Gå til innhold
Hundesonen.no

Emo


giggi

Recommended Posts

Spørs det *flir* Da jeg kjørte "svart" (ofte kombinert med fillete olabukser), så hadde jeg lilla, kort hår, leste feministbøker og hørte på gammelrock. Ikke type greenday og sånt, men LedZep, Alice Cooper, Lou Reed, Bowie, Deep Purple, Nirvana osv. I tillegg til Placebo og HIM, da. Var med i RU og demoer var yndlingsfritidsbeskjeftigelsen. Aaah, det var dager. *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har og mye fordommer, men er voksen nok til å skjønne at det er noe som man kontinerlig kan jobbe med, og ikke noe man setter seg ned på rumpa og sier at "jaja, sånn er det nå, engang.". ;) Fordommer er ikke en positiv ting, og jeg prøver å godt jeg kan å, på tross av fordommer, ikke dømme folk etter førsteinntrykket og ikke skjære alle over en kam.

Selvsagt kan en ikke sette seg ned og slå seg til ro med at "jepp, jeg er fordomsfull og har ikke tenk å gjøre noe med det", det igjen blir bare skikkelig teit. Men det kommer også ann på egne erfaringer i forhold til forskjellige typer folk også. Har noen venner som er imot folk med innvandrer bakgrunn bare fordi de har hatt dårlige erfaringer med en eller to "utenlandske" personer. Etter det har de fått en "skyt først, spør etterpå" holdning til innvandrere. Synd, men det er ikke en uvanlig reaksjon.

Så den generelle oppfatninga er at så lenge man ikke kler seg streit, så har man ikke blitt voksen eller 'funnet seg selv'? :(

Jeg syns ikke det. Bedre at folk er seg selv både i klesveien og på andre måter, men det er så innmari få som gjør det nettopp fordi de virkelig liker stilen. (Nok en gang bare mitt inntrykk) Det virker som at det er en overflod av de som følger en stil bare fordi venna gjør det. Sånn har det vel alltid vært og kommer sikkert alltid til å være... Men det er nå så...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så den generelle oppfatninga er at så lenge man ikke kler seg streit, så har man ikke blitt voksen eller 'funnet seg selv'? :(

Nei, selvsagt ikke;) Det vet man jo bare selv om man har gjort, uansett om man går i khaki-uniform (yukk) eller er punker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så den generelle oppfatninga er at så lenge man ikke kler seg streit, så har man ikke blitt voksen eller 'funnet seg selv'? :)

Tja, det er kanskje litt drøyt å dra alle under en kam, men jeg tror nok ofte at det stemmer ja. Altså; jeg mener ikke at alle skal kle seg streite, det er ikke det, men jeg tror en stor del av de som kler seg annerledes kanskje ikke helt har funnet seg selv. Men det vet man egentlig ikke før personen blir litt eldre enn akkurat 16 år og er midt i den verste pubertetsfasen. Jeg har selv hatt en pubertet en gang (tror den er slutt nå, men er neimen ikke sikker, haha), så jeg er klar over at man kan ha tanker og følelser som stort sett er styrt av hormoner og sånt. Det er ikke til å stikke under en stol at folk HAR hormoner i den tiden, spørsmålet blir vel om man kan skille mellom de, og den "virkelige" personen. Grunnen til at jeg konkluderer sånn, er fordi man ser svært få hippier for tiden (og de hadde steike meg funnet seg selv, gitt!), det burde vel strengt tatt finnes en hel gjeng med (hvor gamle skulle de vært nå, ca 60?) 60åringer iført diverse blomster og bier-outfit. Men jeg har ikke sett så mange av de enda.. :P

