Rett hund til rett eier

[Guest Per Olav]

Under en diskusjon på ei anna gruppe fikk jeg spørsmålet om hvordan jeg ville forklare det kjente uttrykket "rett hund til rett eier". Jeg vet jo hva jeg ville svart - men likevel - hvordan vil dere beskrive hvilke valg man bør ta hensyn til for å velge den rette hunden til rett eier - eller var det omvendt?

[Guest Jonna]

Under en diskusjon på ei anna gruppe fikk jeg spørsmålet om hvordan jeg ville forklare det kjente uttrykket "rett hund til rett eier". Jeg vet jo hva jeg ville svart - men likevel - hvordan vil dere beskrive hvilke valg man bør ta hensyn til for å velge den rette hunden til rett eier - eller var det omvendt?

Tror det er omvendt jeg Rett eier til rett hund.

Hva jeg ligger i det:

• Eieren skal ha tilpassete egenskaper etter rasen den kjøper
  
• Eieren skal ikke kjøpe "feil" hund i forhold til sine egene lyster (ikke kjøpe mer enn den makter)
  
• Eieren skal kjøpe pels/stelle hund etter hvilket behov hunden har for "pusles" med
  

Kort fortalt

[Guest Per Olav]

Dersom du konkretiserer - hva ville du da ha skrevet?

[Guest Jonna]

Dersom du konkretiserer - hva ville du da ha skrevet?

Må jeg være konkret også ? det nærmer jo seg helg!

Hvilken valg tar jeg hensyn til.... jeg har hjelpt flere med å finne raser som passer til dem og det første jeg spør om er hvor mye tid dem vil bruke på hunden utenom helgen. Altså når dem kommer hjem etter 6-8 t på jobb.

Når det er avklart så vil jeg finne ut hva dem vil bruke hunden til dem timene dem bruker på dyret.

Om dem har barn i huset, om dem vil hunden skal være sosial.

Sist spør om evt ønsker på str, pelstell evt utseende.

Var dette du var ute etter?

[Teddy]

Rett hund til rett eier, er en hund som får sine behov dekket av den eieren den har. Ganske enkelt. Så er det opp til eier å skaffe seg den hunden hun eller han har kapasitet til.

[Einstein&Charlie]

Efter min mening er det også meget vigtigt at hund og ejers psyke skal passe sammen, nytter ikke noget med en psykisk "hård" ejer der har en psykisk blød hund, og selvfølgelig omvendt også.

[Teddy]

Efter min mening er det også meget vigtigt at hund og ejers psyke skal passe sammen, nytter ikke noget med en psykisk "hård" ejer der har en psykisk blød hund, og selvfølgelig omvendt også.

Men med mindre man har en rekke mentaltester av slektninger å basere seg på, så er det vanskelig å vite hva slags type valpen er, selv om man vet en del utifra rasens særtrekk. Alikevel er det relativt stor variasjon innenfor rasen, og oppdrettere er ikke spesielt flinke til å utlevere rasens negative sider på gemyttsiden, så uansett om man velger en tøff rase, så er det ikke dermed sagt at hunden har allverdens mot og "gøtts".

[Tervtotten]

Jeg trur vel de fleste tenker det samme her PO

Man skaffer seg ikke en hund med masse pelsstell om man har mere nok med å børste sitt eget hår.

man velger seg heller ikke en hund som krever en haug med mosjon om man bare vil ha hund for kos og noen turer rundt byggefeltet.

Man skaffer seg heller ikke en treig hund som gjør stort sett som den vil om man ønsker seg en topp plassering i lydighet og agility.

Jeg har heller ikke sett poenget med at folk skaffer seg f.eks en gordon setter når man ikke har noen intrs for jakt eller mye friluftsliv, har forresten sett nettopp det skje, med noen som kun ønsket seg den rasen og kjøpte nettopp det og som bare bruker den til sofabruk og hagelufting.. de første åra der før hunden var voksen var et mareritt tilogmed for oss som kom på besøk.

[Guest Per Olav]

Et lite spørsmål: Hva mener dere om oppdretters rolle i f t rett hund til rett eier? Noen potensielle kjøpere har kanskje et noe urealistisk syn på sin egen rolle i f t rett rase?

[Guest Belgerpia]

Et lite spørsmål: Hva mener dere om oppdretters rolle i f t rett hund til rett eier? Noen potensielle kjøpere har kanskje et noe urealistisk syn på sin egen rolle i f t rett rase?

