Sint på andre hannhunder.

[Martine]

Cockeren min blir bare mer og mer agressiv på andre hannhunder. Var på hundelivsmessa på Hellerudsletta, der vi snakket med en av instruktørene til Oslo hundeskole. Han sa vi absolutt bør prøve kjemisk kastrering, og evnt. kastrering etter hvert. Så snakket vi med "sjefen selv" og han sa vi skulle vente til han ble ca 26 mnd.

Ser han hannhunder så skal han ta de, og jeg er redd for at det blir skikkelig slosskamp om han noen gang klarer å stikke av fra meg, for eksempel om han rømmer herfra. Det er ikke noe gøy å gå på tur med han lenger, for han bare knurrer, bjeffer og hopper mot hannhunder vi møter på, og det nytter ikke å få kontakt med han. Geir (oslo hundeskole) sa jeg bare skal ta han med meg uten å gjøre noe spesielt oppstyr av det når han holder på sånn mot andre.

Jeg blir veldig frustrert av å alltid måtte ha han i bånd, og å alltid måtte gå langt utenom alle andre hunder, i tilfelle det er hanner.

Har noen tips til hva jeg kan gjøre?

Takk:)

[Einstein&Charlie]

Kastrering kan jo dæmppe denne uønskede adfærd meget, dog mener jeg at det ikke skal gøres for sent i hundens alder så "unoderne" eventuelt hænger ved. Ved ikke hvor gammel din er, men omkring 2 års alderen er et fint tidspunkt, kastrerede selv min da han var 25 måneder.

Men har din hund haft nogen dårlige erfaringer med andre hanhunde? så han måske har valgt at blive "sint først og spørge bagefter"

og hvis han er under 2 kan det jo også være noget dominans at gøre.

[Martine]

Han er 19 mnd, så kan jo være den verste puberteten. Har blitt anbefalt både å kastrere han med en gang, og å vente til han er rundt 26 mnd, så jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Han skal virkelig ta dem.

[Einstein&Charlie]

Min cocker var også inde i sådan en periode, jeg havde ham i line, og gik hen til hanhundene, hvis han prøvede at hoppe på hanhundene greb jeg fat i ham idet han gjorde det, og fik et strengt nej, og fik selvfølgekig en masse ros og godbidder når han opførte sig pænt, han fandt ud af det bedre kunne betale sig at opføre sig pænt + at han da også fik lov til at lege hvis han var sød, da han altid har været lidt af en rampegut.

Men hvis det slet ikke hjælper på din, ville jeg overveje kastrerig nu så det ikke hænger ved, men det kommer jo også an på hvor hormonelt og psykisk udviklet han er.

[Teddy]

Å tro at alle hannhunder skal gå fint sammen med alle andre hannhunder er nok noe naivt. Noen utvikler større dominans på dette området enn andre, og jeg mener at den eneste måte man kan få kontroll på dette er ved å ha lydighet på hunden. Det er vanskelig, og det er en lang vei å gå, men å få hunden til å gjøre en adferd (som å sitte) som er uforenelig med adferden "banke andre hanner" gir deg i alle fall kontroll.

Hvorvodt kastrering fungerer eller ikke avhenger om problemet er hormonelt betinget. Er det ikke det, vil det ikke hjelpe. Det kan dempe det generelle stressnivået noe, men om det sitter i hodet til hunden, så hjelper det lite å fjerne det som er mellom beina. Forøvrig har jeg ikke noe imot å kastrere hunder, men det er nok uansett ingen mirakelkur, og du MÅ være innstilt på å trene mye lydighet uansett. Skal du kastrere, så ville jeg gjort det så fort som mulig. Dette fordi adferden fester seg som lærdom (altså i hodet) jo lenger tid det går. Er det hormonelt betinget, så vil effekten være best jo tidligere de blir kastrert.