Og jeg vet med meg selv, som Aya også påpeker, at jeg gjorde som jeg gjorde da jeg var yngre, av forskjellige grunner. Jeg har ikke noe problem med å innrømme at jeg da hadde et oppmerksomhetsbehov, turte å vise at jeg var sårbar, og ville skille meg litt ut fra andre. Jeg ville vise at jeg også (!) var spesiell, jeg var i endring og at jeg kunne være trist og lei og litt "vill og gal". Men behovet for det gikk over da jeg bare innså at jeg ikke trengte å vise sånt så tydelig utad, jeg trengte ikke å gjøre noe annet enn "være meg selv", og at folk så meg selv om jeg ikke gikk i hippie-klær eller emo-stil. Men jeg liker vel fremdeles å være litt spesiell, men ikke på en slik måte mer. Så jo, det var/er en del av personligheten, men den er ikke så ekstrem som den var. Blir litt som Loke også skriver. Sjokk-effekten man er ute etter vokser man litt i fra, eller virkningen går over etter en stund, eller noe annet. Som jeg skrev i en annen tråd tror jeg, så har jeg (og Tulla) rosa ting/klær. Egentlig er rosa veldig lite typisk for meg, men nettopp ved å ha litt rosa på meg, føler jeg at folk "tror de skjønner seg på meg", men så gjør de ikke det likevel, og den effekten liker jeg. Overraskelse, men at de faktisk må bli kjent med meg før de kan dra den konklusjonen (og ikke bare gå forbi meg på gata, eller delta i gruppearbeid med meg). (Og jeg er ikke sååå rÅsa heller, hihi..) Men jeg har hatt min andel av denne "kle seg ut som noe men tro det er ens virkelige jeg" som, utrolig nok, har gått over. Da jeg skiftet stil til mer "normalt" var det utrolig merkelig og rart, for jeg var jo samme person inni meg fremdeles, det var bare det at folks syn på meg forandret seg, og opplevelsen av det var ganske spesiell.

Jeg har også hatt dreads, og da fikk jeg endel blikk og spørsmål og det var helt tydelig at folk trodde de visste hvordan jeg var, ut i fra hvordan jeg var på håret. Når de da ble kjent med meg, var det mange som kommenterte at jammen; du er jo ganske vanlig! Nesten helt normal..! Som om det ikke gikk an, liksom.. Folk trodde automatisk at jeg røyket hasj pga håret mitt, eller at jeg var litt sær. Da jeg hadde dreads likte jeg at dreads-inntrykket dissonerte med klesstilen, så da prøvde jeg å være mest mulig streit, men gjett hva? Det hjalp ikke; håret tok liksom "overhånd", og folk klarte ikke å se forbi det. Jeg synes sånt er utrolig morsomt, siden jeg så tydelig kan observere hvordan folk ser på meg, blikk jeg får, og kommentarer og spørsmål (! "normale" folk får jo ikke spørsmål om seg på den måten..!) og måten de behandlet meg på, snakket til meg på osv. Alt sånt forandrer seg når man skifter utseende. Og det har vært veldig lærerikt for meg å ha prøvd litt forskjellig. Nå som jeg er inne i en rosa-fase, er det mange som antar at jeg er litt dum, blÅnd og liker sånne "vanlige" ting, som cafè, kino, fest osv. Da er det morsomt når jeg forteller at jeg driver med spesialsøk etter heroin med hunden min, at jeg driver et hundepensjonat alene om somrene, og at jeg faktisk ikke er singel, og at jeg ikke er så dum som jeg ser ut.. :P (Dagens tips: kle deg sånn at du ser ut som om du er dummere enn du er (alt etter som hvor dum du er), og folk vil bli positivt overrasket over din kunnskap når du åpner kjeften..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dear Diary, mood: apathetic.

My life is spiralling downward.

....

Stop my breathing and slit my throat. I must be emo. I don't jump around when I go to shows. I'm dark, sensitive, the way I dress make every day feel like halloween. I have no real problems, but I like to make you believe (?). Stop my breathing and slit my throat!

My life is ........ , it's SO dark. When I get depressed I cut my rist.

I don't know diary. Sometimes I think you're the only one that gets me... You're my best friend. I feel like tacos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

'Dear diary, my life is a complete fiasco.

The dashboard show is this weekend

and I can't even fit into my little sister's jeans anymore.

My dad grounded me cause he caught me in my mom's makeup again.

He's such a nazi.

I wish I could just run away to somewhere where people could understand me.

I make out with one guy at a show and I'm gay?

Hello, it's the new millennium.

Ever heard of experimentation?

I tried to cut my wrist yesterday

but some of the blood got on my pants,

and I totally freaked.

Needless to say, they're ruined.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wigdis, emo er en merkelapp som ikke alle band føler seg hjemme i. Mange vil heller ikke at andre skal presse de inn i en bås bare basert på hvordan de kler seg. Derfor sier vel MCR at de ikke er et "emo-band".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...