*ler*

Der har du jammen rett PO - enkelte har ett urealistisk syn på sin egen rolle..

Når det gjelder rett rase, vel - der blander jeg meg skjelden inn - men jeg forsøker i alle fall å matche rett valp til rett kjøper når jeg har kull.

Og det er jeg som plukker valpene til mine valpekjøpere, de kan komme med ønsker ja - men det er jeg som avgjør hvem som får hvilken valp. Jeg kjenner valpene og forhåpentligvis så har jeg fått en liten indikasjon på hva kjøper vil ha og har kapasitet til.

De som skal ha familiehund til tur og kos - får ikke råskinnet i kullet - de får midt på treet hunden som kanskje ikke er så synlig i mengden, men som innordner seg greit i alle settinger.

De som gjerne vil drive litt lp osv. eller andre aktiviteter får gjerne en livlig valp som er frempå og interessert i leker. Har de hatt hund før -ja, så har jeg ett sted å plassere ugangskråka om jeg ikke vil ha den selv ... *ler*

[Huldra]

Først må man finne rett rase til rett eier. En annen ting er å finne rett individ til rett eier, siden en rase kan variere, og hundene innen et kull varierer også. Rett kjønn er også noe å tenke på. Hvordan man vurderer dette kommer jo litt an på. Noen eiere kan strekke seg etter hunden, og bli mer aktive enn hva de hadde trodd i utgangspunktet. Andre finner kanskje ut at det de trodde var drømmerasen, kanskje var litt i overkant mye. Tror nok oppdrettere har et visst "ansvar" her; å plassere rett valp til rett eier og kanskje i mer "ekstreme" tilfeller også be de vurdere en annen rase. Menneskekjenner er vel et stikkord. Det er mye man bør ta hensyn til; fremtiden, fortiden, de aktuelle hundene å velge i (dette snevrer seg jo inn når man har valgt rase, så oppdretter, så kull, så kjønn, osv). Man trenger heller ikke å kjøpe en topp malle for å ha en hund å trene "litt lydighet" med, men har man store ambisjoner og kanskje hatt endel hunder, så stiller saken seg selvsagt annerledes. Altså; interesseområder innen hundeaktiviteter og ambisjoner/mangel på sådanne, avgjør jo endel ting. Tid man har å bruke, har man flere hunder, har man barn, er singel, krevende jobb, syns man det er morsomt med pelsstell osv. Syns de forrige innleggene her summert sier veldig mye. Så dette følte jeg bare ble en gjentakelse..

[ingar]

*ler*

Der har du jammen rett PO - enkelte har ett urealistisk syn på sin egen rolle..

Når det gjelder rett rase, vel - der blander jeg meg skjelden inn - men jeg forsøker i alle fall å matche rett valp til rett kjøper når jeg har kull.

Og det er jeg som plukker valpene til mine valpekjøpere, de kan komme med ønsker ja - men det er jeg som avgjør hvem som får hvilken valp. Jeg kjenner valpene og forhåpentligvis så har jeg fått en liten indikasjon på hva kjøper vil ha og har kapasitet til.

De som skal ha familiehund til tur og kos - får ikke råskinnet i kullet - de får midt på treet hunden som kanskje ikke er så synlig i mengden, men som innordner seg greit i alle settinger.

De som gjerne vil drive litt lp osv. eller andre aktiviteter får gjerne en livlig valp som er frempå og interessert i leker. Har de hatt hund før -ja, så har jeg ett sted å plassere ugangskråka om jeg ikke vil ha den selv ... *ler*

Ja det må være et dilemma noen ganger fordi det er vel et faktum at enkelte hundeeiere egentlig ikke burde vært hundeeier. Hvordan forklarer man at en potensiell valpekjøper overhode ikke burde skaffe seg hund nå men heller se det an en tid?. Eller selger vanligvis oppdrettere til alle som er villig til å kjøpe?

For mitt eget vedkommende i alle fall forbeholder jeg meg retten til å fullstendig kunne velge fritt blandt de usolgte i kullet men etter råd fra oppdretter selvfølgelig. Men det henger jo sammen med at jeg er like nøye med valg av oppdretter og dermed vet at jeg kan stole på de råd jeg får.

Og etter mitt kjennskap til deg og ditt oppdrett så hadde nok du vært førstevalget mitt om jeg var ute etter belger..

