Gå til innhold
Hundesonen.no

HJELP, valpen biter mannen min!


Hemne

Recommended Posts

Har slitt litt med biting før også, men for min del så er det veldig lite. Han er veldig lydig til meg, reagerer godt på FY, NEI og kremting. Trener mye med godbiter som belønning, og det fungerer godt. Med andre ord så er han vel bare en helt vanlig og lydhør valp når han er alene hjemme med meg. Rolig og fin å ha i hus, fin kontakt på trening, inkalling og ellers.

Problemet er når resten av familien kommer hjem. Sønnen min på 15 får gå noenlunde trygt, men dattera på 10 har han litt mer hengende i buksa. Kanskje ikke værre en hva som er normalt for alt jeg vet, siden dette er første valp. Så kommer mannen min hjem! Først blir han hilst på med hopp og sleik, men deretter henger han fast i foten...og slik går ettermiddagen og kvelden veldig ofte. Ellers må det sies at han er veldig glad i folk vi treffer, og omgjengeligheten selv.

Hvorfor gjør han dette og hva kan gjøres???

Trodde først at han bare var litt mer irrritabel på ettermiddagen, men i kveld når mannen min jobbet overtid, var han reneste lammet. Dvs helt til mannen kom hjem, for da braket det løs. Så antagelig har det ikke noe med når på døgnet det er snakk om.

Har lurt litt på om det er sjalusi, for han er ekstremt sjalu om kattene får kos også.

Vet ikke om det faktumet at moren døde når han bare var seks dager gammel, også kan ha noen innvirkning. Vi har hatt han siden han var 6,5 uke gammel og nå er han 11 uker.

Dette ble kanskje litt langt og rotete, men dere får spørre om det er noe som er uklart. Frykter at dette kan bli et stort problem etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke er at dette er veldig relatert til din mann. Og faktisk, så tror jeg at det er av positiv art (ja, døds irriterende,men.. Jeg tror at han blir så gira når mannen din kommer hjem (weee! Paps hjemme, weeee, seee på meg) at det hele bikker over.

Pelsen din er for liten til at jeg kan tro at den har noen dyptgående issues med mannen din. Skulle mot formodning din mann ha tatt pelsen hardt (ved irettesettelse eller lignende), så kan faktisk pelsen også reagere på samme måten. Men da er det i utgangspunktet mer bakgrunn i negativ stress etter min mening.

Spørsmålene er leker mannen din veldig med hunden og gir mye oppmerksomhet? Eller er han mer av den strenge sorten uten "tull og tøys"`?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han brukte å herje/leke med han før, og gjør det innimellom nå også. Jeg har gitt restriksjoner mot herjing inne, siden han ser ut til å bli litt stresset og får problemer med å gire ned etterpå. Dette fører ofte også til mer uhell inne, og økte bitetendenser.

Mannen tar nok litt hardere i han enn hva jeg gjør. Han prøvde med de mer snille metodene først, men da det ikke fungerte gikk det over til nakkeskinnet. Vilket jeg frykter kanskje kan gjør vondt verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han brukte å herje/leke med han før, og gjør det innimellom nå også. Jeg har gitt restriksjoner mot herjing inne, siden han ser ut til å bli litt stresset og får problemer med å gire ned etterpå. Dette fører ofte også til mer uhell inne, og økte bitetendenser.

Mannen tar nok litt hardere i han enn hva jeg gjør. Han prøvde med de mer snille metodene først, men da det ikke fungerte gikk det over til nakkeskinnet. Vilket jeg frykter kanskje kan gjør vondt verre.

Ok, da har du iaf minsket "oppjaget" innendørs. Men nå skal du høre, jeg har en kompis som en gang tok Sofus (ift mine metoder) hardt. Altså, den type som du nevner. Et tak i nakkeskinnet med et tilhørende press nedover og "NEI". Dette medførte at Sofus hver gang kompisen min kom på besøk gikk agurk! Altså, fullstendig vill! Måtte være oppå kompisen min hele tiden, egle seg innpå, lekebiting- i det hele tatt, skikkelig slitsom!