[belgerac]

Å tro at alle hannhunder skal gå fint sammen med alle andre hannhunder er nok noe naivt. Noen utvikler større dominans på dette området enn andre, og jeg mener at den eneste måte man kan få kontroll på dette er ved å ha lydighet på hunden. Det er vanskelig, og det er en lang vei å gå, men å få hunden til å gjøre en adferd (som å sitte) som er uforenelig med adferden "banke andre hanner" gir deg i alle fall kontroll.

Hvorvodt kastrering fungerer eller ikke avhenger om problemet er hormonelt betinget. Er det ikke det, vil det ikke hjelpe. Det kan dempe det generelle stressnivået noe, men om det sitter i hodet til hunden, så hjelper det lite å fjerne det som er mellom beina. Forøvrig har jeg ikke noe imot å kastrere hunder, men det er nok uansett ingen mirakelkur, og du MÅ være innstilt på å trene mye lydighet uansett. Skal du kastrere, så ville jeg gjort det så fort som mulig. Dette fordi adferden fester seg som lærdom (altså i hodet) jo lenger tid det går. Er det hormonelt betinget, så vil effekten være best jo tidligere de blir kastrert.

Signeres!

Som om jeg skulle sagt det selv

Må bare legge til at lydigheten ikke nødvendigvis er så ille å få til bare man husker på å tørrtrene mye i gradvis vanskeligere situasjoner. Altså, trene masse på enkle situasjoner før man begynner å teste hunden ut på de virkelig vanskelige situasjonene. Min erfaring er at det kan være vanskelig å unngå vanskelige situasjoner inntil man er klar for de... men det er mulig bare man vil nok

[akela]

Skal du høre på råd, bør du kanskje snakke med noen som KAN det de snakker om - og ikke bare slenger ut et råd i forbifarten. Som Teddy sier, kastrering er ingen mirakelkur - og hjelper uansett "bare" 60 prosent av hundene i forhold til aggresjoner (ifølge Hallgren).

Du kan endogtil gjøre det verre dersom det er en usikker hund, ifølge ekspertene. Atferdskonsulent Gry Løberg på Manimal har skrevet om dette i en artikkel, se:

http://www.manimal.no/Artikler/HormonerAtferd.htm

der kastrering omhandles atskillig mer nyansert - det er særlig et godt stykke ned du bør lese. Og det som også er vesentlig, er at TRENING er viktig - kastreringen i seg selv kan i endel tilfeller gjøre det lettere å "nå inn" så du får trent om atferd. Du skriver ikke noe om HVA du har gjort, eller hvor bevisst du har prøvd å trene hunden din - men det virker ikke som om du føler at du helt vet hva du bør gjøre?

Derfor bør du ta kontakt med noen som både kan det veterinærmedisinske, treningsmessige OG atferdsmessige, så du er sikret gode råd - og ikke feilvurderinger.

På noen hunder er det riktig å gå unna, mens andre kan tåle å få beskjed om å følge en kommando. Men gjør du sistnevnte på "feil hund", kan du også risikere å få en hund som flyr på deg i forsvar... så det gjelder å vite så mye man kan om hvorfor hunden din oppfører seg sånn - om det er erfaringer, enten dårlige eller rett og slett manglende, om det er dårlig kontroll og lydighet (som er veldig vanlig også...), eller om det er en generell usikkerhet hos hunden.

[Martine]

Tusen takk:)

Har jo, som sagt, snakket med Geir fra Oslo Hundeskole. Han sa vi kunne komme innom masse valpekurs, for at han skal bli mer vant med valper, slik at han på en måte skjønner at ikke alle andre hunder er farlige. Det virker som om han er usikker, pluss at han er av rasen cocker som skal ha "litt temperament".

Vi var i Frognerparken for litt siden, slapp han løs sammen med de andre. Det gikk supert, han bare bjeffet litt på hannhundene som kom bort til "jentene hans". Han kom også da jeg ropte, og jeg var superstolt av han. Så han er garantert bedre løs, men helst på steder han ikke er vant med å være.

Jeg prøver å få han til å gå pent, eller sette seg ned og se på meg når vi ser andre hunder. Noen ganger går det bra, men andre ganger gir han bare blaffen, og bryr seg kun om "de farlige hundene".