[Tervtotten]

Der er jeg veldig opptatt av at om en oppdretter mener en person absolutt ikke burde ha en av de ulike rasene så syns jeg man burde si ifra og begrunne det godt, om kjøper fortsatt mener noe annet ja da er det noen løse skruer ute å går.

Og om oppdretter da velger å la de få kjøpe likevel, noe jeg mener de ikke burde så må man gjøre som Belgerpia sier og finne den passende i kullet.

Det er dumt men sant at oppdrettere av og til ikke er så nøye på det men det går andre veien også, mange valpekjøpere som ikke hører på de erfarne og da står på sitt.

Jeg har sett flere eksempler på at folk har fått totalt feil rase tiltross for advarsler, eller at burde kanskje fått en annen mer passende valp fra samme kull.

uten å lage historie her har jeg noen i familien som sto på sitt og skulle ha en rase og i tillegg var første hunden de skulle ha, jeg sa imot og grunnla tydelig hvorfor jeg var motstander i et helt år i forveien, uten at det hjalp stort, og vedkommende har nå litt over 1 år etterpå skjønt hva jeg snakket om... og da er det litt seint.

[Guest Per Olav]

For mange år tilbake ble jeg bedt om å bli med som "støtteperson" av en kollega som ville begynne med jakt og derfor skulle kjøpe en mindre jakthundrase. Valpekjøperen hadde ikke hatt hund tidligere og siden jeg hadde hund fra før så mente han at jeg kunne gjøre nytten. At jeg ikke hadde peiling på jakt og jakthunder og var totalt uegnet for oppgaven var tilsynelatende mindre viktig men han trengte kanskje noen som kunne være ledsager på turen. Da vi kom fram til oppdretteren ble vi bedt inn, plassert rundt et bord og deretter satte denne hedersmannen av en oppdretter et par stålgrå øyne på min kollega og spurte kvasst om vedkommende hadde erfaring fra jakt og denne typen hund. Deretter ble min kolllega forhørt om det meste angående jakt og hundeinteresse og gudskjelov hadde han vært med andre og kunne svare for seg. Enden på visa ble at han besto "eksamen". Jeg lurer på hvor mange slike oppdrettere det finns idag?

[bazzin]

Rett hund til rett eier? Hehe..det er vel heller rett eier til rett hund som er greia, som andre også påpeker. Eller rett oppdretter kanskje?

Jeg tror at det er mange oppdrettere som ikke tar seg tid til å "forhøre" sine valpekjøpere. Akkurat som det er uhørt mange valpekjøpere som driter seg ut ved å få seg en rase de egentlig ikke har forutsetninger for å ha.

Miniatyrhunder er jo greit eksempel på dette (trenger ikke bare være de større rasene som får problemer med eierne sine). Hvor "søtt og sjarmerende" er det ikke når en liten hund forsvarer seg selv med hissige bjeff, utfall og knurring mot dyr og mennekser. "Han tror han er så mye større enn det han er" er jo et klassisk svar. Jeg tror faktisk ikke alle er klar over at det som foregår inne i hodet på en liten chihuahua ikke er så forskjellig fra det som foregår i hodet på en større hunderase. Premissene er de samme - hunder er de begge to, samma f...Poppisbølgen med hunder i veske er jo et klassisk eksempel på det. Jeg vet ikke hvor ofte jeg så valper annonsert til omplassering - omtrent nøyaktig på det tidspunktet da det sikkert hadde gått opp for eieren at dette faktisk er en hund med alt det innebærer av do-trening, sunntygde sko, hjemmealenetrening, lydighet, osv

Jeg har delt husvære sammen med en Yorkie. Verdens kuleste miniatyrhund - så lenge det var oss to. Når matfar kom hjem, eller kompiser kom på besøk var det kjefting og smelling i lang tid før han roet seg, og nåde den som kom for nærme matfar. Ikke så rart kanskje, siden responsen til min samboer den gang var å le litt og spøke med oppførselen. Nå skal det sies at dette var en "rescue" hund som hadde stablet seg nogenlunde greit på beina igjen etter en slitsom start på livet. Så at den hadde litt problemer visste vi jo, men hadde hunden vært større så hadde den blitt avlivd på flekken.