Dette kan jo være spesielt for Sofus, men jeg løste det ved å gjøre følgende:

Kompisen min fikk allerede etter første gang han tok tak, beskjed om IKKE å gjøre det flere ganger (både fordi det ikke er "min" greie, men også når jeg så reaksjonen til Sofus.. litt flat og samtidig, litt gira).

Så skulle jeg i utgangspunktet være den som grep inn (siden kompisen min gira han opp, bare ved å røre på seg :S) og ta Sofus vekk hvis han startet.

Hvis jeg ikke var i umiddelbar nærhet, fikk kompisen min lov til å

A) fjerne seg selv fra situasjonen.

B) overse Sofus

C) til nøds, dytte ham vekk.

Endringene kom ganske umiddelbart (nå var vel Sofus ca. 5-6 mnd på denne tiden, så altså myye eldre enn din pels). Og etterhvert kunne kompisen min igjen få lov til å bestemme selv hvis han syntes at pelsen ble litt for innpåsliten ved å be ham om å gå vekk eller legge seg. Lekingen dem imellom av uansett noe jeg nektet å tillate.. det var jo bare som å helle bensin på bålet :D

Cluet her var ikke det at Sofus viste agressive tendenser eller noe, han var bare fryktelig usikker på hva kompisen min egentlig mente. Og den ene gangen han ble "tatt", var nok virkelig noe han ikke likte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har prøvd å gå i mellom noen ganger, og det har faktisk fungert. Problemet er at så fort jeg snur ryggen til så er han i gang igjen. Så jeg var litt usikker på om jeg må noen måte kunne ødelegge mannen min sin status i "flokken", ved at jeg som tydeligvis er godtatt som "leder", griper inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første; det er snakk om en pitteliten valp, og valper bruker *litt* tid på å lære seg ting. Om det ikke kommer med etter to repetisjoner, så er det ingen bombe! Ergo; ikke "ta" valpen, hva i huleste skulle den ha lært av det? Den vet ikke hva som er krevd, og det eneste man oppnår, er en passiv hund som blir usikker. På meg høres det ut som om valpen din, som følge av å ha blitt tatt av mannen din, nå prøver å "smiske" med han; valpen prøver liksom å være påtatt snill og leken og barnslig/valpete, slik at mannen din ikke skal ta han igjen. Antageligvis skjønte ikke valpen hvorfor den ble tatt heller. I tillegg har valpen antageligvis erfaring med at når mannen din og valpen leker, så blir han ikke tatt. Strategi: leke hele tiden for å unngå å bli tatt. igjen, en del av denne barnslige greia med å smiske seg innpå noen man småfrykter litt.

Tiltak: ta bånd på valpen, en liten snor på en-halvannen meter som kan henge fritt etter halsbåndet. Når han begynner sånn med mannen din, trø på eller hold den, og få mannen din til å fjerne seg. Skal valpen hilse på mannen din, må han være rolig. I tillegg må mannen din slutte å ta valpen, og begynne med mer valpe-vennlige metoder under trening og ellers, som ikke gir dere små (!!) problem som dette, for ja, dette kan definitivt utvikle seg! Lær fx valpen at han skal sitte for å få hilse på mannen din, og bli sittende mens han klappes når mannen din kommer hjem. Gjør det med godis, og bruk evt tauet hvis hunden blir for voldsom. Oppkavende lek er sjelden noe for allerede girete bc-valper, i alle fall ikke inne. Lær heller hunden å roe seg ned, og skift mellom lek og ro etterhvert. Sørg for at hunden ikke girer seg sånn opp og får diller på baller eller pinner osv. For dere, som jeg har inntrykk av at bare skal ha hunden til familiehund, men har bc, så mener jeg det er viktigere å lære hunden å være rolig og slappe av, enn å herje den høyt opp i skyene og få en stressbombe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, har prøvd å holde over snuten...piper ikke, og slutter ikke.