Det med å trene på å møte andre hannhunder tør jeg ikke helt selv, så jeg unngår det så langt det er mulig. En flatcoated retriever han har gått på valpe-, og grunnkurs sammen med har tåler han heller ikke lenger.

[Martine]

Har tenkt litt nå...

Jeg føler at han ikke får det han trenger, siden jeg ikke syns det er noe gøy å gå på turer med han lengre når ha oppfører seg om han gjør. Han trekker i båndet hele tiden, helt ekstremt. Han er mye flinkere når han er løs, men da kan vi jo møte andre hunder noe som ikke er helt bra...

Vurderer virkelig kastrering nå, eller evnt levere han til oppdretteren. Har ikke lyst til noen av delene, men føler at det blir best. Jeg visste jo før jeg kjøpte han at cockere kan ha litt temperament, men ikke SÅ mye..Han knurrer også en del på pappa, og liker ikke at andre klemmer meg, eller tuller med meg. Han virker virkelig usikker.

Dette er de eneste tankene jeg har hatt i hodet den siste uken. Er så redd for at det skal skje ting som gjør at vi må avlive han. Bedre å gjøre noe før det evnt skjer, mener jeg.

Hva hadde dere gjort?

[Teddy]

Jeg visste jo før jeg kjøpte han at cockere kan ha litt temperament, men ikke SÅ mye..Han knurrer også en del på pappa, og liker ikke at andre klemmer meg, eller tuller med meg. Han virker virkelig usikker.

Uten å kommenterer noe av det andre du nevner, så vil jeg påpeke at dette du nevner her ikke er usikkerhet, men forsvar. Retter sagt, han liker ikke at andre kommer så nær der, for det er helt unaturlig for en hund. Om jeg skal tippe så går han inn i mellom og skal skille dere? Det er ikke dermed sagt at hunden din er verdens mest selvsikkre hund, men at han på akkurat dette området har en utpreget motivasjon (for å bruke et vitenskapelig korrekt uttrykk) for å holde orden i rekkene (unngå at du havner i bråk, altså).

Om jeg skal spekulere, og jeg understreker at dette blir spekulasjon, så kan det henge sammen med hans utagering, eller agressjon mot hannhunder. Hannhunder utgjør en større trussel mot en flokk en tisper, og dette kan det altså hende han føler han må beskytte deg mot. Høres sikkert nobelt ut, men som du vet alt om nå, så skaper det en del konflikter i hverdagen.

Jeg er forøvrig noe usikker på hvorvidt kastrering vil være effektivt på dette, selv om det beviselig demper hannhund-hannhundagressjon.

Jeg tenker også at det kanskje hadde vært en idé å la faren din gå en del turer med ham for å dempe båndet han har med deg. Kanskje han på den måten vil bli mer kompis og mindre trussel mot flokkens struktur (der jeg antar at hunden mener far er på bunnivå )

[akela]

Jeg ser du er 16 år, er denne hunden bare "din" hund - eller er det hele familiens hund? For jeg synes kanskje at noen av de voksne bør ta litt ansvar for å hjelpe deg med å finne en løsning på denne hunden, og siden det vil koste noen kroner - så er det vel noe de voksne bør tas med på råd/beslutningen om?

Nei, det er ikke noe moro å ha en såkalt "sint" hund. Men dere har SELV valgt å kjøpe en hannhund cocker spaniel, der man i etterpåklokskapens lys kanskje heller ville sagt at dere burde tatt en tispe... og da synes jeg det blir litt galt å levere den tilbake til oppdretter og ikke ville ha den lenger fordi det "ikke er moro å gå tur".

