutt nå, men er neimen ikke sikker, haha), så jeg er klar over at man kan ha tanker og følelser som stort sett er styrt av hormoner og sånt. Det er ikke til å stikke under en stol at folk HAR hormoner i den tiden, spørsmålet blir vel om man kan skille mellom de, og den "virkelige" personen. Grunnen til at jeg konkluderer sånn, er fordi man ser svært få hippier for tiden (og de hadde steike meg funnet seg selv, gitt!), det burde vel strengt tatt finnes en hel gjeng med (hvor gamle skulle de vært nå, ca 60?) 60åringer iført diverse blomster og bier-outfit. Men jeg har ikke sett så mange av de enda..

Og jeg vet med meg selv, som Aya også påpeker, at jeg gjorde som jeg gjorde da jeg var yngre, av forskjellige grunner. Jeg har ikke noe problem med å innrømme at jeg da hadde et oppmerksomhetsbehov, turte å vise at jeg var sårbar, og ville skille meg litt ut fra andre. Jeg ville vise at jeg også (!) var spesiell, jeg var i endring og at jeg kunne være trist og lei og litt "vill og gal". Men behovet for det gikk over da jeg bare innså at jeg ikke trengte å vise sånt så tydelig utad, jeg trengte ikke å gjøre noe annet enn "være meg selv", og at folk så meg selv om jeg ikke gikk i hippie-klær eller emo-stil. Men jeg liker vel fremdeles å være litt spesiell, men ikke på en slik måte mer. Så jo, det var/er en del av personligheten, men den er ikke så ekstrem som den var. Blir litt som Loke også skriver. Sjokk-effekten man er ute etter vokser man litt i fra, eller virkningen går over etter en stund, eller noe annet. Som jeg skrev i en annen tråd tror jeg, så har jeg (og Tulla) rosa ting/klær. Egentlig er rosa veldig lite typisk for meg, men nettopp ved å ha litt rosa på meg, føler jeg at folk "tror de skjønner seg på meg", men så gjør de ikke det likevel, og den effekten liker jeg. Overraskelse, men at de faktisk må bli kjent med meg før de kan dra den konklusjonen (og ikke bare gå forbi meg på gata, eller delta i gruppearbeid med meg). (Og jeg er ikke sååå rÅsa heller, hihi..) Men jeg har hatt min andel av denne "kle seg ut som noe men tro det er ens virkelige jeg" som, utrolig nok, har gått over. Da jeg skiftet stil til mer "normalt" var det utrolig merkelig og rart, for jeg var jo samme person inni meg fremdeles, det var bare det at folks syn på meg forandret seg, og opplevelsen av det var ganske spesiell.

Jeg har også hatt dreads, og da fikk jeg endel blikk og spørsmål og det var helt tydelig at folk trodde de visste hvordan jeg var, ut i fra hvordan jeg var på håret. Når de da ble kjent med meg, var det mange som kommenterte at jammen; du er jo ganske vanlig! Nesten helt normal..! Som om det ikke gikk an, liksom.. Folk trodde automatisk at jeg røyket hasj pga håret mitt, eller at jeg var litt sær. Da jeg hadde dreads likte jeg at dreads-inntrykket dissonerte med klesstilen, så da prøvde jeg å være mest mulig streit, men gjett hva? Det hjalp ikke; håret tok liksom "overhånd", og folk klarte ikke å se forbi det. Jeg synes sånt er utrolig morsomt, siden jeg så tydelig kan observere hvordan folk ser på meg, blikk jeg får, og kommentarer og spørsmål (! "normale" folk får jo ikke spørsmål om seg på den måten..!) og måten de behandlet meg på, snakket til meg på osv. Alt sånt forandrer seg når man skifter utseende. Og det har vært veldig lærerikt for meg å ha prøvd litt forskjellig. Nå som jeg er inne i en rosa-fase, er det mange som antar at jeg er litt dum, blÅnd og liker sånne "vanlige" ting, som cafè, kino, fest osv. Da er det morsomt når jeg forteller at jeg driver med spesialsøk etter heroin med hunden min, at jeg driver et hundepensjonat alene om somrene, og at jeg faktisk ikke er singel, og at jeg ikke er så dum som jeg ser ut.. (Dagens tips: kle deg sånn at du ser ut som om du er dummere enn du er (alt etter som hvor dum du er), og folk vil bli positivt overrasket over din kunnskap når du åpner kjeften..)

[Nokia]

Dear Diary, mood: apathetic.

My life is spiralling downward.

....

Stop my breathing and slit my throat. I must be emo. I don't jump around when I go to shows. I'm dark, sensitive, the way I dress make every day feel like halloween. I have no real problems, but I like to make you believe (?). Stop my breathing and slit my throat!

My life is ........ , it's SO dark. When I get depressed I cut my rist.

I don't know diary. Sometimes I think you're the only one that gets me... You're my best friend. I feel like tacos.

[PhoNuLi]

haha...digger sangen Synes teksten er litt vel drøy da, men absolutt en fengende sang

Sangen beskriver ikke akkurat hele sannheten da..

[giggi]

Men hva mer er emo musikk da.... jeg elsker MCR jeg....

[Kristina]

'Dear diary, my life is a complete fiasco.

The dashboard show is this weekend

and I can't even fit into my little sister's jeans anymore.

My dad grounded me cause he caught me in my mom's makeup again.

He's such a nazi.

I wish I could just run away to somewhere where people could understand me.

I make out with one guy at a show and I'm gay?

Hello, it's the new millennium.

Ever heard of experimentation?

I tried to cut my wrist yesterday

but some of the blood got on my pants,

and I totally freaked.

Needless to say, they're ruined.'

[giggi]

^ tragisk

Men hva er forskjellen på emo og scene?

Og MCR sier de ikke er emo.... ?

[Aya]

Wigdis, emo er en merkelapp som ikke alle band føler seg hjemme i. Mange vil heller ikke at andre skal presse de inn i en bås bare basert på hvordan de kler seg. Derfor sier vel MCR at de ikke er et "emo-band".

[giggi]

Ok, tror jeg skjønner.