Gå til innhold
Hundesonen.no

HJELP, valpen biter mannen min!


Hemne

Recommended Posts

Skrevet

Har slitt litt med biting før også, men for min del så er det veldig lite. Han er veldig lydig til meg, reagerer godt på FY, NEI og kremting. Trener mye med godbiter som belønning, og det fungerer godt. Med andre ord så er han vel bare en helt vanlig og lydhør valp når han er alene hjemme med meg. Rolig og fin å ha i hus, fin kontakt på trening, inkalling og ellers.

Problemet er når resten av familien kommer hjem. Sønnen min på 15 får gå noenlunde trygt, men dattera på 10 har han litt mer hengende i buksa. Kanskje ikke værre en hva som er normalt for alt jeg vet, siden dette er første valp. Så kommer mannen min hjem! Først blir han hilst på med hopp og sleik, men deretter henger han fast i foten...og slik går ettermiddagen og kvelden veldig ofte. Ellers må det sies at han er veldig glad i folk vi treffer, og omgjengeligheten selv.

Hvorfor gjør han dette og hva kan gjøres???

Trodde først at han bare var litt mer irrritabel på ettermiddagen, men i kveld når mannen min jobbet overtid, var han reneste lammet. Dvs helt til mannen kom hjem, for da braket det løs. Så antagelig har det ikke noe med når på døgnet det er snakk om.

Har lurt litt på om det er sjalusi, for han er ekstremt sjalu om kattene får kos også.

Vet ikke om det faktumet at moren døde når han bare var seks dager gammel, også kan ha noen innvirkning. Vi har hatt han siden han var 6,5 uke gammel og nå er han 11 uker.

Dette ble kanskje litt langt og rotete, men dere får spørre om det er noe som er uklart. Frykter at dette kan bli et stort problem etterhvert.

Skrevet

Min første tanke er at dette er veldig relatert til din mann. Og faktisk, så tror jeg at det er av positiv art (ja, døds irriterende,men.. Jeg tror at han blir så gira når mannen din kommer hjem (weee! Paps hjemme, weeee, seee på meg) at det hele bikker over.

Pelsen din er for liten til at jeg kan tro at den har noen dyptgående issues med mannen din. Skulle mot formodning din mann ha tatt pelsen hardt (ved irettesettelse eller lignende), så kan faktisk pelsen også reagere på samme måten. Men da er det i utgangspunktet mer bakgrunn i negativ stress etter min mening.

Spørsmålene er leker mannen din veldig med hunden og gir mye oppmerksomhet? Eller er han mer av den strenge sorten uten "tull og tøys"`?

Skrevet

Han brukte å herje/leke med han før, og gjør det innimellom nå også. Jeg har gitt restriksjoner mot herjing inne, siden han ser ut til å bli litt stresset og får problemer med å gire ned etterpå. Dette fører ofte også til mer uhell inne, og økte bitetendenser.

Mannen tar nok litt hardere i han enn hva jeg gjør. Han prøvde med de mer snille metodene først, men da det ikke fungerte gikk det over til nakkeskinnet. Vilket jeg frykter kanskje kan gjør vondt verre.

Skrevet
Han brukte å herje/leke med han før, og gjør det innimellom nå også. Jeg har gitt restriksjoner mot herjing inne, siden han ser ut til å bli litt stresset og får problemer med å gire ned etterpå. Dette fører ofte også til mer uhell inne, og økte bitetendenser.

Mannen tar nok litt hardere i han enn hva jeg gjør. Han prøvde med de mer snille metodene først, men da det ikke fungerte gikk det over til nakkeskinnet. Vilket jeg frykter kanskje kan gjør vondt verre.

Ok, da har du iaf minsket "oppjaget" innendørs. Men nå skal du høre, jeg har en kompis som en gang tok Sofus (ift mine metoder) hardt. Altså, den type som du nevner. Et tak i nakkeskinnet med et tilhørende press nedover og "NEI". Dette medførte at Sofus hver gang kompisen min kom på besøk gikk agurk! Altså, fullstendig vill! Måtte være oppå kompisen min hele tiden, egle seg innpå, lekebiting- i det hele tatt, skikkelig slitsom!