Tenk på det slik - at HAN også har det vanskelig, og reagerer slik dere/du har latt ham tillate å gjøre, fordi disse tingene vokser gradvis frem som følge av hva han får lov til i hverdagen. Den "voktingen" av deg som du beskriver, er noe mange hunder vil prøve litt på - men eiere som ser hva som er i ferd med å skje, og stopper det ved første tegn, de vil ikke få problemer med dette. Sier ikke dette for å gi deg dårlig samvittighet, men for å tenke på at dere har et ansvar - også for hva som skjer videre med ham... Dessuten er det veldig lærerikt dersom du får gode råd som du klarer å følge i hverdagen.

Det som er litt trist, er jo at han egentlig ikke er aggressiv - han er høyst sannsynlig usikker og prøver å velge "angrep er det beste forsvar" noe som endel cockere later til å ha lett for å gjøre? Akkurat med det sistnevnte er jeg ikke helt sikker; men det er andre her inne som har jobbet med cockere - og som jeg mener har skrevet noe i den retning. Er de ikke også litt "eiesyke"? Men igjen... det har gjerne sin årsak, i at de føler et behov for å styrke seg på noe...

Jepp, han er "sint" på de større hundene - fordi de virker som den største trusselen. Du beskriver jo at han er grei mot mindre hunder, i en annen tråd? Og nå at det funker i en stor park med mange andre hunder - det er jo faktisk flott

At lederen for Oslo Hundeskole foreslår at du skal la denne hunden omgås valper for å "lære" den at andre hunder ikke er "farlige", det blir veldig, veldig dumt og virker veldig kunnskapsløst - så jeg hadde holdt meg langt unna denne hundeskolen hvis DETTE er typisk for rådene, inklusive kastrering uten å ha utredet hunden ordentlig, eller hvis du fremstiller deres forslag korrekt og ikke har misforstått.

Oppsøk heller Gry Løberg/Manimal, hvis Oslo er aktuelt, og dere vil gjøre noe for denne hunden, eller Espen Gudim/Din Beste Venn - jeg tror og håper at de har mer vettuge råd å komme med. Samtidig er det viktig at du kommer i gang med noe, bedre blir hunden din neppe av å vente - enten du velger kastrering eller ikke.

Veldig mye av dette kan du løse ved måten du trener på, og ved hva du styrker og gjør svakere. Er du ung og "steller" mye med ham uten å være så veldig bestemmende... så får han både mer ansvar, og har kanskje større spillerom - kanskje mer enn med faren din? Noen hunder som ikke er vant til å måtte bøye av, fordi eier kanskje unngår problemsituasjoner eller lignende, vil reagere hvis andre kommer inn og "mener" noe... sånn forslagsmessig.

Så hvis faren din skal jobbe litt mer med ham, så bør han kanskje ikke gå inn for å "ta fatt" i hunden din - det kan gjøre den verre. Igjen fordi den ikke er vant til det, og fordi slike situasjoner som har med usikkerhet å gjøre kan bli verre dersom man griper inn på feil måte - du kan forsterke det.

Men igjen: Før du gjør noe som helst, så hadde jeg altså tatt en konsultasjon av noen som har noen vettuge råd å komme med, det kan dere komme langt med.

[Guest 2ne]

Jeg veit ikke helt om det er noen hjelp i å kastrere, ikke om du skal vente yttelig 7 mnd og la atferden befeste seg ordentlig før du gjør noe - det blir litt poenget som forsvant for min del. At du skal la han omgåes valper for å lære han at andre hunder ikke er farlig, virker og litt snålt, for det første så kan han jo skremme vannet av en stakkars uskyldig valp om han er en smule ufin, og for det andre så er det jo andre voksne hannhunder som er problemet hans, er det ikke? Da hjelper det lite om han får omgåes valper da vel?

Cockere har ikke så mye "temperament" (vel, det kommer kanskje an på hva man legger i temperament?), men de har en del ressursforsvar, og jeg gjetter at det er DET som er problemet til hunden din (nå har jeg ikke sett han, så jeg gjetter som sagt). Og skal jeg gjette videre, så er han nok litt usikker samtidig som han ser på deg som en ressurs - derfor liker han ikke at du "klemmer" eller "tuller" med andre, og bygger seg opp på å "bestemme" - du får ikke klemme, du får ikke tulle med noen, da går han mellom og bryr seg, ikke sant?