Poenget er at det er sjelden rasen som er problemet, det er eieren. Og - oppdretterne bør være sitt ansvar bevisst. Jeg har en venninne som er oppdretter. Hun selger ikke hunder til folk som har null peil på rasen. Folk med spm som "har hunden jaktlyst" får beskjed om at dette er *ikke* rasen for deg. Har også en oppdretter i familien som også har tilsvarende regler når han selger valper - da er spm som "er dette en veldig aggresiv rase?" utslagsgivende. De mener at da har ikke valpekjøperne gjort hjemmeleksa si, og da får de heller ingen valp. En grei regel syns jeg i prosessen med å bestemme hvem som skal få kjøpe valp eller ikke.

[ida]

Ærlig talt så skulle jeg nok hatt en basset. Eller kanskje en pensjonert førerhund som bare skal tusle rundt og nyte til værelsen. Egentlig skulle jeg da ikke ha flere bikkjer i det hele tatt....

Så sitter jeg der da på tredje året med mer toller mellom henda enn de fleste, sånn antallet tatt i betraktning. Sitter og sitter. Vi trener lydighet, spor og freestyle. Ikke så organisert akkurat, men rimelig regelmessig og begrepene favner nok det vi driver med. Vi er i skauen flere ganger i uka, der bikkja får snuse og fly som det passer. Har aldri hatt det så morsomt med hund før, jeg. Sånn når jeg ikke er superfrustrert, da. :closedeyes: Men rett hund til rett eier, nei det er nok noen andre...

Alle disse " Bordercollievalpen min oppfører seg som en Bordercollievalp og det hadde jeg ikke regnet med og hva skal jeg gjøre nå da" trådene om dagen, sier vel kanskje noe om at innimellom er det jammen mer flaks enn forstand som gjør at ting går bra. Hva med å sette seg litt inn i rasens egenart før man anskaffer seg en hund. Kanskje man finner ut at dette slett ikke er hunden for meg og at veien til den lydige Border Collien kan være både lang og kronglete.

[Decarabia]

Nå vil jeg kun definere hva jeg mener er rett hund til rett person, av egne erfaringer.

Når jeg ser på en rase jeg kunne tenke meg ser jeg på dette:

Hvor mye tid har jeg til pelsstell? Jeg er ingen tilhenger av å bruker timer på pelsstell. Ergo jeg vil ha korthårede hunder som jeg bruker en gummibørste på under røytetiden og en klut en gang i uken for å få av løshår skulle være der og få av dritt og slikt i pelsen.

Hvor mye tid har jeg til trim av hund og aktivisering generelt? Jeg kan ikke ha en hund som trenger mye lydighet for å fungere i herdagen. Altså en collie eller en annen type brukshund kan jeg ikke ha. Når det kommer til trim som løping og sånne ting har jeg masse tid. Jeg har hage om er inngjerdet som de får løpe i, jeg er veldig glad i å gå turer i skog og mark. Hjernetrimmen her i huset går ut på noe hverdagslydighet, jakting på laser (noe våre hunder setter stoooooor pris på), mat utover bakken, utstllingstrening og forball. Ja kan jo ta med at før vår katt døde så var det jakt på den og. Katten erta hundene og hundne jagde katta. Nå hører det til historien at de skjelden fikk lov til dette og hørte med en gang jeg sa nei. Jeg er imponert. Noen ganger er jeg også på hundetreff med hundene. Noe de alltid setter veldig pris på.

Hvor aktiv hund vil jeg ha? Nå har jeg dalmatiner og mynder. De er aktive på hvidt forskjellige måter. Ute er de rimelig like bortsett fra at myndene er noen hakk raskere:P Inne er gjerne dalmisene litt aktive og finner gjerne på å ville lek inne. Mens myndene drar seg i stolen, hundesengene eller sakksekken for hundene. Men likevel er dette hunder som passer godt til min aktivtet. En "treg og lat" hund passer ikke meg i det hele tatt.

Hvordan er valpen vi skal hente? Jeg vil ikke ha en hund som trekker seg unna og holder seg vekk fra flokken, heller ikke en dominant valp. Jeg vil ha en mellomting.

Det er også mye annet som jeg ser etter hos en rase. F.eks. hvordan er gemyttet dems, er de sosiale hunder som godtar andre hunder, folk både barn og voksne. Jeg er også opptatt av sykdommer. Er dette en hund som ofte har en defekt elelr er det en frisk rase? Det er mye mer jeg ser på og, men hjernen min er for øyeblikket veldig tom av å ikke gjort noe i dag Jeg skriver mer når jeg har fått de små grå til å danse igjen