Dette kan jo være spesielt for Sofus, men jeg løste det ved å gjøre følgende:

Kompisen min fikk allerede etter første gang han tok tak, beskjed om IKKE å gjøre det flere ganger (både fordi det ikke er "min" greie, men også når jeg så reaksjonen til Sofus.. litt flat og samtidig, litt gira).

Så skulle jeg i utgangspunktet være den som grep inn (siden kompisen min gira han opp, bare ved å røre på seg :S) og ta Sofus vekk hvis han startet.

Hvis jeg ikke var i umiddelbar nærhet, fikk kompisen min lov til å

A) fjerne seg selv fra situasjonen.

B) overse Sofus

C) til nøds, dytte ham vekk.

Endringene kom ganske umiddelbart (nå var vel Sofus ca. 5-6 mnd på denne tiden, så altså myye eldre enn din pels). Og etterhvert kunne kompisen min igjen få lov til å bestemme selv hvis han syntes at pelsen ble litt for innpåsliten ved å be ham om å gå vekk eller legge seg. Lekingen dem imellom av uansett noe jeg nektet å tillate.. det var jo bare som å helle bensin på bålet :D

Cluet her var ikke det at Sofus viste agressive tendenser eller noe, han var bare fryktelig usikker på hva kompisen min egentlig mente. Og den ene gangen han ble "tatt", var nok virkelig noe han ikke likte.

Skrevet

Har prøvd å gå i mellom noen ganger, og det har faktisk fungert. Problemet er at så fort jeg snur ryggen til så er han i gang igjen. Så jeg var litt usikker på om jeg må noen måte kunne ødelegge mannen min sin status i "flokken", ved at jeg som tydeligvis er godtatt som "leder", griper inn.

Skrevet

For det første; det er snakk om en pitteliten valp, og valper bruker *litt* tid på å lære seg ting. Om det ikke kommer med etter to repetisjoner, så er det ingen bombe! Ergo; ikke "ta" valpen, hva i huleste skulle den ha lært av det? Den vet ikke hva som er krevd, og det eneste man oppnår, er en passiv hund som blir usikker. På meg høres det ut som om valpen din, som følge av å ha blitt tatt av mannen din, nå prøver å "smiske" med han; valpen prøver liksom å være påtatt snill og leken og barnslig/valpete, slik at mannen din ikke skal ta han igjen. Antageligvis skjønte ikke valpen hvorfor den ble tatt heller. I tillegg har valpen antageligvis erfaring med at når mannen din og valpen leker, så blir han ikke tatt. Strategi: leke hele tiden for å unngå å bli tatt. igjen, en del av denne barnslige greia med å smiske seg innpå noen man småfrykter litt.

Tiltak: ta bånd på valpen, en liten snor på en-halvannen meter som kan henge fritt etter halsbåndet. Når han begynner sånn med mannen din, trø på eller hold den, og få mannen din til å fjerne seg. Skal valpen hilse på mannen din, må han være rolig. I tillegg må mannen din slutte å ta valpen, og begynne med mer valpe-vennlige metoder under trening og ellers, som ikke gir dere små (!!) problem som dette, for ja, dette kan definitivt utvikle seg! Lær fx valpen at han skal sitte for å få hilse på mannen din, og bli sittende mens han klappes når mannen din kommer hjem. Gjør det med godis, og bruk evt tauet hvis hunden blir for voldsom. Oppkavende lek er sjelden noe for allerede girete bc-valper, i alle fall ikke inne. Lær heller hunden å roe seg ned, og skift mellom lek og ro etterhvert. Sørg for at hunden ikke girer seg sånn opp og får diller på baller eller pinner osv. For dere, som jeg har inntrykk av at bare skal ha hunden til familiehund, men har bc, så mener jeg det er viktigere å lære hunden å være rolig og slappe av, enn å herje den høyt opp i skyene og få en stressbombe.

Skrevet
Enkelt problem,

Hånd over snute til han piper 4 ganger så er du kvitt problemet :D

Vel- så enkelt er det nok ikke, alltid.

Skrevet
Enkelt problem,

Hånd over snute til han piper 4 ganger så er du kvitt problemet :D

Hmmm, har prøvd å holde over snuten...piper ikke, og slutter ikke.