At han knurrer på faren din, hvilke situasjoner er de oppe i da? Gjetter jeg helt feil om jeg sier at det er i lignende situasjoner? Når han ligger på en plass han mener er hans, når han spiser, når han sitter hos deg, om faren din prøver å gre han eller klippe klørne hans?

Jeg ville nok ikke kastrert, det er neppe et hormonrelatert problem selv om det muligens blir hakket verre av hormoner, som Einstein&Charlie skriver. Om du ikke har råd til å gå kurs, så er det kanskje en hundeklubb i nærheten der du bor som du kan trene og få hjelp hos? Har du ringt oppdretteren og snakket med vedkommende om problemene deres? Det kan jo være at det ligger litt i linjene..

[Martine]

Tusen takk for flere fornuftige svar:)

Han ene instruktøren fra Oslo hundeskole fikk se hvordan han reagerer på andre hunder, og han mente at Santo virkelig gikk inn for å ta de andre hundene. Han begynte faktisk også å gå på mindre hunder...

Men det han Geir sa, var at vi skulle få komme på valpekurs, og bare gå rundt og se. Så han fikk være i nærheten av andre hunder, som han ikke reagerer noe særlig annet på enn at han vil leke. Han mente ikke at vi skulle delta i valpekurset, men å "sosialisere" han på den måten.

Mamma og pappa hjelper meg økonomisk, noe jeg setter veldig pris på. Jeg kjøpte han selv, og står som eier, men de hjelper meg mye. De betaler alt av dyrlegeregninger, mat osv, og jeg står for det aller meste av treningen av begge hundene.

Tror egentlig en del av det med at han knurrer til pappa, og ikke liker at andre tuller er fordi han har vært en sofahund en stund, altså ligget på fanget og kost. Men det slutter vi med nå, nå går det bare en gang innimellom. Har også tatt han rett ned fra sofaen med en gang han har begynt å tulle. Noen ganger går det supert, andre ganger går det ikke.

Pappa går en del turer med han, gir han mat, og gjør ting som bør forbinde han med noe positivt, og ofte legger Santo seg på føttene hans, og er ikke sint i det hele tatt.

Kurs har vi råd til, spørsmålet er bare hvordan kurs vi bør velge. Vi har tatt valpekurs og grunnkurs, hvor han hadde det veldig gøy.

Angående cockere generelt er det mye rart ute og går, ja... Både broren og flere i slekten hans har blitt kastrert pga det samme, så det må nok være noe i disse linjene også. Dette fikk jeg da vite etter at vi hadde kjøpt han.

Når vi er på turer og møter andre hannhunder og han begynner å "tulle", så bare tar jeg han med meg uten å gjøre noe mer oppstyr. Er dette riktig? Hadde dere gjort noe annet? Er selvfølgelig vanskelig å svare på siden dere ikke vet helt hvordan han er, men er supert med nye tips!

Gjør ALT for at jeg ikke skal måtte sende han fra meg, eller kastrere han, men selvfølgelig, er han såpass usikker på seg selv at det MÅ til, så skjer det. Ser at han ikke har det helt bra når han er sånn, og da har ikke jeg det heller.

Utenom det jeg har fortalt her nå, er han en super hund!

[akela]

Når det gjelder "sosialisering", så er nok det toget gått for LENGE siden - det er noe som skjer når valpene er opptil 4-5 måneder gamle. Senere blir det miljøtrening, som ikke gjør like "varig inntrykk" - derfor blir det også ganske poengløst å "trene" ham på valper; jeg tviler kanskje i utgangspunktet på at man kan "LÆRE" en hund som allerede har problemer at "andre hunder er snille".

Det du derimot kan ta tak i, er å lære ham hvordan han "skal" oppføre seg - hva som er lov og ikke lov, at han må lære å stole på din vurdering, og at dette over tid også kan føre til at han innser at "jeg overlever jo, det går jo greit" så han ikke behøver å måtte konfrontere enhver annen hannhund.