Ergo, da er det absolutt ikke noen løsning for din hund.

Tenk på de andre tipsene du har fått underveis her. En BC har fryktelig mye driv i kroppen som skal brukes til mangt og meget. Og det er sant som Huldra sier, den skjønner nok ikke helt forskjellen på hva dere ønsker av den og når.

Slips kan være en god ide, da får dere fjernet hunden uten at dere berører den fysisk (noe som til tider kan oppfattes av lille pelsen som oppmerksomhet). Ikke tenk hvem som skal være på toppen eller ikke, bare bestem og sett klare grenser for den.

Er mannen din flink til å opptre konsekvent? Hvis ja, så kan han jo seff forsøke å sette disse grensene selv. Hvis nei, så setter du dem for valpen for ham. Enkelt og greit :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han brukte å herje/leke med han før, og gjør det innimellom nå også. Jeg har gitt restriksjoner mot herjing inne, siden han ser ut til å bli litt stresset og får problemer med å gire ned etterpå. Dette fører ofte også til mer uhell inne, og økte bitetendenser.

Mannen tar nok litt hardere i han enn hva jeg gjør. Han prøvde med de mer snille metodene først, men da det ikke fungerte gikk det over til nakkeskinnet. Vilket jeg frykter kanskje kan gjør vondt verre.

Dere fikk jo valpen veldig tidlig og da har han ikke lært bitthemning fra moren (hun døde jo) eller var egentlig moden nok til å flytte. Å herje med valpen vil gjøre ham veldig stresset så det ville jeg sluttet med fort som fy. Han høres også veldig stressa ut. At han er rolig med deg er nok fordi dere er tette og han har deg der hele tiden, samt at du nok tar det roligere rundt ham enn det en del andre gjør. De andre kommer og han blir hyperstressa fordi han har det i kroppen og det skjer noe morsomt (selv om han godt kan være litt redd mannen din også, siden han tar i nakken).

Beklager å si det, men å ta i nakken er overhodet ikke bra. Lillegutten tror jo han blir drept så det er klart han blir stresset. At han har prøvd med snille metoder uten at det funket skjønner jeg ikke helt. Han er jo bare 11 uker og en baby! Han har ikke vært hos dere mange ukene og har en konsentrasjonsevne som en 2-åring. Det er umulig å ha strenge krav til ham på den alderen.

Han trenger mye omsorg og rolig omgang med alle. Det kan ta noen dager å få ned stresset hans siden det er så høyt (etter en stressomgang så kan det sitte i kroppen hans i 3 dager, bare fra DEN gangen), men det går. Bare tenk at han trenger at man er rolig og hverken herjer eller straffer ham fysisk.

Har prøvd å gå i mellom noen ganger, og det har faktisk fungert. Problemet er at så fort jeg snur ryggen til så er han i gang igjen. Så jeg var litt usikker på om jeg må noen måte kunne ødelegge mannen min sin status i "flokken", ved at jeg som tydeligvis er godtatt som "leder", griper inn.
"

Tror ikke du skal være så redd for statusen til mannen din... Akkurat nå er han "store mannen som er slem med meg" og en skikkelig stressfaktor. Det er klart valpen har funnet ut at du er "mamma" og det trenger han sårt. Så gå imellom hvis det er noe. Vær hans reddende engel. Da viser du at du tar kontroll over situasjonen og han slipper å bekymre seg. Når da mannen slutter å ta i ham og er rolig (ingen herjing) så vil det bli roligere. Om ikke den kvelden så etterhvert. Men det tar litt tid siden stressnivået er blitt så høyt. Samtidig er det krise hvis det fortsetter og du har en unghund på 11 md som er 10 ganger sterkere og har funnet ut at alle menn er farlige... f eks.... Det er heller ikke nødvendig å tenke på hvem som er leder. Hvis dere tenker at dere skal overta for hundeforeldrene hans og være foreldre mer enn ledere, så blir dere automatisk heltene og det går mye enklere :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...