Skrevet
Hmmm, har prøvd å holde over snuten...piper ikke, og slutter ikke.

Ergo, da er det absolutt ikke noen løsning for din hund.

Tenk på de andre tipsene du har fått underveis her. En BC har fryktelig mye driv i kroppen som skal brukes til mangt og meget. Og det er sant som Huldra sier, den skjønner nok ikke helt forskjellen på hva dere ønsker av den og når.

Slips kan være en god ide, da får dere fjernet hunden uten at dere berører den fysisk (noe som til tider kan oppfattes av lille pelsen som oppmerksomhet). Ikke tenk hvem som skal være på toppen eller ikke, bare bestem og sett klare grenser for den.

Er mannen din flink til å opptre konsekvent? Hvis ja, så kan han jo seff forsøke å sette disse grensene selv. Hvis nei, så setter du dem for valpen for ham. Enkelt og greit :D

Skrevet
Han brukte å herje/leke med han før, og gjør det innimellom nå også. Jeg har gitt restriksjoner mot herjing inne, siden han ser ut til å bli litt stresset og får problemer med å gire ned etterpå. Dette fører ofte også til mer uhell inne, og økte bitetendenser.

Mannen tar nok litt hardere i han enn hva jeg gjør. Han prøvde med de mer snille metodene først, men da det ikke fungerte gikk det over til nakkeskinnet. Vilket jeg frykter kanskje kan gjør vondt verre.

Dere fikk jo valpen veldig tidlig og da har han ikke lært bitthemning fra moren (hun døde jo) eller var egentlig moden nok til å flytte. Å herje med valpen vil gjøre ham veldig stresset så det ville jeg sluttet med fort som fy. Han høres også veldig stressa ut. At han er rolig med deg er nok fordi dere er tette og han har deg der hele tiden, samt at du nok tar det roligere rundt ham enn det en del andre gjør. De andre kommer og han blir hyperstressa fordi han har det i kroppen og det skjer noe morsomt (selv om han godt kan være litt redd mannen din også, siden han tar i nakken).

Beklager å si det, men å ta i nakken er overhodet ikke bra. Lillegutten tror jo han blir drept så det er klart han blir stresset. At han har prøvd med snille metoder uten at det funket skjønner jeg ikke helt. Han er jo bare 11 uker og en baby! Han har ikke vært hos dere mange ukene og har en konsentrasjonsevne som en 2-åring. Det er umulig å ha strenge krav til ham på den alderen.

Han trenger mye omsorg og rolig omgang med alle. Det kan ta noen dager å få ned stresset hans siden det er så høyt (etter en stressomgang så kan det sitte i kroppen hans i 3 dager, bare fra DEN gangen), men det går. Bare tenk at han trenger at man er rolig og hverken herjer eller straffer ham fysisk.

Har prøvd å gå i mellom noen ganger, og det har faktisk fungert. Problemet er at så fort jeg snur ryggen til så er han i gang igjen. Så jeg var litt usikker på om jeg må noen måte kunne ødelegge mannen min sin status i "flokken", ved at jeg som tydeligvis er godtatt som "leder", griper inn.
"

Tror ikke du skal være så redd for statusen til mannen din... Akkurat nå er han "store mannen som er slem med meg" og en skikkelig stressfaktor. Det er klart valpen har funnet ut at du er "mamma" og det trenger han sårt. Så gå imellom hvis det er noe. Vær hans reddende engel. Da viser du at du tar kontroll over situasjonen og han slipper å bekymre seg. Når da mannen slutter å ta i ham og er rolig (ingen herjing) så vil det bli roligere. Om ikke den kvelden så etterhvert. Men det tar litt tid siden stressnivået er blitt så høyt. Samtidig er det krise hvis det fortsetter og du har en unghund på 11 md som er 10 ganger sterkere og har funnet ut at alle menn er farlige... f eks.... Det er heller ikke nødvendig å tenke på hvem som er leder. Hvis dere tenker at dere skal overta for hundeforeldrene hans og være foreldre mer enn ledere, så blir dere automatisk heltene og det går mye enklere :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...