For det er dette som usikre gutter gjerne gjør... de er mistenksomme eller usikre på de andre, og i hunders verden (noen hunders verden iallfall) er det bedre å vite enn å lure, så de oppsøker de andre for å se om "de har rett". Og så får de dessverre ofte rett - med mindre de ikke treffer på trygge og selvsikre hunder som er så tydelige at det ikke blir bråk.

Kastrering er ofte noe folk tyr til når de får problemer de ikke hadde regnet med, kanskje ikke på en så "søt og god" utseende hund som en cocker. AT det er blitt gjort, kan jo tyde på problemer på linjene ja - men så er det altså dette at kastrering I SEG SELV ikke hjelper på alt, det hjelper kanskje til at dere "når inn" med trening.

For kanskje man må akseptere at alle hunder ikke kan være venner, men at de aller fleste hunder kan bli ganske lydige, og at lydighet og kontroll vil løse endel problemer - som at man kan kalle inn hunden dersom den er på vei mot en hund man aner det kan bli bråk med. Dersom det er reell frykt under, og ikke "bare" usikkerhet når det kommer til omgangsregler (slik greie hunder som er blitt dårlig sosialisert i valpetiden kan ha), så blir dette også vanskeligere - så det er viktig å få utredet hunden av noen som vet hva de ser etter.

Faren din og dette. Der fikk du jo svaret fra 2ne som veldig illustrerende, antar jeg - i forhold til ressursforsvar. Det er nok atskillig av det på cocker, viser et kjapt nettsøk - der mange spørrespalter for hund tar det opp.

http://www.dogforums.com/3-dog-training-fo...-spaniel-2.html

Dere er jo på vei med det dere gjør, og det er jo fint. Å ligge og "knuge" på et fang er også en måte å eie noen på... det er ikke alltid like søtt som det ser ut til! Men det som er viktig, er å være rolig og forståelsesfull - samtidig som dere jobber med dette: Usikre hunder har det ikke så greit med seg selv, og ÅRSAKEN bak trangen til ressursforsvar er jo viktig å huske på - at det ligger noe til grunn for det.

Her er et svar fra Løberg om noe lignende.

http://www.canis.no/ekspertpanel/spmsvar.p...5&mode=eksp

Jean Donaldson har også skrevet en bok om ressursforsvar, "Mine! A Guide to Resource Guarding in Dogs", den er bare å få på engelsk.

Og her er et par andre tankevekkere:

http://www.cesarogcaleb.com/?p=131

http://www.123hjemmeside.dk/Almas/1849688 (en solskinnshistorie, men merk tålmodigheten)

[killja]

vet du noe om foreldrenes gemytt, slekt, søsken etc? er dette noe som flere har, fra kennelen du har kjøpt osv. greit å lokalisere og undersøke litt ( om ikke annet , så kan ihvertfall oppdretteren la vær å bruke de han/hun har brukt i videre avel....) hvasier forresten oppdretteren din til disse tingene du sliter med(, eller hunden )

[Martine]

Eneste broren hans har allerede blitt kastrert, og Mike til Silje er halvbroren hans. Faren er Billy, en hund som er utrolig fin, vunnet masse utstillinger. Tror faktisk han har blitt champion noen ganger også, men det husker jeg ikke helt.

Han var med overalt da han var valp, og har ikke hatt noen vonde opplevelser med andre hunder. Ikke som jeg har merket, i alle fall.

Jeg er helt enig i at man ikke må forvente at alle hunder skal bli venner, men det er jo forskjell på enkelttilfeller, og noe som skjer hver gang han i det hele tatt ser en annen hannhund. Men klart, alle blir ikke venner, slik er det jo med oss mennesker også!

Takk for linkene, skal titte nøye på de.

[Kieron]

Vil gjette på at hunden bare ikke er trent godt nok i forhold til sin "rank" i "flokken", den föler at du er den eneste som er over seg selv, og den pröver å bosse over andre, og markerer sitt territorie mot andre hanhunder. Det er også derfor han reagerer veldig beskyttende overfor deg. Det er masse artikler på nett, de jeg har lest mest av er på dogbreedinfo.com, der fant jeg ut mye rart om "alfahund" naturen i hunder, og trening for å unngå problemer med dette, det kan väre verdt et forsök för du kastrerer hunden.

[Martine]

Har sagt til moren min at hun skal slutte å ha han så mye på fanget som det hun har gjort, at han ikke får hoppe opp på fanget med mindre vi gir han lov til det. Blir altså ikke så mye "sofakos" lengre, noe som kanskje er litt av grunnen til at han er så tullete?

Har ikke vært så mange andre hunder ute nå i det siste, fordi vi trener mest på kvelden. Da kan han også være løs, men slipper han ikke før vi har sjekket at det ikke er noen andre hunder i nærheten. En kveld løp han bort til en løs boxer, men kom med en gang jeg ropte. I går var det en flatcoated retriever ute (han), og da hadde jeg han i bånd. Da tenkte jeg at jeg kunne gå forbi den, for å se hvordan Santo reagerte. Han var kun opptatt av "gakkgakk'en" sin og meg, selv om han så litt bort på den andre innimellom. Vi gikk selvfølgelig ganske mange meter unna den, men uansett; FRAMGANG!

[Turnip]

Eneste broren hans har allerede blitt kastrert, og Mike til Silje er halvbroren hans. Faren er Billy,

Vil bare legge til at grunnen for at Mike ble kasterert var fordi han var overseksuell rett og slett, han sleit med tisper med løpetid, og kunne slutte å spise i 3 dager bare ligge ved døren og sikle og pipe. Fikk målt testosteronnivået hans(noe som forøvrig var for høyt) og prøvde oss på en kjemisk kasterering før den fysiske. Mike har ikke hannhund agresjon, så vet ikke hvorvidt dette ligger i slekten rett og slett, har hørt litt rundt med eierene til kullsøsknene til Mike også, og ingen av de har noen problemer med sine hunder. Vet ikke om dette hjalp noe nevneverdig, men mulig kasterering vil løse hannhundagresjon, mulig ikke... SOm andre nevner her.. Få tak i en adferdspesialist, søk hjelp. Lykke til

[Martine]

Silje: Åja, trodde det var fordi han var aggressiv! Men da beklager jeg! Har også snakket med Erik, og de har sluttet å bruke Billy i avl fordi det har vært aggressive hunder i alle de tre kullene hans... Så kan jo være noe i det! Men ikke vet jeg..Det kan jo være så mye. Skal i hvert fall prøve å trene masse, og se om dyret blir noe bedre

[Turnip]

Silje: Åja, trodde det var fordi han var aggressiv! Men da beklager jeg! Har også snakket med Erik, og de har sluttet å bruke Billy i avl fordi det har vært aggressive hunder i alle de tre kullene hans... Så kan jo være noe i det! Men ikke vet jeg..Det kan jo være så mye. Skal i hvert fall prøve å trene masse, og se om dyret blir noe bedre

Det er ikke noe å beklage

Ja det stemmer at han er tatt ut av avl ja, men vil ikke si at det har vært mye aggresivitet i kullene hans, mye av de problemene jeg har med Mike er av ting har dessverre har opplevd, og jeg tror det har mye med de som evt har vært agressive i kullet til Billy også. For tok en ringerunde til alle helsøskene til Mike, og ingen av de var agressive, så er litt hva vi mennesker gjør med de og hva de opplever som også har et meget stort innspill. Men jeg ville tatt kontakt med noen som kan hjelpe deg med dine problemer på et profesjonelt nivå, det har jeg gjort med Mike, og han er en helt annen hund enn det han var for et halvt år siden. Så det er håp, og det er det for din hund også! Men mye trening, så vil dette gå fremover for dere.

[Martine]

Tusen takk for svar, Silje! Skal møte Erik en helg snart. Så får jeg snakket litt mer med han da!